Vil ikke være mammaen til typen

[AnonymBruker]

Dette orker du ikke. Tenk når du må gjøre alt som moren hans gjør for ham i dag.

Hvilken kjæreste gidder å lære opp en mann til elementær boevne og borgerplikter?!

Det finnes menn som står på egne ben, men dere vil vel ikke ha disse hvis de feiler på høydekravet. 🙄

Anonymkode: f18bb...698

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Noen spørsmål til deg: 

1. Hvorfor vekke han hver dag? Kunne du ikke bare dratt ut på det du skulle selv? Hadde vært hans tap om han sov det bort. 
2. Hvorfor minne han på solkrem? Hvordan skal han lære om han aldri får erfart selv hvorfor det er viktig? 
3. Samme med aftersun, hvorfor skal du minne han på det? 
4. Hvorfor ha felles strandbag? Pakk din egen med ting som var til deg. Han som måtte dratt tilbake og hentet sine ting, ikke ditt problem. 
5. Hvorfor be han henge opp shortsen? Tror du ikke han hadde skjønt det selv når han kjente hvor ubehagelig det var med vår shorts eller at det begynte å lukte vondt av den? 
 

For det du driver med er å lære han hvordan han skal slippe å ta ansvar. Du gjør det verre ved å drive på sånn. Det er nettppp sånn oppførsel som får de til å bli uselvstendige. 

Anonymkode: 052c6...8c9

Jeg skjønner hva du mener, og er absolutt noe jeg kan bli bedre på. Men for å svare på ferien: Noen ting gikk utover meg også, mtp badeshorts som lå på gulvet, søppel, rot osv. Da ba jeg han fikse det.  Videre stod jeg alltid og gjorde meg klar (smørte meg, ryddet, pakket, googlet aktiviteter osv), mens han scrollet på tlf eller sov. Noe som endte med at jeg måtte stå å vente når han fant ut at han skulle begynne å gjøre seg klar. Og jeg skjønner at du da foreslår «men ikke vent, bare gå». Og tro du meg det hadde jeg SÅ lyst til mange ganger, men følte nok det var litt vel barnslig. Dessuten ville jeg ha en hyggelig ferie med han, så jeg bet meg i det. 

Men jeg tar rådet ditt nå som vi er hjemme igjen.

Anonymkode: 37318...c86

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner hva du mener, og er absolutt noe jeg kan bli bedre på. Men for å svare på ferien: Noen ting gikk utover meg også, mtp badeshorts som lå på gulvet, søppel, rot osv. Da ba jeg han fikse det.  Videre stod jeg alltid og gjorde meg klar (smørte meg, ryddet, pakket, googlet aktiviteter osv), mens han scrollet på tlf eller sov. Noe som endte med at jeg måtte stå å vente når han fant ut at han skulle begynne å gjøre seg klar. Og jeg skjønner at du da foreslår «men ikke vent, bare gå». Og tro du meg det hadde jeg SÅ lyst til mange ganger, men følte nok det var litt vel barnslig. Dessuten ville jeg ha en hyggelig ferie med han, så jeg bet meg i det. 

Men jeg tar rådet ditt nå som vi er hjemme igjen.

Anonymkode: 37318...c86

Men mye av dette er ting du er nødt til å gjøre noe med eller gå.

Badeshortsen gikk ikke ut over deg. Det er en overdrivelse. Du kunne fint kastet den i et hjørne så han fikk finne den frem våt selv. Søppel ignorerer du. Rotet ignorerer du. Og er han ikke klar når du er klar så går du. Vil han ikke være med å planlegge aktiviteter med deg så får han følge med på det du planlegger når du går, eller finne på noe selv.

For alt det du gjorde her VET han at noen gjør før eller siden så lenge han ignorerer det lenge nok. Og du endte opp med å gjøre det. Du endte opp med å tilpasse deg han. Han er vant med dette fra dag 1 og kan tydeligvis fortsette slik med deg og. Så hvorfor endre seg?

Alt dette handler om at han har mange års erfaring med å spille hjelpeløs og ansvarsløs og så ender det opp med at alle gjør alt for han. Du er nybegynner og faller fort for triksene hans - og ender opp som mora hans.

Spørsmålet er om du tror du klarer å snu dette, eller om du er i stand til å sette grenser?

