Vil ikke være mammaen til typen

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2024 den 12.11):

Nei, gutter modnes ikke senere enn jenter. Det stilles mye lavere krav til gutter enn jenter, derfor ender vi ofte der hvor ts er nå.

Anonymkode: b8a20...119

Jo,det gjør de.

 

Forskere har lenge mistenkt at jenters hjerner modnes raskere enn gutters hjerner. Nå har endelig en studie fra Newcastle University i Storbritannia dataene for å støtte hypotesen. I tillegg har forskere vist at jenters nevrologiske utvikling kan begynne opptil ti år tidligere enn hos gutter. Ikke desto mindre er det viktig å huske på at de individuelle forskjellene er betydelige og ikke kan forklares utelukkende som en funksjon av kjønn.

[AnonymBruker]

Du er kjempeheldig og reflektert som allerede som 19 skjønner at dette er helt uakseptabelt. 

Det neste du må ta innover deg selv er at det ikke blir bedre. 

Hvis du går inn i et forhold som mamma, så fortsetter det mønsteret. 

Neste kjæreste har bodd for seg selv og vasker doen selv. Styr unna menn som ikke har boevne. Da blir du ubetalt hushjelp resten av livet 

Anonymkode: 53dd9...f67

[Bombasi]

Dette er ikke en gutt du bør flytte sammen med og få barn med. 

Han er bortskjemt, lat, har ikke øye for ting som må gjøres, bryr seg ikke om ting han bør bry seg om osv. 

Og dette endrer seg ikke uten at han får oppleve livet hvor han er nødt til å ta ansvar og forsørge seg selv over lang tid. Altså bo og leve alene med alt det livet byr på. 

Du vet du vil ende opp som moren hans. Så det er ingenting å gå videre med. Du er ung og har hele livet foran deg, så du bør ikke ta til takke med en slik mann. Finn deg noe bedre. Det fortjener du.

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en slik «mann». Han var godt opp i 20-årene, men ting forandret seg aldri, han bor fortsatt hjemme hos mor nå som 30-åring. Det er veldig bra at du har sett dette røde flagget allerede, så du ikke ender opp med å kaste bort tiden din.

Jeg måtte til slutt slå opp, og selv om det var vanskelig, er jeg glad for at jeg slipper all irritasjonen over å være hans ekstramamma. Hvis det blir sånn at du prøver å slå opp på grunn av dette, så kommer han garantert til å love at han skal forandre seg og gjøre en større innsats en liten periode...Men så går det dessverre til gamle vaner etter min erfaring.

Anonymkode: f3615...b74

[AnonymBruker]

I gamle dager hvor ugifte menn ikke gjorde særlig husarbeid, så ansatte de en hushjelp, bosatte seg på pensjonat, eller måtte gifte seg med kjæresten sin og FORSØRGE henne for at hun skulle ta husarbeidet for dem. 

I våre dager tror litt for mange menn at de kan be dama være husmor uten at de selv er forsørger. Så bra sex finnes ikke, at et sånt opplegg er noe verdt. 

Anonymkode: ca5ad...aeb

[AnonymBruker]

Det her høres ut som en som ikke blir voksen med det første, og da er spørsmålet om du orker å bruke tid på å lære han opp? Jeg har og hatt en kjæreste i ungdomstiden som hadde null sans for voksenlivet og man måtte bane vei for. Greit å være kjærester, men så er det jo vanskelig å se for seg en fremtid sammen. Hvordan blir ansvarsfordelingen når man bor sammen? Får barn sammen? Med denne kjæresten gjorde jeg og som andre har nevnt at jeg ikke survet vedkommende, selv ble passiv og passer på meg selv (altså, ikke vekket, ikke planla, ikke viste vei). Tanken er god, men det jeg erfarte av det var at det likevel ble mitt problem, for da ble det kun sure miner, jeg ble stilt til veggs med hvorfor jeg ikke hjalp til/minte på/fiksa etc. Jeg tror ikke folk som har blitt survet hele livet klarer å ta på seg det fulle ansvaret for seg selv og ikke tåler en slik «lærepenge». 

