Jeg trekker meg bort fra andre

[AnonymBruker]

Jeg opplever mindre og mindre glede ved å være sosial. Er en del syk, og er sikkert høysensitiv. Jeg finner de fleste mennesker slitsomme. De kverulerer, krangler etc. Enkelte er ekstremt intense. Skal komme med et uskyldig eks:

Min veninne som er tomboy, vil gjerne begynne å kle seg litt mer femi. Et par dager etter utsagnet, foreslår jeg en liten shoppingrunde, fordi jeg også har lyst på en kjole. Da smeller hun til krasst og sier at folk må ta hun som hun er! at hun nekter å forandre stil. Jeg blir først målløs, men sier at da må jo jeg ha misforstått henne.

Dette er bare et idiotisk eks, men jeg sliter med å forholde meg til kverulering og dobbeltmoral. Jeg kommenterer ikke andre folks mangler, men gud hjelpe meg så godt andre liker å kommentere mine. Tenk om KG ender opp med å være min eneste «sosiale» arene🫣🫢😨🤪😬Huff. Hva er verst😬

Anonymkode: e7edb...d0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er en del syk, og er sikkert høysensitiv.

På hvilken måte er du syk? Hva feiler det deg?

Spør fordi det nytter ikke å svare om vi ikke kjenner konteksten.

Anonymkode: 98c1e...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

På hvilken måte er du syk? Hva feiler det deg?

Spør fordi det nytter ikke å svare om vi ikke kjenner konteksten.

Anonymkode: 98c1e...914

Jeg har ulike smertetilstander som ikke dempes ved medisiner eller behandling. Og mye annet som bla annet mage tarm sykdom. Bruker krykker i dag. Sover knapt pga alt. Hva har det å si for denne konteksten?🫣Skal prøve ketamin IV i utlandet. Ja psyken min er skjør, og i møte med kverulanter og hissige folk har jeg null forsvar🌞

Anonymkode: e7edb...d0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ulike smertetilstander som ikke dempes ved medisiner eller behandling. Og mye annet som bla annet mage tarm sykdom. Bruker krykker i dag. Sover knapt pga alt. Hva har det å si for denne konteksten?🫣Skal prøve ketamin IV i utlandet. Ja psyken min er skjør, og i møte med kverulanter og hissige folk har jeg null forsvar🌞

Anonymkode: e7edb...d0c

Fordi om du er psykisk skjør, sover lite og generelt er dårlig, så er det helt naturlig at du tåler mindre. Med dine plager er du nok bare mye mer sensitiv for alle de tingene du beskriver, enn oss andre. For deg er det et ork å forholde deg til slike personer, for min del møter jeg de med et skuldertrekk og går videre. Det er nok kombinasjonen av din fysiske og psykiske helse som gjør at du reagerer ekstra sterkt. 

Anonymkode: 98c1e...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Fordi om du er psykisk skjør, sover lite og generelt er dårlig, så er det helt naturlig at du tåler mindre. Med dine plager er du nok bare mye mer sensitiv for alle de tingene du beskriver, enn oss andre. For deg er det et ork å forholde deg til slike personer, for min del møter jeg de med et skuldertrekk og går videre. Det er nok kombinasjonen av din fysiske og psykiske helse som gjør at du reagerer ekstra sterkt. 

Anonymkode: 98c1e...914

Ja du har rett. Men jeg synes det er tusen ganger verre med familie og nære, enn naboer og bekjente. Da trekker jeg også på skuldrene. Uff så da er tilbaketrekking eneste «forsvar»😅

Anonymkode: e7edb...d0c

[AnonymBruker]

Jeg er også kronisk syk, både psykisk og fysisk, og orker lite de fleste dager. Lever nærmest som en enstøing pga dette. Prioriterer å ta vare på meg selv og hjemmet mitt. Deretter prioriterer jeg det jeg har lyst til.

 

Anonymkode: 62d1e...77c

[Granskudd]

Jeg er ikke kronisk syk, men jeg er ganske introvert og jeg liker mennesker best i skriftlig format  Det er ikke nødvendivis sånn at det er noe galt med deg altså, eller så er det noe galt med oss begge to kanskje du bare skal kjenne på om det er riktig for deg å ikke forholde deg til så mange? Om du ønsker å ha et stort nettverk forstår jeg jo at du opplever det anderledes, men jeg har et par veldig tette, veldig gode venner, som jeg ikke nødvendigvis snakker med så veldig ofte. Det holder i massevis for min del. Jeg bruker så utrolig mye energi på å være sammen med andre mennesker!

