Hvor høy bør en uføretrygd være for at den skal regnes som "god"?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette! Synd ikke alle forstår dette!

Anonymkode: 75d36...b5a

Det er heller ikke retningsgivende for alle. Mange baserer dette på føleri og hva de selv helst har lyst til. Realiteten kan være en helt annen.

Anonymkode: 5886e...b17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva er vitsen med å jobbe om en kan få uføretrygd på samme nivå? 

Anonymkode: d693c...dd1

det kan man ikke. en som har samme lønn nå som en som har uføretrygd, vil få mye mindre i uføretrygd om hen blir uføretrygda.

er som å si det er demotiverende å jobbe, fordi mi lønn ikke er den samme som en annen som jobber som tjener 2 mill i året.
 

Anonymkode: 67bc0...e29

[Gjest Solanum]

Jeg prater for døve ører her inne men. 

Lavtlønte MÅ organisere seg og stå på krava og kollektivt kreve høyere lønn. 

Lavtlønte MÅ tegne uføreforsikring om de kan. 

Lavtlønte MÅ stå sammen med de trygdede for de lavtlønte har HØY risiko for å bli trygda selv. 

Spark oppover. Drit i de som er på bobiltur og spa, på Facebook. 

Ja, noen uføre har gått opp et fjell. Men skal denne fjellturen stå i veien for en opplyst samfunnsdebatt? 

 

Endret 19. juni av Solanum
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Solanum skrev (1 minutt siden):

Jeg prater for døve ører her inne men. 

Lavtlønte MÅ organisere seg og stå på krava og kollektiv kreve høyere lønn. 

Lavtlønte MÅ tegne uføreforsikring om de kan. 

Lavtlønte MÅ stå sammen med de trygdede for de lavtlønte har HØY risiko for å bli trygda selv. 

Spark oppover. Drit i de som er på bobiltur og spa, på Facebook. 

Ja, noen uføre har gått opp et fjell. Men skal denne fjellturen stå i veien for en opplyst samfunnsdebatt? 

 

Grunnen til at de sparker ned på oss syke har vel med selvfølelse å gjøre. De har det GARANTERT ikke bra i sine egne liv og de har ikke selvtilliten som de med bedre jobber og høyere lønninger har. Derfor lar de det gå utover syke og trygdede. Men det lavtlønnede ikke skjønner er jo at om en ufør har like høy lønn som en lavtlønn, så tjente jo den uføre vesentlig høyere før... 

de som holder på slik har det ikke noe bra i livet sitt

Anonymkode: 75d36...b5a

[AnonymBruker]

Uføretrygden er skammelig lav. Det er så viktig å tenke på fremtiden i dag for de som ikke er syke og er i jobb. «Dagen i dag» og din inntekt gjelder for fremtiden om du enten blir syk eller når du går av med pensjon. 

Helt ærlig, å bo i en av Norges dyreste byer (dessverre, ikke jobbmuligheter på landet her), bor i en billig enebolig til å være i denne byen 🤮(et kupp…), 3 barn, 2 biler (ja, helt nødvendig ellers får vi ikke hentet/levert barn i barnehage) og med samlet inntekt på 1,4 millioner (650 000 og 750 000), SÅ STÅR VI OMTRENT uten penger når neste lønning kommer. Har 25 000 mer i utgifter per måned enn for 1,5 år siden (renter, økte matutgifter, bompenger etc). Det er bare sykt, vi har kuttet ned til beinet på alt. Eneste mulighet er å selge en bil, men da får vi ikke hentet barn eller så må en av oss gå ned i stilling 🫡

Det e ingen tvil om at uføretrygden som er i dag er forferdelig lav… med tanke på kostnadene i samfunnet. 

Skulle gjerne ordnet meg livsforsikring men det er litt forsent i en alder av 29 år og 32 år… med sykdom i bagasjen til tross for full jobb så vil man vel ikke få forsikring 🫠

Anonymkode: c49ae...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Uføretrygden er skammelig lav. Det er så viktig å tenke på fremtiden i dag for de som ikke er syke og er i jobb. «Dagen i dag» og din inntekt gjelder for fremtiden om du enten blir syk eller når du går av med pensjon. 

