Gå til innhold

Hjelp, jeg er i konflikt med barnehagen!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, derfor jeg spør om dette. Jeg har ikke vært involvert i barnvernet tidligere så vet ikke hvordan det funker. 

Fordi det forklarer hvorfor jeg blir hissig og impulsiv i dialog med de i blant når jeg føler meg urettferdig behandlet. 
 

TS

Anonymkode: bd1db...da2

Var tabbe at du ble sint i barnehagen, men høres ut som et engangstilfelle. Ikke som hun mora i klassen til datteren min som klikket på læreren hver uke 😝

Du bør nå gjøre litt skadebegrensing, en unnskyldning til den som ble kjefta på er innafor. Senk skuldrene, alle gjør feil. 

For fremtiden, bare tenk at noen folk er idioter og rist av deg slike tåpelige kommentarer. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 minutter siden, mommyaka said:

Om at barn ser en mor eller far skriker og blir sint vil et barn reagerer...ofte med gråt eller redselen..men om ditt barn bare stod der uten noe reaksjoner ville jeg nok lurt litt..

Ingen andre barn gråt eller så redde ut. En så kanskje litt forskrekket ut. Mitt barn sa bare «er du sint mamma?» Jeg roet meg jo ned raskt.
 

«Ja, jeg føler meg sint nå. Det har ingenting med deg å gjøre. Jeg har behov for å dra hjem nå. Hvordan har du det?» svarte jeg da. 
 

TS

Anonymkode: bd1db...da2

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, derfor jeg spør om dette. Jeg har ikke vært involvert i barnvernet tidligere så vet ikke hvordan det funker. 

Fordi det forklarer hvorfor jeg blir hissig og impulsiv i dialog med de i blant når jeg føler meg urettferdig behandlet. 
 

TS

Anonymkode: bd1db...da2

Det er ikke så vanlig oppførsel og bli hissig og impulsiv som i det å ta fatt de ansatte i barnehagen foran andre. Skjønner jo at en blir frusrtert og oppgitt, det kaan alle bli. Men ikke slik du forklarer. Jeg hadde begynt å lure hadde jeg vært tilsetede, og ville aldri sent mitt barn hjem til dere på besøk.

Hvor gammelt er barnet ditt? 

det vil jo komme tilsvarende situasjoner opp gjennom både i barnehage, skole og sfo. Du kan ikke la dine gamle traumer trigges sånn at du tar det utover uskyldige mennesker

Anonymkode: 73433...5cc

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ingen andre barn gråt eller så redde ut. En så kanskje litt forskrekket ut. Mitt barn sa bare «er du sint mamma?» Jeg roet meg jo ned raskt.
 

«Ja, jeg føler meg sint nå. Det har ingenting med deg å gjøre. Jeg har behov for å dra hjem nå. Hvordan har du det?» svarte jeg da. 
 

TS

Anonymkode: bd1db...da2

Når vi har traumer og har barn så må vi egentlig ta tak i de. Eller så tar vi traumene med oss og tar de utover andre. Derfor sier de at traumer går i arv. Så jeg tenker du bør ta tak i det for ditt barn sin skyld. 

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har jo ADHD og PTSD? Jeg føler selv jeg har selvinnsikt, men. Ts

Anonymkode: bd1db...da2

Nei, det har du ikke. Ei heller en moden voksen tilstedeværelse når du kommer i barnehagen, og ikke er du særlig empatisk. 

Men du er veldig opptatt av diagnosene DINE, og sukker 🙄 Har du tenkt på at noen av barna kan ha diagnoser? At du er et voksent menneske son skal være trygg og god. Jeg forstår godt din usikkerhet, men at du ikke selv ser at måten du oppfører deg på er ustabil, og hvor utrolig selvsentrert du er blant BARN. Det er som om DU er den som går i den jævla barnehagen og skal bli møtt med empati. Jeg er rystet!! Et voksent menneske! 

