Tanker om hvordan arbeidslivet fungerer?

[AnonymBruker]

1 hour ago, Portia Catonis said:

La meg gjette: Du jobber i offentlig sektor og har aldri blitt stilt krav til.

For det blir ikke stilt krav til offentlige ansatte? Kan du si det til sjefen(e) mine? 

 

1 hour ago, Nonstop1 said:

Og jeg forstår ikke de i tråden som sier at de får unna alle arbeidsoppgavene på 6 timer og dermed sitter å scroller på telefonen i 2 timer. Hva slags jobb har man hvis man noen gang blir "ferdig"?! Jeg har aldri arbeidet i en jobb hvor det ikke finnes mer man kan og skal gjøre.

Det her lurer jeg også på. Arbeidsoppgavene mine er mildt sagt utømmelige (jobber med mennesker)

 

1 hour ago, pop up bruker said:

Hadde det bare vært så lett. Det er ingen som tar arbeidsoppgavene mine om jeg er syk eller har ferie. Det hoper seg opp, og jeg får bare mer å gjøre. Det samme om jeg ikke rekker over alt jeg skulle gjort. 

Arbeidsplassen har begrenset med økonomi til overtidstimer, og det er også begrenset hvor mye plusstid jeg kan jobbe. Ikke bare på grunn av arbeidstidsreglene, men jeg vil gjerne ha et liv utenom jobben, og jeg vil heller ikke bli utbredt. 

Hos oss er det stor gjennomtrekk, sikkert fordi det er høy arbeidsbelastning og stillingen er spesialisert som gjør ansatte attraktive for også andre som kan tilby en høyere lønn enn hva min arbeidsgiver kan. Det fører til at mange slutter, og ledelsen ansetter og ansetter. Vi er alltid på etterslep, og det er alltid noen nye. 

Hadde arbeidsgiveren hatt utømmelig med penger så de kunne gitt overtid og ansvar alle de trengte for å gjøre jobben ville det ikke vært så mye problem, men det hører vel til sjeldenhetene. 

Du beskriver min jobbhverdag godt her.. I tillegg har vi null overtid, og for mye fleksitid blir strøket på et visst tidspunkt hvert år..

Anonymkode: f73ce...7b5

[AnonymBruker]

Det ts beskriver er ikke et arbeidsliv jeg kjenner igjen, men kanskje gjenkjennelig i helse- og omsorgsyrker. Mine medarbeidere er med på å sette et timebudsjett på en oppgave når vi gir et pristilbud, og jeg venter meg at de klarer å gjøre jobben innenfor disse rammene. Noen ganger bommer vi, enten fordi noe er mer komplekst enn vi antok eller at noen medarbeidere faktisk trenger mer tid. Vi avgjør da hva vi skal gjøre; be oppdragsgiver om større budsjett, levere det vi kan innenfor budsjett eller dekke tapet. Vi har ikke større oppdragsmengde enn vi kan håndtere, men sykdom og ulike permisjoner kan velte lasset.

Jeg forventer at mine ansatte jobber sine 7.5 timer daglig, men ogs at de tar nødvendige pauser. Jeg har observert at enkelte jobber lite effektivt og konsentrert, men så lenge det ikke er en bedriftskultur bekymrer det meg ikke.

Etter mer enn tretti år har ingen av mine ansatte blitt utbrente eller vært sykmeldt over lengre tid, ser da bort fra tilfeller med kreft og andre alvorlige sykdommer, så situasjonen kan ikke være så ille.

Anonymkode: ae85a...303

[Portia Catonis]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Nja har jobbet en del utenlands (UK, Danmark, Nederland og Italia) og vi er latere enn snittet. Men vi er også temmelig effektive da vi har flatere struktur og mer delegert ansvar slik at det blir færre flaskehalser. Sånn sett blir mer gjort med mindre innsats. Du skal ikke lenger enn Danmark før de legger til undersjefer som skal si sitt og forsinker alt.  

