Ekteskap helt uten fysisk kontakt - Jeg sliter mens hun ikke bryr seg?

[AnonymBruker]

Dette kunne min mann skrevet.

For min del handler det om at jeg ikke blir møtt på andre måter enn sex og intimitet. Jeg trenger at han ser meg, lytter, bryr seg om meg og viser det. Jeg trenger at han tar sin del av lasset uten at jeg må mase. Jeg trenger at hanner mannen min, ikke en guttunge.

De gangene han virkelig lytter og bryr seg, går jeg automatisk mer sexlyst.

De gangene jeg føler meg oversett, ignorert og følelsen av at jeg sliter meg ut og han ikke bryr seg, har jeg absolutt ingen sexlyst for han. 

Jeg forteller det gang på gang. Han går i samme sporet, og blir sur fordi jeg ikke vil ha sex.

 

Så ja, kan det ligge noe der?

Anonymkode: 33b3c...1dd

[AnonymBruker]

Meg over

 

 

Jeg bryr meg om mannen, ønsker veldig å vise det , men når jeg får så lite igjen på det emosjonelle så slutter jeg å bry meg.

Anonymkode: 33b3c...1dd

[AnonymBruker]

Gå fra henne NÅ! 

Hilsen dame 

Anonymkode: 73b82...7d9

[AnonymBruker]

Jeg er enig, men kjenner meg litt igjen på begge sider?! 😅 Er kvinne.

Jeg har dessverre mistet sexlyst ovenfor min mann, men jeg oser over av sexlyst ellers, og fantaserer om andre. Nå har samboeren min (mannen min) vært den som har hatt minst sexlyst over flere år, men det har gått over til at jeg virkelig ikke har sexlyst ovenfor han.

Kjenner også på hva mange andre sier her om at jeg er den som står i alt det huslige, planleggeren i familien, han er ikke det minste interessert i meg som person, hvordan jobben/dagen min har vært, sitter ofte på telefonen hvis jeg prater og virker totalt uinteressert så fremt det ikke er snakk om hans jobb eller oppussingen av huset.. Jeg kjenner jeg lengter (!!!!) etter emosjonell kontakt, og nærkontakt. Ble ør i hodet da jeg var til napratapat sist og han holdt rundt meg for å få opp en låsning i nakken. Jeg mener; det er ikke bra..

Så jeg har mistet sexlysten ovenfor han, men sexlysten min er fortsatt veldig intakt, om du skjønner?

Jeg vet at det jeg er i er dødfødt, bare så himla vanskelig å velge å bryte opp familien. Men jeg forstår virkelig din frustrasjon, ts. Samtidig er jeg også på den andre siden slik din kone har det.. 

Har sagt det i en annen tråd; og sier det igjen. Den seksuelle helsen er LIK så viktig som den fysiske og psykiske helsen. Så man må bare ta et standpunkt på hva man kan stå i, og hva som blir for uutholdelig å stå i.

Jeg fantaserer om andre, ergo må jeg dra før jeg ender opp med å gjøre noe jeg kommer til å angre og skamme mer over resten av livet 🤷🏻‍♀️ Har for første gang i livet fått litt perspektiv og forståelse for _noen_ av de som velger å være utro… 

Anonymkode: 4df17...967

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er enig, men kjenner meg litt igjen på begge sider?! 😅 Er kvinne.

Jeg har dessverre mistet sexlyst ovenfor min mann, men jeg oser over av sexlyst ellers, og fantaserer om andre. Nå har samboeren min (mannen min) vært den som har hatt minst sexlyst over flere år, men det har gått over til at jeg virkelig ikke har sexlyst ovenfor han.

Kjenner også på hva mange andre sier her om at jeg er den som står i alt det huslige, planleggeren i familien, han er ikke det minste interessert i meg som person, hvordan jobben/dagen min har vært, sitter ofte på telefonen hvis jeg prater og virker totalt uinteressert så fremt det ikke er snakk om hans jobb eller oppussingen av huset.. Jeg kjenner jeg lengter (!!!!) etter emosjonell kontakt, og nærkontakt. Ble ør i hodet da jeg var til napratapat sist og han holdt rundt meg for å få opp en låsning i nakken. Jeg mener; det er ikke bra..

