Barn spør alltid om jeg er mamma eller pappa

[Yodas]

3 hours ago, Surpomp said:

I skolealder får barnet gradvis en langt mer bevisst holdning til mobbing , erting, legning og omgangstone.
Trakassering utført av en ungdomsskoleelev er helt greit å påpeke/korrigere

Dette var ikke trakassering. Jeg vet forskjellen på oppriktig nysgjerrighet fra små barn og trakassering.

[SlemUlv]

Tidlig 90tallet, og jeg var tenåring. 
Jeg skulle til søskenbarna mine, det var sommer og jeg gikk i kjole.. på vei inn til huset til tante hører jeg en nabounge rope til moren "se mamma, en gutt i kjole".. 

Jeg hadde kort hår, og så nok ut som en gutt for naboungen. 

Dette virker naturlig for barn i den alderen. 

[AnonymBruker]

De har en læreplan, men de har fortsatt lov til å tenke selv og spørre om ting. 

Det er helt naturlig at de blir nysgjerrige hvis du har et så androgynt uttrykk at de ikke helt plasserer deg.

Jeg synes ikke det var gøy å bli spurt om jeg er bestemoren til datteren min heller (42-43 år gammel), samtidig så jeg ofte en annen kvinne der jeg også lurte på om var mor eller en bestemor som hentet😂

Anonymkode: ce171...edc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2024 den 11.44):

Jeg har barn i barnehagen og gjennomgående gjennom dette året har jeg ofte fått høre av barn «er du gutt eller jente?» - ja, jeg har kort hår, bruker ikke sminke, har en helt vanlig klesstil (men nei, går aldri i kjole eller skjørt), men blir oppfattet av «mannen i gata» som godt voksen kvinne. Jeg skjønner at små barne øyne ikke alltid kan se/vite og at jeg av dem kan bli oppfattet som mindre kvinnelig… men nå begynner det nesten å bli litt mye. Sist uke ble jeg nærmest omringet av en gjeng på fem barn som måtte spørre IGJEN. 
 

Ja, vi er to mammaer hvor partner leses lett som kvinne. Men jeg skiller meg ikke noe veldig ut og som sagt, blir lest som kvinne av voksne. Jeg lurer rett og slett på hva dere ville ha gjort? Er det innafor av meg å ta dette opp med bestyrer og spørre om ikke barna lærer om mangfold i bhg? Det står vel ett eller annet sted i «læreplanen/kunnskapsplan» at barn skal lære om «alle er forskjellige, alle ser forskjellige ut og noen har en mamma/pappa og andre mamma/mamma eller pappa/pappa»? 
 

Har tenkt litt mer over dette i det siste i forbindelse med Pride, og vet jo om andre barnehage hvor barn lærer om dette (på veldig basic nivå). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt man reiser et Pride flagg i bhg eller annet, men tenker hvert fall på at de bør lære om ulikheter både blant mennesker og familier. Alle er forskjellige-prinsippet. 
 

Hva synes dere jeg bør gjøre? Er litt lei av til stadighet å måtte forklare for barna at jeg da må være en litt mindre «pen» dame da som ser ut som en mann 🙄 

Anonymkode: 68f45...5ba

Jeg tror, at de spør fordi de vet at det er foreldrepar som er to mammaer, to pappaer og en mamma og en pappa. Så lurer de da, på om foreldrene til deres barn er to mammaer eller en mamma og en pappa. De er nysgjerrige! 

Jeg tenker det tyder på at de faktisk lærer om mangfold; ellers hadde de vel tatt som en selvfølge at du var en pappa. 

Også trenger du ikke forklare at du er en mindre pen dame, for det er jo ikke det det er snakk om her. 

Anonymkode: ec743...737

[AnonymBruker]

On 6/17/2024 at 11:44 AM, AnonymBruker said:

Jeg har barn i barnehagen og gjennomgående gjennom dette året har jeg ofte fått høre av barn «er du gutt eller jente?» - ja, jeg har kort hår, bruker ikke sminke, har en helt vanlig klesstil (men nei, går aldri i kjole eller skjørt), men blir oppfattet av «mannen i gata» som godt voksen kvinne. Jeg skjønner at små barne øyne ikke alltid kan se/vite og at jeg av dem kan bli oppfattet som mindre kvinnelig… men nå begynner det nesten å bli litt mye. Sist uke ble jeg nærmest omringet av en gjeng på fem barn som måtte spørre IGJEN. 
 