Anonymkode: ce47c...a85

Jeg jobber med mennesker fra over 20 nasjonaliteter. Alle er individer, og noen av de dummeste er de som generaliserer slik du gjør.

[AnonymBruker]

TS her. Uansett om andre ser på deg som lat, du er syk eller hva som helst annet så kan man jo ikke gjøre noe mer enn å gjøre så godt man kan. 

Om man feks har en stilling der man skal jobbe 8 timer pr dag så gjør man jo det man skal i den tiden. Hvis det er igjen flere arbeidsoppgaver på slutten av dagen bare fortsetter man dagen etter. 

Altså, man er bare ansatt for å gjøre en jobb og man gjør den jobben så bra man kan i den tiden man er betalt for. Men den som faktisk har hovedansvaret er sjefen / eieren.

Hvis bare alle hadde gjort det hvordan er det da mulig å bli utbrent?

Anonymkode: 60c61...c0e

[Portia Catonis]

9 hours ago, AnonymBruker said:

For det blir ikke stilt krav til offentlige ansatte? Kan du si det til sjefen(e) mine? 

Anonymkode: f73ce...7b5

Det var ikke det jeg skrev, det var et «og» inni der.

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

TS her. Uansett om andre ser på deg som lat, du er syk eller hva som helst annet så kan man jo ikke gjøre noe mer enn å gjøre så godt man kan. 

Om man feks har en stilling der man skal jobbe 8 timer pr dag så gjør man jo det man skal i den tiden. Hvis det er igjen flere arbeidsoppgaver på slutten av dagen bare fortsetter man dagen etter. 

Altså, man er bare ansatt for å gjøre en jobb og man gjør den jobben så bra man kan i den tiden man er betalt for. Men den som faktisk har hovedansvaret er sjefen / eieren.

Hvis bare alle hadde gjort det hvordan er det da mulig å bli utbrent?

Anonymkode: 60c61...c0e

Tenker du forenkler det her. Eksempelvis må jeg svare til andre eller delta på møter for at ting skal gå fremover. Noen ganger kan ikke ting vente til dagen etter fordi andre er avhengige av at jeg har gjort min del for at de skal få gjort sitt. 

Mye av min arbeidsdag går bort i møter og e-poster. Samtidig har jeg et fagansvar jeg er alene om, hvor jeg noen ganger må fikse ting med en gang de oppstår. Jeg blir aldri ferdig i min jobb, og må hver dag prioritere hva jeg gjør. Når jeg har hatt ferie har ingen gjort mine oppgaver, og det er alltid en stor mengde som venter på meg, så jeg starter min uthvilte periode med å jobbe en del ekstra.

Nå er jeg ganske streng på å ikke jobbe hjemme på kveldene, men det betyr at jeg må sitte lenger på jobb når det er nødvendig.

Tror forresten en del blir utbrent fordi de mangler oversikt og får ting kastet på seg, ikke fordi arbeidsmengden i seg selv er så stor.

Anonymkode: a0794...38a

[AnonymBruker]

TS, du har er naivt syn på dagens arbeidsmarked og snakker muligens ut i fra perspektivet til en med en trygg jobb i det offentlige ? 

For de av oss som jobber i det private har vi ingen hvilepute ala «jeg gjør det jeg klarer i løpet av en arbeidsdag, resten er noen andres problem». Vi eier oppgavene våre, leveransene og resultatet og vi vet veldig godt at veien til å bli «overflødig» er kort og ledelsen har bøker av typen «Nedbemanningsprosesser gjort enkelt!» i bokhylla. 

For oss er det vinn eller forsvinn. 

 

Anonymkode: fadeb...138

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS, du har er naivt syn på dagens arbeidsmarked og snakker muligens ut i fra perspektivet til en med en trygg jobb i det offentlige ? 

