Gå til innhold

Barn spør alltid om jeg er mamma eller pappa


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

4 åringen min  er veldig nysgjerrig på dette med identitet. Hun fungerer enkelt; langt hår=jente/dame. Kort hår=mann. Har fortalt henne at onkel har hestehale, men han er mann. Oldemor har kort hår, men hun er dame. Hun begynner å skjønne at alt ikke er sånn som hun tenker i hodet sitt. Når hun blir usikker så spør hun. Og det er vell da det blir problemer, for en fireåring er fryktelig ukritisk på hvem hun spør og hva hun spør om. Sier jeg at de kan bli lei seg, så skjønner hun ikke hvorfor. Så små barn trenger bare tid på å navigere.

Anonymkode: 31a5b...8cb

  • Liker 13
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi hadde litt de samme greiene da mine gikk i barnehagen, der jeg var den feminine og den andre mammaen ikke fult så feminin. Hun svarte bare "Jeg er memmo til X jeg". Og det ble fort ikke noe mer spørsmål. Nå er begge store tenåringer, og det har aldri vært problem. 

Morsomte var da barnehagen gikk forbi her, og vi var ute i hagen med minstemor, og gruppa til eldste gikk forbi. Og en unge spurte hvor pappaen til X var, og vi sa at han ikke hadde noen pappa. Og det ble spurt med sjokkert stemme og digre øyne: "Har'n daua?" 

Det jeg prøver å si, bare si "Jeg er den andre mammaen til X" og ikke gjør noe mer nummer ut av det? 

Anonymkode: 8744a...8fa

  • Liker 5
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har barn i barnehagen og gjennomgående gjennom dette året har jeg ofte fått høre av barn «er du gutt eller jente?» - ja, jeg har kort hår, bruker ikke sminke, har en helt vanlig klesstil (men nei, går aldri i kjole eller skjørt), men blir oppfattet av «mannen i gata» som godt voksen kvinne. Jeg skjønner at små barne øyne ikke alltid kan se/vite og at jeg av dem kan bli oppfattet som mindre kvinnelig… men nå begynner det nesten å bli litt mye. Sist uke ble jeg nærmest omringet av en gjeng på fem barn som måtte spørre IGJEN. 
 

Ja, vi er to mammaer hvor partner leses lett som kvinne. Men jeg skiller meg ikke noe veldig ut og som sagt, blir lest som kvinne av voksne. Jeg lurer rett og slett på hva dere ville ha gjort? Er det innafor av meg å ta dette opp med bestyrer og spørre om ikke barna lærer om mangfold i bhg? Det står vel ett eller annet sted i «læreplanen/kunnskapsplan» at barn skal lære om «alle er forskjellige, alle ser forskjellige ut og noen har en mamma/pappa og andre mamma/mamma eller pappa/pappa»? 
 

Har tenkt litt mer over dette i det siste i forbindelse med Pride, og vet jo om andre barnehage hvor barn lærer om dette (på veldig basic nivå). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt man reiser et Pride flagg i bhg eller annet, men tenker hvert fall på at de bør lære om ulikheter både blant mennesker og familier. Alle er forskjellige-prinsippet. 
 

Hva synes dere jeg bør gjøre? Er litt lei av til stadighet å måtte forklare for barna at jeg da må være en litt mindre «pen» dame da som ser ut som en mann 🙄 

Anonymkode: 68f45...5ba

Jeg tenker at du kan ta det opp med personalet så de kan ha en samtale med barna, og hvertfall være litt obs under hentesituasjonen.

Samtidig må man tåle litt når man skiller seg ut. Og barn er nysgjerrige og setter spørsmålstegn når noe avviker fra det «vanlige». Selv har jeg arr etter gammel selvskading, og får ofte spørsmål fra barn. Kjipt å bli minnet på selvfølgelig, men det er helt naturlig at de spør og jeg har et vennlig svar som jeg alltid bruker. Du har jo også valgt selv et utseende som gjør at du ikke umiddelbart viser hvilket kjønn du er. Og det er helt ok, men man må stå i valget sitt tenker jeg. På samme måte som en veganer må forvente å av og til få nysgjerrige (uvitende) spørsmål. Vi må ikke bli så lettkrenket heller (er skeiv selv).

