Bunad eller penger - i ettertid

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi har hatt kontakt via sms/messenger.  De sier det jeg sier lenger opp, at selv om de ønsket seg bunad den gangen, kunne de ha tenkt seg denne summen nå.  Bunaden har på en måte gjort nytta si.  De ønsker seg denne summen selv i dag (men bortsett fra at deres far viderefører arven sin til dem, er det ingen mulighet for at de får dette).  Eventuelt at jeg ikke hadde fått noe i dag, da hadde det ikke føltes urettferdig nå.

Jeg har ikke lyst til å spandere middag på dem i dag.  En tusenlapp på middag er intet plaster på såret for de 50 000 de føler de "mangler", tenker jeg, og jeg føler ikke det ville blitt noe hyggelig.

Anonymkode: 9da0f...afb

Men de er vel gamle nok til å vite at de valgte noe annet, og da ble konsekvensen noe annet?

Skal man gå rundt og være bitter for at man ikke bandt renta før Covid også, eller at man ikke kjøpte den aksjen som viste seg å være best i ettertid?

Hvordan stiller de seg til rettferdigheten av å dele pengene nå da, hvem skal betale for bunaden og sølvet til deg? Eller ønsker de bare fordelene?

Anonymkode: b7320...8d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Men de er vel gamle nok til å vite at de valgte noe annet, og da ble konsekvensen noe annet?

Skal man gå rundt og være bitter for at man ikke bandt renta før Covid også, eller at man ikke kjøpte den aksjen som viste seg å være best i ettertid?

Hvordan stiller de seg til rettferdigheten av å dele pengene nå da, hvem skal betale for bunaden og sølvet til deg? Eller ønsker de bare fordelene?

Anonymkode: b7320...8d1

De ønsker seg nok bare fordelene, ja.  Nå har jeg så lite lyst på bunad at hadde jeg blitt betalt 50 000 for å få den (og dermed måtte bruke den), hadde jeg fremdeles takket nei.  På meg virker det som bunad både er en fantastisk gave, og en litt kjip gave.  Tante "reddet" nok de tre andre konfirmantene fra å føle seg utenfor på konfirmasjonsdagen, da "alle" hadde bunad og verken mine eller mine kusiners foreldre hadde økonomisk kapasitet til å bekoste bunad den gangen.

Hele greia bunner vel ut i at de føler jeg har fått et (slags) valg og ikke de.  Selv om jeg ikke ante at tilbudet om pengene ville komme, og jeg gjentatte ganger ble tilbudt den, og takket nei.  

Anonymkode: 9da0f...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi har hatt kontakt via sms/messenger.  De sier det jeg sier lenger opp, at selv om de ønsket seg bunad den gangen, kunne de ha tenkt seg denne summen nå.  Bunaden har på en måte gjort nytta si.  De ønsker seg denne summen selv i dag (men bortsett fra at deres far viderefører arven sin til dem, er det ingen mulighet for at de får dette).  Eventuelt at jeg ikke hadde fått noe i dag, da hadde det ikke føltes urettferdig nå.

Jeg har ikke lyst til å spandere middag på dem i dag.  En tusenlapp på middag er intet plaster på såret for de 50 000 de føler de "mangler", tenker jeg, og jeg føler ikke det ville blitt noe hyggelig.

Anonymkode: 9da0f...afb

Jeg synes egentlig ikke veldig synd på deg da. Dere sitter og krangler på sms? Det er jo oppskriften på tull. Dere kan i det minste ringe hverandre! Mye vanskeligere å være sur ansikt til ansikt. Hvorfor ikke avtale å møtes og snakke sammen, over en kaffe i det minste?

Og hvis du virkelig vil bevare en god relasjon til dem, så er det å ta noen tusenlapper ut av en uventet arv for en god middag absolutt verdt det! Men forstår jeg deg rett nå, så er du ikke opptatt av å ha et godt forhold til dine kusiner, eller at dere skal bli venner igjen. Du er her for å klage og få støtte til at du kan furte på din kant?

