Hentet en sønderknust 3, snart 4 år gammel gutt i barnehagen i dag. Ikke invitert i bursdag.

[AnonymBruker]

For å gjøre en veldig lang historie kort, en gutt på min sønns avdeling i bhg fylte år i dag.

Guttens foreldre har invitert til bursdagsfeiring hjemme hos denne gutten, men alle guttene i avdelingen snakket om det i dag. Spesielt bursdagsbarnet selv.

De inviterte bestod kun av guttene på avdelingen som fyller fem år i år.

Min sønn er den eneste gutten som fyller fire år i år på avdelingen. Han er også aller minst blant både guttene og jentene.

Han ble derfor ikke invitert i bursdagen. 

Han var rett og slett helt sønderknust. Gråt og gråt og gråt og sa at han også ville gå i bursdagen til «Johannes». Jeg har aldri sett han slik.

Dette var langt fra krokodilletårer, men helt ekte tårer og «sorg». 

Alle de andre hadde forlatt og blitt hentet før jeg kom kl 15:30, og skulle hjem til «Johannes» i bursdag. 

Så mitt spørsmål: Er dette greit?
Altså må man kunne forvente at foreldrene av bursdagsbarnet valgte å gjøre det på denne måten og at dette faktisk er innafor?

Eller er dette faktisk noe man kan ta opp med barnehagen som noe som var veldig vanskelig og vondt for vårt barn?

Jeg synes det hele er vanskelig som forelder. Han gråt ikke bare da jeg hentet han, men har også grått over ettermiddagen og er fryktelig lei seg  

Han er god venn med de andre guttene, og også bursdagsbarnet selv.

Anonymkode: b5134...136

[Anonym6789]

Ta det opp. Det er vanlig praksis å kun invitere de på samme alder, kanskje foreldrene ikke vet eller har tenkt på at han er eneste gutten som er året under? Forhåpentligvis har det en forklaring, men uansett greit å unngå at det skjer igjen 

[AnonymBruker]

Jeg for min del aner ikke hvor mange barn som er i ulik alder på avdelingen til minsta. Alle inviterer kun samme årgang i bursdag her. 

Spurte du foreldrene om ikke sønnen din også kunne komme da?

Anonymkode: a4fd5...fa0

[Satansopp]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Spurte du foreldrene om ikke sønnen din også kunne komme da?

Anonymkode: a4fd5...fa0

Hun (og sønnen) visste det vel ikke før i dag?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Alle de andre hadde forlatt og blitt hentet før jeg kom kl 15:30, og skulle hjem til «Johannes» i bursdag. 

Jeg hadde ikke mulighet. Visste ikke noe om bursdagen.

Anonymkode: b5134...136

[AnonymBruker]

Er det også to- og treårige gutter på avdelingen? Altså at sønnen ikke er den eneste gutten som ikke ble bedt?

Anonymkode: c8749...e84

[AnonymBruker]

Det er vanlig å invitere for eksempel alle 2020-barn. Eller alle 2019-guttene. 
 

Tenker dette må gå inn som en av livets mange, mange skuffelser. Som man lærer at man kommer gjennom, og at det faktisk går bra. 

Anonymkode: f5027...4eb

[AnonymBruker]

Utenom gutten din og de nevnte guttene fra 2019-kullet, hvor mange gutter er det på avdelingen? De som slutter for å begynne på skolen trenger du ikke å ta med i beregningen.

Anonymkode: bd7aa...5ad

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke alder på de andre ungene på avdelingen, hvor mange unger det er i ulike årskull og fordelt på kjønn.

Inviterer alle i samme årskull. 

Anonymkode: 18786...269

[AnonymBruker]

Det er kun gutter som er født i 2019, og da min egen sønn som er født i 2020. Han er da den eneste gutten født i 2020 på avdelingen. Det er ingen gutter som er født i 2018 på den avdelingen.

Anonymkode: b5134...136

[AnonymBruker]

Jeg tenker dette er en glipp foreldrene ikke kan noe for. Ditt barn er ikke samme kull som noen. Det vanlige er å invitere samme kull. Godt mulig foreldrene ikke viste det kun var han eller tenkte over det. Ta det opp med barnehagen/FAU slik at det kan lages nye regler. Er 99% sikker på at dette ikke er gjort ned viten og vilje.

Anonymkode: 1e1c3...ba8

[AnonymBruker]

Han er med andre ord den eneste gutten som ikke ble invitert på hele avdelingen.