Ja, vi er to mammaer hvor partner leses lett som kvinne. Men jeg skiller meg ikke noe veldig ut og som sagt, blir lest som kvinne av voksne. Jeg lurer rett og slett på hva dere ville ha gjort? Er det innafor av meg å ta dette opp med bestyrer og spørre om ikke barna lærer om mangfold i bhg? Det står vel ett eller annet sted i «læreplanen/kunnskapsplan» at barn skal lære om «alle er forskjellige, alle ser forskjellige ut og noen har en mamma/pappa og andre mamma/mamma eller pappa/pappa»? 
 

Har tenkt litt mer over dette i det siste i forbindelse med Pride, og vet jo om andre barnehage hvor barn lærer om dette (på veldig basic nivå). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt man reiser et Pride flagg i bhg eller annet, men tenker hvert fall på at de bør lære om ulikheter både blant mennesker og familier. Alle er forskjellige-prinsippet. 
 

Hva synes dere jeg bør gjøre? Er litt lei av til stadighet å måtte forklare for barna at jeg da må være en litt mindre «pen» dame da som ser ut som en mann 🙄 

Anonymkode: 68f45...5ba

Barn spør meg også. Men de spør om jeg får spise masse godteri fordi jeg er tykk. Kan du ikke bare svare dem da? De lurer sikkert fordi barnet deres har to mammaer og de er vant til en av hver. Bare si at du er også mamma?

Anonymkode: 821fc...f56

[oldemor]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2024 den 11.44):

Jeg har barn i barnehagen og gjennomgående gjennom dette året har jeg ofte fått høre av barn «er du gutt eller jente?» - ja, jeg har kort hår, bruker ikke sminke, har en helt vanlig klesstil (men nei, går aldri i kjole eller skjørt), men blir oppfattet av «mannen i gata» som godt voksen kvinne. Jeg skjønner at små barne øyne ikke alltid kan se/vite og at jeg av dem kan bli oppfattet som mindre kvinnelig… men nå begynner det nesten å bli litt mye. Sist uke ble jeg nærmest omringet av en gjeng på fem barn som måtte spørre IGJEN. 
 

Ja, vi er to mammaer hvor partner leses lett som kvinne. Men jeg skiller meg ikke noe veldig ut og som sagt, blir lest som kvinne av voksne. Jeg lurer rett og slett på hva dere ville ha gjort? Er det innafor av meg å ta dette opp med bestyrer og spørre om ikke barna lærer om mangfold i bhg? Det står vel ett eller annet sted i «læreplanen/kunnskapsplan» at barn skal lære om «alle er forskjellige, alle ser forskjellige ut og noen har en mamma/pappa og andre mamma/mamma eller pappa/pappa»? 
 

Har tenkt litt mer over dette i det siste i forbindelse med Pride, og vet jo om andre barnehage hvor barn lærer om dette (på veldig basic nivå). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt man reiser et Pride flagg i bhg eller annet, men tenker hvert fall på at de bør lære om ulikheter både blant mennesker og familier. Alle er forskjellige-prinsippet. 
 

Hva synes dere jeg bør gjøre? Er litt lei av til stadighet å måtte forklare for barna at jeg da må være en litt mindre «pen» dame da som ser ut som en mann 🙄 

Anonymkode: 68f45...5ba

Tenker nok at grunnen til at barna spør er fordi de fleste  har en mamma og en pappa. Det er slik de forestiller seg familien. Det er vel bare å svare at du er mamma el. at barn x har to mammaer og slik er det hos oss, om det er det du ønsker svaret skal være.  Jeg er for at barn skal få enkle svar når de spør - ikke lange utgreiinger. Hva barnehagen har plikt til å gjøre, har jeg ingen formening om, men barn skal ikke indoktrineres hverken om det ene el. det andre.

[Lengz00]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2024 den 11.44):

Jeg har barn i barnehagen og gjennomgående gjennom dette året har jeg ofte fått høre av barn «er du gutt eller jente?» - ja, jeg har kort hår, bruker ikke sminke, har en helt vanlig klesstil (men nei, går aldri i kjole eller skjørt), men blir oppfattet av «mannen i gata» som godt voksen kvinne. Jeg skjønner at små barne øyne ikke alltid kan se/vite og at jeg av dem kan bli oppfattet som mindre kvinnelig… men nå begynner det nesten å bli litt mye. Sist uke ble jeg nærmest omringet av en gjeng på fem barn som måtte spørre IGJEN. 
 