Anonymkode: c7398...154

[AnonymBruker]

Dried Mangoliano skrev (11 timer siden):

Ganske normalt å bo hjemme på "hotell" på den alderen, og enda lenger.

Er det virkelig vanlig? Mine gutter på 15 og 17 har vasket egne klær i flere år, lager middager hver uke, bidrar på linje med oss voksne til husvask og gjøremål. Vi hjelper til med for eksempel å lese gjennom kontrakt når de får seg jobb osv. Vi må også tidvis signere ting i banken og på kjøreskole osv, siden de ikke er myndige. En på 21 burde for lenge siden ha lært seg alt man trenger i et hjem/hverdagen. 

TS, si at dette orker du ikke, så hvis han ikke selv tar initiativ til å både lære seg dette og faktisk gjøre det, så kan dere ikke bo sammen eller reise på ferier sammen. 

Anonymkode: af1ac...e06

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å bli selvstendig med mindre han må. Mitt eneste tips er begynn å sett grenser, ditt liv handler ikke om å gjøre hans liv behagelig! Man klarer det man vil, ville han bestille ferietur hadde han gjort det, men du gjør jo det og da slipper jo han. Jeg har vært sammen med menn som er dobbelt så gammel som dere og noen av de er også sånn om de får sjansen. Du må bare si nei til ting og be han om å fikse ting selv. 

Anonymkode: 14565...bb7

[AnonymBruker]

On 6/17/2024 at 10:15 AM, AnonymBruker said:

Er det andre som har opplevd noe lignende? Kommer det til å bedre seg med tiden? Eller kommer ikke dette til å funke i det lange løp, hvis han ikke blir selvstendig først?

Anonymkode: 37318...c86

Dette er et problem og en samtale du desverre må ha med mor, ikke sønn. Det er foreldrene som øedelegger ungene da de ikke gir de nødvendige verktøy og selvstendighet til å klare seg selv.

Denne stakkars personen kommer nok til å få store problemer på grunn av den dårlige oppdragelsen han har fått. Dårlig som verdens største puter under armene.

Anonymkode: fe7b9...ef0

[AnonymBruker]

En venninne og mannen ble sammen på samme alder dere var i da du og kjæresten ble sammen, Ts.

Han bodde også hjemme, hadde aldri ryddet eller støvsuget eller vasket eget rom en gang, moren skar opp brød til ham og laget all mat. På det tidspunktet hadde han aldri noensinne gjort noe som helst hjemme.

Min venninne oppdaget dette med det samme de ble sammen, og hun var da helt tydelig med ham at hvis han virkelig ønsket å være sammen med henne, da måtte han først starte med å ta ansvar for eget liv. Og så laget hun en lang, lang liste, han måtte holde få rutiner på å rydde og vaske eget rom, han måtte vaske egne klær, han måtte lage middag hjemme en dag i uken, han måtte bidra med husarbeid slik at han visste hvordan alt gjøres og fungerte. Hun krevde også at når han var hjemme hos henne og hennes foreldre, så måtte han bidra på samme måte som om han var en del av husholdningen. Rydde på og av matbord, hjelpe til med andre ting. Hun satte også som absolutt krav at hun aldri skulle måtte mase på ham om noe av dette, for det orket hun ikke. Så om han ville ha henne så måtte han endre seg totalt. Han innså alvoret og fornuften i det hun sa, selv om han ikke likte det. Den største hindringen for ham ble faktisk hans egen mor som omtrent tiltet når hun ikke lenger fikk lov å dulle med "minstemann" lenger. Så hun forsøkte på mange måter å sabottere alt. Visste hun at han skulle rydde og vaske eget rom da han kom fra skolen, da hadde hun gjort det før han kom hjem, hadde han sagt han skulle gjøre annet husarbeid eller matlaging så hadde hun gjort alt det også og maten stod klar når han kom hjem. Men han stod opp mot henne (og far som ikke forstod hvorfor han absolutt ville gjøre disse tingene), og han ba også kjæresten og familien hennes om å lære han de tingene hans mor nektet (!) å lære ham. Han ble eksemplarisk og ansvarlig.