Anonymkode: e56a2...34f

  • Liker 1
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennina mi klippet seg kort når hun var 13, det kom en gutt forbi i 6 års alder og lurte på om vi to var kjærester. Var barnet frekt nei det var ikke det. Er ikke alltid like lett og skikle hva som er hva lengre. Jeg ser menn kledd som damer og kvinner omvendt. Svar saklig, si du er mamma til det barnet og at dere er to mammaer. Snakk om og være hårsår. Jeg har også fått spørsmål om jeg var mann en gang jeg hadde veldig kort hår og litt løse klær så formene ikke synes. Jeg tok feil av en jente i klassen til ene sønnen min også, hun ser helt ut som en gutt. Var overnatting på skolen og da sa jeg ikke rart jentene hyler en av gutta har gått inn på rommet der, det var visst en jente 😬 fikk høre det av en av klassekontaktene hallo hun ser ut som en gutt. Var jeg frekk også da, jeg sa bare å ja er det hun og navnet. Hun har alltid vært guttejenter og nå så hun ut som en gutt. Istedenfor og komme med sin sårhet, svar barnet skikkelig dem skal lære, og om vi er frekke tilbake hva tenker du dem lærer? Har barnet fått svar før, kan du spørre hukser du dette har du spurt om før, husker du hva jeg sa da med litt humor. Vil du ikke at noen skal ta feil i barnwhagen så gjør noe med det som gjør at barnet skjønner

Anonymkode: da599...e6f

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt, de er jo barn! De spør fordi det er spennende og annerledes og gøy og bryter med normer. Sunt for dem å bli møtt av en trygg og god voksen som kan svare på dette uten å vurdere å gå til bestyrer. Høres ut som du trenger å jobbe litt med deg selv og selvbildet ditt ❤️
 

Vi er to mammaer som har to små i bhg, vi er begge mer på den feminine siden men jeg løfter vekter og har litt bulk. Derfor er jeg kjent som "mammapappa". Svarer med glede og entusiasme på alle spørsmål de måtte ha om kjønn og uttrykk og synes det er skikkelig mange fine samtaler. 
 

"jeg tror du er sterkere enn pappa!!" 

"kan pappa gå med kjole???"  
 

Mine to favoritt-ting å høre😂❤️

 

Anonymkode: 7f8e8...80c

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Når en dame blir oppfattet som en mann av små barn, er det kanskje ikke så rart at de spør. 

Selv opplevde jeg at en voksen dame spurte om jeg var gutt eller jente da jeg var 19-20 år. 

Og da jeg var tenåring, var det mange som forvekslet meg med broren min.

Med små barn, handler det om nysgjerrighet, ikke folkeskikk. 

Du er jo spinnvill! 

Anonymkode: 01e61...d56

Å kontrollere nysgjerrigheten sin er å ha folkskikk, og det er noe man må lære barna. Om du unnskylder alle sårende kommentarer med at gullungen din bare er nysgjerrig vil den jo bare fortsette 🙄 

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

4 åringen min  er veldig nysgjerrig på dette med identitet. Hun fungerer enkelt; langt hår=jente/dame. Kort hår=mann. Har fortalt henne at onkel har hestehale, men han er mann. Oldemor har kort hår, men hun er dame. Hun begynner å skjønne at alt ikke er sånn som hun tenker i hodet sitt. Når hun blir usikker så spør hun. Og det er vell da det blir problemer, for en fireåring er fryktelig ukritisk på hvem hun spør og hva hun spør om. Sier jeg at de kan bli lei seg, så skjønner hun ikke hvorfor. Så små barn trenger bare tid på å navigere.

Anonymkode: 31a5b...8cb

DIN fireåring er tydeligvis det, men absolutt ikke alle fireåringer nei. 
 

Ufattelig tragisk lesing i denne tråden, jammen ikke rart det er mer og mer mobbing når foreldre synes det er greit at unger oppfører seg så ufint. 

