Bunad eller penger - i ettertid

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg skrev én gang at jeg ikke synes synd på deg, kanskje du sikter til meg? Jeg mener absolutt ikke noe om hva du skal gjøre med pengene, pengene er jo irrelevante, egentlig.

Jeg trodde du var lei deg fordi det er konflikt i familien, og at du ønsket råd til å løse problemene. 

Men ved nærmere lesning virker det som om du driter i om kusinene dine er sure og dere er uvenner, du er ikke interessert i å bli venner med dem. Du vil bare ha støtte på at de oppfører seg dårlig, og da er du fornøyd?

Jeg forstår meg ikke helt på sånt, for meg er mennesker MYE viktigere enn penger. Jeg ville vært veldig bekymret og lei meg over sånn ufred og forsøkt å løse problemene. 

Anonymkode: 399cd...8ad

Men hva er egentlig løsningen når de ønsker penger, og jeg ikke har 50 000 å gi til hver av dem?  Den eneste som kan gi dem penger fra denne arvepotten er deres far, og jeg kan jo ikke legge meg bort i hvordan han disponerer sin arv.

Anonymkode: 9da0f...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Eh...😅 Du beskrev deg selv her nå

Anonymkode: c3a6a...e84

Haha, er nok ikke bedre enn andre på mange måter. Men jeg liker ikke ufred. Fokuset for de fleste her ser ut til å være «la dem være sure», i stedet for å forsøke å forsone seg. 

Anonymkode: 399cd...8ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men hva er egentlig løsningen når de ønsker penger, og jeg ikke har 50 000 å gi til hver av dem?  Den eneste som kan gi dem penger fra denne arvepotten er deres far, og jeg kan jo ikke legge meg bort i hvordan han disponerer sin arv.

Anonymkode: 9da0f...afb

Løsningen er vel å snakke sammen. Hva ellers? Arven er som den er. De kommer nok over det. 

Anonymkode: 399cd...8ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Haha, er nok ikke bedre enn andre på mange måter. Men jeg liker ikke ufred. Fokuset for de fleste her ser ut til å være «la dem være sure», i stedet for å forsøke å forsone seg. 

Anonymkode: 399cd...8ad

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Løsningen er vel å snakke sammen. Hva ellers? Arven er som den er. De kommer nok over det. 

Anonymkode: 399cd...8ad

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg forstår meg ikke helt på sånt, for meg er mennesker MYE viktigere enn penger. Jeg ville vært veldig bekymret og lei meg over sånn ufred og forsøkt å løse problemene. 

Ufreden skyldes jo at noen andre er urimelige og har urimelige krav til deg. Man kan ikke la andre mennesker herse med seg bare for å unngå ufred, man må sette sunne grenser. Selvfølgelig kan man snakke sammen, men det hjelper lite når motparten krever handling. 

Anonymkode: c3a6a...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ufreden skyldes jo at noen andre er urimelige og har urimelige krav til deg. Man kan ikke la andre mennesker herse med seg bare for å unngå ufred, man må sette sunne grenser. Selvfølgelig kan man snakke sammen, men det hjelper lite når motparten krever handling. 

Anonymkode: c3a6a...e84

Hva er din løsning da? Være uvenner resten av livet?

Anonymkode: 399cd...8ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2024 den 22.24):

Vi har hatt kontakt via sms/messenger.  De sier det jeg sier lenger opp, at selv om de ønsket seg bunad den gangen, kunne de ha tenkt seg denne summen nå.  Bunaden har på en måte gjort nytta si.  De ønsker seg denne summen selv i dag (men bortsett fra at deres far viderefører arven sin til dem, er det ingen mulighet for at de får dette).  Eventuelt at jeg ikke hadde fått noe i dag, da hadde det ikke føltes urettferdig nå.

Jeg har ikke lyst til å spandere middag på dem i dag.  En tusenlapp på middag er intet plaster på såret for de 50 000 de føler de "mangler", tenker jeg, og jeg føler ikke det ville blitt noe hyggelig.

Anonymkode: 9da0f...afb

Som flere av oss har mistenkt, så mener altså disse kusinene dine at de ikke bare skulle fått bunad av tante den gangen, men at tante i tillegg til å gi bunad for 50.000kr til alle niesene, skulle testamentere 50.000kr til alle niesene, fordi hun tenkte å testamentere 50.000 til den ene som ikke fikk bunad. 

Igjen, de vil ikke ha enten eller, de vil ha både og. 
Og de er skuffet over deg, som har fått penger du ikke har bedt om, fordi du VALGTE BORT bunad som ungdom. På tross av at dette med pengene altså er tanten deres sitt valg. 

