Hvorfor er nordmenn så klønete? "hva jobber du med??" "er du gift??"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg googler det som kan Googles.

Alt annet som er ikke er konformt pjatt. For det er det snakk om jobb og barn er. PJATT. Ingenting dypt. Bare overfladisk. Gjør også at jeg unngår sånne folk som pesten. 

Anonymkode: 15726...334

Du unngår folk som nevner barna sine?😳

Anonymkode: 4bc88...f4a

[AnonymBruker]

Hva er det med alle som skal bli så innmari fornærmet? Ja, jeg kjenner et par avhørere, men de aller fleste prøver å dra i gang en samtale med og blir kjent med et nytt menneske. Da er det jo ikke unaturlig å starte å snakke om det nære og hverdagslige, f.eks. hvem man bor sammen med og hva man bruker mesteparten av tiden sin på (jobb). Man prøver jo ofte å finne noen felles punkter.

Ikke at man må snakke om det, men det kan jo være et fint sted å starte. 

For hva kan man snakke om? Været er jo trygt, men utskjelt og visstnok kjedelig og banalt. 

Når vi får nye kolleger på jobben, hender det at man spør om de er fra [navnet på byen], og det kan åpner nye dører og videre samtaler, men det er jo ikke alltid det passer heller. Spesielt om vedkommende helt åpenbart kommer fra et annet land.

Anonymkode: 26f4b...cd7

[AnonymBruker]

Oppsummering:

Man kan ikke snakke om jobb

Man kan ikke snakke om partner

Man må for all del ikke nevne barn

Og i hvert fall ikke spørre hvor folk er fra

Feriesnakk kan være krenkende

Hage er skummelt

Hvor man bor må man ikke nevne, for da er man skrytete

Under "skrytete" går også bil

 

Hva gjenstår egentlig? Været? For noen interessante samtaler det skal bli fremover😂

Jeg bodde i Asia som ung, og der kunne jeg av og til reagere på at folk var veldig direkte. Jeg har reist mye i USA og Europa, og der er det helt vanlig å spørre om slike ting. Jeg lurer veldig på hvilket land ts kommer fra, som har så merkelige sosiale koder, men det er sikkert krenkende å spørre om det

Anonymkode: 2aa28...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det har skjedd  ein kulturell holdning blandt nordmenn de senere årene som ein ikkje kjenner seg igjenn i fra  tidligere. 

Selvopptatthet, og sjølvgodhet er blitt en salgs  folkssykdom, og  det å spørre naboen eller venner om  råd blir ein uglesett. Det  å vera   "klønete" eller  "knøde med noe er ein uting -  Tidligere fekk læringskontrakter, men idag skal ein helst vera utlærd før ein blir ansatt i bedrift.

Vi lever i en prestisjefult hverdag, og dersom ein  liksom ikkje kan bevise at du mestrer noe så blir ein fort utstøtt.  

Anonymkode: 91874...751

Godt poeng! Men de som skal bli gode, må tørre å spørre. De som later som de kan alt de egentlig ikke kan, blir farlige i arbeidslivet.

Anonymkode: c544e...50b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, folk sier kanskje det var synd eller på en andre ting som gjør at du ønsker du ikke sa noe i det hele tatt. Har hørt at «Er ikke mannen din lei seg for det? Du vil ikke slippe ham så han kan finne seg noen andre å få barn med da?» (•hvisker til seg selv, «ei litt penere ei»•) 

Anonymkode: 15726...334

Jaja, men de samme menneskene sier samme type ting til oss som ikke har  kjæreste/samboer/er gift.  Det er ingenting å bry seg om. Men merker meg at barnløse tar sånne spørsmål hardt innpå seg, og blir fornærmet, selv om sånne type spørsmål stort sett kun er for å finne noe felles man kan prate om når man egentlig ikke kjenner hverandre. 
 

Ts: folk spør ikke om sånne ting fordi de er opptatt av status. Det er mer for å bli kjent med deg, finne et samtaleemne osv. Har man noe felles rundt jobb, feks at det er innenfor samme bransje, har man plutselig masse man kan prate om. 
 