Så jeg har mistet sexlysten ovenfor han, men sexlysten min er fortsatt veldig intakt, om du skjønner?

Jeg vet at det jeg er i er dødfødt, bare så himla vanskelig å velge å bryte opp familien. Men jeg forstår virkelig din frustrasjon, ts. Samtidig er jeg også på den andre siden slik din kone har det.. 

Har sagt det i en annen tråd; og sier det igjen. Den seksuelle helsen er LIK så viktig som den fysiske og psykiske helsen. Så man må bare ta et standpunkt på hva man kan stå i, og hva som blir for uutholdelig å stå i.

Jeg fantaserer om andre, ergo må jeg dra før jeg ender opp med å gjøre noe jeg kommer til å angre og skamme mer over resten av livet 🤷🏻‍♀️ Har for første gang i livet fått litt perspektiv og forståelse for _noen_ av de som velger å være utro… 

Anonymkode: 4df17...967

Kjenner meg også veldig igjen i dette, jeg mistet helt lysten på min mann – men merket jo at sexlysten min var høyst tilstedeværende!
Nå har jeg gått, og selv om det er en tung prosess og masse styr, har jeg ikke angret en dag. Dette måtte jeg gjøre for meg selv. Mange kan sikkert leve greit i sex/intimløseforhold, men det kunne jeg ikke tillate meg selv, innså jeg til slutt.

Jeg syns ikke du heller skal godta dette i lengden, TS, du blir ulykkelig av dette og det virker som om avstanden er blitt for stor til å fikses. Men dere kan prøve, og en partereapeut er også god å ha på vei ut av et forhold. Du fortjener noen som vil ha deg.

Anonymkode: 8a88a...483

[AnonymBruker]

Om det er slik at kvinnen i forholdet ikke er fornøyd med mannens innsats eller endringsvilje. Og hun pga dette mister følelser og / eller sexlysten. Ligger ikke da ansvaret også på henne å ta dialogen om status på forholdet. Altså ikke mase om husarbeidet, men å si at: Jeg er der nå at jeg vurderer å avslutte forholdet 

I mitt tilfelle så har kona klaget på bidraget i huset,  men hun er ikke på noe måte villig til å diskutere forholdet eller ekteskapet som sådann. Da blir hun nok redd, og ender bare opp med å bli sint og ike vil snakke. Det ender derfor med at jeg skjerper meg, men ikke blir møtt på samtale, samhold, nærhet/sex. Hun kommer deg ikke ut av «friend zone» ,..og jeg mister motivasjonen til å yte mer enn det som liggef naturlig fof meg og jeg er tilbake i gamle vaner. Så er vi i en ny runde..
 

Så, hun velger jo da akivt selv et liv der hun er frustrert og misfornøyd. Hun elsker ikke mannen sin lenger ( tror jeg) og hun vil ikke / trenger ikke sex med sin «venn/kollega» som jeg nå trolig har blitt for henne..

 

Anonymkode: f847e...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om det er slik at kvinnen i forholdet ikke er fornøyd med mannens innsats eller endringsvilje. Og hun pga dette mister følelser og / eller sexlysten. Ligger ikke da ansvaret også på henne å ta dialogen om status på forholdet. Altså ikke mase om husarbeidet, men å si at: Jeg er der nå at jeg vurderer å avslutte forholdet 

I mitt tilfelle så har kona klaget på bidraget i huset,  men hun er ikke på noe måte villig til å diskutere forholdet eller ekteskapet som sådann. Da blir hun nok redd, og ender bare opp med å bli sint og ike vil snakke. Det ender derfor med at jeg skjerper meg, men ikke blir møtt på samtale, samhold, nærhet/sex. Hun kommer deg ikke ut av «friend zone» ,..og jeg mister motivasjonen til å yte mer enn det som liggef naturlig fof meg og jeg er tilbake i gamle vaner. Så er vi i en ny runde..
 