Klikker over sukker og fjas mens du klamrer deg til diagnosene dine.

Nå må du vokse opp og ta deg sammen jente! ...og dette er faktisk sagt i beste mening. For du er din verste fiende, og du må slutte. 

 

Anonymkode: 825bf...e09

  • Liker 17
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Nei, derfor jeg spør om dette. Jeg har ikke vært involvert i barnvernet tidligere så vet ikke hvordan det funker. 

Fordi det forklarer hvorfor jeg blir hissig og impulsiv i dialog med de i blant når jeg føler meg urettferdig behandlet. 
 

TS

Anonymkode: bd1db...da2

Du er VOKSEN og foresatt. All PTSD eller ADHD unnskylder ikke hissig og impulsiv dialog. Forklarer, men unnskylder ikke!  Du må lære deg å ikke tolke alt i verste mening.  Dess flere innlegg du skriver dess mer viser du manglende selvinnsikt. 

At du ikke engang vet hvordan barnevernet fungerer OG har hatt foreldre som har gitt deg PTSD vitner også om at du ikke følger mye med.  

Anonymkode: 6eed9...94e

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har jo ADHD og PTSD? Jeg føler selv jeg har selvinnsikt, men. Ts

Anonymkode: bd1db...da2

Åja, beklager hadde ikke lest det. Imponert av meg selv! Mulig du burde få litt hjelp , høres ut som du kan være en stor del av problemet. 

Anonymkode: b92cf...4e0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, derfor jeg spør om dette. Jeg har ikke vært involvert i barnvernet tidligere så vet ikke hvordan det funker. 

Fordi det forklarer hvorfor jeg blir hissig og impulsiv i dialog med de i blant når jeg føler meg urettferdig behandlet. 
 

TS

Anonymkode: bd1db...da2

Nei, ADHD forklarer ikke hvorfor du blir hissig og impulsiv i slike situasjoner. Det viser bare at du er en av de som gjemmer seg bak diagnosene sine, legger skyld på de slik at en heller ikke jobber med å bli bedre. I visse andre settinger ja, men ikke i barnehagen.

Hilsen en med ADHD hvor største utfordringen et nettopp sinneproblem. Jeg har til og med stått og skjelt ut barnehagen på kontoret til barnevernet etter de feilaktig meldte meg da jeg var så sint, men hevet ALDRI stemmen i barnehagen! (Og nei de tok ikke barnet mitt, de støttet meg og hjalp barnet mitt å få det bedre i barnehagen slik jeg kjempet for).

Anonymkode: 495cb...002

  • Liker 10
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Fordi det forklarer hvorfor jeg blir hissig og impulsiv i dialog med de i blant når jeg føler meg urettferdig behandle

Jammen..ER det det som gjør at du blir hissig? Eller er det mangelen på regulering av følelsene dine?

De fleste når de blir sinte, regulerer seg selv. De merker nå blir jeg sint. Nå tar jeg en liten ekstra lang pust, og prøver å se på situasjonen utenifra, og vurderer, hvor frekk var egentlig den kommentaren, og er jeg egentlig bare ekstra sårbar for kritikk fordi jeg blir trigget. 

Og så kan du si, i stedet for å bli hissig " Jeg merker at jeg blir irritert og lei meg, for nå var jeg i godt humør, og så sier du at jeg ikke får si til sønnen min at han heldigvis ikke var den siste i dag som ble hentet." Så sier hun kansje " Det forstår jeg, og det var ikke ment som kritikk, vi har bare ikke lyst at å ha fokus på det fordi barnet som blir hentet sist blir så lei seg."  

Og så ved at du regulerer følelsene dine, så blir du jo sett. Og så lærer du at det ikke handler om kritikk mot deg, men at de ønsker å passe på at alle barna har det bra. :)

  • Liker 9
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De klager på deg, før du rekker å klage på de. 

