Jeg får ikke til å slanke meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2024 den 14.43):

Ja, du må bare spise mindre.

Anonymkode: 59b69...60d

Skaff seg info om overvektige og vektnedgang, før du slenger ut noe som alle overvektige garantert vet så jævlig mye bedre enn deg, kanskje??? Hadde det vært så enkelt, hadde ikke folk vært overvektige! 
Men; Hipp hurra 🥳🥳🥳, la oss feire århundrets beste råd! Du er glup, du, anonym 60d! Vær stolt over bidraget ditt overfor de som har vektproblemer/spiseproblemer osv! Du bør bli instruktør i selvhjelp! Det er flere her du kan ta med i feiringen! Johooo 🥳🥳🥳🥳 🤢🤮🙄

Anonymkode: 4904c...824

[aksase]

Mange gode råd her om å spise mindre, spise "sunnere"(hvis nå bare folk kunne bli enige om hva som er sunt), bevege seg mer og legge om livsstil og kosthold. Det fungerer sikkert for noen, men ikke for alle. Har i hvert fall ikke funket for meg.

Jeg har vært overvektig siden barneskolen og har bl.a. fått et råd som jeg har fulgt, nemlig å spise "sunt", og bare spise når jeg er sulten, og å stoppe å spise når jeg er mett. Dette rådet har bidratt til at vekta har passert 150kg. Hvorfor det? Jo, fordi det er et eller annet galt med min kropp, jeg vil kalle det en sykdom. Det er en sykdom som jeg er født med og som gjør at disse signalene om sult og metthet er i utakt med kroppens faktiske behov. Selv om jeg har spist mye mer enn jeg trenger, er jeg fortsatt sulten, og selv om magen er full av mat, kommer sulten tilbake etter kort tid og forlanger påfyll. For meg er sultfølelsen noe som jeg ikke klarer å undertrykke. Sulten tar så mye plass i hjernen min at det er vanskelig å konsentrere seg om andre ting, som f.eks. jobb. Da må jeg bare få i meg noe mer mat slik at sultstøyen tar en pause og gir meg ro til å fokusere på andre ting. Jeg har prøvd ulike dietter, med alt fra lavkarbo med nesten 100% proteiner til høykarbomat med lav glykemisk indeks og masse frukt og grønt. Det funker jo ikke.

I vinter ga jeg opp og gikk til legen. Der fikk jeg medisin mot sykdommen min. Det jeg fikk er populært kalt "slankemedisin", men det er egentlig en medisin som justerer sult/metthet litt slik at denne funksjonen fungerer mer likt det den gjør hos friske, normalvektige folk. 

Medisinen fungerer og nå jobber systemene for å varsle om sult og metthet mer normalt. Jeg spiser fortsatt den samme maten som før, og jeg følger fortsatt rådet om å spise når jeg er sulten, og stoppe når jeg er mett. Forskjellen er at nå blir jeg mett når kroppen har fått nok mat, og jeg blir ikke sulten igjen før kroppen virkelig trenger mer mat. Det er en helt merkelig følelse. Aldri følt meg så mett med så lite mat noen gang før i mitt femti år gamle liv. Endelig kan jeg spise meg mett, og være tilfreds og frisk, og attpå til, hvis jeg bare er litt bevisst på hva jeg koser meg med, går jeg lett ned i vekt.

Takket være medisinen er det nå faktisk mulig for meg å følge de "lettvinte" rådene fra alle dere friske mennesker som sier at det er bare å spise litt mindre og bevege seg litt mer for å holde vekten i sjakk. For de fleste av dere normalvektige er det  faktisk så enkelt som å spise sunt og litt mindre. For meg har det vært helt umulig, inntil jeg fikk denne medisinen.

Akkurat som diabetikere må ta medisin resten av livet for å holde blodsukkeret i sjakk, må jeg nok regne med å ta medisin resten av livet for å holde kroppens sultstyringssystem, og dermed vekten i sjakk, men det kan jeg leve med.

Endret 10. juni 2024 av aksase

[AnonymBruker]

aksase skrev (1 time siden):

Mange gode råd her om å spise mindre, spise "sunnere"(hvis nå bare folk kunne bli enige om hva som er sunt), bevege seg mer og legge om livsstil og kosthold. Det fungerer sikkert for noen, men ikke for alle. Har i hvert fall ikke funket for meg.