For de av oss som jobber i det private har vi ingen hvilepute ala «jeg gjør det jeg klarer i løpet av en arbeidsdag, resten er noen andres problem». Vi eier oppgavene våre, leveransene og resultatet og vi vet veldig godt at veien til å bli «overflødig» er kort og ledelsen har bøker av typen «Nedbemanningsprosesser gjort enkelt!» i bokhylla. 

For oss er det vinn eller forsvinn. 

 

Anonymkode: fadeb...138

Kommer an på bransje det. Jobb i det offentlige trygt og rolig? Der jeg jobbet før i det offentlige, var det gjerne 10 timers arbeidsdager, og man måtte levere dagtid, kveld, som både helg og i løpet av ferier. (Ferier hadde man strengt tatt bare på papiret). 

Mens der jeg jobbet privat var det team som delte på oppgavene og man kunne faktisk ta fri iblant. Tenke seg det...

Anonymkode: c2f9b...cc0

[Nonstop1]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kommer an på bransje det. Jobb i det offentlige trygt og rolig? Der jeg jobbet før i det offentlige, var det gjerne 10 timers arbeidsdager, og man måtte levere dagtid, kveld, som både helg og i løpet av ferier. (Ferier hadde man strengt tatt bare på papiret). 

Mens der jeg jobbet privat var det team som delte på oppgavene og man kunne faktisk ta fri iblant. Tenke seg det...

Anonymkode: c2f9b...cc0

Det som menes med trygg er vel at det skal ekstremt mye til for å miste jobben sin i det offentlige.

En del private bedrifter ansetter mange nye hvert år, for så å sile ut og beholde bare de beste. Da blir det naturligvis ett rotterace hvor ingen "tørr" å bare arbeide 7,5timer om dagen.

Men ellers er jeg enig. Hadde alle arbeidere samlet begynt å KUN arbeide sine 7,5timer hver dag hadde det skjedd drastiske endringer i arbeidslivet. Til det bedre for arbeiderne og deres familier.

Men det er nok få jobber som er slik at det er akseptert å arbeide så lite i dag. Fleksitid og "særskilt uavhengig stilling" er en felle, man får "aldri" veid opp slik at man får like mange fritimer som timer man arbeider ekstra. Er mange som har flere hundre timer opptjent i fleksitid, men selv når de prøver å benytte seg av disse dagene blir de sittende foran pc og arbeide hele dagen. Er heller ikke uvanlig å bruke de første fridagene sine i ferie på arbeid.

Jeg tror arbeidstilsynet er 100% klar over at dette er kulturen i store deler av landet. Men likevel holder vi på at vi har så fantastisk gode vilkår i norsk arbeidsliv fordi det ser så fint ut på papiret.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

TS her. Uansett om andre ser på deg som lat, du er syk eller hva som helst annet så kan man jo ikke gjøre noe mer enn å gjøre så godt man kan. 

Om man feks har en stilling der man skal jobbe 8 timer pr dag så gjør man jo det man skal i den tiden. Hvis det er igjen flere arbeidsoppgaver på slutten av dagen bare fortsetter man dagen etter. 

Altså, man er bare ansatt for å gjøre en jobb og man gjør den jobben så bra man kan i den tiden man er betalt for. Men den som faktisk har hovedansvaret er sjefen / eieren.

Hvis bare alle hadde gjort det hvordan er det da mulig å bli utbrent?

Anonymkode: 60c61...c0e

Se for deg at du jobber som lege. Du har 8,5 timers arbeidsdag, og uken ser sånn ut: Mandag og tirsdag sengepost. Ta unna alt som burde vært gjort i helgen men som man ikke rakk da, gå gjennom alle dine tildelte pasienter (utredning, behandling, videre plan/oppfølging), noen pårørendesamtaler. Er det komplekse pasienter med sjeldne tilstander må du gjøre litteratursøk for å se hva som er riktig utredning og behandling, bestille det som skal til, følge opp svar, og sikre at det ikke er noe annet eller at behandlingen du gir er farlig. Pasient og pårørende skal informeres om plan, bivirkninger, risiko og forventet forløp. Prøve å forberede resten av uka, holde tritt med innboksen (prøvesvar, beskjeder, spørsmål fra andre. Kanskje flere prøvesvar som viser alvorlig sykdom som må håndteres snarlig.)

