Gå til innhold

Hva gjør man når utrivelig forelder er iferd med å dø?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har stått i en litt lik situasjon som deg. Hadde ikke en like ille far som deg, men vi mistet mye kontakt hans siste leveår, pga. dumme valg han tok. 

Jeg dro og besøkte han når han lå på det siste. Det ble overfladisk og vi snakket ikke om noe av det som hadde vært vanskelig, han ønsket ikke det. 

Men det ga meg en ro: jeg hadde vært der, jeg hadde gitt han mulighet til å si noe hvis han ønsket, og jeg hadde strakt ut en hånd. Så når han døde følte jeg at jeg hadde gjort mitt, og slapp å ha dårlig samvittighet. Så sånn sett dro jeg nok mest for min egen skyld, og jeg er veldig glad for at jeg dro. 

Lykke til, uansett hva du velger. 

Anonymkode: d3749...e5c

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du vet at du ikke skylder han noe som helst? Ikke engang i din ‘stilling’ som datter. 

Anonymkode: c2f72...fb7

Ja. Vet da søren jeg. 

Anonymkode: 90241...95c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har stått i en litt lik situasjon som deg. Hadde ikke en like ille far som deg, men vi mistet mye kontakt hans siste leveår, pga. dumme valg han tok. 

Jeg dro og besøkte han når han lå på det siste. Det ble overfladisk og vi snakket ikke om noe av det som hadde vært vanskelig, han ønsket ikke det. 

Men det ga meg en ro: jeg hadde vært der, jeg hadde gitt han mulighet til å si noe hvis han ønsket, og jeg hadde strakt ut en hånd. Så når han døde følte jeg at jeg hadde gjort mitt, og slapp å ha dårlig samvittighet. Så sånn sett dro jeg nok mest for min egen skyld, og jeg er veldig glad for at jeg dro. 

Lykke til, uansett hva du velger. 

Anonymkode: d3749...e5c

Ja tenker litt som deg. 

Anonymkode: 90241...95c

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Du må lytte til magefølelsen. Personlig har faren min gitt meg ptsd blant annet så jeg hadde reist for å ta ut det siste jeg har av sinne mot det monsteret, men jeg har ikke et snev av respekt for den mannen. Kjenn etter, ønsker DU å ta farvel? 

Anonymkode: 15542...652

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Tror kanskje det er narsissisme her og. Men synes egentlig hele greia er vanskelig å skjønne, hvorfor han plutselig begynte å skulle "ta meg". Tror jeg fortsatt er i vantro over det, sånn ca 20 år senere. Litt sånn, slutt å kødd da..

Anonymkode: 90241...95c

Det verste er at sånne folk ikke har selvinnsikt. Jeg forventet da jeg åpent meg for min forelder å få NOE tilbake av hva hen angret på eller skulle gjort annerledes. Men nei. Ikke ble jeg møtt med tilgivelse for det jeg sa at jeg angret på og ikke sa personen noe som helst som kunne forklare eller unnskylde det den hadde gjort. Jeg er faktisk sjokkert over hvordan vi tok avskjed med hverandre og vil aldri komme over det tror jeg.

Men selvfølgelig vet man jo ikke før man har prøvd og man kan angre bittert på å ikke ha prøvd også, selv om utfallet ikke ble som ønsket.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
8 minutter siden, AnonymBruker said:

Du må lytte til magefølelsen. Personlig har faren min gitt meg ptsd blant annet så jeg hadde reist for å ta ut det siste jeg har av sinne mot det monsteret, men jeg har ikke et snev av respekt for den mannen. Kjenn etter, ønsker DU å ta farvel? 

Anonymkode: 15542...652

Jeg synes innmari synd på ham, for å være ærlig. 

Anonymkode: 90241...95c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
4 minutter siden, Blåttvann said:

Det verste er at sånne folk ikke har selvinnsikt. Jeg forventet da jeg åpent meg for min forelder å få NOE tilbake av hva hen angret på eller skulle gjort annerledes. Men nei. Ikke ble jeg møtt med tilgivelse for det jeg sa at jeg angret på og ikke sa personen noe som helst som kunne forklare eller unnskylde det den hadde gjort. Jeg er faktisk sjokkert over hvordan vi tok avskjed med hverandre og vil aldri komme over det tror jeg.

Men selvfølgelig vet man jo ikke før man har prøvd og man kan angre bittert på å ikke ha prøvd også, selv om utfallet ikke ble som ønsket.

Har prøvd via epost for et år siden, og det stoppet seg med at det var synd på ham og at jeg var slem. Men kanskje man må skille mellom personen og essensen til en person? Vet ikke jeg, er nok best å sove på det. 

Anonymkode: 90241...95c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
10 minutter siden, Blåttvann said:

Det verste er at sånne folk ikke har selvinnsikt. Jeg forventet da jeg åpent meg for min forelder å få NOE tilbake av hva hen angret på eller skulle gjort annerledes. Men nei. Ikke ble jeg møtt med tilgivelse for det jeg sa at jeg angret på og ikke sa personen noe som helst som kunne forklare eller unnskylde det den hadde gjort. Jeg er faktisk sjokkert over hvordan vi tok avskjed med hverandre og vil aldri komme over det tror jeg.

Men selvfølgelig vet man jo ikke før man har prøvd og man kan angre bittert på å ikke ha prøvd også, selv om utfallet ikke ble som ønsket.

Grøss. Det som gjør det så håpløst. Det handler jo ikke om noe man har gjort, men denne personens indre drama der noe skal ha skjedd. Blir ikke dialog men monolog.

Anonymkode: 90241...95c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 10.6.2024 den 20.26):

Jeg synes innmari synd på ham, for å være ærlig. 

Anonymkode: 90241...95c

Er det en spesiell grunn til det? Han har skadet deg ganske bra når du trenger terapi og ikke klarer å jobbe.

Anonymkode: 15542...652

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg ville dratt på besøk for syns skyld.

Jeg ville dratt i begravelsen for å få en avslutning.

(Og være helt sikker)

Og hvis familien sier vi må treffes/ta en kaffe, sier du ja ring en dag det blir koselig hører fra deg. 

(Ikke forvent noe bare spill ballen rett tilbake så ikke du skal være den som tar initiativ)

Anonymkode: 21a80...985

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det finnes ulike grader av ondskap og det finnes ingen fasit på hva man skal gjøre.

Hvor skadet man er etter oppveksten kan også være et parameter på hvordan man håndterer dette.

 

Min far fikk en verdig tale i sin begravelse men det kommer ikke min mor til å få. 

Man må bli kjent med seg selv og virkelig kjenne etter å se på personenes adferd og lese situasjoner dåp nå i ettertid skjønner jeg at min mor er en hård nøtt som tok innersvingen på pappa. Hun bestemte og bestemmer. Pappa gjorde alt for husfreden og ble syk av det

Hård og ond og morsk skal ikke få noen avskjed fra meg.

 

 

Anonymkode: 61691...281

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...