Bonusdatter med Asperger og regler

[AnonymBruker]

jeg er gift med en mann med 2 barn fra før og det ene barnet har Asperger og er svært opptatt av regler🙈 Dette styrer mye av livet våres og etterhvert som hun blir eldre så blir det mer og mer å forholde seg til. Hun vil blant annet ha beskjed hver gang det kommer besøk og blir irritert hvis noen kommer uanmeldt. Hun vil at jeg og det andre barnet skal være stille når hun sover eller er sliten (dette er ofte) og hun vil generelt ha ro rundt seg og både hunder og mennesker skal lage minst mulig lyd.. Dette begynner å bli slitsomt og jeg kjenner jeg er lei av å rette meg etter hennes forventninger, det toppet seg i kveld da hun kom opp og ba meg være stille kl 2155 fordi jeg og det andre barnet satt og snakket normalt sammen når hun hadde tenkt å legge seg 😑 Jeg har levd så lenge i dette at jeg vet ikke lenger hva som er normalt og ikke 😓 Er det noen som har råd eller vært igjennom det samme? Blir takknemlig for svar ❤️

 

Anonymkode: db4b6...a87

[AnonymBruker]

Hun trenger (og må lære seg å bruke) gode ørepropper, så hun får dempet lyder rundt seg. Selv liker jeg Loop sine. 

Anonymkode: 04b1c...898

[Lorieen]

Kjøp ørepropper og be henne bruke dem. Dere har rett til å leve et normalt liv, selv om hun er på spekteret. 

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

jeg er gift med en mann med 2 barn fra før og det ene barnet har Asperger og er svært opptatt av regler🙈 Dette styrer mye av livet våres og etterhvert som hun blir eldre så blir det mer og mer å forholde seg til. Hun vil blant annet ha beskjed hver gang det kommer besøk og blir irritert hvis noen kommer uanmeldt. Hun vil at jeg og det andre barnet skal være stille når hun sover eller er sliten (dette er ofte) og hun vil generelt ha ro rundt seg og både hunder og mennesker skal lage minst mulig lyd.. Dette begynner å bli slitsomt og jeg kjenner jeg er lei av å rette meg etter hennes forventninger, det toppet seg i kveld da hun kom opp og ba meg være stille kl 2155 fordi jeg og det andre barnet satt og snakket normalt sammen når hun hadde tenkt å legge seg 😑 Jeg har levd så lenge i dette at jeg vet ikke lenger hva som er normalt og ikke 😓 Er det noen som har råd eller vært igjennom det samme? Blir takknemlig for svar ❤️

 

Anonymkode: db4b6...a87

Hun er et barn, det er ikke hun som styrer reglene hjemme men dere.

Dere kan ha et familieråd der alle barna kan delta og komme med forslag men det er viktig at man gir rom for impulsivitet og spontane ting også. Alt må ikke styres, dette er viktig lærdom. 

Hun må jobbe med å delta i samfunnet som alle andre og da kan hun ikke få lov å diktere reglene rundt seg. Har hun angst for det hun ikke kan kontrollere så må hun nesten gå i samtaler med psykolog ang dette og jobbe med å eksponere seg og finne en måte å håndtere dette på som ikke går ut over alle andre. 

Endret 16. juni 2024 av Fighter83

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (1 minutt siden):

…. 

Hun må jobbe med å delta i samfunnet som alle andre og da kan hun ikke få lov å diktere reglene rundt seg. Har hun angst for det hun ikke kan kontrollere så må hun nesten gå i samtaler med psykolog ang dette og jobbe med å eksponere seg og finne en måte å håndtere dette på som ikke går ut over alle andre. 

Det er ikke bare å behandle bort autisme/asberger. Mange får det mer og mee vanskelig opp gjennom til de blir voksne. 

