Ikke planlagt graviditet, problemer med familie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei. Jeg står i en veldig kinkig situasjon akkurat nå og søker febrilsk etter hjelp. Jeg har akkurat funnet ut at jeg er gravid med min ekskjæreste, jeg er 27 år.  Vi har fått veldig god kontakt igjen, så ikke det som er problemet. Problemet er at jeg bor nå med min mor, men ser etter leilighet, men ekskjæresten min eier hus, og han vil at jeg skal flytte inn igjen. Men jeg er liveredd for at min mor skal bli kjempe sint med tanke på at jeg er med han igjen, i tillegg til at jeg har blitt gravid. Jeg er ikke i den beste posisjonen i livet akkurat nå, da jeg går på AAP, men dette er min minste bekymring. 
 

jeg har ikke lyst til å flytte inn i en leilighet alene nå, som jeg skal gå igjennom en graviditet om jeg ikke velger å ta abort. Jeg vil flytte inn igjen til han, men ekstremt redd for reaksjonene rundt dette + graviditeten. 
 

er det noen som har vært i samme situasjon, eller har noen tips og råd til meg om hva jeg burde gjøre å tenke på nå som jeg står midt oppi dette, hva ville dere gjort?

 

Anonymkode: b191e...6fc

1 - det er ditt liv, ditt valg  - hva din mor mener spiller ingen rolle. 

2 - jeg ville ikke flyttet inn igjen - uavhengig av om du velger å få barnet eller ikke. 

3 - du må - uavhengig av han - finne ut om du ønsker dette barnet eller ikke. Og konsekvensene av det. 

4 - flytter du inn igjen og får barnet så gir det konsekvenser for senere forndeg og barnet dersom det blir slutt igjen. 

5 - han kan støtte deg under graviditeten uavhengig av hvor du bor. 

Anonymkode: e4b20...9ab

[AnonymBruker]

Du kan ikke tillate deg selv å ta inn alle hennes meninger. Jeg er helt enig i at du må begrense kontakten med henne for å skjerme deg selv (og evt. barnet). Vet det er tøft i starten, men du kommer til å få det mye bedre. 

Håper eksen din er en fin fyr. Hvis han er en som gir støtte og hjelp, er det sikkert greit å flytte tilbake dit uavhengig av om dere skal bli sammen igjen eller ikke. Tro meg, å få barn med noen som ikke bidrar nevneverdig, er tyngre enn å få barn alene. Det er ingenting som er så ensomt som å være alene med "alt" i et forhold. Snakk sammen om forventninger til hverandre før barnet kommer og etter.

Anonymkode: 6200a...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan ikke tillate deg selv å ta inn alle hennes meninger. Jeg er helt enig i at du må begrense kontakten med henne for å skjerme deg selv (og evt. barnet). Vet det er tøft i starten, men du kommer til å få det mye bedre. 

Håper eksen din er en fin fyr. Hvis han er en som gir støtte og hjelp, er det sikkert greit å flytte tilbake dit uavhengig av om dere skal bli sammen igjen eller ikke. Tro meg, å få barn med noen som ikke bidrar nevneverdig, er tyngre enn å få barn alene. Det er ingenting som er så ensomt som å være alene med "alt" i et forhold. Snakk sammen om forventninger til hverandre før barnet kommer og etter.

Anonymkode: 6200a...ff6

Takk for svar.
Nei, jeg manner meg opp til å dra i dag. Jeg bare håper hun skal et eller annet i dag så jeg kan dra mens ho ikke er hjemme. Så kan jeg selv velge om jeg vil høre på alt ho har å si eller ikke, for da kan jeg bare la vær å ta telefon 🙈

Han er en veldig fin fyr, heldigvis, ellers hadde jeg ikke vurdert å flytte tilbake. Han har hvert fall sagt at han vil være der for meg uansett hva jeg velger, så jeg håper det stemmer. 

Anonymkode: b191e...6fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

1 - det er ditt liv, ditt valg  - hva din mor mener spiller ingen rolle. 

2 - jeg ville ikke flyttet inn igjen - uavhengig av om du velger å få barnet eller ikke. 

3 - du må - uavhengig av han - finne ut om du ønsker dette barnet eller ikke. Og konsekvensene av det. 

4 - flytter du inn igjen og får barnet så gir det konsekvenser for senere forndeg og barnet dersom det blir slutt igjen. 

5 - han kan støtte deg under graviditeten uavhengig av hvor du bor. 