Jeg har vært overvektig siden barneskolen og har bl.a. fått et råd som jeg har fulgt, nemlig å spise "sunt", og bare spise når jeg er sulten, og å stoppe å spise når jeg er mett. Dette rådet har bidratt til at vekta har passert 150kg. Hvorfor det? Jo, fordi det er et eller annet galt med min kropp, jeg vil kalle det en sykdom. Det er en sykdom som jeg er født med og som gjør at disse signalene om sult og metthet er i utakt med kroppens faktiske behov. Selv om jeg har spist mye mer enn jeg trenger, er jeg fortsatt sulten, og selv om magen er full av mat, kommer sulten tilbake etter kort tid og forlanger påfyll. For meg er sultfølelsen noe som jeg ikke klarer å undertrykke. Sulten tar så mye plass i hjernen min at det er vanskelig å konsentrere seg om andre ting, som f.eks. jobb. Da må jeg bare få i meg noe mer mat slik at sultstøyen tar en pause og gir meg ro til å fokusere på andre ting. Jeg har prøvd ulike dietter, med alt fra lavkarbo med nesten 100% proteiner til høykarbomat med lav glykemisk indeks og masse frukt og grønt. Det funker jo ikke.

I vinter ga jeg opp og gikk til legen. Der fikk jeg medisin mot sykdommen min. Det jeg fikk er populært kalt "slankemedisin", men det er egentlig en medisin som justerer sult/metthet litt slik at denne funksjonen fungerer mer likt det den gjør hos friske, normalvektige folk. 

Medisinen fungerer og nå jobber systemene for å varsle om sult og metthet mer normalt. Jeg spiser fortsatt den samme maten som før, og jeg følger fortsatt rådet om å spise når jeg er sulten, og stoppe når jeg er mett. Forskjellen er at nå blir jeg mett når kroppen har fått nok mat, og jeg blir ikke sulten igjen før kroppen virkelig trenger mer mat. Det er en helt merkelig følelse. Aldri følt meg så mett med så lite mat noen gang før i mitt femti år gamle liv. Endelig kan jeg spise meg mett, og være tilfreds og frisk, og attpå til, hvis jeg bare er litt bevisst på hva jeg koser meg med, går jeg lett ned i vekt.

Takket være medisinen er det nå faktisk mulig for meg å følge de "lettvinte" rådene fra alle dere friske mennesker som sier at det er bare å spise litt mindre og bevege seg litt mer for å holde vekten i sjakk. For de fleste av dere normalvektige er det  faktisk så enkelt som å spise sunt og litt mindre. For meg har det vært helt umulig, inntil jeg fikk denne medisinen.

Akkurat som diabetikere må ta medisin resten av livet for å holde blodsukkeret i sjakk, må jeg nok regne med å ta medisin resten av livet for å holde kroppens sultstyringssystem, og dermed vekten i sjakk, men det kan jeg leve med.

Jeg skjønner veldig godt at i ditt tilfelle, med din tidligere vekt så var medisin et viktig grep for helse og for å leve lenge og godt. 

Men jeg tror likevel at vi skal være forsiktige å fremheve det som det eneste svaret på vektproblematikk. TS skriver ingenting om nåværende vekt. Det kan godt være noe hun kan håndtere uten medisiner eller operasjoner.

Det at alle normalvektige syns det er så lekende lett er en stor misforståelse. Spesielt oss som har klart å gå ned i vekt, og jobber for det daglig. Det er ikke være lett å slutte å spise god mat i dagens overflodssamfunn. Absolutt alle jeg kjenner sliter med å begrense seg til tider. Bortsett fra de få prosent raringene som ikke bryr seg om mat, og må minne seg på å spise, så er det å avstå vanskelig for alle sånn samfunnet har blitt. Medisiner har bivirkninger, og bør forbeholdes folk som er i din situasjon. 

Anonymkode: 8fc1e...0a4

[AnonymBruker]

Vektklubb.no har vært en god hjelp for meg. Jeg må telle kalorier, men det nytter ikke å avstå fra alt som er godt, da bare går jeg på en smell (som aldri tar slutt….). Porsjonstørrelse har jeg og lært meg, og det er utrolig hvor store porsjoner jeg spiste tidligere…..

Anonymkode: 04ea6...7f1

[AnonymBruker]

kanskje alt er en forsvergelse: Man produserer mat som gjør at man blir avhengig og får konstant sultfølelse = stor omsetning og veldig lukrativt for produsenten. 

Eneste måten å komme seg ut av avhengigheten er - trommevirvel - ja, riktig; MEDISINER! Men dessverre er det ikke enkelt å finne opp noe man kan ta i en overgangsperiode - nei, man må belage seg på å hive innpå med tabletter (eller sprøyter eller hva det nå er) for hele resten av livet! 