Men, og dette er et enormt men, Ts. Der min venninne satte grenser fra første stund av forholdet, der har du tatt over morsrollen i kjæresten din sitt liv. Og dette har du gjort i tre år uten at han synes det er noe feil med det. Og med dette så har han lært at det å ha kjæreste, det er egentlig som å bo med mamma, han trenger ikke tenke selv, han trenger ikke lære de mest elementære ting som går under hygiene og boevne... og hvorfor skulle han lære det, når mamma tar seg av ham hjemme hos henne, og kjæreste"mamma" gjør akkurat det samme når han er sammen med deg?

Nettopp fordi denne unge mannen har tre år med innlært adferd sammen med deg har jeg dessverre liten tro på at han noensinne vil endre seg nok til at du vil få et varig godt liv sammen med ham. Det er ikke umulig, om han ser hvor alvorlig det er at hans mor aldri har lært ham dette - og at han selv som 21-åring aldri selv har innsett at han ikke kan leve livet sitt med å unnlate å ta ansvar for de mest elementære oppgaver i hverdagen og livet. Han må innse at han på veldig mange måter nå nærmest er funksjonshemmet/tilbakestående. Det er barn som er flere år under ti år som er langt mer kompetente når det kommer til disse tingene enn det han er nå som 21-åring...

Spørsmålene er: Forstår han alvoret? Er han villig til å gjøre alt som trengs for å snu dette? Er han villig til å lære seg å ta ansvar og å faktisk la det å ta ansvar bli automatisert og en naturlig del av hverdagen? Er han villig til å lage en plan for hvordan han kan lære alt han aldri har lært? Og om hans mor blir en sabottør oppi hans ev. snuoperasjon for å bli en ansvarlig og fungerende mann og partner - er han i så fall villig til å flytte fra sin mor?

Siden du (uten å ville det) dessverre har lært ham at en kjæreste fint kan være fortsettelsen av en mamma, så tviler jeg på at han vil endre seg varig og nok til at du vil få det godt med ham. Du vil merke dette raskt om du tar praten med ham og ser hvordan han reagerer og om han tar det til seg og begynner å gjøre endringer umiddelbart. Hvis han ikke gjør det - ikke kast bort mer tid på ham.

Og som andre sier - ikke bli gravid med denne mannen, ikke før han varig har vist at han har endret seg og blitt en ansvarlig mann og kjæreste som du ikke trenger å gjete eller mase på. Han må lære seg å gjøre det han skal så godt at han gjør det uten at du må mase på ham! Du kan godt hjelpe ham om det er ting han ikke vet eller forstår hvordan gjøres - men så må han også lære det og gjøre det alene.

Dere har sommeren på dere før du flytter for å studere. Finn ut av dette før du begynner å studere! ❤️ 

Anonymkode: 5da9f...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2024 den 10.17):

Tenker du enten burde slå opp, eller så må du være åpen og ærlig med han, fortell han at han må lære å gjøre ting selv, du kan lære han ting selv også men så må han gjøre det selv etterpå. Vis han hvordan vaskemaskinen fungerer, så sier du at ok nå må du vaske klærne som er i skittentøyskurven, når han har gjort det noen ganger så forteller du han at fra nå av må du vaske alle klærne dine selv. Han kommer alltid til å være hjelpeløs om han ikke faktisk gjør ting selv.

Hvorfor alle dager skal hun ta det ansvaret? Det er jo foreldrene hans ansvar, og han selv! Dette er jo de moderlige tingene hun ikke vil gjøre!

Anonymkode: b8a20...119

[AnonymBruker]

Adrenalina1 skrev (6 timer siden):

Jo,det gjør de.