Så, hun velger jo da akivt selv et liv der hun er frustrert og misfornøyd. Hun elsker ikke mannen sin lenger ( tror jeg) og hun vil ikke / trenger ikke sex med sin «venn/kollega» som jeg nå trolig har blitt for henne..

 

Anonymkode: f847e...529

Jo, du har helt rett. Det er like mye begge sitt ansvar på å bedre dette og møte hverandre på halvveien. Jeg forklarte mitt ståsted, og i stedet for å oppmuntre, ta på samboer eller gjøre han god, tar jeg meg selv i den smålige versjonen der jeg heller kommenterer det jeg er misfornøyd med, eller klager. Desto mer ulykkelig jeg er, desto mer klager jeg. Forstår ikke helt mekanismen der selv, men tror litt det er at jeg da ikke føler meg sett, hørt, anerkjent. Da har jeg ikke noe lyst til å være intim/nær med min samboer. Jeg føler meg skuffet og sår. Så det blir jo en evig vondt sirkel, der begge parter sitter der misfornøyd og ulykkelig. 
 

Jeg hadde en prat med min samboer om dette i går kveld, og fortalte at jeg nå har gitt opp, og at jeg føler det ikke er noe håp. Han mener at dette burde jeg ha formidlet, heller sagt hvorfor jeg føler det sånn, at han gjør så godt han kan med å følge opp barna, være på jobb, og føler at gjør så mye han kan hjemme. Han føler at jeg ikke ser han, han føler at jeg klager/ikke er fornøyd med han, og at uansett hva han gjør så strekker han ikke til. Så vi pratet om det at for å bryte et mønster, må en begynne. I stedet for å gå rett i klaging, vil han heller at jeg setter meg ned, gir han et kyss, for så å komme med en beskjed om hva han skal gjøre.

Samtidig føler jeg at jeg gjør alt, tar ansvar for at vi skal noe i helgene; tar ansvar for oppfølging skole/barnehage/lege, tar ansvar for ukeplan/matpakke og planlegging av middag og handling. Jeg har ikke rom eller plass til at jeg skal ta vare på, følge opp en til. Så der tror jeg at min urinstinkt kommer inn, og jeg vil være den som blir passet på, fordi jeg er den som regulerer alle andre sine følelser hele dagen. Hvem har omsorg/passer på meg i det hele, hvis du forstår. Litt vanskelig å forklare..

Anonymkode: 4df17...967

[kikkana]

Det hun føler her og nå, er alltid gjeldende for kvinner. Det tar tid for dem å forelske seg og tid for dem å falle ut av forelskelse. Så du får gjøre et forsøk med deg selv først, bli en mann. Ikke la henne styre skuta, da går ofte forholdet skeis. Særlig hvis hun føler at hun gjør alt etc. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen her, jeg har det som deg, men er kvinnen i forholdet. Har ikke fått et kyss siden nyttår. Så lenge jeg ikke tar initiativ til det, blir det ikke noe. Kyss her er forøvrig at jeg "stjeler" til meg et raskt kyss på leppene. Det blir ikke gjengjeldt, men han trekker seg ikke unna (noe han pleide å gjøre for mer enn 2 år tilbake i tid - de siste 2 årene har han ikke skjøvet meg unna når jeg har prøvd, men han har ikke kysset meg av seg selv). Jeg orker ikke lenger å kysse, når det ikke blir besvart / jeg har inntrykk av at han egentlig ikke vil det. Så nå skal jeg bare se om det går årevis uten kyss også.
Sex har vi ikke hatt på 15 år. 

Han tar sjelden på kroppen min av seg selv, mens jeg stryker han på ryggen, nakken / gir hodebunnsmassasje, fordi jeg har inntrykk av at han liker det godt.  Han kan stryke litt på ryggen min, hvis han får strøket sin samtidig når vi har lagt oss i sengen. (Vi har perioder hvor vi holder rundt hverandre om natten (han tar faktisk initiativet til det, tro det eller ei). 
Jeg kan plutselig stryke han over brystet bare fordi jeg syns han er så fin, etc, uten at det er noen form for seksuell tilnærming fra min side, men jeg opplever ALDRI noe slikt tilbake fra han - typ "beundring". 

