Stressverdi på Garmin aktivitetsklokker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Men påvirker dette stressnivået?  Jeg synes min puls er lav (60-70) når jeg stresser,  Hvilepuls på 47 de siste 12 mnd i følge klokka

I følge Garmins sider har kondisjon innvirkning på stressnivået ja, og jeg tror dette stemmer for meg.  (Dess høyere stressnivå, dess raskere tappes body battery)

https://www.garmin.com/nb-NO/blog/health/5-grunner-til-at-kroppsbatteriet-ditt-er-lavt/

Sitat

 

3. Din fysiske form samsvarer ikke alltid med innsatsen din. Jo bedre form du er i, jo mer fysisk og psykisk stress kan du håndtere. Din VO2 maks, som måler din kardiorespiratoriske kondisjon, spiller en viktig rolle her. Når du er i god form, kan en rask spasertur ha minimal innvirkning på kroppsbatteriet, mens det kan føre til et betydelig energiforbruk hvis du er ute av form. Jo høyere VO2 maks-nivå du har, desto mer intens fysisk aktivitet kan du gjøre uten å ta mye energi fra kroppsbatteriet.

 

 

 

Anonymkode: 2e18c...1bb

[AnonymBruker]

Nå begynner jeg så smått å få dreisen på dette

Jeg har begynt å få lavere stressverdier generelt når jeg slapper av, og jeg ser at jeg til og med får noen minutter med hvile på dagtid hvis jeg sitter rolig lenge nok, og andre forhold stemmer.

Det som påvirker stressnivået mitt mest er:

* mengde aktivitet
* aktivitetens intensitet
* tidspunkt for aktivitet
* unngå for mye passivitet
* spise riktig mat til riktig tid
* hvor jeg er i syklus.

 

Anonymkode: 2e18c...1bb

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ny i denne tråden. Kroppen min reagerer på mat. Jeg har blått nivå helt til jeg spiser (jeg faster 16:8). Da blir det høyt nivå og holder seg der lenge. 
Har noen tips til mat som ikke stresser? Jeg regner med karbohydrater ikke er det lureste, men det blir mye av det. 

Anonymkode: 21c7b...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei! Jeg er ny i denne tråden. Kroppen min reagerer på mat. Jeg har blått nivå helt til jeg spiser (jeg faster 16:8). Da blir det høyt nivå og holder seg der lenge. 
Har noen tips til mat som ikke stresser? Jeg regner med karbohydrater ikke er det lureste, men det blir mye av det. 

Anonymkode: 21c7b...815

Spise lav-karbo ish, holde seg unna sukker og stivelse. Så antar jeg at du vil få bedre målinger. Evt ta en matintoleranse test og evt holde deg unna det som slår mest ut på de. 

 

Anonymkode: 68fb5...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spise lav-karbo ish, holde seg unna sukker og stivelse. Så antar jeg at du vil få bedre målinger. Evt ta en matintoleranse test og evt holde deg unna det som slår mest ut på de. 

 

Anonymkode: 68fb5...92f

Glemte å tilføye -du tenger jo ikke holde deg helt unna men redusere kraftig hjelper. 

Anonymkode: 68fb5...92f

[AnonymBruker]

Kostholdet har mye og si. Selv sunn mat «stresser» kroppen så er ikke alt stress som er negativt, bare at kroppen jobber med maten. Men du har mer stress registrert enn det jeg har. 100% jobb, kvinne 35 med to små barn og trener 4 ganger pr uke. Sukker, alkohol og sene måltider gjør at jeg lader veldig dårlig og har stress langt utover natten.
 

Første bilde er i dag lørdag med relativet rolig dag hjemme med barna første halvdel, så handling og lek ute. Spiste et sent og stort måltid i går som gjorde at stesser var høyt utover natten. Siste bilde er torsdag med jobb, henting i barnehagen og det som hører med + trening på kvelden

Anonymkode: 5d6ed...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2024 den 21.38):

ja, det er sånt jeg også ikke helt har vært klar over hvor mye det stresser meg. At jeg er veldig "på" i sosiale relasjoner. Det er svært sjeldent slapper av med andre. Jentekveld med vin har jeg alltid trodd var kos, men kroppen mener noe helt annet. Eller artige samtaler med min nærmeste venninne. Jeg spenner hele kroppen for å spille en rolle eller noe - jeg vet ikke helt hva, annet enn at det sliter meg ut helt.

