Gir du blomster når venner og bekjente dør?

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det før når jeg var yngre og hvis  noen av mine venner mistet sine foreldre

Men nå som jeg er i slutten av 50årene skjer det at stadig flere forsvinner og det blir dyrt å sende til alle .det blir også alt for dyrt å sende til alle man anser for å være venner. Så hvor setter dere grensen? 

Anonymkode: b2640...83e

[mereo]

Til venner ja, men det er vel fordi vennekretsen ikke så stor.

[AnonymBruker]

Jeg fikk en mengde blomster da mamma døde brått, det var nesten latterlig hvor fullt det var i huset. Så det handler kanskje også om hvor uventet det er.

Nå er ikke den store bølgen av foreldre som dør kommet ennå, så jeg vet ikke. Men med mine nærmeste vil jeg nok høre med felles venner om vi skal gå sammen om en bukett, det gjorde mange til meg. 

Jeg holdt forresten ikke regnskap på hvem som ga og ikke, utover at jeg passet på å takke alle. Noen var fantastiske samtalepartnere, andre sendte flotte meldinger, noen sendte morgenlevering med mat, noen tilbød å gå en kveldstur, noen var det helt stille fra. Alt er ok. Selv sistnevnte gruppe, da noen rett og slett ikke vet hvordan de handterer en slik situasjon, eller mulig ikke vil forstyrre da man tror man har nok med sine nærmeste. 

Anonymkode: 9a8df...51b

[Andro]

Jeg sender blomster til folk jeg har en eller annen relasjon til.
Eventuelt en minnegave til et formål de ønsker.
Du trenger ikke å gi dyre blomster; det er tanken som teller.

[AnonymBruker]

Nei, aldri blomster.

Jeg gir heller noe spiselig eller tar de med ut på en kaffe eller en øl.

Alle jeg kjenner som har mistet noen nære har sagt det samme, de drukner fullstendig i blomster...

Anonymkode: 5c748...920

[Brunello]

Ofte sender man blomster bare til de aller nærmeste eller når noen dør veldig uventet eller det er andre omstendigheter.

Kjenner en der broren ble drept. De fikk så mye blomster at blomsterbutikken til slutt ikke leverte flere blomster men helles skrev kort og la ved gavekort.

[Daisy-love]

Om det var noen veldig tette så har jeg gitt rett etter, men jeg venter ofte en stund med å gi noe, må ikke være blomster, og det kan være «bare» et kort også.
Min erfaring er at for en del så blir det mye i starten, men så blir folk litt «glemt», og da liker jeg å huske på dem når det har gått noen måneder. Når det er noen veldig nær meg så prøver jeg å huske ting som bursdag, dødsdag, fars og morsdag og eventuelt bryllupsdag. Jeg har flere rundt meg som setter pris på at disse dagene blir husket, særlig første året. For noen også lengre, mens andre trenger å ikke bli minnet på de dagene.

Er nå inne i første året på flere rundt meg, og det har betydd mye for dem (ifølge dem selv) at jeg har husket på dem på de ulike dagene. Det kan en jo gjøre uten at det koster noe også. Blir helt klart dyrt å sende blomster til alle som mister noen, særlig med stor omgangskrets. 

Endret 9. juni 2024 av Daisy-love

[Daisy-love]

Brunello skrev (8 minutter siden):

Ofte sender man blomster bare til de aller nærmeste eller når noen dør veldig uventet eller det er andre omstendigheter.

Kjenner en der broren ble drept. De fikk så mye blomster at blomsterbutikken til slutt ikke leverte flere blomster men helles skrev kort og la ved gavekort.

Snart tenkt og gjort av blomsterbutikken 🤍 Vet om unge som har dødd uventet og det har vært helt enorme mengder blomster og pårørende aner ikke hva de skal gjøre med alt. Folk setter pris på omtanken, men det kan også bli (for) mye. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei, aldri blomster.

Jeg gir heller noe spiselig eller tar de med ut på en kaffe eller en øl.

Alle jeg kjenner som har mistet noen nære har sagt det samme, de drukner fullstendig i blomster...

Anonymkode: 5c748...920

Det er egentlig sant (jeg over som fikk så mye at det bare føltes dumt... jeg rakk jo ikke nyte, og følte jeg kastet ut mange tusen kroner etter 1-2 uker)

Morgenleveringene betydde mye. Eller de som tilbød tid, i form av en kveldstur, eller om det var noe praktisk de kunne gjøre for meg - ei venninne tilbød å stille som barnevakt for søskens baby, om det var behov for det. Og også de som viste ekstra omsorg på jobb. Jeg valgte å ikke være borte mer enn 1-2 dager, da betydde det mye at andre tilbød å ta oppgaver, høre om vi skulle spise lunsj på et møterom i stedet for kantine, og slik. 