Grenser er viktig. Og grenser er ikke en myk behagelig fluffy ting. Grenser kan være svært ubehagelige. Men de er viktige. Ekstremt viktige.

Og orker du ikke å sette grensene så må du gå eller føye deg etter han.

[avent]

Mener du helt seriøst at du må minne han å ta på solkrem ??? Datteren min på 6 år, skjønner at hun må ha solkrem på når det er varmt ute.

Denne fyren er nødt til å ha sko borrelås 🙄

[AnonymBruker]

Giftet meg med en sånn. Ble aldri bedre.

Skilt nå🥳

Og har funnet meg en ekte mann🙏❤️

Anonymkode: 1c4f3...899

[got2go]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for svar! Jeg er helt enig. Men det virker ikke som han selv ser for seg det med det første. Han vil jobbe, tjene penger og bo hjemme i minst et eller to år til. Jeg aner ikke hva jeg skal si eller gjøre for at han skal forstå. Jeg har fått skikkelig nok av å mammae han, så noe må skje nå.. 

Anonymkode: 37318...c86

Da setter du krav.

[AnonymBruker]

Han der må du nok enten sjefe over eller slave for.

Anonymkode: ca5ad...aeb

[Voyeur]

Skal gi deg et godt råd.

Han her gjør du det slutt med, også sier du til han at han kan ringe deg når han har lært å smøre på brødskiva si sjøl. 

Det kommer aldri til å bli bedre, og de høye skuldrene du hadde på ferien, blir du å ha oppunder ørene resten av livet hvis du fortsetter å være sammen med han.

Forstår faktisk ikke hvorfor du finner han tiltrekkende om han er så tafatt som du sier..

[Sander33]

Hun jeg var sammen med klarte ikke å sette på en vaskemaskin med klær engang. Enebarn. Foreldre hadde gjort alt. Vi fikk ett barn.
 

Kom deg bort, før hun plutselig blir gravid. 
 

Det er noe med å gjøre barna klare for eget selvstendig liv. Har selv 3kids, de klarer seg selv 100%. 

Mine to bonusbarn derimot, der er barna TOTALT ubrukelige. Biologisk far er jo like ubrukelig, klarer ikke stå i jobb og ha barn alene heller. Klarer ikke noe selv. Vil ikke noe selv. Mamma gjør alt. Blir ikke menn av sånt. Mammaen vil jo og at barna ALDRI skal flytte hjemmefra (de er tenåringer). Og det er de utdannet til🤣 curlingmamma barn. 

Endret 18. juni av Sander33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvem er det som stiller mindre krav til gutter, jo mødrene. Som far til en gutt og jente, ser jeg tydelig forskjell på måten kona snakker med de. Dette har jeg snakket om med andre fedrer og de opplever det samme. Så kvinner, dette kan dere takke dere selv. 

Anonymkode: f349e...f5c

Og du som far står bare og ser på dette? Du snakker med andre fedre om dette, hva med å snakke med kona om det? (for ordens skyld har jeg ikke gutt, kun ei jente)

Anonymkode: b8a20...119

[AnonymBruker]

Omg, en man-baby, så lite sjarmerende. 
Han trenger et jobb- eller studieopphold i utlandet, alene.
Har alltid trodd at militæret får orden på sånne, stemmer det? 

Anonymkode: 49b25...490

[AnonymBruker]

Det å være moren til typen er et valg man tar, ofte ubevisst, men likevel et valg

Anonymkode: 24c46...c87

[AnonymBruker]

Han kommer ikke magisk til å bli voksen med tiden, voksen blir man av erfaring ikke alder. Tenker du enten burde slå opp, eller så må du være åpen og ærlig med han, fortell han at han må lære å gjøre ting selv, du kan lære han ting selv også men så må han gjøre det selv etterpå. Vis han hvordan vaskemaskinen fungerer, så sier du at ok nå må du vaske klærne som er i skittentøyskurven, når han har gjort det noen ganger så forteller du han at fra nå av må du vaske alle klærne dine selv. Han kommer alltid til å være hjelpeløs om han ikke faktisk gjør ting selv.

Om du virkelig elsker han og ikke vil miste han så kan du snakke med moren hans også, fortelle hun at han MÅ bli selvstendig, hun må lære han, ikke gjøre ting for han.