Anonymkode: 0e56f...74b

[AnonymBruker]

Min ene sønn har noen perioder hvor han skal diktere oss mtp.lyder, f.eks ved matbordet og tv-lyd

Han får bare beskjed om at vi er flere i huset, og at han må øve på å tåle lyder fra andre. «Skjerp deg» brukes.

Anonymkode: ca31f...3ea

[AnonymBruker]

Støyreduserende hodetelefoner 😊

Anonymkode: c1362...442

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (4 minutter siden):

Hun er et barn, det er ikke hun som styrer reglene hjemme men dere.

Dere kan ha et familieråd der alle barna kan delta og komme med forslag men det er viktig at man gir rom for impulsivitet og spontane ting også. Alt må ikke styres, dette er viktig lærdom. 

Hun må jobbe med å delta i samfunnet som alle andre og da kan hun ikke få lov å diktere reglene rundt seg. Har hun angst for det hun ikke kan kontrollere så må hun nesten gå i samtaler med psykolog ang dette og jobbe med å eksponere seg og finne en måte å håndtere dette på som ikke går ut over alle andre. 

Det finnes ikke behandling mot Asperger. Kun tilpasning i personens eget liv som kan hjelpe. Hun er nok veldig sensorisk plaget av lyd. Viktig at hun får seg støykansellerende headset/øreplugger/helst begge så raskt som mulig og venner seg til å bruke det.

Det vil hjelpe enormt både for henne og dere rundt. Men vit at når hun ber om stillhet er det ikke for å være vanskelig. For en med Asperger kan lyd/lys/annen sensorisk overstimuli rett og slett gjøre vondt. Dere må vise hensyn til hennes behov også, ts.

hilsen voksen kvinne med sent diagnostisert Asperger som vet hvor vondt det er som ungdom å ikke bli tatt på alvor med reelle plager.

Anonymkode: 91689...24b

[AnonymBruker]

Hodetelefoner som stenger lyder ute eller ørepropper. 

Datteren min er også veldig var på lyder og hun har skjønt at jeg ikke kan noe for at jeg puster - alternativet er værre... Men hun takler ikke lyder så godt og hun kan faktisk ikke noe for det. Det er ikke noe man kan trene av seg. Er det kaos i hodet så er hun ekstra lys- og lydømfindtlig. 

Jeg tilpasser meg mye for datteren min for jeg vet at hun ikke kan noe for at hun blir overstimulert og at alt blir rot i hodet av forandringer og lyder og inntrykk. 

Samtidig skal de jo fungere sammen med en familie, så de må jo finne tiltak for seg som gjør at de kan fungere sammen med andre og når det gjelder lyd så er ørepropper og hodetelefoner fint. (Datteren min bruker støydempende hodetelefoner når vi spiser, for hun klarer ikke spise når hun hører spiselydene mine) 

Anonymkode: 2a2df...cc6

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle ❤️❤️ Hun har ørepropper men de hjelper visst ikke 😖 Jeg har vært litt forsiktig med å si fra selv og foreldrene har alltid gått på eggeskall, men nå kjenner jeg at det ikke går lenger. Jeg må ta en ordentlig prat med min mann, jeg har egentlig lyst å hive både han og barna på dør 😓 jeg har to barn selv som også får gjennomgå hvis ikke de går stille i dørene så jeg må vel bare sette en strek etterhvert. Takk igjen, jeg trengte å få litt innspill for det er så vanskelig å vite hvor grensene skal gå. Når man går i det til dagen så tror man til slutt at det er normalt 🫥❤️

Anonymkode: db4b6...a87

[AnonymBruker]

Og takk for innspill fra andre siden også, jeg vet det må være vanskelig å være sensitiv for lyd og lys men når hun tåler å gå på shoppingsentre og Mac Donalds i timesvis så er jeg usikker på om det er sensitiviteten eller reglene som gjelder 😑men såklart er det vanskelig for henne også, hun har ikke valgt denne situasjonen hverken med seg selv eller oss rundt ❤️ det bare krasjer så fullstendig med den jeg er, som elsker å ha huset fullt av barn og venner og det føles som jeg må ofre mer og mer etterhvert som hun vokser til 😓  

Anonymkode: db4b6...a87

[AnonymBruker]

Uff, vanskelig situasjon. Fint at dere tilpasser, men dere skal jo ikke bli selvutslettende heller. Dere skal også få lov å leve og ha deres behov, selv om dere har en annen nevrotype enn henne. Autisme krever litt tilrettelegging, men det skal ikke gå på bekostning av de andres behov heller. Alle barnas behov (og dere voksnes) er like mye verdt, og like viktige.

