Hjelp, jeg er i konflikt med barnehagen!

[jane78]

14 hours ago, AnonymBruker said:

 

Ja, jeg får flashback til barndommen med min far som også var kontrollerende og viste meg lite empati. Jeg ble utsatt for psykisk vold. TS

Anonymkode: bd1db...da2

Det er helt uinteressant og irrelevant. At du har ADHD er også irrelevant og uinteressant. Om du føler du må komme med en lang liste unnskyldninger, så er det noe som skurrer. Hva du sliter med og har slitt med skal ikke gå utover dine barn eller andre barn. 

[AnonymBruker]

jane78 skrev (40 minutter siden):

Det er helt uinteressant og irrelevant. At du har ADHD er også irrelevant og uinteressant. Om du føler du må komme med en lang liste unnskyldninger, så er det noe som skurrer. Hva du sliter med og har slitt med skal ikke gå utover dine barn eller andre barn. 

Hva er så din utdannelse slik at du kan uttale deg slik? 

Anonymkode: 29080...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hva er så din utdannelse slik at du kan uttale deg slik? 

Anonymkode: 29080...88e

Trenger man en utdannelse, for å si at diagnoser ikke er en god nok grunn for å kjefte å skrike rundt flere små barn?

 

Anonymkode: 3e5aa...d96

[slush01]

Empati er å kunne sette seg i andres sted.

Du skriver at barnet ditt har reagert sterkt i det siste på at det blir hentet sist.

Se for deg at barnet ditt er ett av de fem siste barna. Det er en halvtime til stengetid. Så blir Anna hentet. "IDAG ble ikke du sistemann" sier mor til Anna. Ditt barn ser opp på Anna og mor som klemmer og går ut av avdeling, men leker deretter videre. Så blir Emir hentet. "Idag BLE ikke du sistemann" sier far til Emir. Ditt barn ser Emir ta hånden til far. Hen reiser seg og går til vinduet for å se etter deg. Noen minutter senere blir Tomas hentet "Idag ble IKKE du sistemann" sier mor til Tomas. Ditt barn går sammen med Tomas til garderoben og ser mot døra. Den ansatte i bhgen prøver å få ditt barn inn på avdeling og tilbake i lek, men ditt barn vil bare vente på mamma. Døra går opp og mor til Silje kommer inn. "Idag ble ikke DU sistemann" sier hun og klemmer Silje. Ditt barn har nå gått helt bort til inngangsdøra og står på tå for å se ut av vinduet på døra om du snart kommer. "Nei, mamma. Idag er det "ditt barn" som ble sistemann. Hen ble sist i går også". "Ja, mammaen til "ditt barn" jobber sikkert sent."

Nå er barnet ditt sistemann. Den ansatte har begynt å rydde sammen leker på avdeling, hen slutter på jobb om ti minutter. Den ansatte tenker at nå har det utviklet seg en lei kultur her på avdeling med et usunt fokus på når man blir hentet. Istedenfor god lek til siste stund. Den ansatte tenker; hva kan vi gjøre for å hindre dette? Foreldrene må jo jobbe og noen barn må være de siste. Den ansatte tenker at i morgen skal jeg si ifra til foreldrene ved henting at de bør prøve å unngå å snakke om "sistemann", hvertfall inne i barnehagen. Sånn at barna får det bedre i hentesituasjonen.

 

Hvordan tror du det føles for den ansatte når du skriker til dem at det er nok?

Bare at de var TO ledere der for å gi deg denne beskjeden, det kan være tilfeldig, men mest sannsynlig med dagens bemanning, oppfatter de deg som utfordrende å kommunisere med og ønsket å være flere der for å sikre en god situasjon. Kun for å gi deg en enkel heads up. Gud forby at de må gå inn i en reell konfliktsituasjon med deg.

Hvor mye empati viste du til de ansatte, de tre andre barna og ditt eget?