Onsdag og torsdag poliklinikk: Pasienter fra morgen til kveld. Utredning, undersøkelser, samtale, vurdere alt samlet, lage en plan, informere. Oppfølgning, hvordan og når? Trengs det flere undersøkelser eller prøver, i tilfelle hva og hvor? Bestille det du trenger, kanskje flere rekvisisjoner med masse opplysninger som må fylles ut på papir per pasient og leveres til laboratoriet. Gjøre ferdig skrivearbeidet, håndtere innboks. 

Fredag vakt, 8-21. Ta imot akuttpasienter og telefoner utenfra, noen ekstra polikliniske pasienter som må inn fort, men det er ikke time på poliklinikken. Holde følge med papirarbeid, prøvesvar, fullføre arbeid som henger. 

På toppen av dette skal man lese mail, ta i mot telefoner, forberede undervisning/foredrag, skrive/oppdatere prosedyrer, vurdere henvisninger, holde seg faglig oppdatert, og dekke opp for sykdom hos kollegaer. 

Kommer det en sjelden og akutt tilstand som man sjelden er borti med stort behov for samtaler, informasjonsinnhenting og kanskje sette opp noen nye behandlingsopplegg hvor man trenger å snakke med kollegaer andre steder i landet, kommer det i tillegg.

Derfor blir hvertfall leger utbrente...

Anonymkode: 118fd...b19

[Gjest issoras]

23 hours ago, AnonymBruker said:

TS her. Uansett om andre ser på deg som lat, du er syk eller hva som helst annet så kan man jo ikke gjøre noe mer enn å gjøre så godt man kan. 

Om man feks har en stilling der man skal jobbe 8 timer pr dag så gjør man jo det man skal i den tiden. Hvis det er igjen flere arbeidsoppgaver på slutten av dagen bare fortsetter man dagen etter. 

Altså, man er bare ansatt for å gjøre en jobb og man gjør den jobben så bra man kan i den tiden man er betalt for. Men den som faktisk har hovedansvaret er sjefen / eieren.

Hvis bare alle hadde gjort det hvordan er det da mulig å bli utbrent?

Anonymkode: 60c61...c0e

For det første, man kan bli utbrent av mer enn jobb. Det er det samlede presset i løpet av en dag som kan brenne en ut.

Og for det andre, man kan bli utbrent selv om man jobber "bare" 8 timer til dagen. Man kan fint slite seg ut på de 8 timene. Utsettes man for mye stress de 8 timene, kanskje høye forventinger, kritikk, støy, bråk, vold (skole og helseyrker) er det klart at man kan bli utbrent selv om man kan gå hjem med god samvittighet etter 8 timer. 

Og for det tredje - folk flest blir jo faktisk ikke utbrent. Ikke gjør problemet større enn det er. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.6.2024 den 19.15):

 

Man hører hele tiden om underbemanning på ulike arbeidsplasser, folk som blir utbrente, folk som ikke rekker å gjøre arbeidsoppgavene sine etc. 

 

En ting jeg ikke skjønner er følgende, hvis man går på jobb hver dag og gjør arbeidsoppgavene sine så godt man kan, hverken mer eller mindre og om man ikke kan rukket å gjøre alt på slutten av dagen så må resten vente til dagen etter, eventuelt må arbeidsgiver betale overtid eller ansette flere.

 

Kommer dette med underbemanning av at noen få har gjort  mer enn de må og så har det etter hvert utviklet seg til at alle må jobbe mer?

