Bunad eller penger - i ettertid

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva fikk guttene i familien i konfirmasjonsgave hvis jeg kan spør? Hvis det var noen gutter da

Anonymkode: c20a4...dbc

Ingen nevøer.  Barn av tantes egne søskenbarn fikk en mindre pengesum, tror jeg.

Anonymkode: 9da0f...afb

[Hedda-78]

Dette var veldig merkelig. De er sure for at du får et beløp som tilsvarer det de fikk for mange år siden?

Hvis det er sånn at de nå innser at heller vil ha penger enn bunad, og angrer på valget de tok den gangen, så kan de jo selge bunaden og beholde pengene. Ta-daa!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det tror jeg faktisk ikke.  En slik sum må virke enorm på en 15-åring.  Bunad er stas å ha, men mye penger er også kult.  Siden jeg var rundt 40 (da ga vel min tante opp tanken på at jeg noensinne ville ha bunad) da beskjeden om pengene kom, regner jeg med de snakker sant når de sier de ikke fikk valget den gang, de heller.  

Anonymkode: 9da0f...afb

Men poenget her er vel at dette ikke var ditt valg, sånn egentlig. 

Du har fått tilbudet om bunad eller ikke bunad. Ikke bunad eller penger. 
Det er samme tilbud som de har fått, og mellom bunad og ikke bunad, så valgte de bunad og fikk det. Du fikk et smykke til 1000kr istedenfor. 

Tanten deres tenkte helt sikkert at du kom til å ombestemme deg. Og hadde de da protestert til henne, når du fikk bunad senere, så hadde hun sikkert bedt dem ti stille og huske at de selv hadde fått det samme. 

Utfordringen er altså at de opplever at fordi du valgte bort bunad, så får du penger. (Mange år etterpå) 
Det høres da ut som om de tenker at de også gjerne skulle visst at valget sto mellom penger og bunad, og ikke bunad og ingenting. Og at de da hadde valgt penger og ikke bunad. 

Mens de ikke tar høyde for at du altså heller ikke fikk valget mellom bunad og penger. Du fikk valget mellom bunad og ikke bunad, og valgte "ikke-bunad", uten noen forventning om noen gang å få penger. 

Men det at du ikke forventet å få noe, behøvde ikke bety at deres tante ikke kunne gi deg noe likevel. 

Det høres mest ut som om kusinene dine er materalistiske og av mye vil ha mer typen. De kunne ikke forvente å arve noe av deres felles tante, og det har de heller ikke gjort. Det kunne ikke du heller, men deres tante ønsket å gi deg en erstatning for at du aldri fikk den bunaden de fikk. 
Hennes valg, ikke ditt, og ikke dine kusiners.

 

Anonymkode: 48b25...9a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Da hadde jeg blitt skuffet når de andre fikk dyre bunader. For et maktspill dette har vært, vart i mange år

Anonymkode: 4388c...488

Jeg ble ikke skuffet, jeg lover, jeg var sjeleglad for å slippe (noen venninner av meg har i etterkant innrømmet at de følte de "måtte" ha bunad).  Noen kompensasjon i forhold til penger var overhodet ikke i mine tanker. 

Anonymkode: 9da0f...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Maktspill? Kan ikke se at tanten har gjort noe galt.

Tanten har jo tenkt at TS sikkert kom til å ombestemme seg ang. bunad, og var klar for å gi dette når som helst, og har derfor stadig kommet med tilbudet senere, men hun har fortsatt ikke ønsket seg. Og sørget for at TS til slutt vil få en tilsvarende gave med å testamentere 50 000 kr.

Anonymkode: 3b52f...9f5

Det er klart det har vært en maktkamp i kulissene, det er nå min mening, og den må jeg få lov til å ha

Anonymkode: 4388c...488

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.6.2024 den 22.13):

Jeg hadde en enslig, barnløs tante som tilbød bunad til sine fire jevnaldrende tantebarn, alle jenter.  Tre av dem takket ja til konfirmasjonen, jeg sa nei.  Med jevne mellomrom har jeg fått tilbudet opp gjennom årene, men jeg er nå over 50, og ønsker fremdeles ikke bunad.  Nå er tante død.  Hun har skrevet ned i testamente at hvis jeg ikke hadde fått bunad innen hun gikk bort, skulle jeg få pengene (50 000).

Min søster synes dette er helt fint, men mine to kusiner er møkk sure på meg.  De mente det var et altfor stort valg å ta for en femtenåring, og i dag er 50 000 rett i hånda mye mer verdt enn en bunad som kanskje er blitt altfor liten, og som maks brukes et par ganger i året.  (Det er sikkert mulig at de ønsket både bunad da og penger nå).