Anonymkode: 4e968...bad

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest hele tråden, men skjønner fremdeles ikke hva konflikten bunner i? 

  • Liker 11
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

lillevill skrev (46 minutter siden):

Jammen..ER det det som gjør at du blir hissig? Eller er det mangelen på regulering av følelsene dine?

De fleste når de blir sinte, regulerer seg selv. De merker nå blir jeg sint. Nå tar jeg en liten ekstra lang pust, og prøver å se på situasjonen utenifra, og vurderer, hvor frekk var egentlig den kommentaren, og er jeg egentlig bare ekstra sårbar for kritikk fordi jeg blir trigget. 

Og så kan du si, i stedet for å bli hissig " Jeg merker at jeg blir irritert og lei meg, for nå var jeg i godt humør, og så sier du at jeg ikke får si til sønnen min at han heldigvis ikke var den siste i dag som ble hentet." Så sier hun kansje " Det forstår jeg, og det var ikke ment som kritikk, vi har bare ikke lyst at å ha fokus på det fordi barnet som blir hentet sist blir så lei seg."  

Og så ved at du regulerer følelsene dine, så blir du jo sett. Og så lærer du at det ikke handler om kritikk mot deg, men at de ønsker å passe på at alle barna har det bra. :)

Amen! Her er du skikkelig god. 

Anonymkode: b92cf...4e0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samfunnsengasjert skrev (18 minutter siden):

Jeg har lest hele tråden, men skjønner fremdeles ikke hva konflikten bunner i? 

At barnehagen gir ungen mat som TS ikke ønsker at barnet skal spise?😂

Det er det eneste jeg har fått ut av denne tråden. For alt vi vet er det snakk om frukt og brød liksom.. 

Anonymkode: f0b6f...81e

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

At barnehagen gir ungen mat som TS ikke ønsker at barnet skal spise?😂

Det er det eneste jeg har fått ut av denne tråden. For alt vi vet er det snakk om frukt og brød liksom.. 

Anonymkode: f0b6f...81e

Melk og sukker skrev TS.

Anonymkode: 64a5e...f41

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også ADHD og CPTSD, men jeg klikker ikke i barnehagen og roper til noen av den grunn altså. Fordi man har selvinnsikt, selvkontroll, metoder å regulere meg selv på, empati, forståelse for andre og situasjonen som helhet. Det er mye som spiller inn, men du trenger veiledning TS. Håper BV kommer på banen og tar seg av den delen. 

Anonymkode: 21c37...5fb

  • Liker 5
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samfunnsengasjert skrev (1 time siden):

Jeg har lest hele tråden, men skjønner fremdeles ikke hva konflikten bunner i? 

At de har sagt hin ikke får si du er ikke sidt hentet til barnet, at de ikke har empati for hun og at barnet får sukker 

Anonymkode: b3e14...62b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Luksusbia
lillevill skrev (6 timer siden):

Når vi har traumer og har barn så må vi egentlig ta tak i de. Eller så tar vi traumene med oss og tar de utover andre. Derfor sier de at traumer går i arv. Så jeg tenker du bør ta tak i det for ditt barn sin skyld. 

Dette er utrolig viktig. Nå har jeg lest igjennom alle svarene til ts, og hun har ubehandlede traumer. Dette må du få hjelp til av en psykolog som har kompetanse på ADHD og PTSD. Jo før du får hjelp jo bedre er det for deg og barnet ditt. Ditt samarbeid med bv HVIS de velger å åpne undersøkelse vil også gå lettere fordi du som mor søker hjelp som vil gjøre deg til en bedre mor på sikt. Husk at selv om det ikke er din skyld at du har psykiske problemer, så er det ditt ansvar å oppdra barnet ditt uten å skyve dine angstrelaterte problemer over på barnet. God bedring❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mommyaka skrev (14 timer siden):

Men er det mulighet at mye er dette kommer fra "ditt hode" 

Du føler at de kontrollerer deg

De møte deg ikke med empati og forståelse...hva er det du ikke får forståelse og empati for?