Anonymkode: 9a8df...51b

[AnonymBruker]

Daisy-love skrev (1 minutt siden):

Snart tenkt og gjort av blomsterbutikken 🤍 Vet om unge som har dødd uventet og det har vært helt enorme mengder blomster og pårørende aner ikke hva de skal gjøre med alt. Folk setter pris på omtanken, men det kan også bli (for) mye. 

Når min bestevenn døde i slutten av tenårene, av langvarig sykdom, så valgte foreldrene dra en uke på hytta for å komme seg bort fra blomsterhavet...

Jeg har fortsatt mye kontakt med dem mange år senere, og de har sagt flere ganger at det var besøk av ungdom de hadde lyst på, og behov for, ikke mengder med blomster som bare døde...

Anonymkode: 5c748...920

[AnonymBruker]

Brunello skrev (16 minutter siden):

Ofte sender man blomster bare til de aller nærmeste eller når noen dør veldig uventet eller det er andre omstendigheter.

Kjenner en der broren ble drept. De fikk så mye blomster at blomsterbutikken til slutt ikke leverte flere blomster men helles skrev kort og la ved gavekort.

Det hadde vært fantastisk. 

Jeg elsker blomster. Tenk om jeg kunne nytt en og en bukett over mange uker. 

Anonymkode: 9a8df...51b

[Daisy-love]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når min bestevenn døde i slutten av tenårene, av langvarig sykdom, så valgte foreldrene dra en uke på hytta for å komme seg bort fra blomsterhavet...

Jeg har fortsatt mye kontakt med dem mange år senere, og de har sagt flere ganger at det var besøk av ungdom de hadde lyst på, og behov for, ikke mengder med blomster som bare døde...

Anonymkode: 5c748...920

Det har jeg hørt andre si også. Leste her på forumet en gang om en mor som hadde mistet sin sønn. Kameratene kom og gikk etterpå, og på 18 års dagen til sønnen hadde kameratgjengen tatt med seg øl på graven og hatt «fest» der. Ikke sikkert jeg skriver helt korrekt, men cirka sånn, og jeg får gåsehud av å tenke på det 🤍 En ønsker at sine kjære blir husket over år, og ikke «bare» med blomster der og da som dør hen, som du nevner. Fint med blomster, for all del, men kan bli mye noen ganger. 

[AnonymBruker]

Jeg mistet en klassekamerat på videregående. Det var brått og brutalt for oss alle. Et par år etter dødsfallet gikk jeg på graven hans og satte ned blomster. Ikke noe kort eller noe. Tenkte at familien ville bli glad for å se at noen fortsatt tenkte på ham, for det gjorde jeg jo.

Noen dager senere fikk jeg telefon fra hans mor. Som jeg ikke kjente i det hele tatt. Hun gråt og takket veldig for at jeg hadde satt blomster på graven. Jeg stusset på hvordan hun kunne vite at det var meg, jeg hadde jo ikke lagt igjen noe kort. Hun fortalte at noen hadde sett meg på avstand på gravplassen og hadde gjenkjent meg, og fortalt det til henne etterpå. Hun var så rørt over at noen hadde vært på graven, og sa at det var så godt å vite at også andre enn bare den nærmeste familien fortsatt tenkte på ham.

Så ja, blomster til hjemmet noen dager etter dødsfallet er fint, det. Men blomster lenge etterpå varmer kanskje enda mer. 

 

Anonymkode: 606f5...94f

[AnonymBruker]

til nærme ja såklart. Kjente jeg avdøde best så er det til begravelsen og kjente jeg de pårørende best så er det til hjemmet. 

Anonymkode: f1916...313

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, aldri blomster.

Jeg gir heller noe spiselig eller tar de med ut på en kaffe eller en øl.

Alle jeg kjenner som har mistet noen nære har sagt det samme, de drukner fullstendig i blomster...

Anonymkode: 5c748...920

Da kjenner du kanskje bare folk som har store familier og enorme vennekretser? Jeg har ikke så stor familie, har en del venner. Fikk kanskje fem-seks buketter når moren min gikk bort, inkl fra jobben og det rørte og varmet meg veldig. 

Ellers fortsatte jo det sosiale livet som før, men venner ga meg rom for å snakke litt om det neste gang vi møttes, som var fint.

Anonymkode: 10c01...d47

[AnonymBruker]

Nei, aldri. 

Anonymkode: e788e...7dc