Jeg synes mennesker som for eksempel er veldig opptatte av fasade er kjempe slitsomme, eller de som ikke har samme verdier som jeg har (for eksempel rasister, homofober eller tilsvarende), mennesker som hever seg selv over andre, eller de som er så overpositive at de dytter all positivismen sin over på deg, de som er super krasse uansett hvilket tema som blir tatt opp, eller de som har gått "livets harde skole" (tror vi er omtrent ved nesten alle mennesker ). Og jeg bare orker/vil ikke ha sånne mennesker i livet mitt for å bruke tiden min på å diskutere med mennesker som jeg uansett ikke kommer til å bli enig med. Til det koster det meg alt for mye å være sosial. 

[AnonymBruker]

Granskudd skrev (44 minutter siden):

Jeg er ikke kronisk syk, men jeg er ganske introvert og jeg liker mennesker best i skriftlig format  Det er ikke nødvendivis sånn at det er noe galt med deg altså, eller så er det noe galt med oss begge to kanskje du bare skal kjenne på om det er riktig for deg å ikke forholde deg til så mange? Om du ønsker å ha et stort nettverk forstår jeg jo at du opplever det anderledes, men jeg har et par veldig tette, veldig gode venner, som jeg ikke nødvendigvis snakker med så veldig ofte. Det holder i massevis for min del. Jeg bruker så utrolig mye energi på å være sammen med andre mennesker!

Jeg synes mennesker som for eksempel er veldig opptatte av fasade er kjempe slitsomme, eller de som ikke har samme verdier som jeg har (for eksempel rasister, homofober eller tilsvarende), mennesker som hever seg selv over andre, eller de som er så overpositive at de dytter all positivismen sin over på deg, de som er super krasse uansett hvilket tema som blir tatt opp, eller de som har gått "livets harde skole" (tror vi er omtrent ved nesten alle mennesker ). Og jeg bare orker/vil ikke ha sånne mennesker i livet mitt for å bruke tiden min på å diskutere med mennesker som jeg uansett ikke kommer til å bli enig med. Til det koster det meg alt for mye å være sosial. 

Dette var som å lese om meg selv😅Dessverre er min nærmeste veninne av de krasse🥹Men jeg orker ikke å forholde meg til så mange lenger. Av og til er jeg sosial for at min gamle mor ikke skal bekymre seg i hjel. Og selvsagt er det jo også hyggelig å ha noen. Men jeg opplever det ofte som noe negativt; all energi blir sugd ut, jeg blir nedstemt, og tidvis sint. Jeg skjønner ikke at det er så problemstisk å ha en vennlig tone i møtet med andre😬

Anonymkode: e7edb...d0c

[Granskudd]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette var som å lese om meg selv😅Dessverre er min nærmeste veninne av de krasse🥹Men jeg orker ikke å forholde meg til så mange lenger. Av og til er jeg sosial for at min gamle mor ikke skal bekymre seg i hjel. Og selvsagt er det jo også hyggelig å ha noen. Men jeg opplever det ofte som noe negativt; all energi blir sugd ut, jeg blir nedstemt, og tidvis sint. Jeg skjønner ikke at det er så problemstisk å ha en vennlig tone i møtet med andre😬

Anonymkode: e7edb...d0c

Kanskje det blir lettere om du aksepterer at å være sosial sommerfugl ikke er deg, og heller blir kjent med deg selv sånn du er, så du ikke i tillegg til å ikke ha et ønske om å være sosial så ofte bruker energi på å fortelle deg selv at det burde du, og tvinge deg inn i sosiale situasjoner? 

Jeg vet ikke hvordan du er på slike ting, men jeg lærte fryktelig mye av å lære meg å si nei! Og ofte har jeg en tendens til å si ja på gode dager, også angrer jeg. Noen ganger tar jeg meg i nakken og rygger inn i en eller annen sosial aktivitet, men som regel har jeg også lært meg å si helt ærlig at "jeg kommer ikke, for jeg har ikke lyst". De som er oppriktig glad i meg forstår det, og krangler ikke på det. 

Om hun venninnen din som er krass som du beskrev er sånn ofte og hele tiden, kan du ikke da bare vurdere å ikke henge med henne? 

Det er helt ok å ikke være super sosial!

[AnonymBruker]

Granskudd skrev (6 minutter siden):

Kanskje det blir lettere om du aksepterer at å være sosial sommerfugl ikke er deg, og heller blir kjent med deg selv sånn du er, så du ikke i tillegg til å ikke ha et ønske om å være sosial så ofte bruker energi på å fortelle deg selv at det burde du, og tvinge deg inn i sosiale situasjoner? 

Jeg vet ikke hvordan du er på slike ting, men jeg lærte fryktelig mye av å lære meg å si nei! Og ofte har jeg en tendens til å si ja på gode dager, også angrer jeg. Noen ganger tar jeg meg i nakken og rygger inn i en eller annen sosial aktivitet, men som regel har jeg også lært meg å si helt ærlig at "jeg kommer ikke, for jeg har ikke lyst". De som er oppriktig glad i meg forstår det, og krangler ikke på det. 