De kommentere måten du snakker på..kan det vøre ar du du snakker på en måte som ikke er bra

 

Spør da en sak har 2 sider 

Nei, det er nok slik mennesker med adhd blir møtt på. Vi er magneter for giftige folk, manipulatorer og dømmende folk. Vi blir urettferdig behandlet for vi er følsomme, åpne og direkte. Jeg har høy status i samfunnet så jeg blir ikke møtt slik, men ble da da jeg hadde det som barnehage/ skole anså som lav status. 
 

Folk flest er dømmende uten å vite det- de går rett på en persons karakter istedet for å tolke situasjonen og egne utilstrekkeligheter. Den som har det overordnede ansvaret for kommunikasjonen mellom skole og hjem er pedagogen- de skal se forbi folks diagnoser og utfordringer og få samarbeidet til å fungere. Det får man vanskelig til når man driver å hakker på foreldre og ser ned på de..

Anonymkode: 29080...88e

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg syns innlegget ditt bærer preg av litt mangel på selvinnsikt, og det er meget mulig at det er ADHDen som tukler litt der. Uansett skal ikke barnet ditt, eller personalet i barnehagen måtte belemres med at du har ADHD. Det er slikt du må hanskes med selv, og finne måter å regulere deg selv på ut mot andre. Det at du har ropt av sinne og mistet kontrollen mot de ansatt og foran barnet ditt kan være nok til at barnehagen reagerer. Og det skal de! Dersom de over tid har vært bekymret for barnet ditt (slik det virker som i innlegget ditt), bør barnehagen ta en telefon til barnevernet og drøfte denne saken anonymt. Det er det man alltid gjør i slike saker (dersom det er grunnlag for å være bekymret så klart!), og da er det barnevernet som anbefaler å kontakte dem om saken, eller om dette er noe de må se an. 

Å drøfte saken anonymt er ikke å bryte taushetsplikten. 

Anonymkode: 3dab4...666

Se sånn snakker personell uten utdannelse og kompetanse og forårsaker mange unødvendige konflikter for de har ikke evne til å reflektere og ta ansvar for situasjonen. Men det skorter ikke på evnen til å tro at man VET hva som best bør gjøres- det skal dere ha.. Dere går rundt å ser NED på folk med diagnoser for dere er uvitende

Anonymkode: 29080...88e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

La det ligge og gå videre. 

Skulle de mot all formodning sende en melding til barnevernet så har du jo ikke noe å frykte bare pga det om alt er som det skal hjemme og med dere. Barnevernet er ikke farlig. 

I forhold til barnehagen og mat - så lenge det ikke er allergi eller religiøse hensyn kan de gi barnet den maten de serverer og ønsker.  Barnehagen er ikke pliktig til å ta høyde for hver enkelt foreldres kostholdsønsker. 

Det er ikke opp til de ansatte i bhg og møte deg med forståelse og empati. De er der for barna og gjør en jobb i bhg. De er ikke dine boksesekker eller terapeuter. De trenger ikke finne seg i å høre på deg og sinnet ditt i en slik situasjon. Du må jobbe med å klare å holde hodet kaldt. 

Det virker for meg som om du kanskje overreagerer noe og tolker ting på verst mulig måte pga allerede underliggende frustrasjon. Det hjelper verken deg, barnet eller bhg. Kanskje du skille hatt litt veiledning og råd i forhold til slikt? 

 

Anonymkode: f8044...e2c

Jo, det er personalets ansvar å møte foreldre med empati og forståelse. Vi er pedagoger og er utdannet i kommunikaskjon og samspill. En slik måte du fremstiller dette på avslører dårlige og dømmende holdninger, og ikke rart det blir konflikter da..

Anonymkode: 29080...88e

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...