Stressverdi på Garmin aktivitetsklokker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Men påvirker dette stressnivået?  Jeg synes min puls er lav (60-70) når jeg stresser,  Hvilepuls på 47 de siste 12 mnd i følge klokka

I følge Garmins sider har kondisjon innvirkning på stressnivået ja, og jeg tror dette stemmer for meg.  (Dess høyere stressnivå, dess raskere tappes body battery)

https://www.garmin.com/nb-NO/blog/health/5-grunner-til-at-kroppsbatteriet-ditt-er-lavt/

Sitat

 

3. Din fysiske form samsvarer ikke alltid med innsatsen din. Jo bedre form du er i, jo mer fysisk og psykisk stress kan du håndtere. Din VO2 maks, som måler din kardiorespiratoriske kondisjon, spiller en viktig rolle her. Når du er i god form, kan en rask spasertur ha minimal innvirkning på kroppsbatteriet, mens det kan føre til et betydelig energiforbruk hvis du er ute av form. Jo høyere VO2 maks-nivå du har, desto mer intens fysisk aktivitet kan du gjøre uten å ta mye energi fra kroppsbatteriet.

 

 

 

Anonymkode: 2e18c...1bb

[AnonymBruker]

Nå begynner jeg så smått å få dreisen på dette

Jeg har begynt å få lavere stressverdier generelt når jeg slapper av, og jeg ser at jeg til og med får noen minutter med hvile på dagtid hvis jeg sitter rolig lenge nok, og andre forhold stemmer.

Det som påvirker stressnivået mitt mest er:

* mengde aktivitet
* aktivitetens intensitet
* tidspunkt for aktivitet
* unngå for mye passivitet
* spise riktig mat til riktig tid
* hvor jeg er i syklus.

 

Anonymkode: 2e18c...1bb

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ny i denne tråden. Kroppen min reagerer på mat. Jeg har blått nivå helt til jeg spiser (jeg faster 16:8). Da blir det høyt nivå og holder seg der lenge. 
Har noen tips til mat som ikke stresser? Jeg regner med karbohydrater ikke er det lureste, men det blir mye av det. 

Anonymkode: 21c7b...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei! Jeg er ny i denne tråden. Kroppen min reagerer på mat. Jeg har blått nivå helt til jeg spiser (jeg faster 16:8). Da blir det høyt nivå og holder seg der lenge. 
Har noen tips til mat som ikke stresser? Jeg regner med karbohydrater ikke er det lureste, men det blir mye av det. 

Anonymkode: 21c7b...815

Spise lav-karbo ish, holde seg unna sukker og stivelse. Så antar jeg at du vil få bedre målinger. Evt ta en matintoleranse test og evt holde deg unna det som slår mest ut på de. 

 

Anonymkode: 68fb5...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spise lav-karbo ish, holde seg unna sukker og stivelse. Så antar jeg at du vil få bedre målinger. Evt ta en matintoleranse test og evt holde deg unna det som slår mest ut på de. 

 

Anonymkode: 68fb5...92f

Glemte å tilføye -du tenger jo ikke holde deg helt unna men redusere kraftig hjelper. 

Anonymkode: 68fb5...92f

[AnonymBruker]

Kostholdet har mye og si. Selv sunn mat «stresser» kroppen så er ikke alt stress som er negativt, bare at kroppen jobber med maten. Men du har mer stress registrert enn det jeg har. 100% jobb, kvinne 35 med to små barn og trener 4 ganger pr uke. Sukker, alkohol og sene måltider gjør at jeg lader veldig dårlig og har stress langt utover natten.
 

Første bilde er i dag lørdag med relativet rolig dag hjemme med barna første halvdel, så handling og lek ute. Spiste et sent og stort måltid i går som gjorde at stesser var høyt utover natten. Siste bilde er torsdag med jobb, henting i barnehagen og det som hører med + trening på kvelden

Anonymkode: 5d6ed...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2024 den 21.38):

ja, det er sånt jeg også ikke helt har vært klar over hvor mye det stresser meg. At jeg er veldig "på" i sosiale relasjoner. Det er svært sjeldent slapper av med andre. Jentekveld med vin har jeg alltid trodd var kos, men kroppen mener noe helt annet. Eller artige samtaler med min nærmeste venninne. Jeg spenner hele kroppen for å spille en rolle eller noe - jeg vet ikke helt hva, annet enn at det sliter meg ut helt.

