Hvorfor er du en "people pleaser"?

[AnonymBruker]

Jeg har merket at jeg har blitt det de siste årene, og jeg synes det er veldig ubehagelig å skuffe folk eller at de blir sure på meg.

Jeg kan være veldig konfliktsky til personer jeg kjenner godt og liker, men til fremmede og i saker der jeg er 200% sikker på at jeg har blitt feilbehandlet, finnes jeg ikke konfliktsky.

De gangene jeg har prøvd å gi beskjed til venner/ familie om at det de har gjort mot meg ikke er riktig, så har de blitt skikkelig sure og ikke forstår hva jeg mener, og etter flere slike episoder har jeg blitt en people pleaser, som ikke er bra for meg.

Anonymkode: d44b0...caf

[AnonymBruker]

Jeg ble det fordi jeg ble alene for å si fra, var visst omgitt av folk med store ego som ikke tålte å få nei og brydde seg bare om seg selv. Orka ikke alt styret med at de ikke tålte å måtte stå til rette. 

Anonymkode: 00649...d75

[AnonymBruker]

Jeg er en veldig følsom person selv som fort blir sterkt skuffet og lei meg, og "legger" de samme følelsene over på andre. Selv om andre sjelden føler så sterkt som meg. Veldig dumt. 

Anonymkode: 77c23...827

[AnonymBruker]

Godt spørsmål, jeg har lurt på det selv. Har landet på at det stammer fra å vokse opp i en familie med en person som stadig lagde konflikter. Altså skulle virkelig krangle på detaljer, ga seg aldri, ble høylydt og ubehagelig. Å si imot nyttet ikke, så jeg vokste opp med at andre voksne i mange tilfeller ikke svarte vedkommende, og aldri tok det opp senere heller. Antakelig fordi de hadde prøvd i alle år, uten hell. 

Så det jeg opplevde var en kranglete person som "ingen" motsa. Det var vanvittig forvirrende for et barn. Da jeg faktisk hadde argumenter tilbake, ble jeg strengt bedt om å holde fred. Først da jeg ble ca 15 år fikk jeg én gang i samtale med min mor, medhold i at jeg hadde rett. Det vekket et nytt lag av sinne i meg, jeg hadde hatt rett mot en voksen person, men ingen hadde støttet meg! 

Jeg går fort opp i puls og forsvar når noen viser antydning til å bli opprørt. Det har vært vanskelig å håndtere. Fordi sinne ligner på redsel i kroppen, og disse følelsene har galloppert i meg og jeg er blitt redd for følelsene. Jeg skjønte dette allerede som 16-åring. 

Så når man flytter hjemmefra og alle sosiale rammer er nye og ukjente, gjør man sitt beste for å unngå slike følelser. Da er det tryggest å opptre medgjørlig. 

Først etter fylte 40 er jeg blitt mer komfortabel med sinne og "vonde følelser". Men har også fått adhd-diagnose (noe jeg nå ser at den sinte personen i min familie definitivt har) noe som gjerne betyr økt sensitivitet for følelser. Kort oppsummert. 

Anonymkode: 8ffed...cff

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp i en familie med en alkoholisert far som jeg måtte gå på tærne rundt, og en kranglesyk mor som prøvde å opprettholde en normal fasade. Hva andre mente betydde mye, og foreldrene mine var aldri flinke til å gi ros. Jeg kunne alltid gjøre noe bedre.

Anonymkode: 96b59...718

[AnonymBruker]

Jeg tror (i klassisk psykolog-stil) at det stammer fra barndommen. Jeg ble ikke validert på negative følelser. Det var ikke greit å bli sint, da fikk jeg kjeft. Vokste opp med en far som ironisk nok var mye sint, og for å unngå kjeft og skriking (var alltid bare verbalt), ble jeg veldig føyelig, snakket ikke om ting som var vanskelig, valgte å vente til det blåste over etc.

Nå er jeg tidlig i 40-årene og må ofte ta meg selv i at jeg lar meg overkjøre, er redd folk skal bli sinte på meg, velger heller å ha det litt kjipt selv enn å si min mening i frykt for at andre skal bli sure på meg. Blir litt dørmatte fordi det er enklere. 

Kan skynde meg over fotgjengerfelt og la være å ta siste vare av noe i butikken fordi jeg tar hensyn til andre. Sliter med å vite hva jeg føler, hva som er mine ønsker.

Anonymkode: 0c5ba...7b2

[AnonymBruker]

Det er fordi du tror at å ha dårlige venner er bedre enn å ha ingen venner. Der er vi uenige. Jeg var people pleaser før, i 20-årene. Nå har jeg blitt kvitt alle "venner" og dårlige slektninger. Ingen vits i å ha kontakt med folk som ikke respekterer deg, ikke er greie med deg osv. 