Ja, vi er to mammaer hvor partner leses lett som kvinne. Men jeg skiller meg ikke noe veldig ut og som sagt, blir lest som kvinne av voksne. Jeg lurer rett og slett på hva dere ville ha gjort? Er det innafor av meg å ta dette opp med bestyrer og spørre om ikke barna lærer om mangfold i bhg? Det står vel ett eller annet sted i «læreplanen/kunnskapsplan» at barn skal lære om «alle er forskjellige, alle ser forskjellige ut og noen har en mamma/pappa og andre mamma/mamma eller pappa/pappa»? 
 

Har tenkt litt mer over dette i det siste i forbindelse med Pride, og vet jo om andre barnehage hvor barn lærer om dette (på veldig basic nivå). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt man reiser et Pride flagg i bhg eller annet, men tenker hvert fall på at de bør lære om ulikheter både blant mennesker og familier. Alle er forskjellige-prinsippet. 
 

Hva synes dere jeg bør gjøre? Er litt lei av til stadighet å måtte forklare for barna at jeg da må være en litt mindre «pen» dame da som ser ut som en mann 🙄 

Anonymkode: 68f45...5ba

De spør jo fordi det er det barn gjør - de spør! Får veeeldig ofte samme spørsmål selv (heterofil kvinne men har veldig kort hår og hanekam), men har aldri tatt meg nær av det fordi barn er nysgjerrige og ikke har noe filter. Av og til ber jeg dem gjette når de spør (jobber i kulturskole/skolekorps og er derfor mye innom skolene så de fleste ungene utenfor korpset vet navnet mitt og hvem jeg er), og de klarer som regel å finne riktig svar, men poenget er jo at de bare ønsker å få et fasitsvar. De spør ikke for å være frekke. Har dog opplevd å bli spurt av voksne om det samme, og DA er det selvfølgelig snakk om uhøflighet med vilje, sånt er det bare å overse; gidder ikke ta den kampen med voksne folk som har bestemt seg for å vise at de er idioter...

Men barn spør om alt... "Er du gutt eller jente?" "Jente" "Åja, men hvorfor er du så... rund?" "Fordi jeg har spist for mye lørdagsgodt når det ikke har vært lørdag" "Åja, men har du kjæreste?" "Nei, men jeg har tre katter" "Ååå, jeg har en katt og et marsvin og en hund og........". Så mitt råd er å bare akseptere nysgjerrigheten, og svare etter beste evne uten å bli fornærmet/krenket av det. De lærer jo om mangfold av å stille slike spørsmål. De kommer aldri til å slutte å spørre om "rare" ting (og det er bra, man skal ivareta nysgjerrigheten og kreativiteten de har!), pluss at barn er usedvanlig gode på å godta at folk er forskjellige og at det ikke har noe å si hvordan man ser ut/hvor mange mammaer eller pappaer Per har/at jenter kan ha kort hår og bukse/at ikke alle har kjæreste😁 

[Epictetus]

Skikkelig 1984 her. Til og med barnehagebarnas tanker skal styres og kontrolleres så de kun beveger seg innenfor akseptable rammer.

 

Det meste med barnemenneskehjerner er at de er blanke lerreter, istand til å lære seg hva som helst, bli hva som helst. Bli seg selv. Men bare hvis barnet får mulighet til å spørre og lære og utfolde seg selv.

[AnonymBruker]

Barnehagebarn spør heldigvis når de er usikre. Kanskje er det ikke så lett for de å kategorisere deg, og da vil de gjerne vite. Det går selvfølgelig an å si fra til barnehagen, mange har jo mangfoldsuke nå i Juni. Kanskje de kan planlegge mangfoldssamling på temaet?🙂

Anonymkode: 0c671...51f

[AnonymBruker]

Tenker at barn er barn og spør om mye rart. De spør alltid om jeg er et barn eller dverg fordi de har et storesøsken eller foreldre som er mye høyere enn meg, jeg kan jo ikke gå helt i kjelleren av den grunn. 