Altså jeg skjønner at ledere, de som er i spesielle stillinger o.l. kan måtte jobbe mer, men det jeg snakker om her er vanlige ansatte.

 

Tanker om dette?

Anonymkode: 60c61...c0e

Hos oss kommer det av at man ikke rekker gjennom alle arbeidsoppgaver fordi det er alt for mange på for få timer. Er også mye man ikke kan ta igjen dagen etter. 

Kommunen/ staten er bare opptatt av det økonomiske til syvende og sist, og ansetter derfor ikke nok, men presser de allerede ansatte til det ytterste. De ansatte må derfor gjøre jobben til 2 ulike stillinger

Anonymkode: 05cb7...9e6

[AnonymBruker]

Portia Catonis skrev (På 10.6.2024 den 21.14):

Snakk for deg selv. Nordmenn er ikke latere enn andre nasjonaliteter eller folkegrupper. Det er en helt latterlig generalisering.

La meg gjette: Du jobber i offentlig sektor og har aldri blitt stilt krav til.

Antall psykmeldinger er opp 44% siden 2019. Tror du virkelig dette er pga at folks psyke gikk så til helvete på 4 år?

Anonymkode: 14b2c...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.6.2024 den 20.34):

Jepp, mange tanker. De som jobber seg nær utbrente kan være noen med et enormt engasjement, stolthet knyttet til sin jobbidentitet, noen som tenker det er viktig å levere knallgodt osv. Det kan gå bra lenge, såfremt man synes det er gøy og har energi. (Har vært der selv, spesielt i 20- og 30-årene).

Så en dag finner man ut at man har ikke den energien lenger. Og arbeidsgiver har ansatt, og betalt for, ÉN person, ikke to. Og når den følelsen kommer i 40-årene så er det også langt lettere å gi mer f. Jeg rekker nemlig det én person rekker, og jobber ikke for verken 1.5 eller 2 personer. Jeg jobber for én. 

Da jeg innså det, ble det lettere å unngå og bli nær utbrent. Dessverre blir jeg kanskje også en litt dårligere ansatt, i alle fall på kort sikt, ettersom jeg ikke overpresterer så mye. Men jeg holder hodet over vann i all fall, og blir ikke sykmeldt pga utbrenthet. 

Anonymkode: 1a2fd...4db

Amen. Har samme erfaring etter å ha blitt utbrent i 20-årene av denne grunn. Jeg har nå ikke vært sykemeldt på flere år etter jeg endelig skjønte dette.

Anonymkode: fedb4...ec9

[Portia Catonis]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Antall psykmeldinger er opp 44% siden 2019. Tror du virkelig dette er pga at folks psyke gikk så til helvete på 4 år?

Anonymkode: 14b2c...8df

Man trenger ikke å være lat for å bli sykemeldt, eller for å utnytte systemet.

[AnonymBruker]

Portia Catonis skrev (Akkurat nå):

Man trenger ikke å være lat for å bli sykemeldt, eller for å utnytte systemet.

Et elendig svar på det jeg spurte om.

Anonymkode: 14b2c...8df

[AnonymBruker]

Nonstop1 skrev (3 timer siden):

Det som menes med trygg er vel at det skal ekstremt mye til for å miste jobben sin i det offentlige.

En del private bedrifter ansetter mange nye hvert år, for så å sile ut og beholde bare de beste. Da blir det naturligvis ett rotterace hvor ingen "tørr" å bare arbeide 7,5timer om dagen.

Men ellers er jeg enig. Hadde alle arbeidere samlet begynt å KUN arbeide sine 7,5timer hver dag hadde det skjedd drastiske endringer i arbeidslivet. Til det bedre for arbeiderne og deres familier.