Det er heller ikke et særnorsk fenomen, som du påstår. 

Anonymkode: c70e3...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om jeg er gift eller hvilken jobb jeg har betyr vel ikke noe? Er det avgjørende for et vennskap?

Anonymkode: 9cc11...bb7

Er ikke avgjørende for vennskap, nei. Men det er nå fint å vite litt om hva slags liv folk man er venner med lever da. Om man er singel eller ikke, har barn (spesielt små barn) osv. har jo mye å si for hvordan det mennesket lever, hvor mye fritid det har og hva man kan være med på.

Anonymkode: 9d300...bd2

[AnonymBruker]

Det finnes da mye man kan spørre om, uten at man skal spørre om hva man jobber med, om man er gift eller har barn. De blir for personlig i en så tidlig fase. 

Det kan være så enkelt som å spørre som: «Hvilke interesser har du?», «Hva gjør du på fritiden?», «Har du vært på noen interessante reiser den siste tiden?», «Er den noen interessante arrangementer som skjer her snart?». Da har selv personen mulighet til å åpne opp om jobb og familie hvis man ønsker det.

Jeg som er ung ufør synes det er ubehagelig å få spørsmål om hva jeg jobber med ved første samtale. Siden at jeg også tar en master på fulltid, så sier jeg bare «jeg tar en master i X». Blir verre når jeg er ferdig, derfor er jeg obs på at jeg aldri spør direkte om hva folk jobber med.

Anonymkode: e6ec3...d47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette er merkelig, kan avhøre deg uten å ha møtt deg før. Ut i europa kan man fint ha en samtale som ikke starter med avhør...

Når man spør om dette som det første når man møter en nytt menneske er man ganske klønete til å omgås mennesker 🙄

Husker sist jeg startet å ny jobb, så var avhørene i gang. Nordmenn er opptatt av posisjonen til andre mennsker. At du helst må være lik...eller sammenligne seg med livet andre lever.

Anonymkode: 9cc11...bb7

Jeg er helt enig! Avhør er helt korrekt, man hører nesten ikke svaret før man fyrer av et nytt spørsmål. Det er veldig ubehagelig. 

I andre land kan man være opptatt av familie osv, men man snakker ikke på den direkte, harde måten med tusen spørsmål etter hverandre. Det er en samtale, der den andre parten deler like mye som hun/han forventer å få, og sammenhengen er mer naturlig. 

Jeg tenker at de som ikke merker dette sannsynligvis bruker denne teknikken selv. 

Anonymkode: 7b498...b7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er merkelig, kan avhøre deg uten å ha møtt deg før. Ut i europa kan man fint ha en samtale som ikke starter med avhør...

Når man spør om dette som det første når man møter en nytt menneske er man ganske klønete til å omgås mennesker 🙄

Husker sist jeg startet å ny jobb, så var avhørene i gang. Nordmenn er opptatt av posisjonen til andre mennsker. At du helst må være lik...eller sammenligne seg med livet andre lever.

Anonymkode: 9cc11...bb7

Hvis du synes dette er så frustrerende, så bør du jo gi oss noen hint om hva det kan være greit å snakke om da? 

Hva er fine temaer å ta opp når man møter et nytt menneske og vil bli litt nærmere kjent med denne? 

Hvordan forventer du f.eks. at et jobbintervju starter, hvis det ikke er at kandidaten blir spurt om ting om seg selv? 

Tenker du at greia er å starte mer med f.eks. en generell samtale om været? I så fall opplever jeg oftest at den dør ut fort. 
"I dag var det varmt!" 
"Ja, det var varmere enn det har vært i det siste." 
"Ja"
Og så var man ferdige med temaet... 

Eller tenker du man burde starte samtalen med en eller annen monolog om noe man er interessert i, før man egentlig har loddet litt interessene til den andre? 

