Jeg får ikke til å slanke meg

[AnonymBruker]

Det er helt håpløst. Jeg er en jojo- slanker. Klarer aldri holde på en diett over tid. Har ikke motivasjon eller viljestyrke til å trene slik jeg bør. Jeg er nå 40 år snart og føler for å gi opp. Trist å tenke på at jeg aldri skal være fornøyd / komfortabel i egen kropp. Føler alle andre får det til.. og er så vellykka. Noen som har noen råd til hva som kan være en god veileder for meg? Et kurs eller noe. Har gitt opp å klare det alene

Anonymkode: 3c699...e5f

[AnonymBruker]

Hvorfor kurs og dietter? Bare kjøp mindre mat, spis mindre mat. 

Anonymkode: fb2d6...c1a

[AnonymBruker]

Ja, du må bare spise mindre.

Anonymkode: 59b69...60d

[AnonymBruker]

Ikke styr med dietter, tenk livsstilsendring. 

Anonymkode: 323a5...f21

[AnonymBruker]

Glem dietter, lavkarbo, faste osv.

Spis normal mat laget av sunne råvarer for å sikre god næring. 
Deretter spis litt mindre og beveg deg mer. Ikke sikt for høyt med tanke på ukentlig nedgang. Du lå ikke gå ned 2 kilo i uken. 200 gram er også nedgang og vil gjøre justeringen lettere underveis.

Anonymkode: 8e61e...ae1

[AnonymBruker]

Du må endre hele kostholdet. 

Anonymkode: 7b4cb...752

[AnonymBruker]

Det er ikke trening som er det viktigste. Det viktigste er å spise mindre. Tenk på det du spiser til vanlig, og bare kutt litt av hvert måltid. Spiser du potetgull eller smågodt på hverdagene, så dropp det. 

Anonymkode: 43b5a...51b

[Bigote]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er helt håpløst. Jeg er en jojo- slanker. Klarer aldri holde på en diett over tid. Har ikke motivasjon eller viljestyrke til å trene slik jeg bør. Jeg er nå 40 år snart og føler for å gi opp. Trist å tenke på at jeg aldri skal være fornøyd / komfortabel i egen kropp. Føler alle andre får det til.. og er så vellykka. Noen som har noen råd til hva som kan være en god veileder for meg? Et kurs eller noe. Har gitt opp å klare det alene

Anonymkode: 3c699...e5f

Anbefaler deg sterkt og eksperimentere med matlagingen for å finne et kosthold du trives med som også hjelper deg til å nå målene dine. Det finnes også ingredienser med større volum i forhold til kalorier som også metter mer slik at du ikke trnger å føle at du er sulten hele tiden.

Å føle at man driver med selvpining når man slanker seg er en oppskrift for å sprekke siden motivasjonen kan gå ned i perioder.

Så signerer jeg det å unne seg litt kos av og til.. Så lenge det ikke vipper kalorierene i pluss i det større bildet vil også dette hjelpe deg mentalt.

Masse lykke til  

Endret 8. juni av Bigote

[AnonymBruker]

Er du faktisk overvektig, eller er du normalvektig og ønsker en "finere" kropp? Om du er overvektig; Overspising er den vanligste, og likevel minst pratet om, spiseforstyrrelsen. Om dette er problemet ditt, så ville jeg søkt hjelp for å komme til bunns i hva som fører til overspisingen. Er spising knyttet opp mot følelsene dine? Trøst når ting er tøft, belønning når du fortjener noe ekstra, håndtering av stress? Se om du klarer å finne et mønster for hva du kjenner når du spiser, prøv å bli kjent med hvordan du egentlig føler deg når du er sulten. Kan også tipse deg om å vente i 20-30 minutter etter første porsjon, er du fremdeles sulten, eller er du bare vant til å spise deg forbi metthetsfølelsen? 

https://nettros.no/fa-kunnskap/overspisingslidelse/?mtm_campaign=GoogleAds&mtm_kwd=overspising&gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI49OT-4TMhgMVpEGRBR0j4QDnEAAYAiAAEgLjF_D_BwE 

Anonymkode: 7d238...503

[AnonymBruker]

Wegovy.

Anonymkode: 489c0...e02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

unn deg litt godis en dag i uken

Unødvendig. Denne "unningen" er tatt unna i godt monn på forskudd for lenge og vel siden. 