Anonymkode: f40e4...66f

[got2go]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han kommer ikke magisk til å bli voksen med tiden, voksen blir man av erfaring ikke alder. Tenker du enten burde slå opp, eller så må du være åpen og ærlig med han, fortell han at han må lære å gjøre ting selv, du kan lære han ting selv også men så må han gjøre det selv etterpå. Vis han hvordan vaskemaskinen fungerer, så sier du at ok nå må du vaske klærne som er i skittentøyskurven, når han har gjort det noen ganger så forteller du han at fra nå av må du vaske alle klærne dine selv. Han kommer alltid til å være hjelpeløs om han ikke faktisk gjør ting selv.

Om du virkelig elsker han og ikke vil miste han så kan du snakke med moren hans også, fortelle hun at han MÅ bli selvstendig, hun må lære han, ikke gjøre ting for han.

Anonymkode: f40e4...66f

Men noe så turnoff da 🙄

[AnonymBruker]

Som andre her sier, hva er det du finner tiltrekkende med en slik slabbedask? Hadde jeg vært i et forhold med et slikt mannebarn, hadde mine kvinnelige deler tørket inn som en ørken! Noe så usexy. 

Så, rett til poenget. Grunnen til at han oppfører seg slik er fordi han aldri har blitt stilt krav til hjemme. Han har vokst opp i et hjem hvor foreldre gjør alt uten å be han gjøre noe selv. Selvfølgelig veldig behagelig for han. 

Hvis vi alle hadde "slaver" som laget mat, rengjorde hus, vasket klær, kjørt oss hit og dit. Så hadde vi jo aldri gjort noe med saken. Veldig bedagelig at andre gjør alt det kjedelige for oss så vi slipper å løfte en finger. 

Du er på vei til å bli hans nye slave. Han vil selvfølgelig ikke endre seg når han har et så komfortabelt liv. Hvem vil endre et liv som er så behagelig? 

Jeg flyttet også sammen med en kjæreste som kom rett fra foreldrene. Aldri bodd alene en dag i sitt liv. Det var som å be om trøbbel. Ikke kunne kjæresten noe og ikke gadd kjæresten noe. Ikke noe poeng i å lære bort/vise heller, for det var null interesse i å skulle gjøre ting selv. Dette ble ikke bedre og det eneste jeg angrer på i dag er at jeg ikke gikk tidligere. Kjæresten flyttet rett hjem til foreldrene igjen etter bruddet og er nå på let etter sitt neste naive offer. 

Mitt tips til deg er å gå før du blir helt spinnvill gal av han eller sette krav ASAP og ikke godta noe form for bullshit! Husk, du lever kun 1 gang, ikke kast bort gode år på en tulling som foreldrene ikke har oppdratt skikkelig. Det er nemlig ikke din jobb!

Anonymkode: 02be6...0e7

[Anonymbruker***]

Dette høres ekstremt ut. 21 år og kan ikke ringe banken? De fleste 21 åring har fremdeles litt barn igjen i seg men denne mannen høres ut som han har boevne og livserfaring tilsvarende en 12-13 åring. Jeg mener, når jeg og venninnene mine var 17 år klarte vi da å planlegge og gjennomføre en helgetur (riktig nok bare til Sverige) uten problemer. Ta en pause fra forholdet i alle fall, og kjenn på hvor godt det nok er å ikke ha ansvar for denne kjæresten. 

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2024 den 10.15):

Jeg og kjæresten har vært sammen i snart 3 år. Han er 21 og jeg er 19. Vi har det og har hatt det kjempefint sammen. Og det er virkelig han jeg kan se for meg en fremtid sammen med.

Det eneste (ganske store) problemet er han han ikke er selvstendig i det hele tatt. Han er enebarn (hvis det har noe å si) og moren har alltid fikset alt for han. Han bor fortsatt hjemme og har ikke  bil. Dermed vasker hun klær, kjører han rundt, vasker hus,  lager mat og drar han opp av senga hver morgen. I tillegg ringer hun banken for han hvis det er noe, ordner med skattemeldinger, bestiller legetimer for han osv. 

Alt  sånt er noe jeg ordner med selv og har gjort helt siden jeg var yngre uten problemer. I de 2 årene jeg har hatt lappen har jeg også brukt MYE tid og penger på og kjøre han rundt over alt, om det er til/fra jobb, til butikken, til kompiser osv.  

