Hvorfor er nordmenn så klønete? "hva jobber du med??" "er du gift??"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg jobber med noe som også er en hobby. Så for meg er ikke jobben min på noen måte irrelevant, og den er en stor del av hvem jeg er. For noen er jobb sikkert bare et sted man oppholder seg noen timer om dagen for å tjene penger, for andre er det mer enn det. 

Anonymkode: a5bf0...16b

Ja, men da blir det jo noe helt annet. Hadde jobben vært relevant innenfor den hobbyen jeg driver med hadde det så klart vært et naturlig samtaleemne. Jeg snakker også om jobben min og opplevelser jeg hadde gjennom studiene når jeg møter folk fra samme fagfelt og/eller interesse for feltet.

Anonymkode: 5b829...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Vi har en felles hobby, ja. Jeg føler jo at jeg kjenner personene godt, men sivilstatus og arbeidsforhold er helt uinteressant for oss. Det blir litt på nivå med hvilket stjernetegn man er, det sier jo ingenting om hvem man er som person. Men kanskje enkelte baserer hele personligheten sin på disse tingene, hva vet jeg. 

Anonymkode: 5b829...bd5

Jobb er 8 timer av min dag hver dag. Så ja det forteller en del om hvem jeg er. 

Anonymkode: dff29...ef2

[AnonymBruker]

Er det virkelig så vanskelig å føre en normal samtale med andre mennesker? Her er et tips! Man begynner med å fortelle/ kommentere - og å LYTTE! Hvis den du prater med sier noe sånt som ; «er så hektiske dager på jobben nå for tiden / med alle tog-forsinkelsene så har jeg kommet for sent på jobben annenhver dag». - da er det helt innenfor å spørre hva vedkommende jobber med. Samme med hvis vedkommende snakker om alle skoleavslutningene i juni, da kan man godt spørre om familie. Det som IKKE er naturlig eller høflig er å stille masse private spørsmål helt ut av det blå uten relevans for noe annet enn egen nysgjerrighet. 
By på deg selv (i passe doser). Hold samtalen lett (til å begynne med). Legg merke til hva den andre ønsker å snakke om. Innse at å bli kjent er en prosess, og det er heller ikke alle man trenger å bli så godt kjent med. Noen ganger er small talk mer enn nok.

Anonymkode: b8aea...0b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg omgås enkelte som jeg har kjent i ti år, og vet ikke om de har verken barn eller partner. Eller hva de jobber med. Det er så fullstendig irrelevant i den konteksten jeg kjenner de gjennom.

Anonymkode: 5b829...bd5

Så merkelig! Da er man ikke nære venner, da er det bare noe overfladisk. 

Anonymkode: c1b54...4de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2024 den 7.06):

Dette er merkelig, kan avhøre deg uten å ha møtt deg før. Ut i europa kan man fint ha en samtale som ikke starter med avhør...

Når man spør om dette som det første når man møter en nytt menneske er man ganske klønete til å omgås mennesker 🙄

Husker sist jeg startet å ny jobb, så var avhørene i gang. Nordmenn er opptatt av posisjonen til andre mennsker. At du helst må være lik...eller sammenligne seg med livet andre lever.

Anonymkode: 9cc11...bb7

Dette er noe alle gjør, ikke bare Nordmenn. Har jobbet 10+ i utlandet, og har fått desse  spm fra folk fra hele verden. 

 

 

Anonymkode: f4d96...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber med noe som også er en hobby. Så for meg er ikke jobben min på noen måte irrelevant, og den er en stor del av hvem jeg er. For noen er jobb sikkert bare et sted man oppholder seg noen timer om dagen for å tjene penger, for andre er det mer enn det. 

Anonymkode: a5bf0...16b

Fjerner du lønna så er det vel ikke så mange som kommer på jobb?

Anonymkode: 9cc11...bb7

[Mayer]

Er dette også galt nå. Skal man være så uhyre forsiktig er det jo nesten skummelt å starte en samtale med noen. Synes dette er helt naturlige spørsmål å stille. Eneste jeg tenker på noen ganger, er at hvis noen er ufør kan det være ubehagelig å bli spurt hva man jobber med. Men man kan jo føle seg litt frem. Geez

Endret 19. juni av Mayer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da snakker dere vel om en felles hobby da? For meg virker det rart å ikke bli kjent med noen videre utover å snakke om en hobby , men greit nok. 

Anonymkode: dff29...ef2

Jeg synes ikke det er rart. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har en felles hobby, ja. Jeg føler jo at jeg kjenner personene godt, men sivilstatus og arbeidsforhold er helt uinteressant for oss. Det blir litt på nivå med hvilket stjernetegn man er, det sier jo ingenting om hvem man er som person. Men kanskje enkelte baserer hele personligheten sin på disse tingene, hva vet jeg. 

Anonymkode: 5b829...bd5

Helt enig. Jeg har nære venner jeg snakker med daglig, uten at jeg vet helt hva de driver med på jobb. Vet at de har barn da, men det har kommet opp av seg selv, fordi vi iblant møtes med barna også for å bedrive hobbyen.