 

[AnonymBruker]

OMG for en gjeng her på kg. Elsker å kritisere og slenge ut av seg vemmelig ord om TS. Dere perfekte folk har vel aldri hevet stemmen og vært sinte. Jeg har jobbet i barnehagen og sett flere sinte foreldre. Helt normalt å klikke en gang i blant. Så reparerer ansatte og foreldre overfor barna i ettertid. Og bruker den muligheten til å snakke om følelser og bygger på empati, forståelse og slt det der. Vi var IKKE der. Vi vet ikke hvordan TS er sint når hu klikker. Kan hende hu overdriver og så seg selv og sine følelser mye større en hu egentlig var. Barnehagen jeg har jobbet i har tatt hensyn til barn som ikke skal ha sukker og What not. Det er helt naturlig. Selvfølgelig gir ikke barnehagen kake til barn som ikke skal ha sukker. Da ber barnehagen foreldre om råd og tips til hva barnet skal ha. Og så løser de det sammen. Og dere som stiller diagnoser på nett uten å kjenne personen det gjelder, dere kan ta dere en bolle og slutte med det asap. 

Anonymkode: ed8a7...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

OMG for en gjeng her på kg. Elsker å kritisere og slenge ut av seg vemmelig ord om TS. Dere perfekte folk har vel aldri hevet stemmen og vært sinte. Jeg har jobbet i barnehagen og sett flere sinte foreldre. Helt normalt å klikke en gang i blant. Så reparerer ansatte og foreldre overfor barna i ettertid. Og bruker den muligheten til å snakke om følelser og bygger på empati, forståelse og slt det der. Vi var IKKE der. Vi vet ikke hvordan TS er sint når hu klikker. Kan hende hu overdriver og så seg selv og sine følelser mye større en hu egentlig var. Barnehagen jeg har jobbet i har tatt hensyn til barn som ikke skal ha sukker og What not. Det er helt naturlig. Selvfølgelig gir ikke barnehagen kake til barn som ikke skal ha sukker. Da ber barnehagen foreldre om råd og tips til hva barnet skal ha. Og så løser de det sammen. Og dere som stiller diagnoser på nett uten å kjenne personen det gjelder, dere kan ta dere en bolle og slutte med det asap. 

Anonymkode: ed8a7...797

Jeg har jobbet i 5 forskjellige barnehager, har ALDRI opplevd sinte foreldre som hever stemmen. Kunne aldri falt meg inn å gjort det selv heller.
 

Vi er voksne mennesker som skal lære barna hvordan man kommuniserer og er mot andre…

Å «klikke» forran andre barn og voksne på den måten er faktisk ikke normalt 🙄 Her er det TS som skylder på diagnosene sine selv, kanskje på tide å begynne å ta tak i problemene sine og ikke skyve de over på andre. 

Anonymkode: f0b6f...81e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har jobbet i 5 forskjellige barnehager, har ALDRI opplevd sinte foreldre som hever stemmen. Kunne aldri falt meg inn å gjort det selv heller.
 

Vi er voksne mennesker som skal lære barna hvordan man kommuniserer og er mot andre…

Å «klikke» forran andre barn og voksne på den måten er faktisk ikke normalt 🙄 Her er det TS som skylder på diagnosene sine selv, kanskje på tide å begynne å ta tak i problemene sine og ikke skyve de over på andre. 

Anonymkode: f0b6f...81e

Signerer denne. Jeg jobbet i barnehage under studiene, og har jobbet i 14 år i skolen etter det. Aldri har en forelder klikket på meg eller hevet stemmen. Vært uenig med meg, ja, diskutert med meg, ja, men aldri vært direkte sint. Så nei jeg vil ikke si at det er veldig normalt.

Anonymkode: 94c6a...62a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har jo ADHD og PTSD? Jeg føler selv jeg har selvinnsikt, men. Ts

Anonymkode: bd1db...da2

Du har jo null selvinnsikt. 

Se på alle innleggene her. Du virker jo fullstendig irrasjonell. 

Om du sliter så mye med psyken at du ikke klarer å oppføre deg som folk i barnehagen så må du jo få hjelp. Du kan ikke ta vare på en unge når du ikke klarer å la vare på deg selv. 