Vi var nylig på ferie sammen og det var der jeg virkelig fikk knekken. Jeg hadde ordnet med alt av billetter uten at han var særlig delaktig, og under hele turen ordnet med alt praktisk. I tillegg måtte jeg vekke han og dra han ut av sengen hver dag, og fortelle han hva han skulle gjøre til en hver tid «nå bør du smøre deg med solkrem» «lurt å ta på aftersun» «kan du pakke strandbagen» «heng opp badeshortsen din» og mye mer. 
Siste dagen skulle vi bestille taxi og jeg skulle høre med resepsjonen om nummer, men glemte det hver gang jeg gikk forbi. Da vi kom et stykke unna hotellet kom jeg på det og fikk det største panikkanfallet jeg har hatt i mitt liv. Trolig fordi jeg hadde så høye skuldre og prøvde å huske/ tenke på alt hele tiden. 

Jeg skulle så inderlig ønske at vi kunne være to om å huske på ting, tenke ut løsninger og fikse. 

Jeg skal flytte hjemmefra for å studere til høsten, og jeg er redd for at han skal bo hjemme helt til det blir naturlig at han flytter inn hos meg. Jeg vil ikke at han skal flytte fra sin mamma for så å flytte inn til meg som må ta over morsrollen.   

Jeg merker at dette problemet gjør meg til  en person jeg ikke ønsker å være, jeg føler meg næggete og sjefete. Jeg har selvfølgelig prøvd å snakke med han om det, men jeg opplever bare at jeg får takk og skryt for at jeg «er så flink til å ta meg av sånne ting» og at «han feks aldri hadde klart å styre med en hel ferietur alene». 

Er det andre som har opplevd noe lignende? Kommer det til å bedre seg med tiden? Eller kommer ikke dette til å funke i det lange løp, hvis han ikke blir selvstendig først?

Anonymkode: 37318...c86

Du ber jo om å overta morsrollen her ! La han oppleve å bli solbrent, så gjør han ikke det igjen, la han oppleve å ikke henge opp badeshortsen sånn at den er klissklass å han ikke får brukt den, la han stikke på stranda uten baggen sin, la han gjøre ting og drite seg ut.. sånn lærer han at "oj, dette var dumt gitt!" 

Å seriøst, slutt å vekke han/dra han opp av senga. Han har selv mobil med vekkerklokke, å klarer å vekke seg selv! 

Slutt å kjøre han rundt, han kan ta buss, gå eller sykle.. 

Slutt å være mammaen hans rett og slett! 

[Dried Mangoliano]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2024 den 10.15):

I tillegg måtte jeg vekke han og dra han ut av sengen hver dag, og fortelle han hva han skulle gjøre til en hver tid «nå bør du smøre deg med solkrem» «lurt å ta på aftersun» «kan du pakke strandbagen» «heng opp badeshortsen din» og mye mer. 

Du oppfører deg jo som mora hans. 🙂 Da er det sånn rollene deres blir. 

Du kan jo prøve å investere noen dager hvor du tar null ansvar for noe som helst. Da kan det være han begynner å ta ansvar etter en stund. (Eller så viser det seg at han er fornøyd med at ingenting skjer. Det kan også være.) 

Selvfølgelig kan han fikse ting selv. Når enablerne begynner å holde seg unna. 

Ganske normalt å bo hjemme på "hotell" på den alderen, og enda lenger.

[AnonymBruker]

Slå opp, det blir ikke bedre. Når du flytter sammen med han så blir det 100 ganger verre. 
Dette er ikke bare ett enkelt problem, det kommer til å påvirke alle delene av livet ditt, uansett hvor du er og hva du gjør så er problemet der og irriterer deg. 
 

Prøv å tenk på hvordan det er å få barn med han. Han kan ikke ta barnet med til legen for han vet ikke nummeret, vet ikke hva han skal si, vet ikke hvor han skal møte opp, kan ikke barnets fødselsdato.

Anonymkode: 1f937...868

[AnonymBruker]

Kudos for at du er så reflektert👍

Om han ikke skjerper seg så må du bare se på dette forholdet som midlertidig. Og for all del ikke få barn med han.

Anonymkode: 040b2...d5c