Greit nok at de oppfører seg teit, men det ligger tydeligvis til familien.

Anonymkode: 399cd...8ad

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har hatt kontakt via sms/messenger.  De sier det jeg sier lenger opp, at selv om de ønsket seg bunad den gangen, kunne de ha tenkt seg denne summen nå.  Bunaden har på en måte gjort nytta si.  De ønsker seg denne summen selv i dag (men bortsett fra at deres far viderefører arven sin til dem, er det ingen mulighet for at de får dette).  Eventuelt at jeg ikke hadde fått noe i dag, da hadde det ikke føltes urettferdig nå.

Jeg har ikke lyst til å spandere middag på dem i dag.  En tusenlapp på middag er intet plaster på såret for de 50 000 de føler de "mangler", tenker jeg, og jeg føler ikke det ville blitt noe hyggelig.

Anonymkode: 9da0f...afb

Men hvorfor er det deg de er sure på? Burde vel være tanten?

Jeg hadde latt dem furte. Og nei, jeg hadde ikke spandert så mye som en krone på dem. 

Anonymkode: 2cb66...02e

[Grevling]

Kjær vene.

Det er når det er snakk om arv du virkelig får se hvem folk i familien egentlig er, og hvor skamløst griske enkelte er. Det var din tantes penger da som til siste slutt, og de burde være glad for at hun har vært så raus med dem. Men de ville ha kaken da, og de vil ha kake nå. Familie er viktig, men for enkelte brukes familie kun til egen vinning dessverre. Da bryr du deg ikke om de blir sure på deg. Pengene har du fortjent. Det var din tantes ønske. Slik ble det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes egentlig ikke veldig synd på deg da. Dere sitter og krangler på sms? Det er jo oppskriften på tull. Dere kan i det minste ringe hverandre! Mye vanskeligere å være sur ansikt til ansikt. Hvorfor ikke avtale å møtes og snakke sammen, over en kaffe i det minste?

Og hvis du virkelig vil bevare en god relasjon til dem, så er det å ta noen tusenlapper ut av en uventet arv for en god middag absolutt verdt det! Men forstår jeg deg rett nå, så er du ikke opptatt av å ha et godt forhold til dine kusiner, eller at dere skal bli venner igjen. Du er her for å klage og få støtte til at du kan furte på din kant?

Greit nok at de oppfører seg teit, men det ligger tydeligvis til familien.

Anonymkode: 399cd...8ad

For noe tull. Det er helt normalt å skrive meldinger. Hun har ikke gjort noe galt, det er ikke hennes oppgave å bli venner igjen, det er opp til kusinene som oppfører seg dårlig. En middag hjelper selvfølgelig ingenting, det er den dummeste ideen jeg har hørt på lenge. De vil ha penger til å bruke, ikke mat. 

Anonymkode: c3a6a...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.6.2024 den 22.13):

Jeg hadde en enslig, barnløs tante som tilbød bunad til sine fire jevnaldrende tantebarn, alle jenter.  Tre av dem takket ja til konfirmasjonen, jeg sa nei.  Med jevne mellomrom har jeg fått tilbudet opp gjennom årene, men jeg er nå over 50, og ønsker fremdeles ikke bunad.  Nå er tante død.  Hun har skrevet ned i testamente at hvis jeg ikke hadde fått bunad innen hun gikk bort, skulle jeg få pengene (50 000).

Min søster synes dette er helt fint, men mine to kusiner er møkk sure på meg.  De mente det var et altfor stort valg å ta for en femtenåring, og i dag er 50 000 rett i hånda mye mer verdt enn en bunad som kanskje er blitt altfor liten, og som maks brukes et par ganger i året.  (Det er sikkert mulig at de ønsket både bunad da og penger nå).

Er det verdt vonde følelser i familien å ta imot pengene?  Nå kan selvfølgelig deres far, som arvet 50% gi dem 50 000 hver nå, eller så vil de indirekte arve tante den dagen deres far dør.  Men det er jo ikke mulig å trylle fram 50 000 til de tre som fikk bunad den gang når testamentet er som det er.