Win-win, hvis du er et firma som produserer mat og medisiner

Anonymkode: f1cff...ee7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2024 den 23.53):

Man blir ikke slankere av å "unne seg" noe godt konstant. De aller fleste er overvektige fordi de har "unnet seg" altfor mye over for lang tid.

Å foreslå for folk som vil ned i vekt at de bare kan fortsette å unne seg usunne, fetende greier jevnt og trutt vil ikke være særlig nyttig.

Men, som mange andre vil du altså ha en tråd full av gode råd som ikke hjelper? Hvilken nytte har egentlig det? Trøsten i felles skjebne? Alle forblir store og stappmette?

Eller er det kanskje på tide å stikke en finger i bakken og innse hvorfor man er feit?

Ingen dør av å la være å stappe kjeften fullt av godteri eller for mye mat. 

Anonymkode: 8e5e3...ce6

Du er virkelig naiv. Hvem tror du har størst sjanse for å sprekke? En som aldri unner seg noe og alltid går og tenker på sjokolade? Eller noen som innefor rimelighetens grenser tar seg en sjokolade en gang i blant.  Måtehold er stikkordet.  Jeg gikk ned 10 kilo på et år med et kosthold hvor det var plass til både sjokolade og kaker, men naturligvis ikke så ofte og mye som jeg gjorde før. Tror ikke jeg hadde klart det hvis alt skulle blitt byttet ut med "sjokolade og kaker" av stevia, havrefiber, proteinpulver og andre nitriste subitutter 

Anonymkode: f6aae...f02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du er virkelig naiv. Hvem tror du har størst sjanse for å sprekke? En som aldri unner seg noe og alltid går og tenker på sjokolade? Eller noen som innefor rimelighetens grenser tar seg en sjokolade en gang i blant.  Måtehold er stikkordet.

nåvel.. 

folk er forskjellige. 

I mitt tilfelle forsvant suget på søtsaker etter at jeg fjernet det fra matplanen. Det var en overgangsfase selvsagt. Men etterhvert stilte kroppen seg inn på andre smaksretninger. Så jeg ser ingen grunn til å lokke fram det suget igjen ved å spise sjokolade i ny og né. 

Anonymkode: f1cff...ee7

[exictence]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2024 den 14.42):

Hvorfor kurs og dietter? Bare kjøp mindre mat, spis mindre mat. 

Anonymkode: fb2d6...c1a

Dette er svaret

[Bælfeit]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2024 den 14.41):

 Klarer aldri holde på en diett over tid.

Anonymkode: 3c699...e5f

Der har du problemet ditt.

[AnonymBruker]

Spise det du vanligvis spiser, men begrense veldig alt som går under kategorien dessert, og kutt helt ut all småspising, så er du nok på lang vei. Ha tyggis tilgjengelig og drikk te uten sukker istedenfor annet mellom måltidene.

Anonymkode: 75ca1...ba5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2024 den 14.45):

Ikke styr med dietter, tenk livsstilsendring. 

Anonymkode: 323a5...f21

Jepp dette.

Du skal ikke på diett. Du skal bare spise det kroppen din trenger og ikke mer. Resten av livet.
Akseptere at det er kjedelig og dumt å ikke kose seg med godis, snacks og is, eller å spise mindre enn du kan tenke deg der og da. Vil for øvrig sterkt anbefale å spise mye frukt og grønt.  Lag salater, uten oljer og fete dressinger. Spis så mye du bare orker. Så ofte du vil! Svær få gidder å overspise på brokkoli og salatblader. Men faktum er at med overvekt så overspiser man... Det som er "urettferdig" er hvor ulike kropper er. Noen kan spise enorme megnder og aldri legge på seg, og sliter mer med undervekt enn noe annet. Andre kropper lagrer overskudd meget effektivt og man trenger faktisk svært lite mat. essensielt da at den lille maten man inntar er næringsrik og gir kroppen det nødvendige.