Anonymkode: bb447...55d

Interessant. Jeg møtte en venninne til en kopp kaffe og litt skravlings en dag. Vi begge har Garminklokke og begge stresser mye i følge klokkene våre. Rett før vi dro fra hverandre, kommenterte venninna i at stressnivået hennes hadde gått kraftig ned mens vi satt og snakket sammen. Jeg, derimot, hadde samme høye stressnivået hele veien. Forskjellen på oss er at hun er utadvendt og henter energi i sosiale settinger, mens jeg er introvert og henter energi i eget selskap. Kanskje du er som meg, at uansett hvor trivelig du har det i sosialt lag, så tømmes batteriet ditt? Jeg merker at jeg bruker mye energi på å snakke, oppføre meg "riktig" og være tilstede i samtalene. I verste fall går jeg akutt tom og blir helt stille, og da vil jeg egentlig bare hjem for å hente meg inn.

Alle andre virker så avslappet i sosiale lag, mens jeg bruker masse energi på å være sosial uansett hvor trygg jeg er på de jeg er sammen med.

Anonymkode: d7453...35b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hei! Jeg er ny i denne tråden. Kroppen min reagerer på mat. Jeg har blått nivå helt til jeg spiser (jeg faster 16:8). Da blir det høyt nivå og holder seg der lenge. 
Har noen tips til mat som ikke stresser? Jeg regner med karbohydrater ikke er det lureste, men det blir mye av det. 

Anonymkode: 21c7b...815

Jeg er nok ikke den rette til å gi kostholdsråd basert på egne erfaringer fordi jeg har et par tarmsykdommer, allergier og intoleranser som påvirker "matstress".
Hvis jeg hadde fulgt rådet over her, om mer lavkarbo-basert kosthold, hadde jeg gått kontinuerlig med høyt "matstress".

Først av alt, alle får høyere stress etter mat, fordøyelsesprosessen påvirker stressnivåene.

For min del er det lettfordøyelig mat som raskest gir "blått" igjen etter måltidene, og da spesifikt de "riktige" karbohydratene som kokte/bakte rotgrønnsaker (avkjølt potet, kålrot, sellerirot, gulrot osv) og havregrøt. 
Tyngre fordøyelig mat, som rødt kjøtt, fett, og mye fiber holder stresset oppe i mange timer.
Det samme gjør belgfrukter, og raske karbohydrater som gir store blodsukkersvingninger.

Jeg tror dette med mat er så individuelt at man nesten må finne ut av det selv.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Interessant. Jeg møtte en venninne til en kopp kaffe og litt skravlings en dag. Vi begge har Garminklokke og begge stresser mye i følge klokkene våre. Rett før vi dro fra hverandre, kommenterte venninna i at stressnivået hennes hadde gått kraftig ned mens vi satt og snakket sammen. Jeg, derimot, hadde samme høye stressnivået hele veien. Forskjellen på oss er at hun er utadvendt og henter energi i sosiale settinger, mens jeg er introvert og henter energi i eget selskap. Kanskje du er som meg, at uansett hvor trivelig du har det i sosialt lag, så tømmes batteriet ditt? Jeg merker at jeg bruker mye energi på å snakke, oppføre meg "riktig" og være tilstede i samtalene. I verste fall går jeg akutt tom og blir helt stille, og da vil jeg egentlig bare hjem for å hente meg inn.

Alle andre virker så avslappet i sosiale lag, mens jeg bruker masse energi på å være sosial uansett hvor trygg jeg er på de jeg er sammen med.

Anonymkode: d7453...35b

Også denne må jeg kommentere på

Jeg er en mellomting av deg og din venninne.  Jeg er egentlig veldig sosial/ekstrovert, og lader i samvær med andre, men sliter også med fatigue som tapper energi raskt.

En lang telefonsamtale gir meg mye blått, mens fysisk samvær med andre tapper meg ras

Anonymkode: 2e18c...1bb

[AnonymBruker]

Jeg skrev i november at jeg hadde funnet ut av ting, og det har jeg stort sett, men ting går ikke alltid som forventet.

Jeg fikk en lufteisinfeksjon i begynnelsen av november, og har slitt med ettervirkningene av den siden da.
Jeg har vært veldig "nede" med lav pulsvariasjon, dårlig "lading" av body battery, og generelt vært ute av form, men heldigvis begynner det å rette seg nå

Men i etterkant har kommet til en ny ting jeg må finne ut av.