Om de fikk valget mellom bunad og pengesummen "en dag langt fram i tid", vet jeg ikke, men jeg sa ettertrykkelig "nei takk" gjentatte ganger, og i mange år før jeg fikk beskjed om at jeg ville få pengene.  Bunad til konfirmasjon var for øvrig omtrent obligatorisk i min bygd, og det var stor entusiasme rundt å få den - den gang.

50 000 er en hyggelig sum å få, men den vil ikke endre livet mitt på noen måte.

Anonymkode: 9da0f...afb

50 000 når man er 50 er jo vanligvis ikke all verden, eller gjør noen stor forskjell utover at det er hyggelig. Høres ut som kusinene dine har gjort mange dårlige valg i livet om de får hetta av det. Du kan jo si at de står fritt til å selge bunadene om de ønsker det. Hadde ikke brydd meg, blir for dumt. Ta arva og drit i dem. 

Anonymkode: ac41e...876

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

For noe tull. Det er helt normalt å skrive meldinger. Hun har ikke gjort noe galt, det er ikke hennes oppgave å bli venner igjen, det er opp til kusinene som oppfører seg dårlig. En middag hjelper selvfølgelig ingenting, det er den dummeste ideen jeg har hørt på lenge. De vil ha penger til å bruke, ikke mat. 

Anonymkode: c3a6a...e84

Jeg tolket hovedinnlegget dithen at ta var lei seg over ufred i familien og ønsket et godt forhold til de andre. Etter hvert skjønner jeg jo at hun koser seg med konflikten så lenge hun har retten på sin side, og egentlig bare vil ha støtte på at de er dumme… Og det får hun jo her da.

Mange framstår så dømmende, langsinte, furtne og barnslige her på kg. 

Anonymkode: 399cd...8ad

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en kjip måte å gjøre det på, med mindre de fikk velge mellom bunad og penger. Jeg hadde helt klart heller valgt penger enn bunad om jeg fikk velge (og så kunne jeg evt heller kjøpt en brukt bunad eller en kul festdrakt for en brøkdel av pengene)

Anonymkode: 7c487...76f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

50 000 når man er 50 er jo vanligvis ikke all verden, eller gjør noen stor forskjell utover at det er hyggelig. Høres ut som kusinene dine har gjort mange dårlige valg i livet om de får hetta av det. Du kan jo si at de står fritt til å selge bunadene om de ønsker det. Hadde ikke brydd meg, blir for dumt. Ta arva og drit i dem. 

Anonymkode: ac41e...876

 

Hedda-78 skrev (På 14.6.2024 den 15.06):

Dette var veldig merkelig. De er sure for at du får et beløp som tilsvarer det de fikk for mange år siden?

Hvis det er sånn at de nå innser at heller vil ha penger enn bunad, og angrer på valget de tok den gangen, så kan de jo selge bunaden og beholde pengene. Ta-daa!

 

AnonymBruker skrev (På 16.6.2024 den 8.55):

De har en bunad de kan selge om de vil realisere de pengene. 

Arv får frem det verste i folk altså.

Anonymkode: ed1c0...f41

 

Menchit skrev (På 16.6.2024 den 9.04):

Kusinene dine kan vel selge bunadene sine dersom de heller vil ha penger?

 

Liljerød skrev (På 14.6.2024 den 14.33):

Dine kusiner er på bærtur.

Om de ikke liker bunaden eller den ikke passer lengre, kan de selge bunaden og realisere pengene.

De mener vel ikke at de skal få både bunad og penger, mens du får bare penger og ingen bunad?

Tror dere seriøst at en kusinene ville fått 50 000 om de solgte den brukte bunaden sin?

Anonymkode: 7c487...76f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg synes egentlig ikke veldig synd på deg da. Dere sitter og krangler på sms? Det er jo oppskriften på tull. Dere kan i det minste ringe hverandre! Mye vanskeligere å være sur ansikt til ansikt. Hvorfor ikke avtale å møtes og snakke sammen, over en kaffe i det minste?