Anonymkode: e4b20...9ab

Takk for svar.
Jeg klarer ikke ta et valg bare basert på hva kun jeg vil. Da hadde jeg nok mest sannsynlig beholdt, tror jeg.  han er veldig tydelig på at han vil jeg skal ta abort og på at han ikke er klar for å bli pappa. Han er heldigvis en real fyr, så han sier hvertfall at han ikke skal dra uavhengig av hva jeg velger i forhold til barnet. Det er selvfølgelig en sjanse for at det ikke vil fungere, men det føler jeg det er i alle forhold. 

Anonymkode: b191e...6fc

[iNord]

bare å dra, moren din må finne seg en hobby slik at hun har noe annet å bry seg om.

 

skriv ett kort brev, forklar så kort og nøytralt som mulig. ikke ta telefonen om hun begynner ringe deg i etterkant. la ting roe seg litt før du evt snakker med henne. Fortsetter hun den usunne oppførselen sin, så hadde jeg brutt kontakten for en periode, for din skyld!

 

lykke til!  

[Yodas]

Prøv å tenk minst mulig på moren din nå. Finn ut av forholdet til barnefar, for barnets skyld! Det høres ut som dere er klare for å prøve igjen, så da ville jeg ha gitt det en sjanse!

[AnonymBruker]

Er x kjæresten din god og snill? Har han ting på stell? Ønsker dere et liv sammen?

Hvis svarene er ja, så tenker jeg det er fornuftig at du flytter inn til han. Men dere må snakke om det økonomiske så du ikke havner i den typiske kvinnefellen. Dere skal starte familie, og da er det enda viktigere å kommunisere og bli enig om hvordan dere ønsker å ha det. 
 

Du er 27 år, du har faktisk ikke all verden med tid på å sette barn til verden. Ut ifra alder så tenker jeg det er fornuftig å ikke vente for lenge også. Ift det økonomiske så går det fint så lenge han har en grei inntekt og at dere prioriterer i hverdagen for å gi barnet trygghet og stabilitet. 
 

Ift helsen din må du jo ta en vurdering selv, da vi ikke aner hvordan syk du er eller hvordan det påvirker din omsorgsevne. Å ha barn krever sitt, men dere er 2! Så lenge far er innstilt på å måtte stille opp ekstra i perioder og dra mer av lasset når du er ute av drift, så går det også helt fint! Bare ha i bakhodet at barn og sykdom kan være utrolig tøft både psykisk og mentalt, og du kan bli sykere enn du er nå. Det er ikke noe alternativ å ikke stå opp en dag, eller ikke lage middag. Man må dra seg opp og fungere noe, barnet skal også aktiviseres, sosialiseres (med andre barn og voksne), møtes emosjonelt og veiledes i livet. 

Anonymkode: 5baf4...46b

[Kvinne87Rogaland]

Først og fremst må du tenke på barnet her, og ikke din mor. 

Tenk deg godt om hvorfor du valgte å forlate barnefar. Det må jo ligge mer under enn at "du trengte tid for deg selv"?

Man går ikke fra en fantastisk mann bare på grunn av det. Dersom du mangler følelser, dersom forholdet var dødt, dersom han (eller du) hadde sinneproblemer, var rotete, umoden osv, må du huske på at alt dette blir forsterket 10 ganger når en baby kommer i hus. Lite søvn, barnegråt, lite egentid osv får den beste til å bli en dårlig versjon av seg selv.

Vi er gift og hadde et fantastisk forhold da vi fikk barn, men det forholdet fikk kjørt seg likevel selv om vi hadde de beste utsikter. Hadde ALDRI fått barn med noen jeg ikke var 100% sikker på at ville bli en god far. Fordi enten må du leve med han 24/7 ellers må du levere barnet ditt til han 50% av tiden, og da MÅ det være en trygg, tålmodig og omsorgsfull pappa!

[got2go]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar.
Jeg klarer ikke ta et valg bare basert på hva kun jeg vil. Da hadde jeg nok mest sannsynlig beholdt, tror jeg.  han er veldig tydelig på at han vil jeg skal ta abort og på at han ikke er klar for å bli pappa. Han er heldigvis en real fyr, så han sier hvertfall at han ikke skal dra uavhengig av hva jeg velger i forhold til barnet. Det er selvfølgelig en sjanse for at det ikke vil fungere, men det føler jeg det er i alle forhold. 