Helt ærlig, å bo i en av Norges dyreste byer (dessverre, ikke jobbmuligheter på landet her), bor i en billig enebolig til å være i denne byen 🤮(et kupp…), 3 barn, 2 biler (ja, helt nødvendig ellers får vi ikke hentet/levert barn i barnehage) og med samlet inntekt på 1,4 millioner (650 000 og 750 000), SÅ STÅR VI OMTRENT uten penger når neste lønning kommer. Har 25 000 mer i utgifter per måned enn for 1,5 år siden (renter, økte matutgifter, bompenger etc). Det er bare sykt, vi har kuttet ned til beinet på alt. Eneste mulighet er å selge en bil, men da får vi ikke hentet barn eller så må en av oss gå ned i stilling 🫡

Det e ingen tvil om at uføretrygden som er i dag er forferdelig lav… med tanke på kostnadene i samfunnet. 

Skulle gjerne ordnet meg livsforsikring men det er litt forsent i en alder av 29 år og 32 år… med sykdom i bagasjen til tross for full jobb så vil man vel ikke få forsikring 🫠

Anonymkode: c49ae...443

Erna snakket jo om at flere familier burde få et tredje barn. Så her burde det legges inn mye støtte. For da blir en 4roms leil for liten.

Anonymkode: ba34a...ae9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Grunnen til at de sparker ned på oss syke har vel med selvfølelse å gjøre. De har det GARANTERT ikke bra i sine egne liv og de har ikke selvtilliten som de med bedre jobber og høyere lønninger har. Derfor lar de det gå utover syke og trygdede. Men det lavtlønnede ikke skjønner er jo at om en ufør har like høy lønn som en lavtlønn, så tjente jo den uføre vesentlig høyere før... 

de som holder på slik har det ikke noe bra i livet sitt

Anonymkode: 75d36...b5a

Jeg kan til dels forstå det. Jeg legger ikke ut så mye på Facebook, men tilhører absolutt gruppen som deler mest fra solskinnsdagene i livet mitt. Hvem gidder å høre på sykdom, smerter og framtidsangst hele tiden? Jeg vil jo gjerne ha omgangskrets, så da deler jeg mest om ting som er lystbetont. Dermed kan jo folk få inntrykk av at livet mitt består av ferie og fjelltopper.... 

Hvis man da er fullstendig utslitt, etter 8 timer med vrange pasienter på et sykehjem (måtte selv bo på sykehjem en periode, og fy fader for en jobb de menneskene har...), så kan jeg forstå at man kjenner på misunnelse hvis man tror livet mitt kun består av solskinnsdager og jeg faktisk tjener mer...

Jeg hadde jo håpet at folk flest skjønner at det ikke er sånn. Uføretrygd er ikke noe som er enkelt å få, det ligger reell sykdom bak. Det hadde vært hyggelig hvis folk klarte å glede seg over at man enkelte dager hadde krefter til en topptur, eller man fikk til en ferie en gang i blant. Men realiteten er tydeligvis en annen, misunnelsen tar overhånd for mange.

Anonymkode: 5f5d1...ea8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Uføretrygden er skammelig lav. Det er så viktig å tenke på fremtiden i dag for de som ikke er syke og er i jobb. «Dagen i dag» og din inntekt gjelder for fremtiden om du enten blir syk eller når du går av med pensjon. 

Helt ærlig, å bo i en av Norges dyreste byer (dessverre, ikke jobbmuligheter på landet her), bor i en billig enebolig til å være i denne byen 🤮(et kupp…), 3 barn, 2 biler (ja, helt nødvendig ellers får vi ikke hentet/levert barn i barnehage) og med samlet inntekt på 1,4 millioner (650 000 og 750 000), SÅ STÅR VI OMTRENT uten penger når neste lønning kommer. Har 25 000 mer i utgifter per måned enn for 1,5 år siden (renter, økte matutgifter, bompenger etc). Det er bare sykt, vi har kuttet ned til beinet på alt. Eneste mulighet er å selge en bil, men da får vi ikke hentet barn eller så må en av oss gå ned i stilling 🫡

Det e ingen tvil om at uføretrygden som er i dag er forferdelig lav… med tanke på kostnadene i samfunnet. 

Skulle gjerne ordnet meg livsforsikring men det er litt forsent i en alder av 29 år og 32 år… med sykdom i bagasjen til tross for full jobb så vil man vel ikke få forsikring 🫠

Anonymkode: c49ae...443

Det er sjeldent for seint. T.o.m. uføre kan få dekning ved "kritisk sykdom" (selvfølgelig som er noe annet enn den sykdommen man er ufør for da), og ulykkesforsikring. 

Anonymkode: 76605...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

 

Må en familie med 2 barn tjene minst 1,5 mill. ??