Og hvis du virkelig vil bevare en god relasjon til dem, så er det å ta noen tusenlapper ut av en uventet arv for en god middag absolutt verdt det! Men forstår jeg deg rett nå, så er du ikke opptatt av å ha et godt forhold til dine kusiner, eller at dere skal bli venner igjen. Du er her for å klage og få støtte til at du kan furte på din kant?

Greit nok at de oppfører seg teit, men det ligger tydeligvis til familien.

Anonymkode: 399cd...8ad

Som du messer om den middagen. TS vil ikke spandere middag på kusinene sine, og det skjønner jeg godt. 

Anonymkode: b7320...8d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg synes det er en kjip måte å gjøre det på, med mindre de fikk velge mellom bunad og penger. Jeg hadde helt klart heller valgt penger enn bunad om jeg fikk velge (og så kunne jeg evt heller kjøpt en brukt bunad eller en kul festdrakt for en brøkdel av pengene)

Anonymkode: 7c487...76f

Siden jeg ikke fikk tilbud om penger den gangen, regner jeg ikke med at de fikk et valg heller.  Det var viktig å ha bunad for å ikke skille seg ut på konfirmasjonsdagen, 17. mai og liknende, og min tante ble hyllet for å ha spart opp en større sum til dette formålet.  

Jeg føler absolutt ikke det er synd på meg, slik en innlegger skriver gjentatte ganger.  Mener du jeg skal gi dem en tredjedel av summen hver?  (Min søster vil ikke ha noe med disse pengene å gjøre).  

Anonymkode: 9da0f...afb

[AnonymBruker]

Det vil uansett bli dumt av dem å selge en bunad for så å kjøpe en ny.  De er jo i bruk, i familien og bygda er bunad noe som rett og slett hører med, og de har kjøpt til både barn og barnebarn.

Anonymkode: 9da0f...afb

[strawberry88]

Hvorvidt det er rettferdig eller ei, så er dette en av de siste ønskene til din tante. Ta i mot arven og bruk den på det du måtte ønske. Dessuten så er det umulig å få til millimeter rettferdighet. Og som du sier så fikk ikke du et valg heller. Så ingen av dere hadde et valg!

Synes planen om å spandere på nevøer og nieser tur i konfirmasjonsgave virker utrolig koselig! Virker som at raus og gavmild er noe som du og din tante har til felles ❤️.

[AnonymBruker]

For noen uhøflige kusiner! Jeg synes de oppfører seg veldig merkelig og kan ikke forstå hva de gjerne vil oppnå. 50 000 er ikke SÅ mye penger at det ville endret livene deres totalt nå, og det var din fantes vilje at du skulle arve dem. For en fin tante, forresten. Både fordi hun ga bunader til dem og fordi hun husket deg nå ❤️

Anonymkode: c5c9e...4de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

 

 

 

Tror dere seriøst at en kusinene ville fått 50 000 om de solgte den brukte bunaden sin?

Anonymkode: 7c487...76f

Kommer an på hvilken bunad det er, men siden bunader ikke synker stort i verdi kan man fort komme opp i det med sølv og alt sammen. og for eksemplets skyld, om denne bunaden ligger på 30k brukt, skal da TS dele overskytende, ca 20k på fire voksne kusiner, for at dette skal bli rettferdig? 5000 er jo en fillesum i dag, for voksne mennesker i fult arbeid, og absolutt ikke noe å lage drama over. 

Anonymkode: 688dd...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.6.2024 den 22.13):

Jeg hadde en enslig, barnløs tante som tilbød bunad til sine fire jevnaldrende tantebarn, alle jenter.  Tre av dem takket ja til konfirmasjonen, jeg sa nei.  Med jevne mellomrom har jeg fått tilbudet opp gjennom årene, men jeg er nå over 50, og ønsker fremdeles ikke bunad.  Nå er tante død.  Hun har skrevet ned i testamente at hvis jeg ikke hadde fått bunad innen hun gikk bort, skulle jeg få pengene (50 000).