Hvor gammel er hun?

Jeg tenker at det er fint å kunne si fra når man forventer besøk, men at av og til kommer det uplanlagt. Det må hun tåle, så får "regelen" være at hun kan trekke seg tilbake i slike situasjoner uten å bli mast på om å delta.

Normalt prat i normalt tidsrom må det være rom for i et hjem, da får hun ha støykansellering. Kan hun eventuelt ha et rom et stykke unna stue og der dere oppholder dere?

Man får ikke forandret en autist, men det er lov å stille krav og fortelle om egne behov, for man trenger ikke tilpasse og la seg diktere heller. Kan man ikke møtes på midten et sted som gjør det levelig for alle, så er det kanskje et alternativ å være særboere ? 

Anonymkode: 02c0c...efe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Og takk for innspill fra andre siden også, jeg vet det må være vanskelig å være sensitiv for lyd og lys men når hun tåler å gå på shoppingsentre og Mac Donalds i timesvis så er jeg usikker på om det er sensitiviteten eller reglene som gjelder 😑men såklart er det vanskelig for henne også, hun har ikke valgt denne situasjonen hverken med seg selv eller oss rundt ❤️ det bare krasjer så fullstendig med den jeg er, som elsker å ha huset fullt av barn og venner og det føles som jeg må ofre mer og mer etterhvert som hun vokser til 😓  

Anonymkode: db4b6...a87

Dette skjønner ikke du som er nevrotypisk. Jeg kan også gå på kjøpesenter i timesvis. Men hjemme er ladestasjonen min. Jeg tåler mye mindre hjemme - spesielt etter en lang dag ute. Jeg kan f.eks fint dra på konsert, men jeg klikker når mannen spiser frokostblanding eller har på hageslangen (det kommer en lyd i huset fra rørene), takler særdeles dårlig hundebjeff eller når naboen slår gresset. 

Dette er ikke noe jeg velger selv. 

Stygt av deg å undervurdere hennes sanseopplevelser når du ikke har forutsetning for å forstå. Mener nrk har en dokumenter som visuelt forklarer godt hvordan det er å være autist. Søk opp autisme i nrk appen. 

Anonymkode: 91689...24b

[AnonymBruker]

Nå er det heldigvis ikke slik at autister aldri skal kunne utfordres på noe som helst, men det er stor forskjell på ting som at resten av familien snakker rolig sammen og uanmeldt besøk som krever at hun må "endre personlighet" uten tid til å forberede eller omstille seg.

Det er viktig å huske på at dette er langt mer vondt og slitsomt for henne enn for dere. Jeg forstår godt at du kan kjenne på  irritasjon, for fra ditt perspektiv gjør du jo bare helt normale ting, men så har du også en "normal" hjerne som er laget for å takle at ting foregår nettopp slik. Hvis du står og smører brødskiver til familien så koster det deg null kalorier å kutte opp og slenge på tomatskiver hvis noen plutselig ber om det, mens for en autist kan dette lille avviket fra hva som var forventet føre til kortslutning og handlingslammelse. En bitteliten ting, som lager fullt kaos på innsiden.