Anonymkode: a793e...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er fordi du tror at å ha dårlige venner er bedre enn å ha ingen venner. Der er vi uenige. Jeg var people pleaser før, i 20-årene. Nå har jeg blitt kvitt alle "venner" og dårlige slektninger. Ingen vits i å ha kontakt med folk som ikke respekterer deg, ikke er greie med deg osv. 

Anonymkode: a793e...b52

Det som er vanskelig er jo at de man gjerne skulle ha satt på plass, ikke selv forstår at de oppfører seg urimelig, derfor får jeg dårlig samvittighet og de blir sur på meg.

Egentlig burde jeg bare kuttet ut slike mennesker, selv om det er nær familie/ venner, men da blir det ensomt.

Ts

Anonymkode: d44b0...caf

[AnonymBruker]

Søk opp fawn response. Fawn er den av de fire overlevelsesmekanismene kroppen har når du er utrygg (de tre andre er fight, flight og freeze).

Når nervesystemet ditt oppfatter fare (det behøver ikke være reell fare, men noe underbevisstheten tolker som truende for din eksistens, for eksempel å bli mislikt/utstøtt) reagerer man med ulike varianter av disse fire. People pleasing er rett og slett en automatisk respons som skal sikre at du blir likt og tatt vare på av de rundt deg, men så blir det destruktivt dersom det går så langt at du ignorerer egne følelser og behov, og lar deg utnytte/overstyre av andre.

Er det et problem anbefaler jeg å jobbe med indre trygghet. Det kan gjøres på mange måter: i samtaleterapi, via yoga og pusteøvelser som soother/roer nervesystemet, med trening/aktiviteter som gir deg mestringsfølelse, ved å øve på å si nei/avvise andre, ved affirmasjoner som du sier høyt til deg selv hver dag («jeg er trygg, jeg er god nok, jeg fortjener kjærlighet uavhengig av hva jeg gjør, mine behov er viktige, mine behov er mitt ansvar» osv).

Anonymkode: d2a10...3ba

[AnonymBruker]

Jeg var det før. Men så fant jeg ut at det er ikke farlig om noen blir sinte på meg. Var veldig konfliktsky, men etter flere runder i retten er jeg blitt immun. Det er ikke mitt ansvar å passe på at alle er i godt humør, om folk blir skuffa ja, javel. Det er deres følelser, deres ansvar.

Mennesker som drar meg ned, er mennesker jeg ikke orker å ha et forhold til. Livet er for kort til å gå på akkord med meg selv. Det er overhodet ikke ensomt. Det som er ensomt, er å bli overkjørt og ikke hørt og sett fordi folka tenker kun på seg selv og sine egne behov. Et forhold går begge veier. Begge parter er ansvarlig for at det skal være et godt forhold, om den ene parten ikke ønsker (å jobbe for) dette, da blir det null forhold.

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det som er vanskelig er jo at de man gjerne skulle ha satt på plass, ikke selv forstår at de oppfører seg urimelig, derfor får jeg dårlig samvittighet og de blir sur på meg.

Dette er da ikke noe du skal ha dårlig samvitthget for. La de bli sure, det er deres valg. Om de ikke forstår at de gjør deg urett, og du lar de fortsette i samme tralten, da gjør jo du urett mot deg selv. Da blir det dobbel urett mot deg. Du velger selv om du vil leve med det eller.

Anonymkode: 5733b...c9a

[AnonymBruker]

For min del tror jeg det skyldes et stort behov for å styre meg selv. Jeg gjør ting jeg vet folk forventer av meg, før de får bedt om det.  På den måten lurer jeg meg selv til å tro at jeg disponerer mer av min egen tid, samt at jeg slipper å legge fra meg andre ting jeg driver med for å løpe til når andre forlanger jeg skal gjøre noe.  Ble dermed hun som alltid hadde alt på stell, alltid lå et hode foran, som ikke måtte bes om å jobbe. Dessverre gjør det også at folk vet jeg er effektiv og som regel har litt tid til overs, så de spør etter tjenester. Jeg er da for svak til å si nei, selv om all min energi egentlig er gått til nettopp dette å ligge et hode foran 🤦‍♀️

En evig, dum spiral jeg ikke kommer meg utav, og kun samboer vet hvor fortvilet jeg kan bli av en enkel melding som "har du planer i morgen". 