AnonymBruker skrev (På 18.6.2024 den 9.51):

Jeg kan iallfall ikke tenke meg noe verre enn å hive meg inn i den samtalen du skisserer her. Snakk om å rigge et minefelt av ukomfortable, potensielt konfliktskapende tema ved første prat. Dette vil jeg anse som utpreget, sosialt inkompetent oppførsel. 

Anonymkode: 2d443...c84

Man må selvsagt ha skarpe følere ute for å snakke om sånt 😎 Og tilpasse hva man sier til responsen. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jobb er 8 timer av min dag hver dag. Så ja det forteller en del om hvem jeg er. 

Anonymkode: dff29...ef2

Søvn er 8 timer av min dag hver dag, men føler ikke det sier så mye om meg som menneske uansett. 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Så merkelig! Da er man ikke nære venner, da er det bare noe overfladisk. 

Anonymkode: c1b54...4de

Uenig, synes det er mye mer overfladisk å snakke om jobb, familie og hvor man kommer fra. Intetsigende er det også, med mindre man har en veldig spesiell og interessant jobb. 

Anonymkode: 63646...53c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Uenig, synes det er mye mer overfladisk å snakke om jobb, familie og hvor man kommer fra. Intetsigende er det også, med mindre man har en veldig spesiell og interessant jobb. 

Anonymkode: 63646...53c

Helt enig i dette. Kan ikke tenke meg noe mer overfladisk enn jobb og familie, da har man virkelig ikke mye annet å snakke om.

Som et eksempel var jeg hos frisøren i forrige uke, og der snakker man jo om mye rart. Jobb, mann og barn kom ikke opp én gang på den halvannen time jeg var der. Det finnes jo tusen ting som er mer interessant å snakke om, i hvert fall hvis målet er å bli bedre kjent.

Anonymkode: 5b829...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt enig i dette. Kan ikke tenke meg noe mer overfladisk enn jobb og familie, da har man virkelig ikke mye annet å snakke om.

Som et eksempel var jeg hos frisøren i forrige uke, og der snakker man jo om mye rart. Jobb, mann og barn kom ikke opp én gang på den halvannen time jeg var der. Det finnes jo tusen ting som er mer interessant å snakke om, i hvert fall hvis målet er å bli bedre kjent.

Anonymkode: 5b829...bd5

Helt enig. Bryr meg ikke noen er gift eller har barn...

Anonymkode: 9cc11...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg synes ikke det er rart. 

Helt enig. Jeg har nære venner jeg snakker med daglig, uten at jeg vet helt hva de driver med på jobb. Vet at de har barn da, men det har kommet opp av seg selv, fordi vi iblant møtes med barna også for å bedrive hobbyen.

Man må selvsagt ha skarpe følere ute for å snakke om sånt 😎 Og tilpasse hva man sier til responsen. 

Søvn er 8 timer av min dag hver dag, men føler ikke det sier så mye om meg som menneske uansett. 

Uenig, synes det er mye mer overfladisk å snakke om jobb, familie og hvor man kommer fra. Intetsigende er det også, med mindre man har en veldig spesiell og interessant jobb. 

Anonymkode: 63646...53c

Men man trenger ikke bruke mye tid på å snakke om den. Det er en del av å bli kjent. Mine nære venner vet jeg selvfølgelig hvilket yrke de har og kjenber familiene deres. For meg er det helt merkelig å kalle noen nære venner og så vet en ikke noe om familiene deres en gang. 

Anonymkode: dff29...ef2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Men man trenger ikke bruke mye tid på å snakke om den. Det er en del av å bli kjent. Mine nære venner vet jeg selvfølgelig hvilket yrke de har og kjenber familiene deres. For meg er det helt merkelig å kalle noen nære venner og så vet en ikke noe om familiene deres en gang. 

Anonymkode: dff29...ef2

På veien mot å bli nære venner er det selvsagt naturlig at man etter hvert vet noe om vedkommendes jobb og familie (det sagt så aner jeg ikke hva min nærmeste venn, som jeg har kjent i nesten 30 år, jobber med). Men i HI er det snakk om åpne med en samtale om slike ting med et menneske man ikke kjenner, noe som for mange as oss fremstår som både merkelig og forhørende.

Anonymkode: 5b829...bd5

[herzeleid]

Interessant nok fikk jeg akkurat opp en aftenposten sak det en innsender klaget over at norske menn snakket for mye og stilte for lite spørsmål om henne på date. Flere hadde visstnok samme opplevelse. Interessant hvordan en kan ha så ulike opplevelser, men det tilsier kanskje at ingen av ytterpunktene er særlig beskrivende. 

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (5 minutter siden):

Interessant nok fikk jeg akkurat opp en aftenposten sak det en innsender klaget over at norske menn snakket for mye og stilte for lite spørsmål om henne på date. Flere hadde visstnok samme opplevelse. Interessant hvordan en kan ha så ulike opplevelser, men det tilsier kanskje at ingen av ytterpunktene er særlig beskrivende. 