Er det verdt vonde følelser i familien å ta imot pengene?  Nå kan selvfølgelig deres far, som arvet 50% gi dem 50 000 hver nå, eller så vil de indirekte arve tante den dagen deres far dør.  Men det er jo ikke mulig å trylle fram 50 000 til de tre som fikk bunad den gang når testamentet er som det er.

Om de fikk valget mellom bunad og pengesummen "en dag langt fram i tid", vet jeg ikke, men jeg sa ettertrykkelig "nei takk" gjentatte ganger, og i mange år før jeg fikk beskjed om at jeg ville få pengene.  Bunad til konfirmasjon var for øvrig omtrent obligatorisk i min bygd, og det var stor entusiasme rundt å få den - den gang.

50 000 er en hyggelig sum å få, men den vil ikke endre livet mitt på noen måte.

Anonymkode: 9da0f...afb

Tenker kusinene dine må takle følelsene sine. Ryddig av tanten din, tenker jeg. Jeg ville respektert ønsket hennes og tatt i mot pengene. 
 

 

Anonymkode: f26bc...664

[AnonymBruker]

De har en bunad de kan selge om de vil realisere de pengene. 

Arv får frem det verste i folk altså.

Anonymkode: ed1c0...f41

[AnonymBruker]

Tenker det var litt snålt. Ingen av dere fikk valget mellom bunad eller penger. Bortsett fra at du likevel fikk pengene, selv om du valgte bort bunad.

Men, jeg hadde ikke lagt noe styr om det. For meg er bunaden min verd mer enn penger ❤️

 

Anonymkode: 52556...ce3

[Menchit]

Kusinene dine kan vel selge bunadene sine dersom de heller vil ha penger?

[AnonymBruker]

"Dette var tantes ønske, det eneste rette når vi først er her er å å respektere dette ønsket." 

Anonymkode: 7ad96...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.6.2024 den 14.49):

Da hadde jeg blitt skuffet når de andre fikk dyre bunader. For et maktspill dette har vært, vart i mange år

Anonymkode: 4388c...488

For noe tull. 

Tilbudet har vært likt til alle; Bunad.

Bunad er et veldig viktig plagg for mange, og i mange familier. Det handler ikke om penger og rettferdighet. Men at det å ha et slik plagg føles personlig viktig. 

Anonymkode: 7ad96...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For noe tull. 

Tilbudet har vært likt til alle; Bunad.

Bunad er et veldig viktig plagg for mange, og i mange familier. Det handler ikke om penger og rettferdighet. Men at det å ha et slik plagg føles personlig viktig. 

Anonymkode: 7ad96...618

For å supplere eget innlegg;

Jeg og mannen er barnløse. Vi ønsker å gi våre nevøer og nieser en storbytur sammen med oss i konfirmasjonsgave.

Det er ikke aktuelt å overføre 10 000 i stedet, da blir det en mindre pengegave. Fordi vi gir tur fordi vi ønsker at dette skal være en spesiell opplevelse, og et felles minne. 

Anonymkode: 7ad96...618

[AnonymBruker]

Din tante kunne valgt å gi bare deg bunad uten at søskenbarna dine hadde hatt rett til å mene noe som helst om det. Folk er da for pokker ikke forplikta til å gi bort ting til alle slektninger i samme ledd eller lignende. 
 

Jeg gir ikke engang samme gaver til søskena mine. Hva man gir og til hvem man gir er ene og alene givers privilegium å bestemme. Folk kan tenke og synse det er urettferdig alt de vil, det er fortsatt ikke en rettighet de har å være mottager av gaver.

Anonymkode: 496c3...0d2

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at de er sure?

Dersom de har sagt direkte til deg at de føler dette lite rettferdig, hva sa de, hva sa du?

Dersom du har hørt det via andre, kan du bare late som du ikke har hørt det.

Du kan også ta tyren ved hornene. Inviter med din søster og kusinene på en bra restaurant, og bruk en del av pengene på det. Du kan snakke helt åpent og avvæpnende om bunader da og penger nå, si at i den snille tantens minne ønsker du å knytte dere kusiner nærmere sammen. Gjør det til en fin anledning for dere alle

Anonymkode: 399cd...8ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvordan vet du at de er sure?

Dersom de har sagt direkte til deg at de føler dette lite rettferdig, hva sa de, hva sa du?

Dersom du har hørt det via andre, kan du bare late som du ikke har hørt det.