Min søster synes dette er helt fint, men mine to kusiner er møkk sure på meg.  De mente det var et altfor stort valg å ta for en femtenåring, og i dag er 50 000 rett i hånda mye mer verdt enn en bunad som kanskje er blitt altfor liten, og som maks brukes et par ganger i året.  (Det er sikkert mulig at de ønsket både bunad da og penger nå).

Er det verdt vonde følelser i familien å ta imot pengene?  Nå kan selvfølgelig deres far, som arvet 50% gi dem 50 000 hver nå, eller så vil de indirekte arve tante den dagen deres far dør.  Men det er jo ikke mulig å trylle fram 50 000 til de tre som fikk bunad den gang når testamentet er som det er.

Om de fikk valget mellom bunad og pengesummen "en dag langt fram i tid", vet jeg ikke, men jeg sa ettertrykkelig "nei takk" gjentatte ganger, og i mange år før jeg fikk beskjed om at jeg ville få pengene.  Bunad til konfirmasjon var for øvrig omtrent obligatorisk i min bygd, og det var stor entusiasme rundt å få den - den gang.

50 000 er en hyggelig sum å få, men den vil ikke endre livet mitt på noen måte.

Anonymkode: 9da0f...afb

De har ingenting med dette å gjøre. Det er din arv din tante ønsket for deg. Så ta imot hennes vilje. Også får du bare si at det var slik hun ønsket det. Og har skrevet det. Ingen god grunn til å gi bort penger du har fått iallefall 

Anonymkode: 7b929...192

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Etter hvert skjønner jeg jo at hun koser seg med konflikten så lenge hun har retten på sin side, og egentlig bare vil ha støtte på at de er dumme… Og det får hun jo her da.

Mange framstår så dømmende, langsinte, furtne og barnslige her på kg. 

Anonymkode: 399cd...8ad

Eh...😅 Du beskrev deg selv her nå

Anonymkode: c3a6a...e84

[AnonymBruker]

Men herregud da! Det er en tante. Hun har testamentert bort 50k til deg, uavhengig av grunn. Hva tenker kusinene at skal komme ut av «dårlig gjort» egentlig. Ingen av dere har arverett etter tante, så hvis ikke du skal få de 50k hun har satt av til deg, så skal jo de gå til fedrene deres. Kusinene får derfor ingenting uansett, så de kan jo slutte å klage. 

Anonymkode: 35e74...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Siden jeg ikke fikk tilbud om penger den gangen, regner jeg ikke med at de fikk et valg heller.  Det var viktig å ha bunad for å ikke skille seg ut på konfirmasjonsdagen, 17. mai og liknende, og min tante ble hyllet for å ha spart opp en større sum til dette formålet.  

Jeg føler absolutt ikke det er synd på meg, slik en innlegger skriver gjentatte ganger.  Mener du jeg skal gi dem en tredjedel av summen hver?  (Min søster vil ikke ha noe med disse pengene å gjøre).  

Anonymkode: 9da0f...afb

Jeg skrev én gang at jeg ikke synes synd på deg, kanskje du sikter til meg? Jeg mener absolutt ikke noe om hva du skal gjøre med pengene, pengene er jo irrelevante, egentlig.

Jeg trodde du var lei deg fordi det er konflikt i familien, og at du ønsket råd til å løse problemene. 

Men ved nærmere lesning virker det som om du driter i om kusinene dine er sure og dere er uvenner, du er ikke interessert i å bli venner med dem. Du vil bare ha støtte på at de oppfører seg dårlig, og da er du fornøyd?

Jeg forstår meg ikke helt på sånt, for meg er mennesker MYE viktigere enn penger. Jeg ville vært veldig bekymret og lei meg over sånn ufred og forsøkt å løse problemene. 

Anonymkode: 399cd...8ad