Anonymkode: b191e...6fc

Men ts, hva om du lytter til magefølelsen din her? Hva vil du innerst inne? Og så går du etter den, uavhengig hva andre folk rundt deg sier.

[AnonymBruker]

Du lever på aap, det har du av en grunn. Du bor med din mor som trykker deg ned, men du klarer ikke å stå opp for deg selv. Du har en x du trengte avstand fra og oppi dette skal du sette et barn til verden... 

Har du kapasitet til å ta vare på et barn. Hvis det ikke det funker med barnefar, har du økonomi og overskudd til å være deltidsmamma? 

Du må være forbredt på at dere må klare dette alene, kan ikke forvente at andre stiller opp. 

Og hvorfor få barn som ikke er ønsket av ene parten... 

Anonymkode: 2b04b...da8

[AnonymBruker]

Hvis man ikke kan bo alene, ikke kan jobbe, ikke kan la være å bli dominert av mor og ikke er i et stabilt samboerskap må det være lov å antyde at forholdene ikke er ideelle for å sette barn til verden.

Anonymkode: d5435...3f9

[got2go]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du lever på aap, det har du av en grunn. Du bor med din mor som trykker deg ned, men du klarer ikke å stå opp for deg selv. Du har en x du trengte avstand fra og oppi dette skal du sette et barn til verden... 

Har du kapasitet til å ta vare på et barn. Hvis det ikke det funker med barnefar, har du økonomi og overskudd til å være deltidsmamma? 

Du må være forbredt på at dere må klare dette alene, kan ikke forvente at andre stiller opp. 

Og hvorfor få barn som ikke er ønsket av ene parten... 

Anonymkode: 2b04b...da8

Dette. Ts les denne flere ganger til det printes inn.

[AnonymBruker]

Å få barn uten å være selvstendig høres ut som en elendig ide. Du skriver faktisk i HI at du vil flytte sammen med eksen fordi du ikke vil bo alene. Jeg regner med at du bor sammen med moren din som du synes er fæl også fordi du ikke vil bo alene.

Jeg ville ha tatt dette som en test på min egen modenhet. Flytt for deg selv, og hvis du faktisk ikke klarer å bo alene så er du ikke moden nok for å ha ansvar for et annet menneske.

Den eksen din får du finne det ut av i ro og mak. Ikke fordi du trenger en romkamerat.

Anonymkode: da4f1...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Å få barn uten å være selvstendig høres ut som en elendig ide. Du skriver faktisk i HI at du vil flytte sammen med eksen fordi du ikke vil bo alene. Jeg regner med at du bor sammen med moren din som du synes er fæl også fordi du ikke vil bo alene.

Jeg ville ha tatt dette som en test på min egen modenhet. Flytt for deg selv, og hvis du faktisk ikke klarer å bo alene så er du ikke moden nok for å ha ansvar for et annet menneske.

Den eksen din får du finne det ut av i ro og mak. Ikke fordi du trenger en romkamerat.

Anonymkode: da4f1...4a4

Jeg vil bare si at noen mødre er så syke i hodet og så ekstremt kontrollerende, at det kan være særdeles vanskelig å ha egne meninger og ikke gjøre som vedkommende sier, spesielt hvis man ikke er så sterk psykisk. Jeg har selv vokst opp med en slik mor, og heldigvis lot jeg henne ikke kontrollere meg lengre etter jeg ble 18, men en del mennesker kan ha behov for å please en slik forelder og det kan godt tenkes at TS ikke er sammen med barnefar grunnet mors kontrollerende oppførsel. 

Det handler ikke nødvendigvis om modenhet. 

 

Anonymkode: 12270...31a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Du lever på aap, det har du av en grunn. Du bor med din mor som trykker deg ned, men du klarer ikke å stå opp for deg selv. Du har en x du trengte avstand fra og oppi dette skal du sette et barn til verden... 

Har du kapasitet til å ta vare på et barn. Hvis det ikke det funker med barnefar, har du økonomi og overskudd til å være deltidsmamma? 

Du må være forbredt på at dere må klare dette alene, kan ikke forvente at andre stiller opp. 

Og hvorfor få barn som ikke er ønsket av ene parten... 

Anonymkode: 2b04b...da8

Jeg skal ikke gå på AAP for alltid. Forventer ikke at andre skal ta vare på barnet, er fult klar over alt ansvar som følger med. Dette er en graviditet som ikke var planlagt, og det kan skje. 
jeg har bachelorgrad og skal gå videre på enda en til, så når jeg kommer meg ut igjen på jobbmarkedet så vil økonomien gå fint. 