Anonymkode: 779a9...eba

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du, TS, jeg kan fortelle deg. Jeg brukte å hente mine barn i barnehage på vei fra jobb - og jeg syklet til og fra jobb. Så jeg var alltid i sånn bukse + en jakke i en knallfarge. Og den ene gangen kom jeg hjemmefra, tror ikke det var noe spesielle klær engang, bare at det var vanlige klær og ikke sykkelklær. Da ble jeg spurt av andre barna hvorfor var jeg så pen i dag, og hvorfor kunne jeg ikke være så pen hver gang jeg henter. 😭 Barna kan finne på å si de utroligste ting, helt uten filter. 

Anonymkode: b5ead...e5d

  • Liker 1
  • Hjerte 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå lærer vel barn i barnehagen også i disse dager at noen som identifiserer seg som jenter er født i guttekropp og motsatt, så dersom du er en kvinne med androgyn stil kan det jo være derfor de spør, nettopp fordi de lærer VELDIG mye om mangfold - men kanskje noe på bekostning av at hvordan man ser ut eller kler seg eller interesser ikke sier noe om kjønn- og deres «norm» er at kvinner har langt hår, bruker sminke og kler seg feminint? 

Anonymkode: a7915...8e2

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må du virkelig tåle. Du får forklare etter beste evne.

Anonymkode: 9d4c9...73f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små barn har gjerne én oppfatning av verden og prøver å få terrenget til å stemme med kartet - det er sånn de lærer om mangfold og variasjon. Da vi var tenåringer var en venninne av meg lærling på SFO, og den dagen jeg dukket opp der ved dagens slutt fikk jeg spørsmål om jeg var mammaen hennes. Neppe fordi jeg så så gammel ut, men jeg kom jo åpenbart for å hente henne og ergo tilsa deres logikk og kjennskap til verden at jeg burde være mamma...

  • Liker 9
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har barn i barnehagen og gjennomgående gjennom dette året har jeg ofte fått høre av barn «er du gutt eller jente?» - ja, jeg har kort hår, bruker ikke sminke, har en helt vanlig klesstil (men nei, går aldri i kjole eller skjørt), men blir oppfattet av «mannen i gata» som godt voksen kvinne. Jeg skjønner at små barne øyne ikke alltid kan se/vite og at jeg av dem kan bli oppfattet som mindre kvinnelig… men nå begynner det nesten å bli litt mye. Sist uke ble jeg nærmest omringet av en gjeng på fem barn som måtte spørre IGJEN. 
 

Ja, vi er to mammaer hvor partner leses lett som kvinne. Men jeg skiller meg ikke noe veldig ut og som sagt, blir lest som kvinne av voksne. Jeg lurer rett og slett på hva dere ville ha gjort? Er det innafor av meg å ta dette opp med bestyrer og spørre om ikke barna lærer om mangfold i bhg? Det står vel ett eller annet sted i «læreplanen/kunnskapsplan» at barn skal lære om «alle er forskjellige, alle ser forskjellige ut og noen har en mamma/pappa og andre mamma/mamma eller pappa/pappa»? 
 

Har tenkt litt mer over dette i det siste i forbindelse med Pride, og vet jo om andre barnehage hvor barn lærer om dette (på veldig basic nivå). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt man reiser et Pride flagg i bhg eller annet, men tenker hvert fall på at de bør lære om ulikheter både blant mennesker og familier. Alle er forskjellige-prinsippet. 
 

Hva synes dere jeg bør gjøre? Er litt lei av til stadighet å måtte forklare for barna at jeg da må være en litt mindre «pen» dame da som ser ut som en mann 🙄 

Anonymkode: 68f45...5ba

Dette viser jo hvordan "vi mennesker" er i vår uskyld. Barn stiller slike spørsmål. Og gjerne "hvorfor har du så stor nese?" 

Hvis så mange barn spør, så er det fordi så mange barn faktisk undrer seg. Da er det noe ved oss mennesker som er sånn. Ergo ikke noe du kan endre på. 

 

Anonymkode: 48232...ea0

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For noen drittunger, eier de ikke folkeskikk? Jeg hadde helt klart tatt opp sette med barnehagen, dette høres jo ut som trakassering. 