Anonymkode: 34346...6d3

[Ingvild mamma]

Min sønn gikk i barnehage med en gutt som hadde to mammaer. Hans kommentar på det var at det var synd han ikke hadde en pappa, og at han kunne få låne pappaen hans. Jeg fokuserte på hvor heldig gutten var som hadde to mammaer, og at gutten min var snill som ville låne bort pappaen sin litt. 
 

Du lurer på om du skal ta det opp med bhg; og det kan du gjøre uten at det trengst å bli «a big deal». Du kan jo sei det så enkelt at du får utrolig mange spørsmål fra barna om dette, og spørre om det er noe de har fokus på/om de har barnebøker der det finnes andre konstellasjoner enn den klassiske mor/far/barn. Samtidig så skal du berre være kjempeglad for spørsmål;  For spørsmål fra små barn er utrolig befriende- totalt uten filter, og ein barnlig nysgjerrighet som du berre må omfamne! Om du møter dei på spørsmåla med positivitet, glede og saklege svar, så vil spørsmåla avta, og bli ein del av normalen for barna; «Sigrid har to mammaer, og mammaer kan ha langt hår og kort hår, gå i bukse eller skjørt».
 

Kan jo gi en liten historie fra et veldig hvitt nabolag, der min nevø møtte en mørkhudet mann med afrikansk opprinnelse første gang. Nevøen min på 3 år utbrøt «Oi mamma; han var skitten han». Ingen filter, ikkje vondt meint, dette var hans referanseområde. Min søster hadde berre lyst å synke gjennom gulvet og dø av skam. Men uten spørsmål, så blir det ingen vekst. 
 

Elles har våre favoritt-bøker  vore bøkene om Brillebjørn; med mor og mamma og fine Brillebjørn. 

 

[AnonymBruker]

Ærlig talt, alle i tråden her som mener barna er frekke osv kan ta seg en bolle! Dette er snakk om barnehage barn, dvs små barn! Og ja, de har så enkel tankegang at når dere er to mammaer og du har kort hår og kanskje ikke en feminin stil så syns de kanskje du ser ut som en mann. Eller de lurer på hvor mannen/pappaen til barnet er, for det er det som er normalt for dem at er kjønnsfordelingen mellom foreldre. Ingenting ondsinnet med det. Folk må seriøst slutte å bli krenka for alt og når man blir så krenka av barnehagebarn at man vil gå til styrer da har det virkelig gått for langt.. 

Hvem har ikke fått en kommentar eller to fra et barn? Våre egne barn kan være de «slemmeste» mot oss, men uten at de mener det selvsagt. Det er bare vi som tar oss nær av ting som faktisk er helt sant, men ufarlig. Som at ja, mamma sine pupper henger litt, magen er myk og hva så?! Barna elsker oss alikevel, det er vårt problem om vi ikke tåler å høre sånt. Her i hus så bare ler vi om ungene sier sånt, de er små og mener ingenting vondt hvis de spør om hvorfor mammas pupper er lange 😂

Anonymkode: be569...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tenker at barn er barn og spør om mye rart. De spør alltid om jeg er et barn eller dverg fordi de har et storesøsken eller foreldre som er mye høyere enn meg, jeg kan jo ikke gå helt i kjelleren av den grunn. 

Anonymkode: 34346...6d3

Jeg koser meg alltid litt inni meg når sånne ufyselige barn får høre det samme fra andre like frekke barn. Hvorfor snakker du så dårlig, hvorfor har du så tynt hår, hvorfor bruker du fortsatt bleier, hvorfor har du alltid så mye snørr, hvorfor er tennene dine så rare, hvorfor er magen din så stor, hvorfor tisser du deg ut?

Hvis de ikke synes sånne spørsmål er særlig hyggelige selv så lærer de kanskje, siden det ikke fungerer å bare forklare på en vennlig måte.

Anonymkode: 779a9...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2024 den 10.39):

Dere som har barn som aldri har sett menn med langt hår eller kvinner med kort hår (eller bukse!!), hvor i all verden bor dere?