Anonymkode: 0d85f...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

OMG for en gjeng her på kg. Elsker å kritisere og slenge ut av seg vemmelig ord om TS. Dere perfekte folk har vel aldri hevet stemmen og vært sinte. Jeg har jobbet i barnehagen og sett flere sinte foreldre. Helt normalt å klikke en gang i blant. Så reparerer ansatte og foreldre overfor barna i ettertid. Og bruker den muligheten til å snakke om følelser og bygger på empati, forståelse og slt det der. Vi var IKKE der. Vi vet ikke hvordan TS er sint når hu klikker. Kan hende hu overdriver og så seg selv og sine følelser mye større en hu egentlig var. Barnehagen jeg har jobbet i har tatt hensyn til barn som ikke skal ha sukker og What not. Det er helt naturlig. Selvfølgelig gir ikke barnehagen kake til barn som ikke skal ha sukker. Da ber barnehagen foreldre om råd og tips til hva barnet skal ha. Og så løser de det sammen. Og dere som stiller diagnoser på nett uten å kjenne personen det gjelder, dere kan ta dere en bolle og slutte med det asap. 

Anonymkode: ed8a7...797

Jeg har jobbet i barnehage i 25 år, og har aldri opplevd foreldre som blir sinte og roper/hever stemmen i garderoben.  

Det har vært en og annen konflikt,  men de har blitt løst på møter under ordnede forhold.  

 

Anonymkode: e8036...f40

[AnonymBruker]

Ts jeg tror virkelig du trenger hjelp. Du høres ut som en uegnet forelder. 

Anonymkode: 287dd...192

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kjære TS.

hele tråden av dine innlegg lyser av vinde følelser. Håper du har noen å snakke med. Jeg syns det er vanskelig å skulle gi deg noen råd for tror mitt inntrykk av saken er påvirket av følelsene du sender ur

Anonymkode: 57ed1...02e

Samme tenker jeg. Har tre venninner som sliter psykisk og de er stadig i konflikt med barnehagen. To av de har barn i samme barnehage som meg. Grunnen til konfliktene er bare de har et uvanlig kroppsspråk eller sier en ting feil så hogger de til å tar alt som personangrep (foreldrene/mine venninner). Ikke alltid lett å samarbeide med foreldre for barnehagene heller. Håper dere kommer til en løsning. Men selvfølgelig jeg har hatt to barnehagelærere på to forskjellige år til barna mine som har vært utrolig dårlige og tar alt JEG sier som et angrep når alt jeg ønsket var det beste for barna mine. Samarbeid kan gå dårlig begge veier men bare svar kort og presist og ikke tenk mer over det. 😊 

Anonymkode: fd110...cd1

[AnonymBruker]

Hvis du blir sint og skriker i barnehagen, lurer de selvfølgelig på hvordan du er hjemme. 

Anonymkode: 30d96...119

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (11 timer siden):

Det er bare det at hvis det ts sier stemmer, har ikke barnehagen lovhjemmel til å melde bekymring. 
Det skal mer til for BV for med loven i hånd kan bryte taushet og melde bekymring for barnet til en annen instans. 
Hvis jeg ikke husker feil må barnehagen ha grunn til å mistenke:

-Vold eller overgrep mot barnet

-kjønnslemlestelse

-at barnet ikke får nødvendig oppfølging og hjelp i henhold til sykdom/syndromer

- annen ALVORLIG omsorgssvikt.

Barnehagen må i tilfellet til ts ha begrunnet mistanke for at hun tar ut temperamentet sitt på barnet, eller at hun på annen måte utsetter barnet for omsorgssvikt av alvorlig art. 
Det er bare å søke opp lovteksten. Jeg som privatperson kan melde naboen basert på magefølelse, det har ikke profesjonelle anledning til.

Ei sinna mor som hever stemmen til en barnehageansatt er ikke nok, etter min mening. Meldingen får da mer preg av hevn, og ts kan også anmelde BH for brudd på taushetsplikt.

Men så klart, ts har utvist dårlig oppførsel.

Å "klikke" på barnehageansatte er så bekymringsfullt i seg selv at den psykiske helsen selvfølgelig utløser bekymring. For ikke å snakke om grunnlaget for at det ble konflikt i utgangspunktet.

 

Det er helt på sin plass å melde barnevernet når mor viser seg å være så ustabil og aggressiv i slike situasjoner. Det er på ingen måte normalt og vitner om svært alvorlig sinnssykdom.