For, JA, jeg tror standard for nordmenn som møter nye mennesker og vil finne ut hva de kan prate om, er: 
- Hva heter du?
- Hvor kommer du fra? (Det er helt vanlig å være fra andre steder enn der man bor, særlig om man bor i by.) 
- Hvor bor du?
- Hva jobber du med? 
- Har du familie, barn, er gift? 
- Hva driver du med på fritiden? 

Ut fra dette finner man oftest ut om man har ting til felles eller ikke, og dermed noe å snakke om. 

I Norge er det vel også normal høflighet å stille spørsmål til folk for å vise at man er interessert i dem. Om du ikke stiller spørsmål, betyr dette da at du kjører på med påstander? Eller tidligere nevnte monolog? 
Hva får i gang samtalen, om det ikke åpnes for at den andre skal respondere på noe du har sagt? 

Anonymkode: 94a5f...7e4

[AnonymBruker]

Ingen nordmenn spør om det. Alle som har spurt meg om det var utlendinger. Alle. 

Hilsen utlending som synes det er frekt å spørre om sånt. 

Anonymkode: 1ff14...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Godt poeng! Men de som skal bli gode, må tørre å spørre. De som later som de kan alt de egentlig ikke kan, blir farlige i arbeidslivet.

Anonymkode: c544e...50b

Mange føler det er flaut å spørre noen om råd, og ein bør vera forsiktig så ein  fornermer noen.

Gjør du noe som er litt utradisjonelt eller bare  forsøker "bare å vere seg selv" så blir ein uglesett. Skal folk gå på en rekke sosiale tilstelninger bør det helst  vert utdeling av  beroliggende tabelletter. 

Nordmenn er blitt eit rart folk som lever under eit slags  forevntningspress.  Det er de med god råd som legger føringene for vår levestandard.  Søker noen om råd eller hjelp så er standard svaret "det er bare slik det er".  Det er ein ressurs i alle mennesker og den ressursbruken bør ein kunne utveksle, og dele med andre utan å bli stemplet son ein "knød". 

 

Anonymkode: 91874...751

[AnonymBruker]

Mange spør om sånt! Ikke bare i Norge, det skal være helt sikkert. 

Selv fordrar jeg ikke slike spørsmål, og spør aldri. Folk lurer på om jeg er uinteressert, og det er jeg på et vis. Jeg lurer ikke på hva de jobber med eller om de er gift. Jeg liker å høre hvordan folk har det, deres meninger og tanker om ting, og det er det som gjør meg kjent med nye folk. 

Jeg er for øvrig skikkelig dårlig til smalltalk, og jeg sies å være være veldig direkte og (for) lite overfladisk.

Anonymkode: e2480...ec5

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette er merkelig, kan avhøre deg uten å ha møtt deg før. Ut i europa kan man fint ha en samtale som ikke starter med avhør...

Når man spør om dette som det første når man møter en nytt menneske er man ganske klønete til å omgås mennesker 🙄

Husker sist jeg startet å ny jobb, så var avhørene i gang. Nordmenn er opptatt av posisjonen til andre mennsker. At du helst må være lik...eller sammenligne seg med livet andre lever.

Anonymkode: 9cc11...bb7

Høres ut som du liker å snakke ned den norske folkesjela i beundring for alt det utenlandske.

Hvis man ønsker noe mer enn overfladiskhet, må man under huden på folk.
Er du kjeltring, eller krøsus, gjennomsnittlig lønnsslave eller tigger ? Er du ekstremist eller pasifist, dum eller glup?
Bakgrunn, jobb og familie sier mye om verdier, holdninger, religion og kultur.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så du er singel med to katter da siden dette er så sårt for deg? Dette er en ikke-sak.

Anonymkode: 11ab7...f98

Hva er galt med å være singel? Eller ha 2 katter? Hater du katter? Liker du å mishandle dyr? Ser du ned på single? 

Anonymkode: d2428...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du har tydeligvis ikke reist mye. Nordmenn er FORSIKTIGE i forhold til mange andre kulturer. Hvor hårsår er du egentlig?