Jeg legger meg, kommer raskt ned i "blått", før jeg plutselig (under søvn) får en periode med økt stress, og dropp i hrv.
Det hadde jeg forstått om det var i en periode med drømmesøvn og mye bevegelser, men nei, det skjer stort sett når jeg er i dyp og rolig søvn.

Dette er fra i natt, men det samme har skjedd stort sett hver natt de siste ukene:

 

 

Jeg lurer veldig på hva dette handler om

 

 

Anonymkode: 2e18c...1bb

[AnonymBruker]

Jeg har ikke klart å finne ut av det jeg viste til i siste innlegg.   Jeg hadde det alle de 10 ukene jeg hadde lav og ubalansert hrv-status.  Nå når den er balansert igjen (endelig) har det blitt normalt igjen.

Men jeg har funnet ut andre ting som er like nyttige, og jeg må innrømme at det krevde veldig mye å innrømme at selv om jeg har gjort mye riktig, har jeg også gjort noe veldig feil!

For å forklare må jeg fortelle litt bakgrunn:

Som jeg så vidt har nevnt tidligere har jeg slitt med kronisk fatigue, og på grunn av det har jeg gått på smell på smell, og møtt veggen gang på gang.

Jeg er også av dem som ikke selv kjenner når det blir for mye.  Jeg kjenner det ikke før etterpå når det er for sent, og jeg ligger der utmattet og ikke klarer å gjøre noe som helst de neste dagene og ukene.
Det har vært en evig runddans i 15-20 år, der jeg har gjort for mye, møtt veggen, vært sengeliggende, bygget meg opp igjen, gjort for mye, møtt veggen...

 

Og konsekvensen av denne evige runddansen som kom av at jeg ikke selv kjente når nok var nok, var at jeg ble redd!
Jeg har innsett at siste nedturen ble så stor, og veien tilbake ble så lang, at jeg ble redd for å møte veggen igjen, ogjeg gikk for langt andre veien.

Dagene mine ble planlagt ned til minste detalj for at det ikke skulle bli for mye.  Alt var rutine og forutsigbarhet.
Alt ble gjort med lav intensitet.  "Treningen" min var rolige gåturer og "pusling" i hjem og hage.
Hvis jeg skulle gjøre noe anstrengende gjorde jeg minimalt dagen før og to dager etter en aktivitet.
Jeg gjorde ingenting etter et visst klokkeslett, og fryktet at "alt" ville få meg til å bli sengeliggende igjen.

Det jeg gjorde var nødvendig der og da for å beskytte meg, og for å bygge meg opp igjen, men jeg ser at jeg fortsatte selv om det ikke lenger var nødvendig, fordi jeg var redd.

Jeg ble rett og slett for passiv av frykt for en ny nedtur!

 

Jeg har alltid klart å pushe meg selv, mer enn nok, men nå jeg ser at jeg, ved å ha en aktivitetsklokke som gir meg aktive tilbakemeldinger, har jeg fått noe jeg manglet: noe(n) som holdt meg tilbake, og sa "nå er det nok, nå må du hvile".

Nå har jeg fått dette, og da ser jeg at jeg både kan og bør være aktiv. 

Denne innsikten kom etter snøfallet etter nyttår, der jeg måtte være mer aktiv, og med langt høyere intensitet enn jeg mente at jeg hadde kapasitet til, og jeg ikke gikk i knestående etterpå.  Tvert i mot.
Da benyttet jeg klokken aktivt, og all den informasjonen klokken ga meg gjorde at jeg klarte å bevare balansen mellom aktivitet og hvile. 
Jeg så at det fungerte!  Jeg så at jeg kunne jobbe med høy intensitet, og likevel fungere i hverdagen etterpå med enkle tilpasninger av rutinene mine.

Jeg så at jeg kan trene hardt jeg vil så lenge jeg restituerer godt etterpå. 

Jeg forstår at jeg fremdeles har en lang vei å gå før jeg finner balansen, men likevel, jeg er på vei, og den innsikten er jeg evig takknemlig for.

 

Etter at jeg innså dette for to uker siden har ting så smått begynt å endre seg med baby-steg.
Jeg har gått fra å ha et gjennomsnittlig stressnivå på 35/36, til å ha et gjennomsnittlig stressnivå på 33.

Det er ikke den største forbedringen, men det er en forbedring, og den tar jeg med meg videre

 

 

 

Anonymkode: 2e18c...1bb