Anonymkode: bb447...55d

Interessant. Jeg møtte en venninne til en kopp kaffe og litt skravlings en dag. Vi begge har Garminklokke og begge stresser mye i følge klokkene våre. Rett før vi dro fra hverandre, kommenterte venninna i at stressnivået hennes hadde gått kraftig ned mens vi satt og snakket sammen. Jeg, derimot, hadde samme høye stressnivået hele veien. Forskjellen på oss er at hun er utadvendt og henter energi i sosiale settinger, mens jeg er introvert og henter energi i eget selskap. Kanskje du er som meg, at uansett hvor trivelig du har det i sosialt lag, så tømmes batteriet ditt? Jeg merker at jeg bruker mye energi på å snakke, oppføre meg "riktig" og være tilstede i samtalene. I verste fall går jeg akutt tom og blir helt stille, og da vil jeg egentlig bare hjem for å hente meg inn.

Alle andre virker så avslappet i sosiale lag, mens jeg bruker masse energi på å være sosial uansett hvor trygg jeg er på de jeg er sammen med.

Anonymkode: d7453...35b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hei! Jeg er ny i denne tråden. Kroppen min reagerer på mat. Jeg har blått nivå helt til jeg spiser (jeg faster 16:8). Da blir det høyt nivå og holder seg der lenge. 
Har noen tips til mat som ikke stresser? Jeg regner med karbohydrater ikke er det lureste, men det blir mye av det. 

Anonymkode: 21c7b...815

Jeg er nok ikke den rette til å gi kostholdsråd basert på egne erfaringer fordi jeg har et par tarmsykdommer, allergier og intoleranser som påvirker "matstress".
Hvis jeg hadde fulgt rådet over her, om mer lavkarbo-basert kosthold, hadde jeg gått kontinuerlig med høyt "matstress".

Først av alt, alle får høyere stress etter mat, fordøyelsesprosessen påvirker stressnivåene.

For min del er det lettfordøyelig mat som raskest gir "blått" igjen etter måltidene, og da spesifikt de "riktige" karbohydratene som kokte/bakte rotgrønnsaker (avkjølt potet, kålrot, sellerirot, gulrot osv) og havregrøt. 
Tyngre fordøyelig mat, som rødt kjøtt, fett, og mye fiber holder stresset oppe i mange timer.
Det samme gjør belgfrukter, og raske karbohydrater som gir store blodsukkersvingninger.

Jeg tror dette med mat er så individuelt at man nesten må finne ut av det selv.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Interessant. Jeg møtte en venninne til en kopp kaffe og litt skravlings en dag. Vi begge har Garminklokke og begge stresser mye i følge klokkene våre. Rett før vi dro fra hverandre, kommenterte venninna i at stressnivået hennes hadde gått kraftig ned mens vi satt og snakket sammen. Jeg, derimot, hadde samme høye stressnivået hele veien. Forskjellen på oss er at hun er utadvendt og henter energi i sosiale settinger, mens jeg er introvert og henter energi i eget selskap. Kanskje du er som meg, at uansett hvor trivelig du har det i sosialt lag, så tømmes batteriet ditt? Jeg merker at jeg bruker mye energi på å snakke, oppføre meg "riktig" og være tilstede i samtalene. I verste fall går jeg akutt tom og blir helt stille, og da vil jeg egentlig bare hjem for å hente meg inn.

Alle andre virker så avslappet i sosiale lag, mens jeg bruker masse energi på å være sosial uansett hvor trygg jeg er på de jeg er sammen med.