Selv er jeg stor fan av periodisk faste. Det funker for MEG. Det er bare en annen måte å spise mindre på, for det er begrenset hva man rekker å spise på feks 8 timer. For min del blir det da oftest to måltider om dagen, lunsj og middag. Og da må jeg jo tenke på at det er næringsrik mat, men da trenger jeg ikke tenke så mye på hvor mye jeg spiser egentlig. Er begrenset både hvor mye som er laget, og hvor mye jeg orker. Fordelen er at det eneste jeg trenger å gjøre ellers i døgnet er å IKKE spise. Jeg har aldri prøvd noen diett, men kan tenke meg at det må gi veldig fokus på å spise. Det stikk motsatte av hva man kanskje trenger. Ekstremt ENKELT å ikke spise innenfor et visst tidsintervall. Er jo bare mer tid til noe annet. Kjempekjekt! Vinn-vinn i min hverdag. Fikk behovet nettopp da jeg rundet 40... plutselig begynte kroppen å oppføre seg annerledes. Alltid vært slank og kunnet spise hva jeg ville egentlig. Men etter to barn og når alderen da kom, så begynte jeg å legge på meg! Ikke gøy... heldigvis kom jeg over konseptet periodisk faste, som passer godt for akkurat meg, nettopp fordi det heller frigjør tid og er meget enkelt å forholde seg til. Og da oppfører kroppen seg som normalt igjen og er slank og fin. Så realiteten er at jeg nærmer meg overgangsalderen, det hormonelle skifter antagelig, og kroppen har behov for mindre mat. Og da ser man plutselig hvor sykt matfokusert verden har blitt, mens kroppens tydelige signal er at det er helt unødvendig med slike mengder mat lenger. En mulighet for de som klarer det er som andre sier - å bare spise mindre. For min tror jeg at jeg da vil bli mye sulten. Med periodisk faste, inkludert jevnlige litt lengre vannfaster på 24 timer (skulle gjerne gjort lenger, men passer ikke i mitt liv per nå),  så reguleres også sulthormonene og sultfølelsen forsvinner. Så nå har jeg holdt på med dette i snart et år, og tenker at dette er en godt bevart hemmelighet. Som passer for noen, men sikkert ikke for alle. Men om du ikke har prøvd, ville jeg satt meg inn i det! Anbefaler i såfall Mindy Pelz sin bok "Fast like a girl"! Lurt å lære seg om det først, og evt ta en avsjekk med fastlegen dersom det er sykdommer i bildet. Diabetes f.eks, eller tidligere anoreksi. Da MÅ det via fastlegen, for ikke sikkert periodisk faste da er tingen uten videre. Men er du ellers frisk skader det høyst sannsynlig ikke å prøve seg frem. Ja, de første par ukene må man regne med  å føle seg sulten. Men leser man seg opp ser man også at det er jo ikke farlig å være sulten. Langt  fra. Og min erfaring er at etter en relativt kort stund slutter man helt å være sulten egentlig. Etterhvert merker man ikke at man faster en gang, det blir bare en normal del av livet. Bare at matinntaket er bedre tilpasset kroppen antagelig. Da jeg startet for et år siden lå vekta på 60-61 kg. Det er drøyt på min 163 cm lange kropp. Mer enn den burde rett og slett, tross trening og en aktiv livsstil. Nå, ett år etter jeg startet periodisk faste ligger vekta stabilt på 57-58 kg, akkurat der den bør ligge. Og jeg kan allikevel kose meg i helgene, spise is om sommeren og føler ikke at jeg mangler noe i det hele tatt. Jeg gjør "jobben" (jobben som består av noe man IKKE gjør...) i uka, da jeg oftest spiser to måltider om dagen, lunsj kl 11, middag i 17-18 tiden. Koser oss med helgefrokoster og snacks i sofaen i helgene. Og ja, helg kan være fredag, lørdag og søndag det 😛  Så føler ikke det går på bekostning av noe heller. Kosen i ukedagene er urtete i sofaen på kveldene. Har masse ulike koffeinfrie teer jeg koser meg med. Og et magisk triks i staren da man jo blir endel sulten mens man lærer kroppe noe nytt, er å fikse sulten med et glass farris eller annet vann (ikke brus etc!) med kullsyre. Men verdt å merke seg magien ved å være så sulten på kvelden, ta et glass farris for å få sove, og våkne neste morgen helt uten å være sulten. Sier mye om hvor tullete sultfølelsen vår har blitt pga feil spisevaner. Og da kan man egentlig bare vente med å spise til lunsj eller enda lenger. Mye spennende å oppdage om seg selv.

Kort oppsummert, vurder å teste ut periodisk faste i noen mnd, etter å ha lest seg opp på det og evt sjekket med fastlegen. Apropos livsstilsendring, viste seg at det å finne noe å IKKE gjøre, var veldig lett å implementere i hverdagen. Så lykkes man ikke med dietter der fokuset ligger på å spise, så kanskje vurdere å snu om til at fokuset er på å ikke spise en viss periode av døgnet, og så bare kose seg resten av tiden. Kan være betydelig enklere å forholde seg til i alle fall. Selv om det også bare er en annen måte å spise mindre på. 