Anonymkode: b191e...6fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Å få barn uten å være selvstendig høres ut som en elendig ide. Du skriver faktisk i HI at du vil flytte sammen med eksen fordi du ikke vil bo alene. Jeg regner med at du bor sammen med moren din som du synes er fæl også fordi du ikke vil bo alene.

Jeg ville ha tatt dette som en test på min egen modenhet. Flytt for deg selv, og hvis du faktisk ikke klarer å bo alene så er du ikke moden nok for å ha ansvar for et annet menneske.

Den eksen din får du finne det ut av i ro og mak. Ikke fordi du trenger en romkamerat.

Anonymkode: da4f1...4a4

Takk for svar, og skjønner hva du mener, men er jo ikke det at jeg ikke klarer å være selvstendig eller aleine. Jeg har bodd alene flere ganger, både når jeg studerte og jobbet. Det er han som ville ha meg til å flytte inn igjen nå. 

Anonymkode: b191e...6fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for svar, og skjønner hva du mener, men er jo ikke det at jeg ikke klarer å være selvstendig eller aleine. Jeg har bodd alene flere ganger, både når jeg studerte og jobbet. Det er han som ville ha meg til å flytte inn igjen nå. 

Anonymkode: b191e...6fc

 

Han vil... Det høres ikke ut som du egentlig vil det da. At han vil, er ikke grunn nok til å faktisk flytte sammen igjen.

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg skal ikke gå på AAP for alltid. Forventer ikke at andre skal ta vare på barnet, er fult klar over alt ansvar som følger med. Dette er en graviditet som ikke var planlagt, og det kan skje. 
jeg har bachelorgrad og skal gå videre på enda en til, så når jeg kommer meg ut igjen på jobbmarkedet så vil økonomien gå fint. 

Anonymkode: b191e...6fc

 

Du skal gå på skole i minst tre år til altså? Her er det mange fallgruver, spesielt når man ikke vet hvordan dette evt barnet. Du skriver ikke noe om hvorfor du er på aap, men noe er det jo. Bekyrmingen til folk her er at jo at det er varig (psykisk) sykdom.

Anonymkode: 8fa9c...365

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg skal ikke gå på AAP for alltid. Forventer ikke at andre skal ta vare på barnet, er fult klar over alt ansvar som følger med. Dette er en graviditet som ikke var planlagt, og det kan skje. 
jeg har bachelorgrad og skal gå videre på enda en til, så når jeg kommer meg ut igjen på jobbmarkedet så vil økonomien gå fint. 

Anonymkode: b191e...6fc

Du har utdanning allerede. Bruk den. Ikke studer videre før barnet er større (om 5-10 år).

Flytt for deg selv. Lær å leve alene og være selvstendig. Date barnefaren underveis,hvis det er det begge ønsker.

Mennene kommer og går. Du må være uavhengig for deg selv og for barnets skyld.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar! Ja, kaller han fortsatt eks siden vi ikke har rukket å funnet ut av noe. Regner med vi kommer til å dele rom, men han har også flere soverom om det ikke fungerer. 
 

jeg har veldig lyst til å bryte kontakten med henne noenganger , men syntes det er kjempe vanskelig 

Anonymkode: b191e...6fc

Det viktigste du skal få til nå er å bli økonomisk uavhengig. Da først kan du ta valg som ikke er basert på avhengighet. Det virker som du ikke står på egne bein enda. Husk at som enslig mor får du endel støtteordninger. Din mor har godt tak på deg i og med at du bor hjemme. Du er 27 år og ingen trenger å bo hjemme fordi man går på aap. Om du får på minstesats kvalifiserer du også for bostøtte. Ser at din eks kan tilby deg et sted å bo. Jeg legger merke til at du ikke nevner hva du føler for ham nå og hvorfor det ble slutt mellom dere. 
Begynn med å stå på egne bein. 

Anonymkode: 2e8cc...09b

[Lorieen]

Det første du må gjøre, uavhengig av om du skal beholde barnet eller ikke, er å komme deg ut av klørne til mora di. Få litt avstand. Du trenger å bli selvstendig om du skal bli forelder. Eksen din kan støtte deg selv om du foreløpig ikke flytter inn til ham.

Om mora di begynner å herje, så kutt kontakt. Fokusér på å bygge deg et trygt og stabilt liv.