Anonymkode: ba34a...ae9

Hvis man ønsker en grei økonomi, så må man opp i den inntekten. 

Barn er dyrt og det blir ikke billigere med alderen, tvert imot.. 

Anonymkode: c3ef8...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er sjeldent for seint. T.o.m. uføre kan få dekning ved "kritisk sykdom" (selvfølgelig som er noe annet enn den sykdommen man er ufør for da), og ulykkesforsikring. 

Anonymkode: 76605...73f

Mannen min fikk akkurat tilbud om uføreforsikring. Det koster den nette sum av 5900 i måneden (han er over 40). De pengene har vi ikke. Men et tips er å sjekke forsikringer på jobb. Dessverre er det begynt å bli amerikanske tilstander i Norge, så i tillegg til lønn, bør man tenke på hvilke forsikringer arbeidsgiver tilbyr.

Anonymkode: 5f5d1...ea8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

Det er nettopp på grunn av slike svar dere siterer her, som jeg svarer. For folk ser seg blinde på summen. Nesten en halv million kroner, bare for å gå hjemme, det er det folk tenker. Tenk, jeg tjener mer enn folk i jobb, bare for å gå hjemme.

Men jeg kjempet for den lønnen. Da vennene mine dro på backpacking (90-tallet), tok et friår eller fant seg en enkel jobb, så satt jeg med tunge studier. Jeg var egentlig ikke spesielt skoleflink, så jeg måtte ta opp fag for å komme inn på drommestudiet. Allerede der begynte studielånet mitt. Så fulgte 5 år med studier, mens jeg bodde i kummerlige hybler og spiste nudler og knapt hadde råd til å reise hjem til jul. Men premien i enden var en godt betalt jobb

Da vi fikk barn, gikk det ikke lenger opp å bo en time unna jobben. Vi måtte rekke å hente i barnehage før stengetid. Men boligprisene der vi måtte bo, var helt på grensen av hva vi kunne tåle. Noen vil sikkert si at det er å leve over evne, men tiden strakk ikke til. Det gikk rundt, og med tiden ble det romsligere. Ungene begynte på skolen, fotball, skøyter på vinteren, vi fikk et nettverk, vi fikk venner, vi deltok i dugnader, vi trivdes. Så ble jeg syk. Over natten ble inntekten min mer enn halvert. Utgiftene våre ble ikke halvert. Vi sparte på hva vi kunne, for å fortsette å bo i samme område, for ungene våre skulle ikke lide for at mamma ble syk. Alternativet var å rive dem opp fra alt de kjente og la dem begynne på nytt et annet sted, i en svært sårbar alder.

Vi fikk det til. Men det har kostet. Ikke bare fikk jeg en sykdom som drastisk endret hverdagene mine, og som sannsynligvis gjør meg betydelig forkortet levetid, men jeg lå våken om natten og bekymret meg for hvordan det skulle gå med ungene mine. Om vi klarte neste avdrag på huset. Om mannen min taklet all ekstra jobbingen som måtte til, for å dekke mitt tap. Joda, jeg er fornøyd med at vi har et trygdesystem i Norge. Men jeg synes det er blodig urettferdig at jeg i dag får mindre i trygd enn jeg ville betalt i skatt, dersom jeg var i jobb. Hadde jeg fått 66% av inntekten jeg hadde, hadde jeg faktisk vært fornøyd, men jeg får langt mindre enn det, fordi jeg tjente for mye.

Anonymkode: 5f5d1...ea8

Men du hadde vel ufør forsikring via jobb osv eller bank eller forsikringsselskap, fagforeninger som KLP for eksempel?

Da ender man gjerne opp med de 34% resterende lønn. Eller mer om du hadde flere millioner i lønn. Da har man gjerne et ekstremt mye bedre sikkerhetsnett enn feks en tannhelsesekretær med klp?

Anonymkode: 19f90...d75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Erna snakket jo om at flere familier burde få et tredje barn. Så her burde det legges inn mye støtte. For da blir en 4roms leil for liten.

Anonymkode: ba34a...ae9

Erna sier,politikere sier mye. 

Ja da Norge trenger flere barn, men det er betyr ikke at man skal slutte å tenke. 

Er det fornuftig for meg å få x antall barn, har jeg økonomi til det hvis det utenkelige skulle skje. 

Virker som mange tok det bokstavelig, fikk barn og sitter igjen med svarteper. 