 

Forskere har lenge mistenkt at jenters hjerner modnes raskere enn gutters hjerner. Nå har endelig en studie fra Newcastle University i Storbritannia dataene for å støtte hypotesen. I tillegg har forskere vist at jenters nevrologiske utvikling kan begynne opptil ti år tidligere enn hos gutter. Ikke desto mindre er det viktig å huske på at de individuelle forskjellene er betydelige og ikke kan forklares utelukkende som en funksjon av kjønn.

Hva tror du den utviklingen kommer av? Det er ikke slik at det bare skjer av seg selv, det kommer av det man opplever i sitt miljø og hva som forventes av en.

Det er rart det her, hvordan gutter her i den vestlige verden ikke stilles krav til og de er ute i stand til å ta hånd om seg selv.

Andre steder i verden klarer gutter å gjøre både det ene og det andre

 

Selv i Europa klarte gutter å prestere før i tiden

 

https://www.utdanningsnytt.no/forskning-gutter-laering/ny-forskning-avkler-myten-om-gutters-langsommere-hjernemodning/399213

En nylig studie utført av Christian Gerlach, professor i kognitiv nevrovitenskap ved Syddansk Universitet, avdekker at tidligere antagelser om gutters langsommere hjernemodning ikke har hold i virkeligheten, skriver folkeskolen.dk. 

Anonymkode: b8a20...119

[katties]

Jeg har god erfaring med dette her, dessverre. Nei, det blir ikke bedre med mindre han tar seg sammen SELV, som er vanskelig, fordi moren har gjort han en kjempebjørnetjeneste. 

Det tar tid å forstå at rydding, regninger, lage mat, planlegging av ting, osv er en VANLIG del av livet. Når han ikke er vant til det og i stedet er vant til frihet mens andre fikser for han, når man begynner å tvinge han til å gjøre ting blir han muggen, sur, føler seg "urettferdig behandlet" og sliten hele tida, for han har ikke tilpasset seg livet. Han kommer ikke til å være den personen du ser han som i dag. Og om du fortsetter å gjøre ting for han og si ifra, så vil han en gang kalle deg kontrollk-freak, og fortsatt ikke ha lært seg at det er mye man må fikse. 

Bedre å dumpe han nå enn senere, når du har investert mer i han. Om noen skal bli sammen ned han da så må han først ha lært seg ansvar i noen år. MEN da må den som blir sammen med han konstant passe på at han ikke går tilbake til gamle vaner - altså: ikke gir han et for behagelig liv. Slike som han kan fint klare seg alene og gjøre alt som trengs, men så fort noen begynner å rydde oppvasken for dem så er det plutselig nå deres oppgave, og han slutter å si takk ganske raskt også.

[Ibb262]

Jeg hadde så og si samme situasjon med exmannen min gjennom 7-8 år, endte med brudd til slutt. Angrer på at jeg ikke gjorde det tidligere. Ble psykisk utmattet og fikk sinneproblemer til slutt 😅

[AnonymBruker]

Som du har fått fortalt side opp og ned i 3 sider; det blir ikke bedre før HAN tar ansvar for seg selv, og DU slutter å ta ansvar for han. Orker du det? Det som hendte på ferien nå, men høye skuldre og panikk - er det et slikt samliv du ønsker å ha? 

Du er 19 år, veldig reflektert og moden. Ikke kast bort tiden din på han. Nå skal du studere til høsten, du får nye venner og et helt annet liv enn du har nå. Vil du at han skal holde deg tilbake? 

Slå opp med han, fortell han at du nå skal leve livet i studietiden, og ikke orker å ha en unge hengende på slep. Han kan kontakte deg igjen om noen år, når han har blitt voksen og er klar for et voksent samliv, så får du se om du fortsatt er interessert i ham. Studietiden kan bli den beste tiden i livet, legg til rette for deg selv slik at det kan bli det. ❤️ 

Anonymkode: b5d23...621

[TomKrus]

Dried Mangoliano skrev (På 19.6.2024 den 3.15):

Du oppfører deg jo som mora hans. 🙂 Da er det sånn rollene deres blir. 