Anonymkode: c544e...50b

Dette stemmer ikke. I Singapore var det ingen som gravde så fælt som de gjør her i Norge. Da mine nye kolleger her i Norge fikk høre at jeg var singel så bombarderte de meg med spørsmål: "Er du lesbisk? Kresen? Liker du ikke pikk? Er du trans?" Jeg ble helt satt ut av dette og sa at det ikke er greit. "Ja men vi vil jo bare bli kjent med deeeeg!" Ja særlig.. de vil gjøre narr av meg fordi jeg er singel. Siden single damer blir hatet her i Norge av menn. "Det er ikke normalt å være singel når man er over 40 ass.. da er man bare rar!" Er også noe jeg har fått høre i min nye jobb. Jobber bare med menn, de er kanskje mer direkte? 

Anonymkode: d2428...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kona mi er utenlandsk, og reagerte på nøyaktig det samme. Hun følte seg veldig ubekvem av at alle nordmenn satt igang med avhøret umiddelbart. Trudde det var noe galt med henne, til jeg forklarte at det er nordmenn som er gale.

Anonymkode: e4236...df0

Hva snakker hun om med folk hun ikke kjenner? Hvordan kommer hun igang med en samtale?

 

Anonymkode: 71924...168

[AnonymBruker]

Spør aldri om folk er gift, hvorfor ska jeg det?  Men hender jo jeg spør om folk har barn og hva de jobber med.  Hva skal man spørre folk om da?

Anonymkode: d1b75...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kona mi er utenlandsk, og reagerte på nøyaktig det samme. Hun følte seg veldig ubekvem av at alle nordmenn satt igang med avhøret umiddelbart. Trudde det var noe galt med henne, til jeg forklarte at det er nordmenn som er gale.

Anonymkode: e4236...df0

På hvilken måte er normenn gale fordi dette er vår væremåte? Har selv blitt utspurt i Spania om akkurat det samme, så det gjelder ikke bare her i Norge  

Anonymkode: bbc10...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette stemmer ikke. I Singapore var det ingen som gravde så fælt som de gjør her i Norge. Da mine nye kolleger her i Norge fikk høre at jeg var singel så bombarderte de meg med spørsmål: "Er du lesbisk? Kresen? Liker du ikke pikk? Er du trans?" Jeg ble helt satt ut av dette og sa at det ikke er greit. "Ja men vi vil jo bare bli kjent med deeeeg!" Ja særlig.. de vil gjøre narr av meg fordi jeg er singel. Siden single damer blir hatet her i Norge av menn. "Det er ikke normalt å være singel når man er over 40 ass.. da er man bare rar!" Er også noe jeg har fått høre i min nye jobb. Jobber bare med menn, de er kanskje mer direkte? 

Anonymkode: d2428...29b

Har ALDRI hørt noen nordmenn spørre om dette og bombardere med spørsmål slik du beskriver…. Må være et spesielt miljø! Aldri! 

Anonymkode: bbc10...788

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette stemmer ikke. I Singapore var det ingen som gravde så fælt som de gjør her i Norge. Da mine nye kolleger her i Norge fikk høre at jeg var singel så bombarderte de meg med spørsmål: "Er du lesbisk? Kresen? Liker du ikke pikk? Er du trans?" Jeg ble helt satt ut av dette og sa at det ikke er greit. "Ja men vi vil jo bare bli kjent med deeeeg!" Ja særlig.. de vil gjøre narr av meg fordi jeg er singel. Siden single damer blir hatet her i Norge av menn. "Det er ikke normalt å være singel når man er over 40 ass.. da er man bare rar!" Er også noe jeg har fått høre i min nye jobb. Jobber bare med menn, de er kanskje mer direkte? 

Anonymkode: d2428...29b

Menneskeheten er fortsatt avhengig av mor-far-barn for å overleve som art.
Ditt valg om å være singel er ditt eget, men du må nok finne deg i en viss forventning og at noen stiller spørsmål.
Særlig i et samfunn som det norske hvor vi bare for noen få generasjoner siden var bønder og fiskere og hvor bærekraft/avl rett og slett var en livsnødvendighet.