Anonymkode: f5312...804

[AnonymBruker]

3 hours ago, jane78 said:

Det er helt uinteressant og irrelevant. At du har ADHD er også irrelevant og uinteressant. Om du føler du må komme med en lang liste unnskyldninger, så er det noe som skurrer. Hva du sliter med og har slitt med skal ikke gå utover dine barn eller andre barn. 

Det går ikke utover barnet mitt.  Jeg har jo skrevet at jeg sjeldent er sint på barnet mitt eller har skreket til barnet mitt. Men nå tror de jeg er slik hjemme fordi barnet ikke reagerte på at jeg ble sint. Dette stemmer ikke, men det virket ikke som om de trodde på meg. Av barnehagen blir jeg anklaget for å være hissig, mens barnefar mener jeg er for myk og pedagogisk med barnet. Jeg kan aldri vinne eller er aldri bra nok.
 

Jeg jobber selv som lærer og har heller aldri skreket til andres barn. Det er barnehagen jeg har et problem med og som trigger meg; ikke barnet mitt, venner, kollegaer eller andre. 

Jeg setter spørsmålstegn med, er at de ringer og sier de er urolig for barnet mitt, men ikke begrunner og gir konkrete eksempler. 
 

De vet jo at jeg går til legen for samtaler og medisiner, men likevel er det null empati og forståelse å spore. Nå har de også begynt å tro ting som ikke stemmer om meg, som de vet jeg reagerer på siden jeg alltid er 100 % ærlig og direkte. Jeg hadde fint innrømmet at jeg var mye sint hjemme, men det stemmer ikke. Hjemme finner jeg ro, trygghet og frihet - jeg har ingen grunn til å være sint og barnet oppleves ikke som en trigger for meg. Jeg blir sjeldent trigget av barn, det er enkelte voksne jeg kan ha problemer med, om jeg opplever de er lik min far i kommunikasjon og væremåte. Og når jeg først blir sint, så jeg blir skikkelig sint. Det er andre gangen i år det skjer. Og det skjedde mot min far i mars (barn var ikke tilstede) og barnehagen nå. (Barn var tilstede). 
 

TS

Anonymkode: bd1db...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg skal prøve å ta det ut innen to-tre uker, men har en jobb også. TS

Anonymkode: bd1db...da2

Sykemeld deg, du har behov for dette nå. 

Anonymkode: fd110...cd1

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Melk og sukker skrev TS.

Anonymkode: 64a5e...f41

TS har bare skrevet sukker. Det er en annen anonym bruker som har snakket om melk til sitt barn.

Anonymkode: 1c7b7...b4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det går ikke utover barnet mitt.  Jeg har jo skrevet at jeg sjeldent er sint på barnet mitt eller har skreket til barnet mitt. Men nå tror de jeg er slik hjemme fordi barnet ikke reagerte på at jeg ble sint. Dette stemmer ikke, men det virket ikke som om de trodde på meg. Av barnehagen blir jeg anklaget for å være hissig, mens barnefar mener jeg er for myk og pedagogisk med barnet. Jeg kan aldri vinne eller er aldri bra nok.
 

Jeg jobber selv som lærer og har heller aldri skreket til andres barn. Det er barnehagen jeg har et problem med og som trigger meg; ikke barnet mitt, venner, kollegaer eller andre. 

Jeg setter spørsmålstegn med, er at de ringer og sier de er urolig for barnet mitt, men ikke begrunner og gir konkrete eksempler. 
 

De vet jo at jeg går til legen for samtaler og medisiner, men likevel er det null empati og forståelse å spore. Nå har de også begynt å tro ting som ikke stemmer om meg, som de vet jeg reagerer på siden jeg alltid er 100 % ærlig og direkte. Jeg hadde fint innrømmet at jeg var mye sint hjemme, men det stemmer ikke. Hjemme finner jeg ro, trygghet og frihet - jeg har ingen grunn til å være sint og barnet oppleves ikke som en trigger for meg. Jeg blir sjeldent trigget av barn, det er enkelte voksne jeg kan ha problemer med, om jeg opplever de er lik min far i kommunikasjon og væremåte. Og når jeg først blir sint, så jeg blir skikkelig sint. Det er andre gangen i år det skjer. Og det skjedde mot min far i mars (barn var ikke tilstede) og barnehagen nå. (Barn var tilstede). 
 