Det er viktig at dere forstår nøyaktig hvorfor hver enkelt ting irriterer henne, slik at dere kan skille mellom vanlig vranghet og ting som faktisk er skadelige for henne. Det er ikke alltid like opplagt som man skulle tro å skille mellom dette. Deres jobb er å finne gode alternativer. Hun kan ikke uten videre kreve at dere ikke skal snakke sammen på kveldstid, men da må hun ha muligheten til å finne roen i andre områder av huset. Enten bytte rom (for henne eller dere) til et som er mindre lytt, sette opp lydisolering, bruke øreplugger (men husk at autister kan ofte være ekstra følsomme mot slikt, samme som med lapper på klærne), white noise-maskin eller spilleliste på youtube, osv.

Det kan være lurt å finne ut av dette i samarbeid med en spesialist på autisme som vet hvordan man får gode svar, nettopp fordi det er så mye som er vanskelig å gjette seg til og forstå når man selv har en nevrotypisk hjerne. Akkurat som det er vanskelig for en autist å gjette seg til hvorfor vi oppfører oss som vi gjør på diverse områder.

Anonymkode: 4a4fb...bf3

[AnonymBruker]

Hun er snart 17 og har rom et stykke unna stuen. Hun pleier alltid å få beskjed før besøk, og det er svært sjeldent det dukker opp noen uanmeldt, bortsett fra de 2 siste ukene da det har skjedd 2 ganger 🙈 Da har hun sendt mld til meg med en gang med spørsmål om hvorfor hun ikke fikk beskjed. Siste gangen kom hun demonstrerende opp og så surt på venninnen min og kjeftet på hunden hennes fordi den lekte med vår (da ble det litt løping og bjeffing) 🙈 Det endte med at venninnen min dro igjen med en gang for som hun sa; det virket ikke som om jeg var så velkommen 😣 

Anonymkode: db4b6...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun er snart 17 og har rom et stykke unna stuen. Hun pleier alltid å få beskjed før besøk, og det er svært sjeldent det dukker opp noen uanmeldt, bortsett fra de 2 siste ukene da det har skjedd 2 ganger 🙈 Da har hun sendt mld til meg med en gang med spørsmål om hvorfor hun ikke fikk beskjed. Siste gangen kom hun demonstrerende opp og så surt på venninnen min og kjeftet på hunden hennes fordi den lekte med vår (da ble det litt løping og bjeffing) 🙈 Det endte med at venninnen min dro igjen med en gang for som hun sa; det virket ikke som om jeg var så velkommen 😣 

Anonymkode: db4b6...a87

Hun kjeftet fordi hun ble stresset og det var kaos på innsiden. Antakelig var hun ikke langt unna meltdown. At hun demonstrerte var nok en desperat handling i «fight modus». 

Kan ikke si jeg har dyp sympati for din venninne som ikke følte seg velkommen. Evner du ikke å forklare venninnen din at det er et barn i huset med ekstra behov?

Jeg synes ærlig talt du høres umoden og lite tilpasningsdyktig ut. Synes også litt synd på mannen din som havner mellom barken og veden.

Virker ikke som du har brukt så mye som en eneste kalori på å tilegne deg informasjon om jentas diagnose? Med kunnskap kommer forståelse. Hun kan ikke noe for at hun er som hun er.

Anonymkode: 91689...24b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette skjønner ikke du som er nevrotypisk. Jeg kan også gå på kjøpesenter i timesvis. Men hjemme er ladestasjonen min. Jeg tåler mye mindre hjemme - spesielt etter en lang dag ute. Jeg kan f.eks fint dra på konsert, men jeg klikker når mannen spiser frokostblanding eller har på hageslangen (det kommer en lyd i huset fra rørene), takler særdeles dårlig hundebjeff eller når naboen slår gresset. 

Dette er ikke noe jeg velger selv. 

Stygt av deg å undervurdere hennes sanseopplevelser når du ikke har forutsetning for å forstå. Mener nrk har en dokumenter som visuelt forklarer godt hvordan det er å være autist. Søk opp autisme i nrk appen. 

