Hvorfor er nordmenn så klønete? "hva jobber du med??" "er du gift??"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er jo nettopp det man ikke gjør, for ingen er interessert i hva fremmede jobber med eller om de har mann og barn.  Det er kun grunne høflighetsfraser. Ikke sier det noe om hvem man er som person heller.

Utdannelsen min kommer noen ganger frem i løpet av en samtale med nye mennesker, men det er fordi jeg er utdannet antropolog og har vært på feltarbeid et sted man tilfeldigvis kommer i snakk om. Da er det mange som synes det er spennende å høre om hvilke andre steder jeg har vært osv. Men å åpne samtalen med dette ville jo vært ekstremt merkelig. Dessuten er det fullstendig irrelevant for hva jeg jobber med i dag.

Anonymkode: 5b829...bd5

Men det handler jo litt om smidighet. Gi motparten noe å jobbe med. Hvis din nåværende jobb er kjedelig, så går det an å si noe ala « jeg jobber som bibliotekar, men før det var jeg antropolog og reiste verden rundt» Det åpner jo for en hel haug med retninger samtalen kan ta. Hvor reiste du? Hva så du? Hvorfor valgte du å bytte beite? 
 

Jeg er selv i kategorien som synes spørsmål om barn er ubehagelig, men jeg prøver å være smidig for motpartens skyld, selv om spørsmålet knuser hjertet mitt.
 

Har du barn? -Ja, jeg har en sønn som studerer…

Jeg nevner ingenting om at jeg har mistet barn. Hvis ikke jeg opplever motparten som ufin og nyskjerrig da. Som @Solanum kan jeg da surne og svare:

-jeg hadde tre, men jeg mistet to av dem.

Det bruker å sette en stopper for videre utspørring😂 Men som sagt, ofte opplever jeg folks spørsmål som konversasjonsstartere, ikke graving i privatlivet. Og som medmenneske synes jeg det er viktig at vi hjelper folk litt på vei når de har gode intensjoner

Anonymkode: 2aa28...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg betror også mine innerste ting til venner - vi snakker altså ikke om overfladisk pjatt som hvor man kommer fra, hvor mange søsken og nieser og nevøer man har, hvor man jobber og sånne kjedelige uinteressante ting. 

 

Anonymkode: 63646...53c

For meg har mine innerste tanker ofte sammenheng med familien, du vet arv og miljø.. Det henger sammen. Og jeg skjønner ikke hvordan noen greier å frikople seg fra det. Men vi er forskjellige. 

Anonymkode: c1b54...4de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Slapp av, neste gang du blir satt i en slik situasjon kan du bare prate litt om Midtøsten og hinte om at Israel ikke oppfører seg så ille. Det er visst tryggere enn å spørre "hva jobber du med" i følge enkelte i denne tråden. Lykke til😅

Anonymkode: 2aa28...553

Jeg har en inngiftet i familien, som kunne funnet på å si akkurat det om Israel. Så om vi er på samme sted til samme tid, så har han garantert startet det ballet før meg. Lenge før jeg har klart å koble alle hjernecellene til å huske at jeg i hvert fall ikke må spørre om jobb. Men det er jo greit, for da er det ikke sikkert jeg trenger å prate i det hele tatt. Om man trenger at noe skjer på to flanker, kan jeg jo heller dra i gang et forsvar for Putin eller noe. Da blir det en fest som hovedpersonen aldri glemmer, skal du se. Men i det minste ble ingen spurt om hva de jobber med, og det er jo tross alt det viktigste 😅

Anonymkode: a5bf0...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2024 den 8.34):

Så du er singel med to katter da siden dette er så sårt for deg? Dette er en ikke-sak.

Anonymkode: 11ab7...f98

Hvorfor skal man være sår for sånne spørsmål hvis man er singel og har to katter?
Er du en sånn som spør folk om forhold fordi du har teite fordommer mot single med katter og bruker det som en nedsettende betegnelse?

Jeg tror heller TS reagerer fordi hun ikke liker smalltalk. Hvis man ikke liker smalltalk er alle tema feil. Jeg er sånn. Under rette omstendigheter (samtaler med folk jeg kjenner eller er på bølgelengde med) kan jeg brette ut nesten hele livet uten problemer, mens under andre omstendigheter (tilfeldige fremmede som driver høflig smalltalk) er jeg lukket som en østers. Jeg foretrekker stillhet fremfor høflig smalltalk.

Anonymkode: a31ca...6a2

[Paulinetta]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men det handler jo litt om smidighet. Gi motparten noe å jobbe med. Hvis din nåværende jobb er kjedelig, så går det an å si noe ala « jeg jobber som bibliotekar, men før det var jeg antropolog og reiste verden rundt» Det åpner jo for en hel haug med retninger samtalen kan ta. Hvor reiste du? Hva så du? Hvorfor valgte du å bytte beite? 
 