Anonymkode: d7453...35b

Også denne må jeg kommentere på

Jeg er en mellomting av deg og din venninne.  Jeg er egentlig veldig sosial/ekstrovert, og lader i samvær med andre, men sliter også med fatigue som tapper energi raskt.

En lang telefonsamtale gir meg mye blått, mens fysisk samvær med andre tapper meg ras

Anonymkode: 2e18c...1bb

[AnonymBruker]

Jeg skrev i november at jeg hadde funnet ut av ting, og det har jeg stort sett, men ting går ikke alltid som forventet.

Jeg fikk en lufteisinfeksjon i begynnelsen av november, og har slitt med ettervirkningene av den siden da.
Jeg har vært veldig "nede" med lav pulsvariasjon, dårlig "lading" av body battery, og generelt vært ute av form, men heldigvis begynner det å rette seg nå

Men i etterkant har kommet til en ny ting jeg må finne ut av.

Jeg legger meg, kommer raskt ned i "blått", før jeg plutselig (under søvn) får en periode med økt stress, og dropp i hrv.
Det hadde jeg forstått om det var i en periode med drømmesøvn og mye bevegelser, men nei, det skjer stort sett når jeg er i dyp og rolig søvn.

Dette er fra i natt, men det samme har skjedd stort sett hver natt de siste ukene:

 

 

Jeg lurer veldig på hva dette handler om

 

 

Anonymkode: 2e18c...1bb

[AnonymBruker]

Jeg har ikke klart å finne ut av det jeg viste til i siste innlegg.   Jeg hadde det alle de 10 ukene jeg hadde lav og ubalansert hrv-status.  Nå når den er balansert igjen (endelig) har det blitt normalt igjen.

Men jeg har funnet ut andre ting som er like nyttige, og jeg må innrømme at det krevde veldig mye å innrømme at selv om jeg har gjort mye riktig, har jeg også gjort noe veldig feil!

For å forklare må jeg fortelle litt bakgrunn:

Som jeg så vidt har nevnt tidligere har jeg slitt med kronisk fatigue, og på grunn av det har jeg gått på smell på smell, og møtt veggen gang på gang.

Jeg er også av dem som ikke selv kjenner når det blir for mye.  Jeg kjenner det ikke før etterpå når det er for sent, og jeg ligger der utmattet og ikke klarer å gjøre noe som helst de neste dagene og ukene.
Det har vært en evig runddans i 15-20 år, der jeg har gjort for mye, møtt veggen, vært sengeliggende, bygget meg opp igjen, gjort for mye, møtt veggen...

 

Og konsekvensen av denne evige runddansen som kom av at jeg ikke selv kjente når nok var nok, var at jeg ble redd!
Jeg har innsett at siste nedturen ble så stor, og veien tilbake ble så lang, at jeg ble redd for å møte veggen igjen, ogjeg gikk for langt andre veien.

Dagene mine ble planlagt ned til minste detalj for at det ikke skulle bli for mye.  Alt var rutine og forutsigbarhet.
Alt ble gjort med lav intensitet.  "Treningen" min var rolige gåturer og "pusling" i hjem og hage.
Hvis jeg skulle gjøre noe anstrengende gjorde jeg minimalt dagen før og to dager etter en aktivitet.
Jeg gjorde ingenting etter et visst klokkeslett, og fryktet at "alt" ville få meg til å bli sengeliggende igjen.

Det jeg gjorde var nødvendig der og da for å beskytte meg, og for å bygge meg opp igjen, men jeg ser at jeg fortsatte selv om det ikke lenger var nødvendig, fordi jeg var redd.

Jeg ble rett og slett for passiv av frykt for en ny nedtur!

 

Jeg har alltid klart å pushe meg selv, mer enn nok, men nå jeg ser at jeg, ved å ha en aktivitetsklokke som gir meg aktive tilbakemeldinger, har jeg fått noe jeg manglet: noe(n) som holdt meg tilbake, og sa "nå er det nok, nå må du hvile".

Nå har jeg fått dette, og da ser jeg at jeg både kan og bør være aktiv. 