Ikke alt handler om datingn Herzeleid

Anonymkode: 70fe8...2fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2024 den 8.40):

Det er ikke rare spørsmål. Har truffet folk fra ulike land i Afrika, USA, Sør-Amerika, Tyskland, Spania, Polen+++. Å spørre om jobb har både jeg og de gjort tidligere i samtaler. Det er ganske vesentlig å fortelle om hva man driver med mesteparten av året. Dessuten byr det opp til lengre samtaler. Noen jobber med noe som ikke er så vanlig og interessant å høre om. Andre jobber i "vanlige" yrker, men det kan fortsatt være interessant å prate litt om. Og jeg har aldri opplevd at det kun blir snakket om jobb selv om man spør om. Som regel prater man videre om andre ting. 

Å spørre om jobb er et vanlig spørsmål akkurat som å spørre om familie, bosted osv. De aller fleste tilpasser seg. Sier noen at de ikke har barn så pleier ikke folk å mase om "hvorfor ikke". Det skjer nok, men sånne mennesker finnes og må da bare overses.

Anonymkode: 9ba48...3f9

å spørre om jobb er et dårlig spørsmål. De fleste har ikke et svar som åpner for en interessant samtale, og for de som av en eller annen grunn ikke er i arbeid, kan det være vanskelig.

Anonymkode: 54032...332

[AnonymBruker]

Jeg reiser mye i forbindelse med jobb, og har vel heller motsatt inntrykk, vi nordmenn er ganske forsiktig når det gjelder å spørre ut nye mennesker vi møter. Spesielt sammenlignet amerikanere og enkelte nasjoner fra Asia.

Når det er sagt så er sjeldent intensjonen med disse samtalene et "avhør" slik du opplever det, men å komme igang med en samtale. Det er enkelt å snakke om jobb og familie for de aller fleste (ikke alle, jeg vet det...). Så utvikler samtalen seg gjerne naturlig videre om andre ting. 

Anonymkode: cc73b...f0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg reiser mye i forbindelse med jobb, og har vel heller motsatt inntrykk, vi nordmenn er ganske forsiktig når det gjelder å spørre ut nye mennesker vi møter. Spesielt sammenlignet amerikanere og enkelte nasjoner fra Asia.

Når det er sagt så er sjeldent intensjonen med disse samtalene et "avhør" slik du opplever det, men å komme igang med en samtale. Det er enkelt å snakke om jobb og familie for de aller fleste (ikke alle, jeg vet det...). Så utvikler samtalen seg gjerne naturlig videre om andre ting. 

Anonymkode: cc73b...f0a

Tåler du: "Det vil jeg ikke snakke om" ?

"jeg er ikke interessert i å høre om din familie"

Anonymkode: 9cc11...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg reiser mye i forbindelse med jobb, og har vel heller motsatt inntrykk, vi nordmenn er ganske forsiktig når det gjelder å spørre ut nye mennesker vi møter. Spesielt sammenlignet amerikanere og enkelte nasjoner fra Asia.

Når det er sagt så er sjeldent intensjonen med disse samtalene et "avhør" slik du opplever det, men å komme igang med en samtale. Det er enkelt å snakke om jobb og familie for de aller fleste (ikke alle, jeg vet det...). Så utvikler samtalen seg gjerne naturlig videre om andre ting. 

Anonymkode: cc73b...f0a

Men hvis å snakke om jobb og familie er den enkleste veien inn i en mer interessant samtale så tenker jeg problemet er sosial kompetanse. Jeg tror aldri jeg har opplevd at noen starter en interaksjon på den måten, og jeg ville nok syntes det var veldig rart. Men det er kanskje et tegn i tiden, at unge i dag ikke har lært seg grunnleggende kommunikasjonsevner?

Anonymkode: 5b829...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg synes ikke det er rart. 

Helt enig. Jeg har nære venner jeg snakker med daglig, uten at jeg vet helt hva de driver med på jobb. Vet at de har barn da, men det har kommet opp av seg selv, fordi vi iblant møtes med barna også for å bedrive hobbyen.

Man må selvsagt ha skarpe følere ute for å snakke om sånt 😎 Og tilpasse hva man sier til responsen. 

Søvn er 8 timer av min dag hver dag, men føler ikke det sier så mye om meg som menneske uansett. 

Uenig, synes det er mye mer overfladisk å snakke om jobb, familie og hvor man kommer fra. Intetsigende er det også, med mindre man har en veldig spesiell og interessant jobb. 

Anonymkode: 63646...53c

For meg er venner noen jeg kan betro mine innerste ting til, som en hobbypsykolog. Og for ordens skyld; det er gjensidig og ønskelig fra begge. Bekjente kan jeg snakke om andre ting, som politikk, jobb, samfunn osv. For bekjente trenger jeg ikke ha gode relasjoner til og det gjør ikke noe om det blir en høylydt diskusjon av det. Vi har tydeligvis svært ulikt syn på hva en venn er. 

Anonymkode: c1b54...4de

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke alt handler om datingn Herzeleid

Anonymkode: 70fe8...2fd

Godt observert frøken