Du kan jo prøve å investere noen dager hvor du tar null ansvar for noe som helst. Da kan det være han begynner å ta ansvar etter en stund. (Eller så viser det seg at han er fornøyd med at ingenting skjer. Det kan også være.) 

Selvfølgelig kan han fikse ting selv. Når enablerne begynner å holde seg unna. 

Ganske normalt å bo hjemme på "hotell" på den alderen, og enda lenger.

Akkurat, og dette her må man faktisk observere fra dag en man tenker på å være sammen med noen man vil date eller bli kjæreste med, er det en som ikke klarer seg selv angående økonomi, lage mat, holde orden hjemme og klare seg selv ? Ikke ta det videre. Dette gjelder både kvinner og menn, for det er en del kvinner der ute som er akkurat lik.

Hvorfor er det slik, det er foreldrene sin skyld. De syr puter under armene på ungene fra fødselen av.  Det er mange som gjøre dette.  Langt flere en dere liker å tenke over. Dette  følger mange laaaangt inn i voksenlivet, nok om det. Dette er type mennesker man faktisk ikke ønsker noe forhold med. Gå videre med en gang og ikke vent til det er steker følelser inne i bildet. Dette er noe man oppdager raskt.

[Aureka]

Han er 21 år, det er fremdeles veldig ungt, men burde nok ha begynt å tilpasse seg voksenlivet nå. Du er ennå yngre og er vant med å ta mer ansvar. Og tipper at du er pliktoppfyllende, liker å ha alt på stell og blir litt engstelig og bekymret dersom ikke alt blir som planlagt/tenkt. Du er også flink til å planlegge og liker kontrollen det gir.  Kjæresten din er nok en annen type som bekymrer seg lite og tenker at det meste ordner seg. Og hva er så farlig dersom badeshortsen ikke blir hengt opp? Det er jo han det går utover. Solbrent? Ja, så lærer han da. Aftersun? man klarer seg uten. Du må gi slipp. Slutte å fortelle han hva han skal gjøre. Heng opp ditt eget badetøy og heller la han ha en sur shorts dagen etter.  Kanskje liker han å sove og å ikke ha så mange planer for dagen når dere er på ferie? Neste gang dere ferierer sammen, så snakk om forventninger og behov rundt ferie. Og tål at partneren har andre behov og forventninger enn deg. 

Hvis jeg skal gi deg noen flere råd, så er det at du slutter å kjøre han rundt hvis ikke du selv skal være med. Han kommer til å finne ut hvordan han kommer seg til og fra jobb selv og han kommer også trolig til å sette mer pris på de gangene du kjører og henter etter dette. En annen måte å ansvarliggjøre han er at han betaler sin del av bensin og utgifter på bilen også de gangene dere er sammen på noe og du kjører. 

Du sier at du er lei av å mammae han. Det skjønner jeg. Men det er bare en måte å endre det på. Det er at du lar være!! Slutter rett og slett.  La han ordne praktiske ting selv. Da vil du oppleve at relasjonen mellom dere kommer mer i fokus. Du må nok også respektere at dere har ulike behov og er ulike personligheter.  Men for all del ikke få barn med denne typen slik som rollefordelingen nå fungerer. 

Endret 20. juni av Aureka

[AnonymBruker]

Er du sikker på at han er oppegående, frisk, "normal"? Kan han ha noen diagnose du ikke vet om? 

Ser ikke noe grunn til at han skal leve slik OG tenke at dette er et verdig liv. 

Anonymkode: 02090...542

[Paneera]

avent skrev (På 17.6.2024 den 12.27):

Oj !! Du må aldri finne på å flytte sammen med han FØR han klarer seg selv ! Kan Du feks oppmuntre han til å studere i en annen by, sånn at han faktisk må flytte ?? Eller har han kompiser det kan være aktuelt å flytte sammen med ? 