Jeg er selv i kategorien som synes spørsmål om barn er ubehagelig, men jeg prøver å være smidig for motpartens skyld, selv om spørsmålet knuser hjertet mitt.
 

Har du barn? -Ja, jeg har en sønn som studerer…

Jeg nevner ingenting om at jeg har mistet barn. Hvis ikke jeg opplever motparten som ufin og nyskjerrig da. Som @Solanum kan jeg da surne og svare:

-jeg hadde tre, men jeg mistet to av dem.

Det bruker å sette en stopper for videre utspørring😂 Men som sagt, ofte opplever jeg folks spørsmål som konversasjonsstartere, ikke graving i privatlivet. Og som medmenneske synes jeg det er viktig at vi hjelper folk litt på vei når de har gode intensjoner

Anonymkode: 2aa28...553

Jeg kunne kanskje ha sett på det som en invitasjon til å spørre mer, og vært takknemlig for at du valgte å dele noe så sårt med meg. Men det har du kanskje aldri opplevd?

[AnonymBruker]

Paulinetta skrev (5 timer siden):

Jeg kunne kanskje ha sett på det som en invitasjon til å spørre mer, og vært takknemlig for at du valgte å dele noe så sårt med meg. Men det har du kanskje aldri opplevd?

Det er ikke noe jeg har lyst til å utsette nye bekjentskaper for. Og det er ikke noe jeg har lyst til å rippe opp i til stadighet heller.

Det siste dødsfallet er av forholdsvis ny dato og var såpass dramatisk at det ble dekket av riksdekkende media. Dessverre opplever jeg at nysgjerrigheten ofte overvinner normal høflighet hvis folk skjønner det, derfor forsøker jeg å spare dem fra å drite på draget, både for deres og min skyld, dersom det er snakk om flyktige bekjentskaper. Dramatisk død, særlig hos barn, er omtrent like egnet dom smalltalk som situasjonen på Gaza…

Anonymkode: 2aa28...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hvorfor skal man være sår for sånne spørsmål hvis man er singel og har to katter?
Er du en sånn som spør folk om forhold fordi du har teite fordommer mot single med katter og bruker det som en nedsettende betegnelse?

Jeg tror heller TS reagerer fordi hun ikke liker smalltalk. Hvis man ikke liker smalltalk er alle tema feil. Jeg er sånn. Under rette omstendigheter (samtaler med folk jeg kjenner eller er på bølgelengde med) kan jeg brette ut nesten hele livet uten problemer, mens under andre omstendigheter (tilfeldige fremmede som driver høflig smalltalk) er jeg lukket som en østers. Jeg foretrekker stillhet fremfor høflig smalltalk.

Anonymkode: a31ca...6a2

Smalltalk for meg er ikke å bli avhørt om barn og ekteskap i første setning...

Anonymkode: 9cc11...bb7

[AnonymBruker]

Helt enig. 

Hvor kommer du fra, hvor bor du, har du familie her....

Men jeg tar hva som helst når det gjelder sosial kontakt...

Anonymkode: caf83...e72

[AnonymBruker]

Det største problemet til nordmenn er ikke spørsmålet om hva du jobber med i seg selv. Det som er problemet er at du blir satt i bås. Og manglende høflighet. Den kombinasjonen gjør at du plutselig blir til luft og uinteressant hvis du er rørlegger eller søppelkjører. 

Anonymkode: 04f71...297

[AnonymBruker]

Enig i at man kan vente litt med å stille spørsmål om hva man jobber om, sivilstatus etc - men er usikker på om det er særnorskt. Kommer jo veldig an på settingen. På en fest med en del ukjente pleier jeg å være litt forsiktig og heller spørre hvordan kjenner du - hvor bor du etc.... Var oppe hos naboen på loftet med mange ukjente. Verten jurist og ellers temmelig høyt utdanningsnivå. Derfor ble den ganske unge jenta åpebart noe flau over å si at hun jobbet i butikk - kjente verten fra barndomsstdet.... Og det verste var jo at jeg ikke klarte å følge opp på en spesielt elegant måte heller.....

... om det er særnorskt vet jeg ikke helt. Var på en en utfukt, vintur, med 10-12 andre turister i Sør-Afrika i fjor. Alle ble bedt om å presentere seg med navn og nasjonalitet.... I tillegg kunne man gjerne tilføye "jobb" - dette fant jeg unaturlig, og nevnte det ikke - så, under felles lunsj, ble det påpekt at jeg ikke hadde svart på dette. Tenker at det i sånne settinger er ganske irreleavnt hva andres jobb er - greit at man spør senere.

Anonymkode: d23ea...0ff