Vil folk flest egentlig ikke ha ærlige svar, og spør om ting bare for å være hyggelige eller for å ha noe å si?

[AnonymBruker]

Lurer litt på det. Selv er jeg en person som ikke er noe glad i smalltalk og stiller ikke folk spørsmål eller sier ting kun for å si noe så det ikke er stillhet. Vet mange syns stillhet er kleint og ubehagelig, men for meg så føler jeg det ikke sånn. Jeg føler ikke at det er noe galt med noen øyeblikk med stillhet, føler egentlig at det er mer normalt. Man må jo strengt talt ikke snakke konstant bare for å snakke. Det syns jeg blir for dumt.

Men har merket det mye at folk kan stille meg spørsmål og når jeg svarer ærlig (fordi jeg er en ærlig person) kan det virke som de blir litt overrasket og ikke ønsker ærlige svar. F.eks. ble jeg engang spurt av noen hvordan jeg føler meg før jeg skulle på en eksamen. Fortalte ærlig at jeg gruer meg veldig og syns det er vanskelig. Merket at personen virket som de ble ukomfortable og sa til meg "ikke si sånt da. Jeg tenker det er jo lov å si at man er spent, men man trenger ikke si at man gruer seg...". 

Eh okei? Men jeg gruer meg jo faktisk, så hvorfor skal jeg da si at jeg er spent isteden? Hvorfor skal jeg ikke "få lov" til å si at jeg gruer meg? Fordi det gjorde deg ubekvem? For meg er å være spent og å grue seg helt forskjellige ting. Men personen ville sikkert ikke ha et så ærlig svar, men heller bare et "greit svar". 

Anonymkode: f2263...326

[AnonymBruker]

Det er mye høflighetsfraser rundt om , dessverre. Jeg opplever at mange spør " hvordan står det til?" og nesten ikke ha tid til å vente på svar. Og hvertfall ikke er ærlig svar! Men uansett ; jeg er en person som kan legge ut mye til de som spør. Så ikke spør hvis du ikke har tid eller evne til å lytte og følge opp! 

Anonymkode: 4ca6b...559

[AnonymBruker]

Jeg stiller ikke spørsmål jeg ikke vil ha ærlige svar på, men det er forskjell på ærlige svar og utleverende svar også.
Jeg ville ikke reagert på et svar om at du gruet deg til eksamen, det ville jeg svart selv også.

Men da jeg spurte en bekjent om hvordan livet som nygift var (med et glimt i øyet), og fikk et langt svar av seksuell karakter tilbake, da ble jeg skikkelig ukomfortabel.  Jeg hadde forventet noe lignende som "jo takk, vi nyter hvetebrødsdagene sammen" eller noe lignende.

 

Anonymkode: 901b5...45c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg stiller ikke spørsmål jeg ikke vil ha ærlige svar på, men det er forskjell på ærlige svar og utleverende svar også.
Jeg ville ikke reagert på et svar om at du gruet deg til eksamen, det ville jeg svart selv også.

Men da jeg spurte en bekjent om hvordan livet som nygift var (med et glimt i øyet), og fikk et langt svar av seksuell karakter tilbake, da ble jeg skikkelig ukomfortabel.  Jeg hadde forventet noe lignende som "jo takk, vi nyter hvetebrødsdagene sammen" eller noe lignende.

 

Anonymkode: 901b5...45c

Det forstår jeg veldig godt. Jeg tenker det må være lov å være ærlig om ting som at man gruer seg eller f.eks. føler seg trist. Men man trenger ikke å utlevere lange historier eller intime detaljer til folk slik som du har opplevd her. Det blir en merkelig situasjon, ja. -TS

Anonymkode: f2263...326

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

F.eks. ble jeg engang spurt av noen hvordan jeg føler meg før jeg skulle på en eksamen. Fortalte ærlig at jeg gruer meg veldig og syns det er vanskelig. Merket at personen virket som de ble ukomfortable og sa til meg "ikke si sånt da. Jeg tenker det er jo lov å si at man er spent, men man trenger ikke si at man gruer seg...". 

Hva var settingen? Skulle den personen også ha eksamen, kanskje? Eller var glad i noen som skulle ha det? 

Jeg tenker at noen folk spør uten å ønske et ærlig svar, men ofte er det også de som svarer som ikke har nok sosial kompetanse til å filtrere svaret ut i fra hvem man snakker med. 

Noen ganger misforstår man hverandre og andre ganger tåler man ikke at den andre er ærlig tilbake. 

Anonymkode: 75bf5...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva var settingen? Skulle den personen også ha eksamen, kanskje? Eller var glad i noen som skulle ha det? 

Jeg tenker at noen folk spør uten å ønske et ærlig svar, men ofte er det også de som svarer som ikke har nok sosial kompetanse til å filtrere svaret ut i fra hvem man snakker med. 

Noen ganger misforstår man hverandre og andre ganger tåler man ikke at den andre er ærlig tilbake. 