Eller så må du rett og slett være ærlig med han og si det som det er at det er fullstendig uaktuelt å flytte sammen med han før han klare å håndtere daglige sysler som oppvask,klesvask, støvsuging, lage middag rydde å ikke minst klare å stå opp selv. Det er ingenting som er mer usexy enn en mammagutt som aldri helt klarer å bli voksen og som sitter og ser på mens mamman hans order opp.

Har du vurdert å ta en prat med moren hans ? Skjønner ikke hvorfor hun gjør han så fullstendig hjelpeløs.. ønsker hun ikke at sønnen skal bli voksen, få seg utdanning, få barn og i dette tilfellet skaffe seg bo evne..

Men helt ærlig så mener jeg at du bør revurdere hele forholdet om han ikke har planer om å skjerpe seg å klare seg selv. Jeg har selv vokst opp med en far som er som din kjæreste, det er et mareritt og jeg fatter ikke at mamma orket! Her snakker vi om en voksen mann som aldri har klart å pakke selv, koke kaffe eller smøre seg en skive eller matpakke. Mamma har stått for absolutt alt av avtaler, få oss på skolen, bursdager, matpakker, ferieplannlegging, alt som handlet om julefeiring havnet på henne hun måtte fikse juletre, pynte, kjøpe gaver til hele slekta, handle, bake, vaske og stelle I stand hele julefeiringen, planlegge alt som har med ferier ol å gjøre. Pappa er i dag 72 år gammel og han vet fremdeles ikke hvordan han setter i oppvaskmaskinen og skrur den på, eller hvordan vaskemaskinen, støvsugeren eller brødristeren fungerer! Det er faktisk ganske flaut å se på.

Husker når mamma lå på sykehuset etter å ha fått broren min.. Han klarte ikke å legge meg, få meg opp om morgener å få meg på skolen. Han gav meg fri i stedenfor 😵 han klarte selvsagt heller ikke å finne klær til meg, hjelpe med lekser eller lage mat til meg. Dag nr 2 kom mormor å hentet meg for alle viste jo at det var ren omsorgssvikt å la meg være alene med han.. husker jeg var ganske ung da jeg faktisk klarte å gjøre det meste selv. Farmor mente selvsagt at pappa var gufs gave til menneskeheten og at alt var mamma sin feil.  Første jeg så etter når jeg potensielle kjærester er om de hadde et sunt og normalt forhold til sin mor og at de faktisk klarer seg selv.

Men i alle dager, faren din fikk deg ikke på skolen og lot deg få fri? 😂 Sorry at jeg ler, men det er jo bare helt sinnsykt at en voksen mann kan være så uselvstendig. Faktisk ikke til å tro! Men stakkars deg og din mor!

[avent]

9 hours ago, Paneera said:

Men i alle dager, faren din fikk deg ikke på skolen og lot deg få fri? 😂 Sorry at jeg ler, men det er jo bare helt sinnsykt at en voksen mann kan være så uselvstendig. Faktisk ikke til å tro! Men stakkars deg og din mor!

Jepp, fatter ikke at hun orket faktisk ! Da jeg var 6 år var jeg mye mer selvstendig enn min far, tragisk men sant !

Den dag i dag klarer han faktisk ikke å koke kaffe selv.

Jeg har selv 2 sønner og jeg er veldig klar på hva jeg forventer av dem, både for deres egen skyld og for en fremtidig svigerdatter 😂

Jeg skylder faktisk på min egen farmor for å ha gjort pappa så hjelpeløs. Hun ordnet alt for ham, å hun likte vel heller egentlig aldri mamma siden hun tok " gutten " fra henne. Så hun dullet og dallet! Når mamma hadde bursdag så kjøpte hun gave til pappa for hun mente at det var så synn i han, at han ikke fikk gave å at stakkaren måtte se på at min mor åpnet gaver uten at han fikk😵‍💫 det var alltid mye rart fra den kanten der..