Anonymkode: c3c5a...8d7

[AnonymBruker]

Og hvilke av de fire forsvarsmekanismene man gjerne tyr mest/raskest til (ubevisst), kommer i stor grad av hvordan man ble møtt som barn ❤️

Anonymkode: d2a10...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det som er vanskelig er jo at de man gjerne skulle ha satt på plass, ikke selv forstår at de oppfører seg urimelig, derfor får jeg dårlig samvittighet og de blir sur på meg.

Egentlig burde jeg bare kuttet ut slike mennesker, selv om det er nær familie/ venner, men da blir det ensomt.

Ts

Anonymkode: d44b0...caf

Hvorfor er det feil hvis de blir sure på deg? La dem bli sure! 

Anonymkode: a793e...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er det feil hvis de blir sure på deg? La dem bli sure! 

Anonymkode: a793e...b52

Jeg hater følelsen når folk er sinte/ sure på meg, og jeg får en klump i magen og føler meg som en idiot.

Ønsker å være godt likt og populær

Ts

Anonymkode: d44b0...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg hater følelsen når folk er sinte/ sure på meg, og jeg får en klump i magen og føler meg som en idiot.

Ønsker å være godt likt og populær

Ts

Anonymkode: d44b0...caf

Så hvorfor er du her? Jeg mener at våre meninger og anbefalinger ikke kommer til å hjelpe en som "ønsker å være godt likt og populær". 

Forresten, hvis du er en people pleaser, er du godt likt av feil folk. Riktige folk kommer til å like deg også når du sier fra om ting og forventer respekt. 

Anonymkode: a793e...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg hater følelsen når folk er sinte/ sure på meg, og jeg får en klump i magen og føler meg som en idiot.

Ønsker å være godt likt og populær

Ts

Anonymkode: d44b0...caf

Hvorfor er det så viktig for deg å være godt likt og populær? Liker du alle disse menneskene så utrolig mye?

Anonymkode: 5733b...c9a

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet som barn, så helt fra jeg var ganske liten har jeg vært vant til å innrette meg så godt jeg kan for å få folk til å like meg. Helst bli venner med meg, men i det minst ikke si sånne ting som at verden hadde vært bedre uten meg, og alle hadde hatt det bedre om jeg tok selvmord. Når noen er sint eller sur på meg nå så får jeg på automatikk helt vont i magen. Jeg føler at jeg har gjort noe galt, og bare venter på å bli alene igjen, eller får sånne fine kommentarer kastet etter meg.

Jeg har forsøkt å utfordre meg selv, men jeg er orker ikke stå i det.

Anonymkode: 961a4...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor er det så viktig for deg å være godt likt og populær? Liker du alle disse menneskene så utrolig mye?

Anonymkode: 5733b...c9a

Det er gamle venner og familie

Ts

Anonymkode: d44b0...caf

[AnonymBruker]

Jeg er en utypisk people pleaser. Jeg var det ikke som barn. Ble det etter at jeg ble voksen. Jeg utviklet kronisk sykdom som ble feildiagnostisert og sendt til psykolog. Hele apparatet NAV, fastlege som ikke lyttet, psykolog som ikke lyttet og en sjef som presset på ble skadelig for meg. Jeg reagerte først med å kjempe imot og prøvde å kreve utredning for fysisk sykdom, men ble overkjørt. Til slutt orker jeg ikke gjøre motstand og bare gjorde som de ville. Hadde ikke krefter til å gå imot dem.

Først da fastlegen sluttet og jeg fikk ny fastlege, fikk jeg utredning for fysisk sykdom. Åtte år for sent. Lever med fysiske senskader pga mangel på behandling for sykdommen, og psykiske senskader pga måten jeg ble møtt på.

Sliter veldig med følelsen av at jeg har null verdi, for det fikk jeg ofte høre fra fastlegen, sjefen og NAV. 

Anonymkode: 46bf0...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ble mobbet som barn, så helt fra jeg var ganske liten har jeg vært vant til å innrette meg så godt jeg kan for å få folk til å like meg. Helst bli venner med meg, men i det minst ikke si sånne ting som at verden hadde vært bedre uten meg, og alle hadde hatt det bedre om jeg tok selvmord. Når noen er sint eller sur på meg nå så får jeg på automatikk helt vont i magen. Jeg føler at jeg har gjort noe galt, og bare venter på å bli alene igjen, eller får sånne fine kommentarer kastet etter meg.

Jeg har forsøkt å utfordre meg selv, men jeg er orker ikke stå i det.

Anonymkode: 961a4...257

Dette var som å lese om meg selv. Jeg mister også nattesøvnen og får mer smerter ved angst(anspent kropp). Så jeg har null kapasitet til å ta kamper🥹

Anonymkode: 18818...254