Anonymkode: 75bf5...0ea

Personen skulle ikke ha eksamen og kjente ingen andre som skulle ha den eksamenen. Det var en bekjent av meg.

Anonymkode: f2263...326

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Lurer litt på det. Selv er jeg en person som ikke er noe glad i smalltalk og stiller ikke folk spørsmål eller sier ting kun for å si noe så det ikke er stillhet. Vet mange syns stillhet er kleint og ubehagelig, men for meg så føler jeg det ikke sånn. Jeg føler ikke at det er noe galt med noen øyeblikk med stillhet, føler egentlig at det er mer normalt. Man må jo strengt talt ikke snakke konstant bare for å snakke. Det syns jeg blir for dumt.

Men har merket det mye at folk kan stille meg spørsmål og når jeg svarer ærlig (fordi jeg er en ærlig person) kan det virke som de blir litt overrasket og ikke ønsker ærlige svar. F.eks. ble jeg engang spurt av noen hvordan jeg føler meg før jeg skulle på en eksamen. Fortalte ærlig at jeg gruer meg veldig og syns det er vanskelig. Merket at personen virket som de ble ukomfortable og sa til meg "ikke si sånt da. Jeg tenker det er jo lov å si at man er spent, men man trenger ikke si at man gruer seg...". 

Eh okei? Men jeg gruer meg jo faktisk, så hvorfor skal jeg da si at jeg er spent isteden? Hvorfor skal jeg ikke "få lov" til å si at jeg gruer meg? Fordi det gjorde deg ubekvem? For meg er å være spent og å grue seg helt forskjellige ting. Men personen ville sikkert ikke ha et så ærlig svar, men heller bare et "greit svar". 

Anonymkode: f2263...326

I korte trekk, så vil ikke folk ha ærlige svar. Det er smalltalk og høflighetsfraser.

I dette konkrete tilfellet, så var reaksjonen til den andre personen langt merkeligere enn ditt helt normale utsagn, ut i fra hvordan du beskriver det.

[AnonymBruker]

Ganske morsomt tema. 

Selv sliter jeg med å juge. Sier det sm det er. Andre legger mer krise i det enn det er. Å grue seg til eksamen tenker jeg er helt normalt.  Og skjønner heller ikke at det skal være så farlig å si. Men motakere har en tendens til å overdrive situasjonen min. Istedenfor å bare høflig si: det går nok bra.

Såå jeg bestemte meg for å begynne å lyve mer. Og øve på det. Men da blir de også sure for det. Fordi da burde du jo ha sagt noe. 

Grunnen til at jeg har valgt å lyve mer. Så er det fordi folk ofte vil grave for så å klage påmeg etterpå og vri min historie til å handle om andre ting. Jeg mente nok alt annet enn jeg sa.

I tillegg opplever jeg ikke generelt at folk flest egentlig ønsker deg noe bra.

Feks skulle slutte å røyke. Sier  nei takk har slutta, da de byr røyk.  Å by røyk er nok noe de automatisk gjør fordi de merker det ubevisst atdu ikke røyker.

Men da blir det jo et jævla mas om at jeg må røyke. Også sitter de å blåser røyk på deg i håp om at du skal sprekke. Så da valgte jeg å lyve. Nei takk har akkurat røyket.

På første fest etter røykestopp sa jeg dette hele kvelden. Og gikk ganske fint. Rett før jeg skulle dra ble heg avslørt.  Noen hadde lagt merke til at jeg ikke hadde røyket.  Og 15 stk, ble forbanna på meg som hade løyet hele kvelden. Så jeg sa man må jo lyve, med så mye dårlige venner, som sannsynligvis hadde kommet til å sitte å blåse røyk på meg hele kvelden. 

Så de spør.  Men Vil ikke ha sannheten og ikke usannheter. 

Så der folk er pågående og skal vite ting der de ikke har krav på å vite noe. Så juger jeg.  

Jeg er også syk. Og de spør hvordan går det? Jeg svarer bra. Jeg er jo kronisk syk, takler det helt utmerket og har det faktisk så bra jeg kan ha det. 

Og da kommer altid oppfølgeren.  Å ja da skal du snart ut i jobb da? Eh nei,jeg er sa ikke at heg var frisk, jeg sa jeg har det bra. Og da er diskusjonen i gang. At du har det bra og er syk, går jo ikke i andres hode. Så da er du snylter. Så det er jo straffen for å takle hverdagen som syk bra.

Svarer jeg på spm, hvordan går det? Det går ikke så bra om dagen. Da får jeg en lang lekse om at jeg må slutte å være negativ.  Og hvis jeg blir mer positiv, da blir jeg frisk da.  Også blir de sure når jeg sier at min sykdom ikke har noe med humøret mitt  gjøre.  Ei heller huet mitt. Jeg er kronisk syk i kroppen.  

Så jeg har komnet frem til at folk spør mest for å kunne være kritisk mot deg. Ikke fordi de bryr seg. De har allerede kaget et bilde av deg. Og sprekker du de bobla deres så blir det ingen god samtale. 