Anonymkode: b5134...136

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det er leit, men vi må faktisk la barna våre få gå gjennom noen skuffelser og nederlag i blant. Det ruster dem for et liv som voksne, at de ikke har sklidd gjennom hele barndommen, tenårene uten motgang og uten å noengang oppleve noe som er "leit" eller nederlag. I dag får jo begge fotball-lagene "førstepremien" alle sammen, "alle skal få", som Kristian Valen pleide å si. Barn i dag vokser derfor opp uten å kjenne til et eneste nederlag, og da knekker de jo helt sammen som voksne når de flytter hjemmefra og må begynne og kjenne på ting som foreldrene ikke lenger verner dem mot.

Jeg kjenner det stikker litt i hjertet av at en gutt på knappe fire år gråter for noe sånt, ja, det er leit. Men snakk med han, forklar, og si at det blir hans tur andre ganger. Det er ikke verdens undergang. Han kommer over dette også, om du bare lar han, og hjelper han litt på veien. Vi kan ikke skjerme ungene fra absolutt alt!

Anonymkode: d7c00...0be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han er med andre ord den eneste gutten som ikke ble invitert på hele avdelingen.

Anonymkode: b5134...136

Det syns jeg ikke er ok. Skjønner veldig godt at han er lei seg og føler seg utelatt!

Anonymkode: c612c...f80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er enig i at det er leit, men vi må faktisk la barna våre få gå gjennom noen skuffelser og nederlag i blant. Det ruster dem for et liv som voksne, at de ikke har sklidd gjennom hele barndommen, tenårene uten motgang og uten å noengang oppleve noe som er "leit" eller nederlag. I dag får jo begge fotball-lagene "førstepremien" alle sammen, "alle skal få", som Kristian Valen pleide å si. Barn i dag vokser derfor opp uten å kjenne til et eneste nederlag, og da knekker de jo helt sammen som voksne når de flytter hjemmefra og må begynne og kjenne på ting som foreldrene ikke lenger verner dem mot.

Jeg kjenner det stikker litt i hjertet av at en gutt på knappe fire år gråter for noe sånt, ja, det er leit. Men snakk med han, forklar, og si at det blir hans tur andre ganger. Det er ikke verdens undergang. Han kommer over dette også, om du bare lar han, og hjelper han litt på veien. Vi kan ikke skjerme ungene fra absolutt alt!

Anonymkode: d7c00...0be

Jeg er veldig enig med deg i veldig mange situasjoner i livet. Barna må absolutt lære seg nederlag. 

Derimot synes jeg det er stor forskjell på nederlag og ren utestenging.  Det var nok ikke foreldrenes intensjon å holde han utenfor eller stenge han ute, men for min sønn isolert vil det utvilsomt oppleves akkurat sånn.

Å bli holdt utenfor har mine øyne ingenting med nederlag å gjøre, men bør heller assosieres med mobbing og følelsen av å ikke være bra nok for andre. Det å isoleres som en eneste person i en slik gruppesammenheng, spesielt hva angår barn, kan jo umulig være bra.

Anonymkode: b5134...136

[AnonymBruker]

Huff. Det ble en vanskelig situasjon. Foreldrene har nok ikke vært klar over aldersfordelingen, får vi håpe. Men det er også litt rart av barnehagen å ikke nevne noe. Da vi skulle invitere til bursdag fikk jeg navnene på de i samme kull, og så nevnte den ansatte at det bare er ett barn født året etter. Så når vi skulle invitere alle som ble 4 det året, så tok vi også med han som var et år yngre. Jeg hadde ikke visst det om ikke den ansatte i barnehagen sa det til meg

Anonymkode: 29979...852

[AnonymBruker]

Hvis det bare er snakk om én gutt, tenker jeg at en til eller fra i selskapet, det burde vel gå fint.

 

 

Anonymkode: fc360...0f5

[Ny Bruker]

Som du leser, så er dette en vanlig praksis. Ikke noe å kritisere foreldrene om. Helt tilfeldig at akkuratt i din sønns gruppe er han den eneste fra et annet årskull.

[AnonymBruker]

Jeg håper virkelig at det bare er det at foreldrene ikke var klar ovet at det bare stod igjen én gutt, jeg hadde invitert den lille gutten også. 

Hvis jeg var deg ts så hadde jeg ringt foreldrene til Johannes og spurt om det var en misforståelse, om jeg rakk å kjøre ham bort så han kunne bli med. Hadde jeg vært den moren så hadde jeg blitt ganske opprørt og selvsagt invitert. 

Anonymkode: bbf5c...a93

[Handful]

Hadde såklart invitert sønnen din også når han er den eneste som faller utenfor. 

Men antagelig er det noe den andre familien ikke har klart å tenke seg til. Så en trist situasjon for alle. Håper du klarer å trøste han og validere følesene hans. Ville lagt en koselig plan med sønnen din som plaster på såret. Feks cafe, bibliotek, badeland...