Dere med barn med asberger, hvordan reagerte barnet på diagnosen?

[AnonymBruker]

Og hvordan fortalte dere det? Har en sønn som nettopp har fått diagnosen, men vi har ikke fortalt han det enda. Dette fordi vi venter på å få vite om han også får en tilleggsdiagnose. Men jeg er spent på hvordan han vil reagere og hører gjerne om andres opplevelser + tips til hvordan man kan legge det frem på en god måte.

Anonymkode: 568fc...27b

[Millimani]

Hvor gammel er han?

Jeg har selv asperger, og ble diagnostisert først som 17 åring. Det hadde vært spørsmål om det tidligere, men bup la det bort. 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man fortelle om diagnose? Hvorfor ikke bare jobbe med de områdene barnet trenger støtte - heller enn å sette på en merkelapp man ikke kan vokse ut av??

Anonymkode: 873ec...676

[Millimani]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor skal man fortelle om diagnose? Hvorfor ikke bare jobbe med de områdene barnet trenger støtte - heller enn å sette på en merkelapp man ikke kan vokse ut av??

Anonymkode: 873ec...676

Barnet skal selvsagt få vite om sin diagnose! Hvordan kan barnet reagere hvis skolen får vite det, og ikke barnet selv? Plutselig en dag så sprekker det, og ungen trenger en forklaring på oppførselen sin. Det samme gjør skolen og nærmiljøet om de ikke får vite det.

[AnonymBruker]

Millimani skrev (18 minutter siden):

Hvor gammel er han?

Jeg har selv asperger, og ble diagnostisert først som 17 åring. Det hadde vært spørsmål om det tidligere, men bup la det bort. 

Han er 9 år, det har vært mistanke siden barnehagealder. Han er likevel ikke veldig plaget av det nå, men noe er det alltid. Uten at vi har sagt noe til han om diagnoser, har han selv spurt flere ganger hva det heter det han "har", så han merker jo selv at han på noen områder er annerledes enn andre barn. Jeg tror derfor ikke han blir overrasket over at det er noe, men jeg er usikker på hvordan vi bør forklare hva diagnosen går ut på, og hvordan han vil reagere på dette.

Anonymkode: 568fc...27b

[AnonymBruker]

13-åringen reagerte ikke nevneverdig da hun fikk vite det - hos BUP da jeg fikk vite det. Hun var dog fullt informert om hva hun ble utredet for og hvorfor. 

Jeg har forklart det som at hjernen kommuniserer med seg selv og kroppen på en litt annen måte enn hos folk flest, og så har vi tatt detaljene om hvordan det påvirker henne etter hvert som det har passet/situasjoner har dukket opp. Hun har riktignok vært diagnostisert med ADHD i over sju år allerede, så vi har lang erfaring med å snakke om hvordan mevroutviklingsforstyrrelser påvirker hverdagen. 

Anonymkode: 789ae...0a5

[Millimani]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Han er 9 år, det har vært mistanke siden barnehagealder. Han er likevel ikke veldig plaget av det nå, men noe er det alltid. Uten at vi har sagt noe til han om diagnoser, har han selv spurt flere ganger hva det heter det han "har", så han merker jo selv at han på noen områder er annerledes enn andre barn. Jeg tror derfor ikke han blir overrasket over at det er noe, men jeg er usikker på hvordan vi bør forklare hva diagnosen går ut på, og hvordan han vil reagere på dette.

Anonymkode: 568fc...27b

Er bup inne i bildet kan jo de hjelpe hvis han kjenner dem selv. Men det beste er uansett å gå rett på sak. Sett dere ned med ham som i en naturlig situasjon/samtale, og begynn å snakke om det. Forklar det dere vet, det dere kjenner igjen i hans atferd, og spør hva han selv kjenner seg igjen i ved å fortelle om kriterier/detaljer rundt selve diagnosen. Han føler seg annerledes selv. Asperger syndrom er forklaringen på det, og ved å få vite det selv, så kan han bli tryggere og trives bedre. 

[AnonymBruker]

Millimani skrev (34 minutter siden):

Barnet skal selvsagt få vite om sin diagnose! Hvordan kan barnet reagere hvis skolen får vite det, og ikke barnet selv? Plutselig en dag så sprekker det, og ungen trenger en forklaring på oppførselen sin. Det samme gjør skolen og nærmiljøet om de ikke får vite det.