Han har aldri sagt at han elsker meg. Jeg har sagt det fler ganger jevnt opp gjennom årene tidligere, men har rett og slett sluttet med det.

Humøret mitt har blitt veldig preget av hans ueksisterende tilnærming til meg....Humøret mitt er forøvrig årsaken til at han ikke har lyst på sex.. 
Jeg har for 2 år tilbake sagt at vi kan legge "sexballen" død, og leve uten, for hvis jeg vet 100% at sex er off the table, da er ikke det en ting som "stresser meg" - da vet jeg det aldri blir noe.
Da sa han at han skjønte ikke vitsen hvis vi skulle være i et forhold uten sex...Okey... (ja, jeg ble målløs da, og tenkte i mitt stille sinn om han egentlig skjønte selv hva han sa der). 

Så ja, noen ganger lurer jeg egentlig på hva han skal med meg. 
 

 

Anonymkode: 20eab...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2024 den 20.30):

Eneste som vekker opp kvinner som dette er å du enten er utro eller at hun mistenker du er utro. 
 

1. Gå å tren deg i form. 
2. kjøp ny klær. 
3. gå rundt med vel stelt hår. 
4. gjøm telefonen din. 
5. gå å gjør ting du gjorde før du møtte henne, finn ditt gamle selv. 
 

Hvis hun ikke vakner opp av dette— pakk tingene dine og gå ut døra. Livet er for kort til å bruke på emosjonelt svart hull. 

Anonymkode: 60e7f...59d

🤣🤣🤣

Å herregud.

Ja, la henne mistenke midtlivskrise. Ingenting er mer sexy enn det 💪😂

Anonymkode: ed14f...2e4

[AnonymBruker]

Det er helt likt slik vi har det hjemme. Du kan se om dette gjelder deg, så har du kanskje svaret. Det handler rett og slett om den ekstreme skjevfordelingen av ansvar for familien as, mannens mangel på initiativ og den totale mangelen på interesse for meg. Han har tatt seg sammen litt og tilbringer litt mer tid med barna og på husarbeid, men må fortsatt som regel alltid bli bedt om å gjøre ting. Hvis jeg har vondt har han også vondt, hvis jeg er sliten er han også sliten, hvis jeg vil snakke om noe virker han oppgitt og himler med øynene og han er mye mutt.

Han trenger handleliste i butikken, men handler likevel masse unødvendig. Han trenger lister med oversikt over husarbeid han skal ta, men gjør likevel kun halvparten eller jobben halvveis. Han sier han skal ta ansvar for å følge opp lekser og aktiviteter, men barna får da ikke gjort lekser eller deltatt på aktiviteter. Han sørger ikke for at barna har klær etter vær, skiftetøy, får feiret bursdager, har klær, har utstyr til skole/bhg/aktiviteter, blir meldt på aktiviteter osv. Han betaler ikke regninger og har ingen oversikt over økonomien. Han forsover seg ofte og er alltid sent ute, selv om han alltid kun har seg selv å gjøre klar. Han må ofte bli påminnet om å trekke ned i do, doen er ofte grisete, søppel havner på vasken/benken, skoene står alltid rett innenfor døren så jeg snubler og skittentøyet er overalt. 

Jeg er lei av å være mamma for et ekstra barn. Det er ingenting som er i nærheten av sjarmerende med en slik "mann" Jeg har prøvd så mange ganger å være diplomatisk og vi har til og med vært i terapi. Nå har jeg gitt opp. Forholdet gir meg ingenting lenger. Jeg gidder ikke ha pliktsex med en mann som åpenbart ikke har noe respekt eller omsorg for meg. Det er ikke mangel på lyst, bare total mangel på lyst på han. Grunnen til at jeg virker sur, kjedelig og avvisende er rett og slett fordi jeg er utslitt. Det lille jeg har av energi går til jobb, barn, venner og hjem. 