Jeg ville svart kusinene mine at jeg kom til å ta imot pengene av respekt for avdøde tante. Det var det hun ønsket. 
Og at jeg kommer til å bruke dem til å kjøpe meg noe varig som minner meg om tante. På samme måte som de kan se på bunaden sin, og tenke at den var en gave fra tante. 
Og så hadde jeg derfra og ut besvart alle meldinger med at jeg ikke kan påvirke avdødes valg, og at de av respekt for tante bør respektere at dette var hva hun ønsket. 

Antagelig hadde de ikke reagert så sterkt om tanten deres faktisk hadde kjøpt en bunad, med sølv og alt, og etterlatt deg den. (Noe som hadde vært mye mer respektløst av din tante overfor deg.) 

Kusinene dine har en bunad de kan selge. Og om de ikke får 50.000kr for den i dag, så må de ta med at de har hatt bruksverdien av den i mange år også. 

 

Eneste måte de kan få mer penger, er om de klarer å overtale sin far til å gi dem deler av hans arv. (Det er jo der evt. ekstra beløp tanten deres hadde testamentert til dem hadde kommet fra uansett. ) Så i praksis er det jo han som har fått de pengene de mener det hadde vært rettferdig at de fikk. 
Men jeg tipper han mener de er urimelige og storforlangende, og ikke vil gi dem noe. Og det er derfor de prøver seg på deg istedenfor. 

Anonymkode: 48b25...9a5

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 13.6.2024 den 22.13):

Jeg hadde en enslig, barnløs tante som tilbød bunad til sine fire jevnaldrende tantebarn, alle jenter.  Tre av dem takket ja til konfirmasjonen, jeg sa nei.  Med jevne mellomrom har jeg fått tilbudet opp gjennom årene, men jeg er nå over 50, og ønsker fremdeles ikke bunad.  Nå er tante død.  Hun har skrevet ned i testamente at hvis jeg ikke hadde fått bunad innen hun gikk bort, skulle jeg få pengene (50 000).

Min søster synes dette er helt fint, men mine to kusiner er møkk sure på meg.  De mente det var et altfor stort valg å ta for en femtenåring, og i dag er 50 000 rett i hånda mye mer verdt enn en bunad som kanskje er blitt altfor liten, og som maks brukes et par ganger i året.  (Det er sikkert mulig at de ønsket både bunad da og penger nå).

Er det verdt vonde følelser i familien å ta imot pengene?  Nå kan selvfølgelig deres far, som arvet 50% gi dem 50 000 hver nå, eller så vil de indirekte arve tante den dagen deres far dør.  Men det er jo ikke mulig å trylle fram 50 000 til de tre som fikk bunad den gang når testamentet er som det er.

Om de fikk valget mellom bunad og pengesummen "en dag langt fram i tid", vet jeg ikke, men jeg sa ettertrykkelig "nei takk" gjentatte ganger, og i mange år før jeg fikk beskjed om at jeg ville få pengene.  Bunad til konfirmasjon var for øvrig omtrent obligatorisk i min bygd, og det var stor entusiasme rundt å få den - den gang.

50 000 er en hyggelig sum å få, men den vil ikke endre livet mitt på noen måte.

Anonymkode: 9da0f...afb

De kan sutre så mye de vil og nei det er ikke ett for stort valg å ta. Dette er bare at handlinger har konsekvenser 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2024 den 13.01):

Hva er din løsning da? Være uvenner resten av livet?

Anonymkode: 399cd...8ad

Nei, prate sammen, som sagt. Men å spandere middag som en slags erstatning for penger de ikke får er bare et hån. 

Anonymkode: c3a6a...e84

[AnonymBruker]

Det var åpenbart viktig for din tante, så jeg synes du skal ta imot! ♥️ Kusinene dine er urimelige og smålige, og burde skamme seg. Flau oppførsel! 

Anonymkode: c0164...d66

[AnonymBruker]

Dette kom til slutt min mor for øre.  Mamma ble veldig lei seg, hun er den som har stått tante tettest hele livet, og visste hvilket godt forhold jeg hadde til tante.  Enden på visa ble at også kusinenes far fikk nyss i dette, og han har faktisk lovet dem en "større sum" (vet ikke hvor mye, men mer enn 50 000) fra sin arv etter dette (han har allerede gitt bort alt han arvet etter foreldrene sine til døtrene), så da får de jo mer enn meg etter tante likevel.

Det må vel hjelpe litt på i det minste, og så kan det jo hende han hadde planlagt dette før de fikk vite om min arv.

Anonymkode: 9da0f...afb