Anonymkode: a4fc2...2f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

nåvel.. 

folk er forskjellige. 

I mitt tilfelle forsvant suget på søtsaker etter at jeg fjernet det fra matplanen. Det var en overgangsfase selvsagt. Men etterhvert stilte kroppen seg inn på andre smaksretninger. Så jeg ser ingen grunn til å lokke fram det suget igjen ved å spise sjokolade i ny og né. 

Anonymkode: f1cff...ee7

Samme her. Mye enklere å kjøre litt beinhardt de første ukene. Etter fire, fem uker ble søtsuget helt borte hos meg. 

Selv handler det ene og alene om disiplin for meg. Jeg velger selv hva jeg putter i munnen og lysten til bli slank ned har vært større enn lysten til å være fyldig og utilfreds. 

Akkurat gått ned 20 kg siden jul. Faster mellom kl 18-12, spiser sunt, mye mindre og mye protein. Beveger meg litt hver dag, enten i form av tur eller styrketrening hjemme. 

En neve chips er det jeg har unnet meg fredag og lørdag i stedet for sjokolade. Har heller ikke noe i kjøleskapet jeg kan "sprekke" på. 

Jeg belønner meg heller ikke for vektnedgang, men forsetter med sunne vaner. 

 

Anonymkode: cebf3...c21

[AnonymBruker]

aksase skrev (På 10.6.2024 den 20.31):

Mange gode råd her om å spise mindre, spise "sunnere"(hvis nå bare folk kunne bli enige om hva som er sunt), bevege seg mer og legge om livsstil og kosthold. Det fungerer sikkert for noen, men ikke for alle. Har i hvert fall ikke funket for meg.

Jeg har vært overvektig siden barneskolen og har bl.a. fått et råd som jeg har fulgt, nemlig å spise "sunt", og bare spise når jeg er sulten, og å stoppe å spise når jeg er mett. Dette rådet har bidratt til at vekta har passert 150kg. Hvorfor det? Jo, fordi det er et eller annet galt med min kropp, jeg vil kalle det en sykdom. Det er en sykdom som jeg er født med og som gjør at disse signalene om sult og metthet er i utakt med kroppens faktiske behov. Selv om jeg har spist mye mer enn jeg trenger, er jeg fortsatt sulten, og selv om magen er full av mat, kommer sulten tilbake etter kort tid og forlanger påfyll. For meg er sultfølelsen noe som jeg ikke klarer å undertrykke. Sulten tar så mye plass i hjernen min at det er vanskelig å konsentrere seg om andre ting, som f.eks. jobb. Da må jeg bare få i meg noe mer mat slik at sultstøyen tar en pause og gir meg ro til å fokusere på andre ting. Jeg har prøvd ulike dietter, med alt fra lavkarbo med nesten 100% proteiner til høykarbomat med lav glykemisk indeks og masse frukt og grønt. Det funker jo ikke.

I vinter ga jeg opp og gikk til legen. Der fikk jeg medisin mot sykdommen min. Det jeg fikk er populært kalt "slankemedisin", men det er egentlig en medisin som justerer sult/metthet litt slik at denne funksjonen fungerer mer likt det den gjør hos friske, normalvektige folk. 

Medisinen fungerer og nå jobber systemene for å varsle om sult og metthet mer normalt. Jeg spiser fortsatt den samme maten som før, og jeg følger fortsatt rådet om å spise når jeg er sulten, og stoppe når jeg er mett. Forskjellen er at nå blir jeg mett når kroppen har fått nok mat, og jeg blir ikke sulten igjen før kroppen virkelig trenger mer mat. Det er en helt merkelig følelse. Aldri følt meg så mett med så lite mat noen gang før i mitt femti år gamle liv. Endelig kan jeg spise meg mett, og være tilfreds og frisk, og attpå til, hvis jeg bare er litt bevisst på hva jeg koser meg med, går jeg lett ned i vekt.

Takket være medisinen er det nå faktisk mulig for meg å følge de "lettvinte" rådene fra alle dere friske mennesker som sier at det er bare å spise litt mindre og bevege seg litt mer for å holde vekten i sjakk. For de fleste av dere normalvektige er det  faktisk så enkelt som å spise sunt og litt mindre. For meg har det vært helt umulig, inntil jeg fikk denne medisinen.