Anonymkode: c3ef8...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mannen min fikk akkurat tilbud om uføreforsikring. Det koster den nette sum av 5900 i måneden (han er over 40). De pengene har vi ikke. Men et tips er å sjekke forsikringer på jobb. Dessverre er det begynt å bli amerikanske tilstander i Norge, så i tillegg til lønn, bør man tenke på hvilke forsikringer arbeidsgiver tilbyr.

Anonymkode: 5f5d1...ea8

Ene uføreforsikring må selvsagt kjøpes før man blir såpass gammel. De fleste uføre er over 40 år, og han har kanskje også flere risikoelementer enn 'kun' alderen. Det kan være vekt, yrke, arvelige tilstander, blodtrykk osv osv.

Anonymkode: b0951...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er sjeldent for seint. T.o.m. uføre kan få dekning ved "kritisk sykdom" (selvfølgelig som er noe annet enn den sykdommen man er ufør for da), og ulykkesforsikring. 

Anonymkode: 76605...73f

Hvis du har inn i mnd 20.000 kr og har ufør.  Så et summen så høy at eb med ufør har ikke økonomi. Blir fort over 5000kr i mnd, fa ska resterende 15000kr dekke bolig, strøm, andre forsikringer, tlf,mat osv får du det da til å gå opp?

Anonymkode: d02c4...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det hadde vært hyggelig hvis folk klarte å glede seg over at man enkelte dager hadde krefter til en topptur, eller man fikk til en ferie en gang i blant. Men realiteten er tydeligvis en annen, misunnelsen tar overhånd for mange.

Dette er nok veldig sant. Sykdommen min er av en slik art at jeg i verste fall kan dø av andres parfymebruk, så det er åpenbart at jeg ikke kan ferdes innendørs hvor det er andre folk (annet enn i korte perioder ved hjelp av kjemikaliemaske typisk 15 minutter). Det er altså livsfarlig å møte på andre folk, typisk som på et arbeidssted, butikken o.l.,  mens en fjelltur / topptur kan være trygt selv om jeg er i 40 årene og blir forbigått av folk på over 70... Har i tillegg utviklet fatigue så dagene er svært variable, er nesten en "feiring" hvis det kommer en dag innimellom hvor jeg fungerer tilnærmet normalt. 

"Ferie" til sydligere strøk, spesielt om vinteren er også nødvendig, for jeg blir veldig dårlig av vedfyring fra naboer. Selvfølgelig i egen bil, jeg kan ikke sitte på et fly av samme grunn som nevnt i avsnittet over.  Så jeg vil ikke kalle det for ferie sånn egentlig, men å være klimaflyktning. For det er faktisk ikke kult å måtte reise fra familien sin bare slik at man skal ha mulighet til å ikke bli sykere. (Men jeg er selvsagt takknemlig for at jeg har denne muligheten til å komme meg vekk). 

Nå har ikke jeg like høy sats som deg heller da, den ligger rundt 370.000, men med menerstatning og kollektiv forsikring fra arbeidssted så er summen likevel oppe i 420.000. Det går, men det er utelukkende pga lave boutgifter. 

Men ja, sjalusien virker stor her inne på KG, men jeg tror faktisk ikke folk greier å sette seg inn i hva de faktisk er sjalu på. Hadde jeg vært frisk hadde jeg hatt over 550.000 i inntekt og mulighet til å øke den ytterligere ved å jobbe ekstra. Men nå har jeg 370.000 i uføretrygd fra NAV i stedet for, og er fanget i egen kropp. 

Anonymkode: 76605...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Uføretrygden er skammelig lav. Det er så viktig å tenke på fremtiden i dag for de som ikke er syke og er i jobb. «Dagen i dag» og din inntekt gjelder for fremtiden om du enten blir syk eller når du går av med pensjon. 

Helt ærlig, å bo i en av Norges dyreste byer (dessverre, ikke jobbmuligheter på landet her), bor i en billig enebolig til å være i denne byen 🤮(et kupp…), 3 barn, 2 biler (ja, helt nødvendig ellers får vi ikke hentet/levert barn i barnehage) og med samlet inntekt på 1,4 millioner (650 000 og 750 000), SÅ STÅR VI OMTRENT uten penger når neste lønning kommer. Har 25 000 mer i utgifter per måned enn for 1,5 år siden (renter, økte matutgifter, bompenger etc). Det er bare sykt, vi har kuttet ned til beinet på alt. Eneste mulighet er å selge en bil, men da får vi ikke hentet barn eller så må en av oss gå ned i stilling 🫡

Det e ingen tvil om at uføretrygden som er i dag er forferdelig lav… med tanke på kostnadene i samfunnet. 