Anonymkode: 88055...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2024 den 23.06):

Kan virke som hun har mistet følelser for deg ja. Slik det er nå så er dette forholdet skadelig for deg. Så klem til deg, du fortjener mer. Hvor gamle er dere? Vurdert å søke litt kontakt med andre om du ikke vil ut av ekteskapet? 

Anonymkode: 4545f...2dc

Høres veldig kjent ut, opplevd det samme. 

Anonymkode: 31ef3...f4c

[AnonymBruker]

CamillaCollett skrev (På 16.6.2024 den 23.20):

Amen til innlegget over her.

Hva gjør du for at hun skal ha det bra? Er hun fornøyd på andre felter, snakker dere sammen, samarbeider dere om gjøremål? Har hun noen gang fortalt deg at hun er misfornøyd med noe, og er i så fall det løst nå?

Det blir fort en negativ spiral av dette. Hun har ikke lyst lenger, og du sier du trenger sex. Å formulere det som et behov du trenger tilfredsstilt vil aldri hjelpe, selv om det er sant. Nøkkelen er å finne ut hvordan hun får det bedre. Først da kan hun få lyst på mer sex.

Hvis vi skal få likestilling så tror jeg at vi må bort fra en ide om at mannen må sørge at kvinnen har det bra sånn at hun kanskje får lyst til å ha et fullverdig forhold med ham. Det er skadelig for menn og kvinner.

I stedet må menn og kvinner passe på så forholdet, den andre (og seg selv) har det bra og begge har lyst til å ha et fullverdig forhold.

Mannen skal ikke gjøre seg noe mer «fortjent» til en fungerende kjæreste enn hva hun skal…

Anonymkode: 494eb...ee9

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2024 den 22.10):

Kona har gjennom flere år vist at fysisk kontakt enten ikke er viktig, bare noe hun ikke ønsker eller trenger selv. Jeg har tatt opp gjennom flere år at jeg trenger ulike former for berøring og hudkontakt. Hun har da sagt at hun ikke husker på å gi meg det osv, så det må jeg sørge for selv. Om jeg da gjennom dagen «tar en klem» så kommer hun stort sett på noe som må skje så klemmen må avbrytes osv. Vi kobler liksom ikke på hverandre om dere skjønner. Det har gått så enveis og langt nå at jeg har gitt opp, så jeg tar heller ikke lenger på henne. Det skaper stor frustrasjon for meg med berøring fordi jeg er glad i henne, følelsene river i meg så fort vi er nær hverandre, så det er bedre å ikke være nær henne enn å bli skuffa og avvist gang på gang. Jeg jobber derfor nå bevisst med å ikke berøre henne på noen måte, for å skåne meg selv! Jeg kan ikke huske sist hun ga meg en klem eller et kyss på eget initiativ. Jeg kan heller ikke huske at hun har sagt «Jeg er glad i deg», eller jeg elsker deg» på eget i initiativ. Jeg er faktisk litt usikker på om det har skjedd i løpet av våre 15+ år sammen ( Ja, årene går fort med hus, barn og jobb)

Sex og naken intimitet er selvsagt nesten helt ute av bildet. Så langt i år har vi hatt sex 3-4 ganger, men det er ikke lidenskaplig sex. Det blir mekanisk sex uten den tiltrekningen jeg ønsker meg fra henne. Siden jeg har sluttet å initiere sex antar jeg vi ikke kommer til å ha noe mer sex på veldig lenge. 

Problemet er at jeg virkelig begynner å slite. Kommunikasjonen stopper opp, jeg føler mine følelser for henne dabber av. Jeg føler bare at vi er venner. Jeg har flere ganger tatt opp med henne at jeg ikke vil være gift med en «venn» , men med en kjæreste, men det virker ikke som at hun forstår hva jeg mener. Det virker som at hun mener at slik forholdet vårt er, er det normale!

Hva tenker dere? 
 

Absolutt ikke behov for nærhet, sex osv

1. Hun er egentlig ikke glad i meg?

2. Hun har feks asperger og bare er ute av stand til å forstå meg og mine behov, fordi hun ikke har behov selv?

 

Hun er i tillegg mye sint, og helt ekstremt følsom for kritikk eller diskusjon rundt hennes oppførsel og person, så det å diskutere disse tingene med henne går ikke. Det bare ender i voldsomme sinneutbrudd og/eller offerrolle. Først sinne, og så offer

Er det noen som har forslag til hva jeg kan gjøre? Vær så snill å hjelp meg her?