TS

Anonymkode: bd1db...da2

Men jeg forstår ikke hvorfor du mener de skal vise deg spesiell empati, utover normal høflighet og vennlighet. Det vil være mange familier som sliter med noe. Noen barn har et søsken sterkt preget av Downs, noen har en mamma med kreft, noen har foreldre som står midt i en skilsmisse, noen har en alenefar som jobber vettet av seg på kveldene for å klare alt og knapt henger sammen osv osv. (Ting jeg så blant foreldre i barnehage/småskole).

De ansatte har nok først og fremst omsorg for barna. Klart de kan tenke med empati på foreldrene også, men det gir seg vel ikke alltid spesielt uttrykk. Jeg forstår ikke helt hva du tenker de rent praktisk skulle gjort for å vise deg empati?

Og dette med urettferdig behandlet - det har du ikke forklart. Hva er det som faktisk skjer her? Jeg forstår ikke helr hva det kan handle om- blir liksom at du må ta av deg sko i garderoben mens andre får lov å ha dem på helt inn (teit eksempel men…)…?

Det virker som du tar alt veldig personlig, du sier at eksen mener du er for myk og barnehagen mener du er for sint, og skrev «jeg kan ikke vinne». Sånn er vel livet for de fleste. Det er alltids noen som er uenige og kritiske til ting vi gjør, men så lenge det ikke er sjefen på jobb bestemmer vi jo selv hvordan vi lar oss påvirke. Ta i mot gode råd, men ikke tenk at du skal få applaus for å være den perfekte person, det vil aldri skje.

Anonymkode: 1ddf0...dc6

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det går ikke utover barnet mitt.  Jeg har jo skrevet at jeg sjeldent er sint på barnet mitt eller har skreket til barnet mitt. Men nå tror de jeg er slik hjemme fordi barnet ikke reagerte på at jeg ble sint. Dette stemmer ikke, men det virket ikke som om de trodde på meg. Av barnehagen blir jeg anklaget for å være hissig, mens barnefar mener jeg er for myk og pedagogisk med barnet. Jeg kan aldri vinne eller er aldri bra nok.
 

Jeg jobber selv som lærer og har heller aldri skreket til andres barn. Det er barnehagen jeg har et problem med og som trigger meg; ikke barnet mitt, venner, kollegaer eller andre. 

Jeg setter spørsmålstegn med, er at de ringer og sier de er urolig for barnet mitt, men ikke begrunner og gir konkrete eksempler. 
 

De vet jo at jeg går til legen for samtaler og medisiner, men likevel er det null empati og forståelse å spore. Nå har de også begynt å tro ting som ikke stemmer om meg, som de vet jeg reagerer på siden jeg alltid er 100 % ærlig og direkte. Jeg hadde fint innrømmet at jeg var mye sint hjemme, men det stemmer ikke. Hjemme finner jeg ro, trygghet og frihet - jeg har ingen grunn til å være sint og barnet oppleves ikke som en trigger for meg. Jeg blir sjeldent trigget av barn, det er enkelte voksne jeg kan ha problemer med, om jeg opplever de er lik min far i kommunikasjon og væremåte. Og når jeg først blir sint, så jeg blir skikkelig sint. Det er andre gangen i år det skjer. Og det skjedde mot min far i mars (barn var ikke tilstede) og barnehagen nå. (Barn var tilstede). 
 

TS

Anonymkode: bd1db...da2

Men ser du at du er veldig «meg meg meg»? Kan du prøve å flytte fokus?

Adhd, ptsd og at du blir trigget er ikke unnskyldinger du kan bruke i det virkelige liv, for alle har sine greier, man må likevel tilpasse seg samfunnet. 
 

Du føler at barnehagen ikke møter deg med empati, men de trenger ikke det, de skal være profesjonelle. Og når du hever stemmen så et barn skvetter og sønnen din lurer på om du er sint, er det helt korrekt at de bruker sin profesjonelle stemme til å beskytte barnet ditt.