Skulle gjerne ordnet meg livsforsikring men det er litt forsent i en alder av 29 år og 32 år… med sykdom i bagasjen til tross for full jobb så vil man vel ikke få forsikring 🫠

Anonymkode: c49ae...443

Det er så sant.
At noen kan tro at man er heldig som slipper å jobbe og «får» samme sum inn som en lavlønnede får bare ved å «gi faen og gå og trygde seg»… 

som deg da, som står på til tross for sykdom, ikke vil få uførforsikring  og det har bare straffet seg å være flink pike som står i det. 

hva skjer om du eller en annen gjennomsnittsperson plutselig blir syk? og må uten å ville det, ut på aap med 66% av lønn. Samme liv og kun ett år på seg til å håpe på at helsekøer og fastlegemangel og ikke minst den utrolig lite interessen det norske helsevesen har til å finne ut av ditt problem og få deg frisk. Nei. Skal bare rett på nav og «behandlingstiltak». Er det rart folk havner på aap også trygd i dette landet..

en jeg kjenner skulle operere vekk noe som vill gjøre han frisk så han ikke trengte å være sykemeldt så ofte mer. Bæng. En liten feil under operasjonen, som ingen tør å innrømme skriftlig. Men det er opplest og vedtatt at lymfebanene er skjært vekk under operasjon. Og nå er erklært arbeidsufør av alt og alle. Denne personen vil ikke være arbeidsufør. Han vil jobbe og jobba gjerne 200% med sitt favoritt yrke.
 

 Han har blitt sendt rundt i dette fantastiske helse norge. Masse kokker og søl. Bare rot og fornekting og inkompetanse. Har du vurdert å dra privat fikk han høre både på riksen og diverse sykehus. Så det går kanskje an å fikse. Men kun om man betaler 300.000kr selv for det. 

så man må være både rik og frisk fra før i dette landet. For skjer det en liten forandring er du fukked. 

Anonymkode: 19f90...d75

[Gjest Solanum]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Grunnen til at de sparker ned på oss syke har vel med selvfølelse å gjøre. De har det GARANTERT ikke bra i sine egne liv og de har ikke selvtilliten som de med bedre jobber og høyere lønninger har. Derfor lar de det gå utover syke og trygdede. Men det lavtlønnede ikke skjønner er jo at om en ufør har like høy lønn som en lavtlønn, så tjente jo den uføre vesentlig høyere før... 

de som holder på slik har det ikke noe bra i livet sitt

Anonymkode: 75d36...b5a

Jeg har vært der de er sjøl. Som ung og ufaglært. Jeg hadde ei forestilling om at jeg skulle ikke bli syk. Jeg var jo ung og udødelige. Jeg visste ingenting om sykdom. 

Og så tenkte jeg at de noe eldre på jobben min som ble syke og uføre var skyld i det sjøl. De kunne ta seg sammen slik som meg.

Det er mangel på kunnskap. 

Og Høyre og AP særlig finner stemmekveget sitt her. Splitt og hersk. 

De rikere blir rikere og de fattige fattigere. 

Lavtlønte har det ofte vondt og de jobber med vondt. Klart det er tøft å se at noen slipper. Og så slipper de også med høyere utbetaling. 

Jeg med MS jobba fulltid + deltid med vondt i 30 år før jeg ble uføretrygdet. Jeg hadde bare ufaglærte arbeiderjobber. 

MS er jævlig men jeg tenker noen ganger at det er jammen godt å få slippe å jage vakter og slippe stadige omstillinger. 

Så ja. Samme hvor mye de lavtlønte gulper dritt i min retning skal jeg likevel gå i 1.maitog for de lavtlønte. 

Endret 19. juni av Solanum
Skrivefeil

[Gjest Solanum]

Tråden stenges vel snart. 

Synd. Jeg liker debatt med temperatur. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det kommer an på hva som er til rådighet etter skatt og boutgifter.  Et minimum må være 10.000 til dekning av mat, fritid, helse og sparing.

Anonymkode: 6e612...ff2

Jeg synes ikke staten skal betale ut til sparing så lenge vi som betaler skatt ikke har nok til å spare. 

Anonymkode: 12b70...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes ikke staten skal betale ut til sparing så lenge vi som betaler skatt ikke har nok til å spare. 

Anonymkode: 12b70...e53

Staten bør ikke skattelegge de som anses som fattige. Hev bunnfradraget!

Anonymkode: b0951...9a3