 

Jeg vurderer å gå fra henne, men elsker henne. Men jeg føler helt ærlig at jeg bare kaster bort livet mitt på ei som ikke gir noe tilbake og det er så vondt! Jeg hadde levd lykkelig en hel uke om hun bare ga meg en klem og fortalte meg at hun synes jeg er en fin mann. 

 

 

 

Anonymkode: f847e...529

Du skriver det jo selv. Dønn ulykkelig er du slik jeg oppfatter deg. 

Hva er det du vil ha i livet ditt? 

Det er deg det handler om først og fremst. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2024 den 20.30):

Eneste som vekker opp kvinner som dette er å du enten er utro eller at hun mistenker du er utro. 
 

1. Gå å tren deg i form. 
2. kjøp ny klær. 
3. gå rundt med vel stelt hår. 
4. gjøm telefonen din. 
5. gå å gjør ting du gjorde før du møtte henne, finn ditt gamle selv. 
 

Hvis hun ikke vakner opp av dette— pakk tingene dine og gå ut døra. Livet er for kort til å bruke på emosjonelt svart hull. 

Anonymkode: 60e7f...59d

Dette høres faktisk ut som gode råd. Hun tar deg for gitt TS, på tide å vekke henne.

Anonymkode: 8a609...184

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2024 den 7.11):

Det er helt likt slik vi har det hjemme. Du kan se om dette gjelder deg, så har du kanskje svaret. Det handler rett og slett om den ekstreme skjevfordelingen av ansvar for familien as, mannens mangel på initiativ og den totale mangelen på interesse for meg. Han har tatt seg sammen litt og tilbringer litt mer tid med barna og på husarbeid, men må fortsatt som regel alltid bli bedt om å gjøre ting. Hvis jeg har vondt har han også vondt, hvis jeg er sliten er han også sliten, hvis jeg vil snakke om noe virker han oppgitt og himler med øynene og han er mye mutt.

Han trenger handleliste i butikken, men handler likevel masse unødvendig. Han trenger lister med oversikt over husarbeid han skal ta, men gjør likevel kun halvparten eller jobben halvveis. Han sier han skal ta ansvar for å følge opp lekser og aktiviteter, men barna får da ikke gjort lekser eller deltatt på aktiviteter. Han sørger ikke for at barna har klær etter vær, skiftetøy, får feiret bursdager, har klær, har utstyr til skole/bhg/aktiviteter, blir meldt på aktiviteter osv. Han betaler ikke regninger og har ingen oversikt over økonomien. Han forsover seg ofte og er alltid sent ute, selv om han alltid kun har seg selv å gjøre klar. Han må ofte bli påminnet om å trekke ned i do, doen er ofte grisete, søppel havner på vasken/benken, skoene står alltid rett innenfor døren så jeg snubler og skittentøyet er overalt. 

Jeg er lei av å være mamma for et ekstra barn. Det er ingenting som er i nærheten av sjarmerende med en slik "mann" Jeg har prøvd så mange ganger å være diplomatisk og vi har til og med vært i terapi. Nå har jeg gitt opp. Forholdet gir meg ingenting lenger. Jeg gidder ikke ha pliktsex med en mann som åpenbart ikke har noe respekt eller omsorg for meg. Det er ikke mangel på lyst, bare total mangel på lyst på han. Grunnen til at jeg virker sur, kjedelig og avvisende er rett og slett fordi jeg er utslitt. Det lille jeg har av energi går til jobb, barn, venner og hjem. 

Anonymkode: 88055...7a4

Langt innlegg, men virker ikke som dette er problemet i TS sitt forhold.

Anonymkode: 8a609...184

[AnonymBruker]

Du er ikke alene, broder. Dette kunne vært skrevet av meg. Jeg føler med deg.

 

Anonymkode: aa770...70d