Men det er nok få jobber som er slik at det er akseptert å arbeide så lite i dag. Fleksitid og "særskilt uavhengig stilling" er en felle, man får "aldri" veid opp slik at man får like mange fritimer som timer man arbeider ekstra. Er mange som har flere hundre timer opptjent i fleksitid, men selv når de prøver å benytte seg av disse dagene blir de sittende foran pc og arbeide hele dagen. Er heller ikke uvanlig å bruke de første fridagene sine i ferie på arbeid.

Jeg tror arbeidstilsynet er 100% klar over at dette er kulturen i store deler av landet. Men likevel holder vi på at vi har så fantastisk gode vilkår i norsk arbeidsliv fordi det ser så fint ut på papiret.

Har du jobbet i det offentlige før? 
Det har jeg, i lang tid, jobber der nå. Og nei det er ingen trygg jobb de blir kvitt alle som er ek byrde. Blir du syk er du ut, offentlige er faktisk den verste arbeidsgiveren jeg har hatt når det gjelder trygg jobb. Kunne jeg jobber privat med min utdannelse hadde jeg bytter tvert. 
Tror denne myten om at de offentlige ansatte sover på jobb, trenger ikke å jobbe, kan bare slippe arbeidet når de vil, trygg jobb alltid uansett hvor elendig du er i jobben osv burde slippe. Arbeidsforholdene i det offentlige blir bare verre og verre, det er faktisk provoserende å lese og de som slenger ut med dette fremstår svært uvitende. 

Anonymkode: e8579...f61

[AnonymBruker]

Tid er penger, uavhengig av om det er i det offentlige eller det private. Dermed vil det alltid lønne seg for en arbeidsgiver, også Staten, å få mest mulig ut av tiden til den enkelte, at vi alle jobber mest mulig effektivt.

Hva hver enkelt av oss faktisk yter er høyst variabelt. Noen jobber for tre, andre jobber for en halv person. Alt telles og måles i penger i dag, det er målestokken på det meste, en forenklet og kanskje provoserende målestokk, men det er den vi har, i denne tiden av menneskeheten vi lever i.

I de aller fleste jobber er det derfor mer enn nok å ta tak i, og den som vil kan levere bra og kanskje tjene mer, og klatre oppover. Folk som er «ferdige» etter seks timer klatrer neppe særlig langt, da det synes veldig godt hvem som gir det de ha og hvem som ikke gjør det. Selv om penger/tid er verdiene mye av verden styres etter, er det opp til hver enkelt av oss å skape livsmening. Som er noe helt annet..

Anonymkode: 1f902...028

[AnonymBruker]

On 6/11/2024 at 8:05 AM, Portia Catonis said:

Det var ikke det jeg skrev, det var et «og» inni der.

Hvorfor dra frem offentlig sektor i det hele tatt? Hvorfor ikke bare skrive dette:

On 6/10/2024 at 9:14 PM, Portia Catonis said:

La meg gjette: Du jobber i  en jobb hvor du aldri har blitt stilt krav til.

 

14 hours ago, Nonstop1 said:

Det som menes med trygg er vel at det skal ekstremt mye til for å miste jobben sin i det offentlige.

At de fleste jobber i det offentlige er tryggere enn i privat sektor er nok sant, men det skal ikke ekstremt mye til for å miste jobben i det offentlige nei. 

Anonymkode: f73ce...7b5

[AnonymBruker]

Jeg jobber i staten. Og jeg ser på det som en tryggere arbeidsplass enn de jobbene jeg har hatt i det private. MEN, det er et sinnsykt arbeidspress. For vi blir målt, hver eneste måned. Og selv om man ikke mister jobben, så må jeg kunne forklare hvorfor jeg eventuelt leverer helt dass en måned. Det er ikke så gøy. Og mengdene tar aldri slutt, jeg blir aldri ajour med mindre jeg jobber 12-13 timers dager. Og det får vi jo ikke lov til. 
 

Tror ikke jeg har åpnet en vg eller Dagbladet på 4 år i arbeidstida…

Anonymkode: 83fcc...4ae