Dog ser ikke du dette fordi du er så inni deg selv. Å være forelder er å se seg selv utenfra, flytte fokus fra egne behov til barnets behov, og det innebærer godt samarbeid med blant annet barnehage.

En god øvelse kan være å skrive et innlegg der du ser alt fra barnehagens side. Du trenger ikke poste det, så klart, men bare prøv. Ikke tenk på deg selv, men kun dem. Får du til? Jeg er usikker.. og det betyr at du trenger hjelp til å bli mindre selvsentrert og mer fokusert på barnets beste. 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det går ikke utover barnet mitt.  Jeg har jo skrevet at jeg sjeldent er sint på barnet mitt eller har skreket til barnet mitt. Men nå tror de jeg er slik hjemme fordi barnet ikke reagerte på at jeg ble sint. Dette stemmer ikke, men det virket ikke som om de trodde på meg. Av barnehagen blir jeg anklaget for å være hissig, mens barnefar mener jeg er for myk og pedagogisk med barnet. Jeg kan aldri vinne eller er aldri bra nok.
 

Jeg jobber selv som lærer og har heller aldri skreket til andres barn. Det er barnehagen jeg har et problem med og som trigger meg; ikke barnet mitt, venner, kollegaer eller andre. 

Jeg setter spørsmålstegn med, er at de ringer og sier de er urolig for barnet mitt, men ikke begrunner og gir konkrete eksempler. 
 

De vet jo at jeg går til legen for samtaler og medisiner, men likevel er det null empati og forståelse å spore. Nå har de også begynt å tro ting som ikke stemmer om meg, som de vet jeg reagerer på siden jeg alltid er 100 % ærlig og direkte. Jeg hadde fint innrømmet at jeg var mye sint hjemme, men det stemmer ikke. Hjemme finner jeg ro, trygghet og frihet - jeg har ingen grunn til å være sint og barnet oppleves ikke som en trigger for meg. Jeg blir sjeldent trigget av barn, det er enkelte voksne jeg kan ha problemer med, om jeg opplever de er lik min far i kommunikasjon og væremåte. Og når jeg først blir sint, så jeg blir skikkelig sint. Det er andre gangen i år det skjer. Og det skjedde mot min far i mars (barn var ikke tilstede) og barnehagen nå. (Barn var tilstede). 
 

TS

Anonymkode: bd1db...da2

Hei TS. Jeg har ikke lest hele tråden med alle sidene, men har lest de første tre. Det første jeg vil si til deg er at du er i en veldig sårbar situasjon nå, og er det ett sted du ikke bør søke råd da, så er det dessverre her på KG. Alt for mange vil hoppe på deg og sårbarheten din, og bryte deg enda mer ned (jeg ser jo det skjer i tråden her også…)

Du er i arbeid, barnet har en far (dere er sammen?) du har noen diagnoser og du går i behandling. Barnet ditt går i barnehage. Du og din familie fremstår som et velfungerende medlem i samfunnet.  
 

Du har havnet i en konflikt med barnehagen, som bunner i at du føler deg misforstått, ikke sett/hørt og manglende empati fra personalet. Det oppsto en situasjon hvor du ble sint/frustrert og du hever stemmen din til personalet. Barnehagen mener på sin side at siden barnet ditt ikke viste mye reaksjon på denne episoden, så mistenker de at barnet ditt ser/hører mye sinne fra deg, i hjemmet.

Dere bytter barnehage om 1 mnd.

Jeg opplever deg TS, som i en krise. Du er sårbar og du er utrygg. Jeg opplever at du har beskrevet deg selv med dine «feil og mangler» og du ser selv at episoden i garderoben på barnehagen hvor du ble sint, ikke var heldig. Du forklarer ditt eget følelsesliv (utrygg, redd) - som gir barnehagen mulighet til å forstå din side av saken, og forsøke å imøtekomme deg. 

Jeg vet ikke helt om jeg tror at de gjør det..

I Norge har vi høy tillit til våre offentlige institusjoner, og noen ganger blir vi blinde for at disse også styres av enkelt individer som kan ta feil, ha uheldige holdninger og/eller at det kan oppstå en ukultur på en arbeidsplass.