Det skjedde på trinnet til et av barna. Skolen og medelever visste om autismediagnosen før barnet.  Dessverre kom diagnosen sent og den tilretteleggingen som ble ansett som forskjellsbehandling klarte ikke skolen å få endret fokuset bort fra og gi forståelse for.   Det ble etter diagnosen gitt null opplæring i hva diagnosen innebar. Når en i klassen gikk innfor å bli kjent som gutt i stedet for jente ble det derimot satt i gang stort apparat for forståelse og tilrettelegging og ingen fikk si noe….  

Anonymkode: 19937...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det skjedde på trinnet til et av barna. Skolen og medelever visste om autismediagnosen før barnet.  Dessverre kom diagnosen sent og den tilretteleggingen som ble ansett som forskjellsbehandling klarte ikke skolen å få endret fokuset bort fra og gi forståelse for.   Det ble etter diagnosen gitt null opplæring i hva diagnosen innebar. Når en i klassen gikk innfor å bli kjent som gutt i stedet for jente ble det derimot satt i gang stort apparat for forståelse og tilrettelegging og ingen fikk si noe….  

Anonymkode: 19937...0fb

Glemte å si at vi andre foreldre fikk masse info ang kjønnsbytte, men null info for å hjelpe hverdagen til gutten med autismediagnose. Dvs jeg visste ikke om diagnosen før etter flere år og bare hørt om det skjedde mye rart i klasserommet.

Anonymkode: 19937...0fb

[Snedig]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Glemte å si at vi andre foreldre fikk masse info ang kjønnsbytte, men null info for å hjelpe hverdagen til gutten med autismediagnose. Dvs jeg visste ikke om diagnosen før etter flere år og bare hørt om det skjedde mye rart i klasserommet.

Anonymkode: 19937...0fb

Dersom foreldre ikke ønsker å være åpen om diagnoser får selvfølgelig ikke foreldregruppen noen info.

[AnonymBruker]

Snedig skrev (14 minutter siden):

Dersom foreldre ikke ønsker å være åpen om diagnoser får selvfølgelig ikke foreldregruppen noen info.

Så klart ikke, men det spredde seg fort blant barna fordi noen fikk vite.   Tok lang tid før jeg fikk vite for midt barn Gutten hadde nok fått det mye bedre på skolen med større åpenhet og forståelse for diagnosen. 

Anonymkode: 19937...0fb

[Millimani]

Snedig skrev (18 timer siden):

Dersom foreldre ikke ønsker å være åpen om diagnoser får selvfølgelig ikke foreldregruppen noen info.

Foreldre som ikke ønsker åpenhet rundt noe sånt, når det er noe veldig dominerende med det, er veldig spesielle

[AnonymBruker]

Snedig skrev (18 timer siden):

Dersom foreldre ikke ønsker å være åpen om diagnoser får selvfølgelig ikke foreldregruppen noen info.

Jeg har vært frivillig aktivitetsleder for noen som absolutt ikke skulle være åpen om sitt barna diagnoser. Men det var helt åpenbart at det var «noe», og vi voksne måtte alltid ta hensyn. Men vi visste jo egentlig ikke hva slags hensyn det hadde vært best å gjøre. Sånn vil det være for foreldrene også. Mye mye bedre å fortelle! 
 

Til TS: jeg ville fokusert på mulighetene. Som et eksempel hvis barnet ofte blir overstimulert, kan man legge det frem med noe ala: 

Husker du hvor sliten du var på 17. mai, men så sa vi at det var lurt å være med på alt som skjedde likevel? Nå som du har denne diagnosen, så skjønner vi at det ikke er så lurt å være med på alt sammen, men velge det du liker best, også kanskje ta det mer rolig resten av dagen. Så har du en mye bedre dag! 
 

Kanskje litt dårlig forklart - og finn noe/situasjon som passer dere. Poenget er at det er gylne muligheter i det å vite hva man kan tilrettelegge fremover sånn at dagene blir bedre! 
 

Synes også det å sammenligne en pc og Mac eller iPhone og Samsung som har ulike operativsystem, er en fin måte å forklare nevrodiversitet på. 

Anonymkode: 5a65b...e9f