Anonymkode: 779a9...eba

Bor i Hamar! Og vi måtte bruke bil til barnehagen, og det har vært korona og barna fikk aldri blitt med på butikk/kjøpesenter/sosiale erfaringer. I bortimot to år var vi prisgitt mengden mangfold i barnehagen vi gikk i, med hele 50 barn. Var liksom ikke flust av variasjon da. Først siste året vi har kommet oss ordentlig ut på ting, og fireåringen her var bestemt på at han måtte klippe håret sitt ellers ble han jente. 
 

Tror folk glemmer hvor skadet man blir av å leve isolert. Og disse koronabarna, de har hatt en helt avsindig isolert småbarnstid i forhold til alle andre. 

Anonymkode: cc622...0d1

[AnonymBruker]

La det være. Barn vil være barn, og de er nysgjerrige. Pride bør holdes langt unna bg . Slikt kommer tidsnok når de er gamle nok.

Anonymkode: af185...7ce

[AnonymBruker]

Det er jo av barnog fulle folk man får høre sannheten. Du ser nok maskulin nok ut i barnas øyne, til at de blur usikre på om du er det ene eller det andre. Da kan du vel bare svare at du er dame? 

Anonymkode: 2ceac...6b9

[AnonymBruker]

La barn være barn sier vi, men vi godtar jo ikke slike spørsmål fra barn til barn, så hvorfor skal barna få fortsette bare fordi det er til en voksen? Tviler på at alle her hadde sagt «jammen herregud, de er jo bare barn» dersom flere barn flokket seg rundt gutten med langt hår og spurte gjentatte ganger «er du jente?». Eller spørsmål som blir nevnt i tråden her som helt uskyldige spørsmål barn må få stille igjen og igjen. «Hvorfor har du så stor nese?» «hvorfor er du så tjukk?» «hvorfor klarer du ikke si R?» Ingen ville avfeid med «barn glemmer, de er bare små stakkars. Selvfølgelig må de kunne spørre Anne på 4 år, hver dag hvorfor hun ikke kan si R eller hvorfor hun har så stor mage. De er jo bare nysgjerrige og det må de få lov til» 

Anonymkode: e9d77...b56

[Epictetus]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

La barn være barn sier vi, men vi godtar jo ikke slike spørsmål fra barn til barn, så hvorfor skal barna få fortsette bare fordi det er til en voksen? 

Anonymkode: e9d77...b56

2 årsaker:

 

1) Voksne er bedre egnet til å veilede barn og svare på denne type spørsmål, enn andre barn er. Gjennom slik nysgjerrighet med påfølgende veiledning kan barna lære, utvide sine horisonter og bli klokere.

2) bakgrunnen for tanken om at det ikke er lov å si, stammer fra et ønske om å lære barna å ikke såre andre. Barn og voksne såret av forskjellige ting, og det er viktig å behandle mennesker forskjellig og utifra sine forutsetninger. Det er helt riktig å forvente en høyere terskel fra voksne

[AnonymBruker]

Epictetus skrev (1 minutt siden):

2 årsaker:

 

1) Voksne er bedre egnet til å veilede barn og svare på denne type spørsmål, enn andre barn er. Gjennom slik nysgjerrighet med påfølgende veiledning kan barna lære, utvide sine horisonter og bli klokere.

2) bakgrunnen for tanken om at det ikke er lov å si, stammer fra et ønske om å lære barna å ikke såre andre. Barn og voksne såret av forskjellige ting, og det er viktig å behandle mennesker forskjellig og utifra sine forutsetninger. Det er helt riktig å forvente en høyere terskel fra voksne

Barna lærer jo åpenbart ikke, siden TS opplever at spørsmålene blir gjentatt gang på gang. Gjerne ved at de flokker seg rundt henne. Det er ikke en arena for å utvide sine horisonter, og å bli klokere. Det høres mer ut som en uheldig situasjon, hvor barna burde lære at sånn holder vi ikke på. Voksne har også følelser, og hvordan skal barna forstå at det er greit hvis det er en voksen person, men ikke et barn. Hvor går grensen? Er det lov med tenåringer, skal de også tåle slikt, eller er de å anse som barn?  

Anonymkode: e9d77...b56

[AnonymBruker]

En liten gutt på butikken utbrøt strålende «pappa»! mens han kom løpende mot meg med åpne armer og et stort smil. Jeg var i 20-årene og umulig å forveksle med en mann.. småttiser er rare. Jeg og venninnen min lo hysterisk.

Anonymkode: 74a69...be1