Så nå har jeg gått over i å svare at , nei nå er jeg ute døra og siste jeg vil snakke om er formen min. Hvordan er det med deg

Anonymkode: 28055...cd3

[AnonymBruker]

Det er tid og sted for alt. Jeg har et yrke hvor jeg snakker med folk, så vil si jeg er vant til å håndtere vanskelige tema. Men opplever noen ganger at folk blir for personlige/dype når det ikke helt passer. 

Typisk hvis vi deltar på noe med barn, eller det et dårlig tid, eller det er mange andre som får med seg hele samtalen. 

Dype samtaler er best uten tidspress og i rolige omgivelser. Tur i skogen er topp, barnas fotballtrening er ikke! Eller et tilfeldig møte på bussen 

Anonymkode: 8f551...cda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva var settingen? Skulle den personen også ha eksamen, kanskje? Eller var glad i noen som skulle ha det? 

Jeg tenker at noen folk spør uten å ønske et ærlig svar, men ofte er det også de som svarer som ikke har nok sosial kompetanse til å filtrere svaret ut i fra hvem man snakker med. 

Noen ganger misforstår man hverandre og andre ganger tåler man ikke at den andre er ærlig tilbake. 

Anonymkode: 75bf5...0ea

Jeg tenker man misforstår hverandre, fordi man ikke skal gi det ærlige svaret. Man skal se an personen å svare derifra. 

Jeg svarer alltid ærlig, ønsker du ikke det så ikke spør. 

Jeg orker heller ikke å høre på sånt svada svar. Da oppsøker jeg heller andre mennesker. 

Anonymkode: bc669...edc

[AnonymBruker]

jeg liker overfladiske samtaler, jeg. det gir meg en følelse av normalitet. er dritt-møkka-lei av at alt skal være så "dypt" og ærlig og ekte. 

Anonymkode: d440e...93a

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

jeg liker overfladiske samtaler, jeg. det gir meg en følelse av normalitet. er dritt-møkka-lei av at alt skal være så "dypt" og ærlig og ekte. 

Anonymkode: d440e...93a

Spesielt når 90 % av det "ærlige" og "ekte" kun er pretensiøst pjatt med en god dose av Dunning-Kruger-effekt som følge av et ønske av å fremstå interessant og unik.

[AnonymBruker]

har også tenkt på det der. Folk man ikke har et veldig nært forhold til som spør "hvordan går det"? Hva sier man da liksom? Konkret er det noen i min omkrets som vet at jeg ikke har det så bra. Men å svare at "nei, jeg har det ikke bra", da blir enten temaet vekslet med en gang, eller man får en oppramsing først om at "man må ta tak i det selv, man må ville det selv". 

Fikk også en melding her om dagen fra en som jeg kjenner men overhode ikke har noe som helst nært forhold til. Han spurte hvordan jeg har det, han hadde ikke sett meg på så lenge. Jeg har faktisk ikke orket å svare. Hvor pokker vil han hen med det spm? Hvis jeg svarer nei, hva hjelper det? Hva skulle han liksom gjøre med det? Bare gå rundt å fortelle til felles bekjente at han har fått følgende informasjon fra meg? 

Folk spør, men om man tar det som et tilbud til å snakke om problemer som belaster en i øyeblikekt, så blir det enten undertrykt eller "du må jo finne ut av det selv". 

Møkk lei av det der. 

Men jeg gjør det jo selv også. "Hvordan går det?" "Har du det bra?", så selv er jeg jo ikke en døyt bedre 

Anonymkode: cdf77...4de

[-Missi-]

Vanskelig det der jeg synes også det er ubehagelig å ikke være ærlig funnet en mellom løsning som føles mindre som å lyve. Spør noen hvordan jeg har det sier jeg at det går greit. Det føles mer ekte ut enn å svare at det går bra særlig om det går dritt 😂på de fleste funker det utenom de som spør hvorfor går det bare greit ikke bra? Men er få tallet som kommer med det oppfølgingsspørsmålet. 👍

Samme som den høflighet frasen "vi får ta en kaffe en dag" det er også en sånn falsk greie i de fleste tilfeller. 

Jeg liker ikke sånt sosialt glidemiddel som det der men har skjønt at veldig mange gjør det 🙈

[katties]

Noen ganger gjør folk slik fordi det er høfflig å spørre, men de har ikke energien til å trøste deg om at dette går fint - de skulle egentlig håpe du bare svarte at alt er greit. Vanligvis lar jeg være å spørre om jeg ikke vil risikere et potensielt langt svar, men jeg avviser ikke folk hvis jeg først har havna der. Oftest er det bare snakk om at den bekjente ikke føler at forholdet deres er der dere kan snakke om slike dypere ting da, og vil ikke egentlig ta det dit heller.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

jeg liker overfladiske samtaler, jeg. det gir meg en følelse av normalitet. er dritt-møkka-lei av at alt skal være så "dypt" og ærlig og ekte. 

Anonymkode: d440e...93a

Jeg er omvendt :lei det overfladiske pjattet som gir meg null. 

Anonymkode: 4ca6b...559