Akkurat som diabetikere må ta medisin resten av livet for å holde blodsukkeret i sjakk, må jeg nok regne med å ta medisin resten av livet for å holde kroppens sultstyringssystem, og dermed vekten i sjakk, men det kan jeg leve med.

Har du testet ut wegovy? 

Det er forsket på at mennesker med fedme (ikke alle) ikke produserer nok av metthetshormoner, slik at dem ikke føler på metthet. 

Wegovy inneholder dette stoffer som ligner på dette hormonet. 

Det er dyrt, men er verdt det. 

Anonymkode: ae769...e3e

[aksase]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har du testet ut wegovy? 

Det er forsket på at mennesker med fedme (ikke alle) ikke produserer nok av metthetshormoner, slik at dem ikke føler på metthet. 

Wegovy inneholder dette stoffer som ligner på dette hormonet. 

Det er dyrt, men er verdt det. 

Anonymkode: ae769...e3e

Jeg skriver at jeg har fått god hjelp av en medisin. Jeg skrev ikke hva medisinen jeg bruker, heter, men den heter Wegovy.

Så, ja, jeg har testet Wegovy, og jeg bruker det fortsatt.

Endret 12. juni 2024 av aksase

[AnonymBruker]

aksase skrev (6 minutter siden):

Jeg skriver at jeg har fått god hjelp av en medisin. Jeg skrev ikke hva medisinen jeg bruker, heter, men den eheter Wegovy.

Så, ja, jeg har testet Wegovy, og jeg bruker det fortsatt.

Leste ikke alt du skrev.. 

Men hvorfor lage en tråd her om at du ikke får til å slanke deg og prøvd masse forskjellig. 

Du fikk hjelp i vinter. Så du har jo fått til en endring en stund nå. 

Anonymkode: ae769...e3e

[aksase]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Leste ikke alt du skrev.. 

Men hvorfor lage en tråd her om at du ikke får til å slanke deg og prøvd masse forskjellig. 

Du fikk hjelp i vinter. Så du har jo fått til en endring en stund nå. 

Anonymkode: ae769...e3e

Ikke jeg som er TS i denne tråden.

[AnonymBruker]

aksase skrev (4 timer siden):

Ikke jeg som er TS i denne tråden.

Det bare virket sånn i forhold til hvordan du skrev lenger opp. At du eventuelt hadde sluttet å skrive under anonym. 

Sorry

Anonymkode: ae769...e3e

[katties]

Man må forstå hva det er lite kalorier i og hva som går tregt gjennom systemet. I tillegg er det viktig å kutte veldig ned på søppelmat og snacks som lett kan tilføre mange hundre kalorier som du ikke kan brenne opp ila dagen med noen form for trening. 

[AnonymBruker]

Du må slutte å tenke diett og slanking.

Spis normale måltider, men mindre porsjoner og tenk på hverdagsmosjon som en lang gåtur.
 

På kveldene er det mange enkle styrkeøvelser du kan gjøre med egen kroppsvekt. Og vil du ha mer motstand holder det med en kettleball og noen manualer.

Jeg er 42 år og alt jeg gjør er å ta gode valg hver dag. Drikker mye vann, spiser mye proteiner og fyller godt på med grønnsaker til alle måltider fremfor raske karbohydrater. Da får jeg også mer stabilt blodsukker. Jeg spiser så og si aldri godteri eller sjokolade lenger da jeg rett og slett ikke får sug for det lenger(stabilt blodsukker gir mindre cravings)

Jeg investerte i en ellipsemaskin. Den er genial og tar liten plass. Gikk fra 20 min til 60 min på 1 år. Trener styrke med kroppsvekt og kettleball/manualer i 15-20 min(1 minutts intervaller med timer). 
 

I starten handler det om dedikasjon oh vilje. Så blir det vane og like naturlig som morgenkaffe.

Og mitt mål er ikke å være tynn. Men ha en sterk og frisk kropp. Vi blir ikke yngre og spesielt i vår alder er det viktig med styrke og god kjernemuskulatur. 
 

 

Anonymkode: c2c0f...924

[helga89]

Jeg skjønner det er tungt, men kombiniasjon kosthold og trening er den beste veien å gå. Og det tar tid! Det tar tid å se endringer, det tar tid å komme inn i rutinene, og det tar tid å lære seg det man må. Men det tar ikke en evighet! Også handler det ikke om motivasjon! Motivasjon kommer når man merker resultater. Frem til da er det KUN disiplin som gjelder.