Om hun venninnen din som er krass som du beskrev er sånn ofte og hele tiden, kan du ikke da bare vurdere å ikke henge med henne? 

Det er helt ok å ikke være super sosial!

Jeg er veldig lite sosial, mest pga fysiske begrensninger, men også fordi jeg ikke har lyst😬Men av og til blir jeg trist av å være isolert også, og redd for å støte fra meg de få menneskene jeg har. Det bare tar så mye energi å forholde meg til andre menneskers sinne og frustrasjon. Men har lurt på om det er bedre å melde seg inn i en forening, uten møteplikt. Men at man kan dukke opp når man kan-og vil. Uten at det går over i nære vennskap, men bare blir bekjente. Aner ikke🙂‍↔️Men litt fint å se at vi er flere🥰

Anonymkode: e7edb...d0c

[lillevill]

Ikke heng med ustabile hissige folk

[AnonymBruker]

lillevill skrev (12 timer siden):

Ikke heng med ustabile hissige folk

Da er det ingen igjen🧐☺️

Anonymkode: e7edb...d0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg opplever mindre og mindre glede ved å være sosial. Er en del syk, og er sikkert høysensitiv. Jeg finner de fleste mennesker slitsomme. De kverulerer, krangler etc. Enkelte er ekstremt intense. Skal komme med et uskyldig eks:

Min veninne som er tomboy, vil gjerne begynne å kle seg litt mer femi. Et par dager etter utsagnet, foreslår jeg en liten shoppingrunde, fordi jeg også har lyst på en kjole. Da smeller hun til krasst og sier at folk må ta hun som hun er! at hun nekter å forandre stil. Jeg blir først målløs, men sier at da må jo jeg ha misforstått henne.

Dette er bare et idiotisk eks, men jeg sliter med å forholde meg til kverulering og dobbeltmoral. Jeg kommenterer ikke andre folks mangler, men gud hjelpe meg så godt andre liker å kommentere mine. Tenk om KG ender opp med å være min eneste «sosiale» arene🫣🫢😨🤪😬Huff. Hva er verst😬

Anonymkode: e7edb...d0c

Jeg kjenner meg så veldig igjen! Gikk  til psykolog en periode og han overbeviste meg om at jeg egentlig ville være sosial og hadde det grusomt når jeg var alene. Så jeg bare presset meg til å være sosial i årevis. Nå har jeg droppet psykologen og begynt å gjøre det jeg faktisk kjenner jeg har lyst til. For en befrielse! Jeg er også slik som deg at jeg sliter med psyke og søvn og jeg orker rett og slett ikke å forholde meg til 90% av mennesker. Det er noen få som er en glede å være med en gang i blant, men mest føler jeg meg helt utslitt og oppbrukt etter å ha "kost meg med venner". Tenker at hvis du kjenner slik så bare begynn å bruk tid og energi på det som gir deg glede. Livet er for kort til å leve på en bestemt måte fordi det er "slik man skal".

Anonymkode: d02ef...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg kjenner meg så veldig igjen! Gikk  til psykolog en periode og han overbeviste meg om at jeg egentlig ville være sosial og hadde det grusomt når jeg var alene. Så jeg bare presset meg til å være sosial i årevis. Nå har jeg droppet psykologen og begynt å gjøre det jeg faktisk kjenner jeg har lyst til. For en befrielse! Jeg er også slik som deg at jeg sliter med psyke og søvn og jeg orker rett og slett ikke å forholde meg til 90% av mennesker. Det er noen få som er en glede å være med en gang i blant, men mest føler jeg meg helt utslitt og oppbrukt etter å ha "kost meg med venner". Tenker at hvis du kjenner slik så bare begynn å bruk tid og energi på det som gir deg glede. Livet er for kort til å leve på en bestemt måte fordi det er "slik man skal".

Anonymkode: d02ef...dec

Vil du være min venn😅Det er ganske allright å lese dette; får meg til å føle meg hakket mindre psyko. Hele livet har jeg blitt indoktrinert om hvor viktig det sosiale er, uavhengig av om det gjør meg sykere. Gikk i terapi en kort stund på en smerteklinikk, i hovedsak for å takle så mye sykdom og smerter jeg lever med. Men vi snakket for det meste om relasjoner, da det bidrar til å gjøre meg dårlig. Siden terapeuten nektet å se på det konkrete i situasjonene, og jeg hadde null utbytte-kuttet jeg terapi. Skal prøve igjen senere hvis jeg klarer å finne litt krefter. Jeg bor dessverre på en liten plass der alt er synlig. Hadde jeg taklet å flytte skulle jeg gjort det. For å føle mer fred. Jeg ofrer ofte meg selv for å unngå å såre andre. Og det tærer på nå.