Anonymkode: 91689...24b

Man kan faktisk bli drittlei.  Jeg er selv på spekteret og det er samboeren min også.  Han er alltid sliten og trøtt og tåler ikke at noen åpner en pose potetgull rundt han.  Han takler ikke kjøpesenter og lyder, forventninger og folk. Jeg har valgt å bo med han, men hadde neppe gjort det igjen hvis jeg visste hva jeg har i vente.  

Det finnes ikke noe vondt i han.  Han stiller alltid opp for andre og setter andre foran seg, ønsker det beste for andre mennesker, men han takler ikke helt normale forventinger og blir stresset som FY av alt.  Jeg har selvsagt også mine ting når jeg har autisme, men det utarter seg på en annen måte. Jeg  vender stress og angst innover mens han knekker sammen bare du rører på han. Man kan bli utslitt av å  bo sammen med noen som blir stresset, utmattet, bare klager over hvor tungt alt er,  ikke klarer å bestemme seg for noe som helst og bare går i sirkel.  Ja han er full jobb og alt det der, men livet består jo bare i jobb og å hente inn krefter.  Jeg tror helt reelt han er utslitt, men det er vanskelig å være i forhold med noen som har mer enn nok med seg selv.  

Anonymkode: 8e4b2...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette skjønner ikke du som er nevrotypisk. Jeg kan også gå på kjøpesenter i timesvis. Men hjemme er ladestasjonen min. Jeg tåler mye mindre hjemme - spesielt etter en lang dag ute. Jeg kan f.eks fint dra på konsert, men jeg klikker når mannen spiser frokostblanding eller har på hageslangen (det kommer en lyd i huset fra rørene), takler særdeles dårlig hundebjeff eller når naboen slår gresset. 

Dette er ikke noe jeg velger selv. 

Stygt av deg å undervurdere hennes sanseopplevelser når du ikke har forutsetning for å forstå. Mener nrk har en dokumenter som visuelt forklarer godt hvordan det er å være autist. Søk opp autisme i nrk appen. 

Anonymkode: 91689...24b

Man trenger ikke skjønne alt som nevrotypisk, men man trenger ikke finne seg i alt heller. 

Hjemmet er også ladestasjonen til TS og barna hennes, og de må også få lov å lade hjemme, ved å leve vanlig og slippe rigide regler. 

Anonymkode: 02c0c...efe

[AnonymBruker]

Og hun blir selvfølgelig aldri tvunget til å være sosial, det får hun styre helt selv. Jeg har gått stille i dørene i 10 år nå, og selv om jeg vet at hun ikke kan noe for det så er det allikevel sånn at min grense er nådd. Jeg er utrolig glad i begge bonusbarna mine, men jeg kan ikke leve sånn stort lenger. Så hvis ikke jeg kan forvente mer av henne så må det nesten bare gå som det går. Jeg så noen skrev vi kunne bli særboere og det var egentlig et godt tips, men mannen min ønsker ikke det.. Han vil vi skal bo sammen.. 

Anonymkode: db4b6...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og hun blir selvfølgelig aldri tvunget til å være sosial, det får hun styre helt selv. Jeg har gått stille i dørene i 10 år nå, og selv om jeg vet at hun ikke kan noe for det så er det allikevel sånn at min grense er nådd. Jeg er utrolig glad i begge bonusbarna mine, men jeg kan ikke leve sånn stort lenger. Så hvis ikke jeg kan forvente mer av henne så må det nesten bare gå som det går. Jeg så noen skrev vi kunne bli særboere og det var egentlig et godt tips, men mannen min ønsker ikke det.. Han vil vi skal bo sammen.. 

Anonymkode: db4b6...a87

Det var meg som foreslo særboere.

Selvsagt vil han det, men han skjønner nok også at din helse + dine barns helse går først. Alternativet er kanskje at det til slutt ikke er dere to i det hele tatt?

Det trenger jo ikke være for alltid, antar datteren hans ikke skal bo hjemme til evig tid?

Anonymkode: 02c0c...efe