Uansett så er situasjonen nå slik at du er engstelig og du gjør rett i å bytte barnehage. 
 

Hvis mulig ville jeg rådet til at far henter og leverer i barnehagen for å minimere friksjon og eksponering for din del. 
 

Jeg tror du er klok nok til å lære av hendelsen, og havner du i ny konflikt med den nye barnehagen, så skjønner du at du må ta en alvorlig titt på deg selv…

Ta vare på deg selv TS, ha tillit til deg selv.  Støtt deg på de du kan i din omgangskrets og forsøk å distanser deg mest mulig fra barnehagen. Hvis de melder til barnevernet er de pliktig å informere deg først, og jeg ville ikke vært engstelig i så fall, kanskje er de enklere å ha med å gjøre enn barnehagen? Senk skuldrene TS… ❤️

Lykke til. Gir deg en god omsorgsfull virituell klem. 

[Piggsopp]

slush01 skrev (2 timer siden):

Empati er å kunne sette seg i andres sted.

Du skriver at barnet ditt har reagert sterkt i det siste på at det blir hentet sist.

Se for deg at barnet ditt er ett av de fem siste barna. Det er en halvtime til stengetid. Så blir Anna hentet. "IDAG ble ikke du sistemann" sier mor til Anna. Ditt barn ser opp på Anna og mor som klemmer og går ut av avdeling, men leker deretter videre. Så blir Emir hentet. "Idag BLE ikke du sistemann" sier far til Emir. Ditt barn ser Emir ta hånden til far. Hen reiser seg og går til vinduet for å se etter deg. Noen minutter senere blir Tomas hentet "Idag ble IKKE du sistemann" sier mor til Tomas. Ditt barn går sammen med Tomas til garderoben og ser mot døra. Den ansatte i bhgen prøver å få ditt barn inn på avdeling og tilbake i lek, men ditt barn vil bare vente på mamma. Døra går opp og mor til Silje kommer inn. "Idag ble ikke DU sistemann" sier hun og klemmer Silje. Ditt barn har nå gått helt bort til inngangsdøra og står på tå for å se ut av vinduet på døra om du snart kommer. "Nei, mamma. Idag er det "ditt barn" som ble sistemann. Hen ble sist i går også". "Ja, mammaen til "ditt barn" jobber sikkert sent."

Nå er barnet ditt sistemann. Den ansatte har begynt å rydde sammen leker på avdeling, hen slutter på jobb om ti minutter. Den ansatte tenker at nå har det utviklet seg en lei kultur her på avdeling med et usunt fokus på når man blir hentet. Istedenfor god lek til siste stund. Den ansatte tenker; hva kan vi gjøre for å hindre dette? Foreldrene må jo jobbe og noen barn må være de siste. Den ansatte tenker at i morgen skal jeg si ifra til foreldrene ved henting at de bør prøve å unngå å snakke om "sistemann", hvertfall inne i barnehagen. Sånn at barna får det bedre i hentesituasjonen.

 

Hvordan tror du det føles for den ansatte når du skriker til dem at det er nok?

Bare at de var TO ledere der for å gi deg denne beskjeden, det kan være tilfeldig, men mest sannsynlig med dagens bemanning, oppfatter de deg som utfordrende å kommunisere med og ønsket å være flere der for å sikre en god situasjon. Kun for å gi deg en enkel heads up. Gud forby at de må gå inn i en reell konfliktsituasjon med deg.

Hvor mye empati viste du til de ansatte, de tre andre barna og ditt eget?

 

Vi vet ikke hvor stort problem dette er på akkurat den barnehagen. Enig i at det er dumt med fokus på hvem som blir hentet sist.

Men jeg reagerer på at barnehagen skal korrigere mor i hentesituasjon med barnet, med andre barn tilstede. Det er uprofesjonelt av barnehagen. Om det er et stort problem at hun sier akkurat disse ordene til barnet bør ped.leder ta det med mor alene, uten barn tilstede. 

Selv har jeg mange ganger sagt ting som "i dag ble du ikke hentet sent" til barnet mitt, uten at barnehagen har problematisert det.