Du kan også ta tyren ved hornene. Inviter med din søster og kusinene på en bra restaurant, og bruk en del av pengene på det. Du kan snakke helt åpent og avvæpnende om bunader da og penger nå, si at i den snille tantens minne ønsker du å knytte dere kusiner nærmere sammen. Gjør det til en fin anledning for dere alle

Anonymkode: 399cd...8ad

Jeg fikk vite dette av min søster, for de hadde kontaktet henne først for å høre om ikke hun også var sur.  Det hadde kanskje hatt litt mer tyngde hvis det kom fra henne?  

Jeg sa til dem at jeg beklaget hvis de ble skuffet, at jeg ikke hadde fått vite om pengene før jeg var rundt 40 (da ga kanskje min tante opp tanken på at jeg også ville ha bunad).  

 

Anonymkode: 9da0f...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg fikk vite dette av min søster, for de hadde kontaktet henne først for å høre om ikke hun også var sur.  Det hadde kanskje hatt litt mer tyngde hvis det kom fra henne?  

Jeg sa til dem at jeg beklaget hvis de ble skuffet, at jeg ikke hadde fått vite om pengene før jeg var rundt 40 (da ga kanskje min tante opp tanken på at jeg også ville ha bunad).  

 

Anonymkode: 9da0f...afb

Ja, og hva skjedde videre? Har dere snakket sammen ansikt til ansikt? Hva sa de når du sa det du sa? Sa de liksom «nei, vi er fortsatt sure»…???? Du må fortelle hele historien ordentlig, ellers blir det jo umulig å gi noen råd. Men jeg foreslo altså å spandere en hyggelig middag på dere fire kusiner for en del av pengene, og skåle for tante. Kunne ikke det vært noe?

Anonymkode: 399cd...8ad

[AnonymBruker]

Tanten din burde selvsagt gitt deg pengene til konfirmasjonen din, istedenfor å vente til hun var død. Da hadde du sluppet dette styrer her. Dessverre er det helt vanlig at arv og penger skaper dårlige følelser og relasjoner. Nå er du satt i en vanskelig situasjon.

Personlig tenker jeg at det tross alt er dine penger. Kusinene dine kan jo selge bunadene sine med sølv og det hele, om de trenger penger. Eventuelt kan de legge ut bunadene sine om de heller vil beholde bunadene. Men dessverre kan ingen styre følelsene til kusinene dine, så det kan tenkes at relasjonene blir dårlig i mange år fremover. 

Anonymkode: 18708...eec

[AnonymBruker]

Parenting (aunting) done right! Så rettferdig hun er  selvfølgelig takker du ja til pengene! For noen sjalu og egoistiske kusiner du har🙈 en bunad koster jo fort 50.000 kr med sølv og alt! Ser ikke problemet

Anonymkode: 6ab43...1d6

[AnonymBruker]

Tanten din ønsket å gi deg dette, ta i mot og drit i kusinene dine. 

Slike kusiner hadde jeg ikke orket å ta hensyn til, rett og slett. Det får stå for deres regning. Hadde brydd meg mer hva tante ønsket å gi meg, og vært takknemlig for det. Hun har til og med skrevet det i et testamente, det er altså viktig for henne.

Du kan jo eventuelt si til søskenbarna dine at pengene kan deles på dere alle 4 da, så kan de 3 spandere bunaden på deg, bare for å høre hva de sier. Siden det skal være korrekt... Tipper jeg vet svaret.

Anonymkode: b7320...8d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, og hva skjedde videre? Har dere snakket sammen ansikt til ansikt? Hva sa de når du sa det du sa? Sa de liksom «nei, vi er fortsatt sure»…???? Du må fortelle hele historien ordentlig, ellers blir det jo umulig å gi noen råd. Men jeg foreslo altså å spandere en hyggelig middag på dere fire kusiner for en del av pengene, og skåle for tante. Kunne ikke det vært noe?

Anonymkode: 399cd...8ad

Vi har hatt kontakt via sms/messenger.  De sier det jeg sier lenger opp, at selv om de ønsket seg bunad den gangen, kunne de ha tenkt seg denne summen nå.  Bunaden har på en måte gjort nytta si.  De ønsker seg denne summen selv i dag (men bortsett fra at deres far viderefører arven sin til dem, er det ingen mulighet for at de får dette).  Eventuelt at jeg ikke hadde fått noe i dag, da hadde det ikke føltes urettferdig nå.

Jeg har ikke lyst til å spandere middag på dem i dag.  En tusenlapp på middag er intet plaster på såret for de 50 000 de føler de "mangler", tenker jeg, og jeg føler ikke det ville blitt noe hyggelig.

Anonymkode: 9da0f...afb