Dere som mener ts bare må tåle det, hadde dere sagt det samme o. ungene omringet en mørkhudet afrikaner eller en sterkt overvektig person og trakasserte dem? Ærlig talt.

Anonymkode: 779a9...eba

Ja om det hadde vært veldig små barn.

Folk får tåle litt mer når det er snakk om små barn.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

barna lærer om mangfold i bhg?

De kan jo tydligvis om mangfold når du kler deg ut som en mann, men ungene er høflige nok til iallefall å spørre.

Anonymkode: f22ad...3e2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Søsteren min jobber i barnehage og får stadig spørsmål fra ungene om hvorfor rumpa henne er så tjukk, så.. Barn er, som nevnt tidligere i tråden, uten filter og sier ting rett frem når de ser noe som skiller seg ut. Ikke noe å gjøre med det. 

Anonymkode: 01abc...d28

  • Liker 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom dette er viktig for deg har du vel to valg:

1. Aksepter at små barn spør på barns vis. Små barn er nysgjerrige og spør når noe ikke helt stemmer med innlærte mønstre

2. Kle deg mer feminint slik at det er mer tydelig hvilket kjønn du er

Anonymkode: 4056f...34c

  • Liker 7
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nevn det gjerne for barnehagen, ikke så mye for din del, men som for barnet ditt. Ikke vær anklagende, barna vet ikke bedre, men spør om de kan lese noen bøker om ulike familier osv. Kanskje dere har noen bøker hjemme de kan låne? 

Ellers svarer du bare hver gang at "jeg er også mamma" eller hva dere kaller dere. 

Vi svarer hver dag vi henter på spørsmål om hvem som er mamma og hvem som er mor. Ofte fra de samme barna. Barn liker å gjenta spørsmål.

Og barnet vårt (som har 2 mødre og blir lest masse til om mangfold og kjønn) feilkjønnet ei heterofil dame med kort hår på avdelingen som mann gange lenge selv om vi prøvde å korrigere... 😅 

Anonymkode: 201cf...1fd

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For noen drittunger, eier de ikke folkeskikk? Jeg hadde helt klart tatt opp sette med barnehagen, dette høres jo ut som trakassering. 

Dere som mener ts bare må tåle det, hadde dere sagt det samme o. ungene omringet en mørkhudet afrikaner eller en sterkt overvektig person og trakasserte dem? Ærlig talt.

Anonymkode: 779a9...eba

Trollolllollll

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heterofil kvinne, og ble tatt for å være mann i barnehagen da jeg hadde kort hår. Så det har ikke nødvendigvis med pride eller legning å gjøre. En gang ble jeg tatt for å være bestemor isteden, fordi en av ungene mente at mammaer har langt hår og bestemødre har kort hår. Da forklarer man bare at det ikke alltid er sånn. Men det kunne ikke falle meg inn å skylde på barnehagen for spørsmål som barn stiller av nysgjerrighet.

  • Liker 4
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det her må jeg si er noe av det sprøeste jeg har lest på lenge. Alt det pride- tullet fører bare til enda mer forvirring. Og krenkende voksne tydeligvis

Anonymkode: 23302...ebb

Og dersom det plager ts veldig å bli spurt så løses problemet sikkert med en liten sommerfuglspenne i panneluggen😅 Jeg ser veldig , VELDIG stort på det når barn spør om ting. 

Anonymkode: e605e...d11

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker du at kan gjøres da? Skal barnehagen kalle inn til møte for å presisere kjønnet ditt liksom? Barn spør ikke for å være slemme, de spør av ren nysgjerrighet og jeg tenker at det får man tåle. Dette er verken barnehagen eller foreldrenes feil så å gå etter dem blir veldig sært. Om du hadde sagt det til meg og forventet at jeg på en eller annen måte skulle "ordne opp" i at barn synes du ser ut som en mann hadde jeg smilt og sagt ja og ha og så ledd inni meg over at du anså dette som mitt problem å fikse. Dette handler ikke om folkeskikk, det handler ikke om dårlig oppdragelse og det handler ikke om manglende mangfold. Dette er barn! 

Anonymkode: dfb61...2c2

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...