Denne innsikten kom etter snøfallet etter nyttår, der jeg måtte være mer aktiv, og med langt høyere intensitet enn jeg mente at jeg hadde kapasitet til, og jeg ikke gikk i knestående etterpå.  Tvert i mot.
Da benyttet jeg klokken aktivt, og all den informasjonen klokken ga meg gjorde at jeg klarte å bevare balansen mellom aktivitet og hvile. 
Jeg så at det fungerte!  Jeg så at jeg kunne jobbe med høy intensitet, og likevel fungere i hverdagen etterpå med enkle tilpasninger av rutinene mine.

Jeg så at jeg kan trene hardt jeg vil så lenge jeg restituerer godt etterpå. 

Jeg forstår at jeg fremdeles har en lang vei å gå før jeg finner balansen, men likevel, jeg er på vei, og den innsikten er jeg evig takknemlig for.

 

Etter at jeg innså dette for to uker siden har ting så smått begynt å endre seg med baby-steg.
Jeg har gått fra å ha et gjennomsnittlig stressnivå på 35/36, til å ha et gjennomsnittlig stressnivå på 33.

Det er ikke den største forbedringen, men det er en forbedring, og den tar jeg med meg videre

 

 

 

Anonymkode: 2e18c...1bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har gått fra å ha et gjennomsnittlig stressnivå på 35/36, til å ha et gjennomsnittlig stressnivå på 33.

Det er veldig bra!
 
Jeg sliter med det samme som deg, og mitt gjennomsnittlige stressnivå ligger mellom 47 og 53 på tross av at jeg nesten ikke gjør noe. Med en gang jeg gjør noe, f.eks. dusjer eller går til postkassen, får jeg stress oppe på 90-tallet. 

Anonymkode: 09b5b...e79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er veldig bra!
 
Jeg sliter med det samme som deg, og mitt gjennomsnittlige stressnivå ligger mellom 47 og 53 på tross av at jeg nesten ikke gjør noe. Med en gang jeg gjør noe, f.eks. dusjer eller går til postkassen, får jeg stress oppe på 90-tallet. 

Anonymkode: 09b5b...e79

Oi, ditt gjennomsnittlige stressnivå er langt høyere enn mitt, og jeg syntes mitt var høyt nok.

Men jeg kjenner godt igjen det du skriver.

Vet du hvorfor du har så høyt stressnivå gjennom dagen?

(For min del er det en kombinasjon av flere ting, som syklus, mat, dårlig kondisjon, og helse)

Jeg vet at jeg aldri kan bli helt bra, men jeg satser på å gjøre noe med det jeg kan gjøre noe med, og på den måten bli så bra som jeg kan bli med mine forutsetninger

Anonymkode: 2e18c...1bb

[AnonymBruker]

Stressnivået mitt gikk ned med en gang jeg byttet klokke (fra Garmin Lily til Garmin Lily 2.0)   Merkelige greier.

Anonymkode: d7453...35b

[AnonymBruker]

Jeg pleier ikke følge så næye med på det, men gikk innpå nå. Ser at jeg har hatt mye hvile (kontorjobb og akkurat i dag uten særlig mange telefoner eller ting som hastet), slev om jeg har jobbet greit gjennom hele dagen. Der den mener jeg var stresset har jeg jogget tur i morges (dårlig kondis, men stresser jo ikke vil jeg si), og tatt imot to vareleveranser og pakket opp dette på jobb. Det er avbrekk i stillesittingen for meg og noe jeg trives med, ikke stress. Tenker nok at man skal ta det hele med en klype salt så lenge man føler man har det greit

Anonymkode: d9c50...60d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg pleier ikke følge så næye med på det, men gikk innpå nå. Ser at jeg har hatt mye hvile (kontorjobb og akkurat i dag uten særlig mange telefoner eller ting som hastet), slev om jeg har jobbet greit gjennom hele dagen. Der den mener jeg var stresset har jeg jogget tur i morges (dårlig kondis, men stresser jo ikke vil jeg si), og tatt imot to vareleveranser og pakket opp dette på jobb. Det er avbrekk i stillesittingen for meg og noe jeg trives med, ikke stress. Tenker nok at man skal ta det hele med en klype salt så lenge man føler man har det greit