Anonymkode: e7edb...d0c

[Menchit]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har ulike smertetilstander som ikke dempes ved medisiner eller behandling. Og mye annet som bla annet mage tarm sykdom. Bruker krykker i dag. Sover knapt pga alt. Hva har det å si for denne konteksten?🫣Skal prøve ketamin IV i utlandet. Ja psyken min er skjør, og i møte med kverulanter og hissige folk har jeg null forsvar🌞

Anonymkode: e7edb...d0c

Off topic, men kan jeg spørre hvilket land, eventuelt by du tenker å ta ketamin behandling?

Har tatt noen behandlinger i Norge, men det ble for kostbart i lengden.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette og sliter selv psykisk med tunge diagnoser. Mindre og mindre sosial, bryr meg mindre om samfunnet og samfunnets normer. Blir mer og mer meg selv og bruker tiden på det jeg vil og stort sett alene. Og jeg trives salene. Blir bare værre. Men har venner, familie og det der. Men blitt veldig asosial. Samme på jobb også, prater kun med de jeg bryr meg om/liker. Ignorer andre, de får kun korte svar etc.

Ikke vært utredet for det, men begynner å lure på om det ligger en personlighetsforsturrelse inn i bildet også.

Så ja, vet hvordan du har det. Men jeg savner ikke "dette" heller vel og merke

Anonymkode: 3cb94...040

[AnonymBruker]

Menchit skrev (Akkurat nå):

Off topic, men kan jeg spørre hvilket land, eventuelt by du tenker å ta ketamin behandling?

Har tatt noen behandlinger i Norge, men det ble for kostbart i lengden.

Tenker Spania, Madrid. Men har ikke gjort research ennå. Har flere andre tilstander som må bedres før jeg har sjanse til å reise. Jeg kjenner en med crps som er i Pakistan pga IV-ketamin. I Norge er det sånn 20 min behandling, men det er for lite til å bryte smertesirkelen. Har kjennskap til noen som ble smertefri i Frankrike etter omfattene behandlinger. Men det har jeg ikke økonomi til uansett. Jeg har store plager meg mage tarm, og tåler dårlig opioder mm. Blir nektet CYP test, dermed må jeg finne noe som kan hjelpe, hvis jeg tenker fremover.

Anonymkode: e7edb...d0c

[Menchit]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker Spania, Madrid. Men har ikke gjort research ennå. Har flere andre tilstander som må bedres før jeg har sjanse til å reise. Jeg kjenner en med crps som er i Pakistan pga IV-ketamin. I Norge er det sånn 20 min behandling, men det er for lite til å bryte smertesirkelen. Har kjennskap til noen som ble smertefri i Frankrike etter omfattene behandlinger. Men det har jeg ikke økonomi til uansett. Jeg har store plager meg mage tarm, og tåler dårlig opioder mm. Blir nektet CYP test, dermed må jeg finne noe som kan hjelpe, hvis jeg tenker fremover.

Anonymkode: e7edb...d0c

Ok, takk for svar. Jeg bruker det til å behandle ptsd og depresjon. Behandlingen tar ca 2 timer, men det er privat.

Jeg har valgt å ta ketaminen i sprøyte, dvs hele dosen på engang, istedenfor litt og litt ved intravenøs. Det gir en litt annen virkning, men vet ikke om det er et alternativ der du har tatt dine,  det er jo også en annen tilstand som behandles så mulig det ikke er hensiktsmessig ved smertebehandling.

[AnonymBruker]

Menchit skrev (6 minutter siden):

Ok, takk for svar. Jeg bruker det til å behandle ptsd og depresjon. Behandlingen tar ca 2 timer, men det er privat.

Jeg har valgt å ta ketaminen i sprøyte, dvs hele dosen på engang, istedenfor litt og litt ved intravenøs. Det gir en litt annen virkning, men vet ikke om det er et alternativ der du har tatt dine,  det er jo også en annen tilstand som behandles så mulig det ikke er hensiktsmessig ved smertebehandling.

Jeg har kun fått lidokain IV, så vet ikke hvordan det ville vært med ket. Men min bekjente med crps fikk bare 20 min på privat smerteklinkk, og det touchet ikke smertene. Men nervesmerter er utrolig komplisert og vanskelig å behandle. Jeg har pløyet gjennom mye medisiner som kun har gjort meg dårligere. Magen er ødelagt og etter siste medisin(neurotin) har jeg hatt kronisk tinnitus. Så har ikke tiltro til legene her lenger🫣Blitt feilmedisinert og feiloperert noen ganger🥹

Anonymkode: e7edb...d0c