Anonymkode: d9c50...60d

Så lenge man er frisk å rask og veksler greit mellom stress og hvile så er ikke er så damelag. Dvs du går ned i hvile fort etter en aktivitet så tåler man stress godt, men de av oss som sliter med mitekondriesykdommer som f.eks. ME har en defekt i energiomsetningen og har dermed en kropp som strever ved aktivitet og henter seg ikke normalt inn igjen. Etter en dusj på 5 min. eks. så har jeg timesvis med høy puls og stress til tross for at jeg legger meg med bena høyt og tar pusteøvelser for å roe kroppen etter den dusjen. Da er det vanskelig å balansere stress og hvile slik at kroppen restituerer mellom hver overanstrengelse. 

Anonymkode: 68fb5...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så lenge man er frisk å rask og veksler greit mellom stress og hvile så er ikke er så damelag. Dvs du går ned i hvile fort etter en aktivitet så tåler man stress godt, men de av oss som sliter med mitekondriesykdommer som f.eks. ME har en defekt i energiomsetningen og har dermed en kropp som strever ved aktivitet og henter seg ikke normalt inn igjen. Etter en dusj på 5 min. eks. så har jeg timesvis med høy puls og stress til tross for at jeg legger meg med bena høyt og tar pusteøvelser for å roe kroppen etter den dusjen. Da er det vanskelig å balansere stress og hvile slik at kroppen restituerer mellom hver overanstrengelse. 

Anonymkode: 68fb5...92f

Skulle stå «farlig» -ikke «damelag»🤣 Autocorrect der altså🙈

Anonymkode: 68fb5...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Så lenge man er frisk å rask og veksler greit mellom stress og hvile så er ikke er så damelag. Dvs du går ned i hvile fort etter en aktivitet så tåler man stress godt, men de av oss som sliter med mitekondriesykdommer som f.eks. ME har en defekt i energiomsetningen og har dermed en kropp som strever ved aktivitet og henter seg ikke normalt inn igjen. Etter en dusj på 5 min. eks. så har jeg timesvis med høy puls og stress til tross for at jeg legger meg med bena høyt og tar pusteøvelser for å roe kroppen etter den dusjen. Da er det vanskelig å balansere stress og hvile slik at kroppen restituerer mellom hver overanstrengelse. 

Anonymkode: 68fb5...92f

Takk for at du skrev dette. 
Spesielt det uthevede som jeg leste i går samtidig som jeg var helt gåen etter en rask gåtur på onsdag.  (Jeg gikk en rask tur kl 12, og jeg kom ikke ned i hvilepuls før kl 6 på morgenen igjen - noe som igjen ga dårlig restitusjon)
Du satte ord på det grunnleggende problemet.
Jeg har ikke ME, men jeg har kronisk fatigue, og dårlig restitusjon er en del av problemet mitt.  Mest sannsynlig kommer dette  alltid til å være en utfordring.

Men den dårlige restitusjonen ser jeg at klokken fanger opp bedre enn jeg selv gjør.  For meg ser det ut til at den klarer å skille hva som sitter i kroppen, og hva som sitter i hodet, noe jeg selv ikke er så veldig god til  (jeg tror alltid at jeg er "friskere" enn jeg egentlig er 😝 )

Som jeg skrev tidligere, der jeg tidligere hadde enten presset meg selv (og gått på en smell), eller vært overdrevent forsiktig av redsel for å møte veggen igjen, føler jeg at jeg har fått hjelp til å få mer kontroll, og dermed kan være mer aktiv enn før.
Jeg føler (og har et håp om) at jeg kan finne den gylne middelvei, og dette håpet har gitt meg mye glede de siste par ukene

 

(Jeg understreker at jeg for det første snakker utelukkende om min egen situasjon, og for det andre bruker klokken som veiledning, ikke som en fasit!)

Anonymkode: 2e18c...1bb