Anonymkode: 8e5e3...ce6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Føler alle andre får det til.. og er så vellykka. Noen som har noen råd til hva som kan være en god veileder for meg? Et kurs eller noe. Har gitt opp å klare det alene

Anonymkode: 3c699...e5f

Jeg får det heller ikke til  

Fastlegen kan henvise deg, det er ulike tilbud, feks overvektsklinikk, ernæringsrådgiver, noen steder har sykehusene egne tilbud. Du kan også be om henvisning til psykolog om det ligger noe psykisk i bunnen. 

Det finnes også nettbaserte kurs, feks det til han som er på tv og har 16 ukers helvete, men jeg har ingen erfaring med noe av det. 

Anonymkode: dca47...6ff

[AnonymBruker]

Prøv 30 dager carnivore og se hvordan du føler deg underveis og etterpå. Du kan alltids legge til favorittmatvarer etterpå.

Kroppen trenger animalsk fett for å ikke få dette suget etter alt mulig usunt.

Anonymkode: b4149...afe

[AnonymBruker]

Om du orker å lese et langt svar fra noen som også har drevet med mye jojo, og som står midt oppi en reise selv. Jeg har 20kg igjen til målet. Og jeg vet at denne gangen så er det siste gang. Jeg bare kjenner det inni meg, jeg har på en eller annen måte endelig klart å finne motivasjonen til å faktisk gjennomføre. Dette er siste gangen.

Min erfaring er at et kurs ikke vil fungere. For man må faktisk gjennomføre på egenhand. Et kurs gjør ikke jobben. Du må være motivert til å gjennomføre. Et kurs kan gi deg informasjon, oppskrifter, tips og triks. Men hvor mye av det de kan fortelle deg vet du egentlig allerede? 

Og en diett funker sjeldent. Knekkebrød dietten funker supert for vektnedgang, men hvor lenge holder man ut? Ikke særlig lenge for man sulter seg selv, og det går mot alle instinkter kroppen har. 

Problemet er ofte at man ser etter en «quick fix». En diett med mange restriksjoner vil ikke fungere for man faller av.

Du må være motivert til å endre livsstilen. Man må selvsagt passe på kaloriinntaket når man skal ned i vekt, men man kan ha et normalt kosthold og fortsatt klare det. En endret livsstil betyr at man ikke kan fortsette i de samme banene som har ført til at man er der man er i dag. Mitt problem er todelt. Man har alt «dritt» av sjokolade, chips, is, kake, kjeks. Men også mat; fløtesaus, ostesaus, pasta, pizza, lasagne. Grønsaker; smørbakte for det smaker jo så godt med fett. Jeg har lokalisert mitt problem, og det er der livsstilsendringne kommer inn. Finne tilbake til at godterier hører til helgen, samme gjør all den gode maten; helgemat. Og finne meg gode oppskrifter til hverdagsmat.

Man kan spise karbohydrater og fortsatt få det til. Jeg har gått ned 5.5kg på 2 måneder nå og jeg også tenkte «alle andre enn meg». Men jeg fant styrken et sted. Jeg gjør smarte valg. Jeg spiser fortsatt pølse, sushi, pizza. Men i moderasjon. Man kan spise normal mat, men i mindre porsjoner. Man kan kose seg, men man må passe på kaloriene. Det er i bunn enkelt, kalorier inn vs kalorier ut. Og når man finner ut av hvor mye man kan spise, så må man bare finne ut av hva man skal spise for at man fortsatt skal være motivert.

Man må faktisk ha viljen og styrken til å gjennomføre, for det er beinhardt.

Jeg veier meg hver dag, bare fordi jeg liker statistikken det gir meg. Vekta den varierer, salt og karbohydrater binder vann, hormoner spiller inn. Et godt eksempel er denne uken for meg. Mandag veide jeg meg, torsdag hadde jeg «gått opp» 1 kg, mens i dag er jeg totalt sett denne uka ned 0.5kg. Vektnedgang er ikke lineær, den går opp og ned. Men det som er viktig er at man fortsetter arbeidet. Selv i perioder der man føler seg umotivert av talla på vekta. Den kan gå opp selv om man gjør alt riktig, og den kan gå ned når man gjør alt «feil».

Og for å nevne det, jeg har problemer med trening. Noe av det stammer fra press fra forelder som barn, og noe av det har med at jeg lever med kroniske smerter. Trening er ikke enkelt. Og jeg trener absolutt ikke nok, og enda gitt det har jeg gått ned 5.5kg. Og trening; jeg har kun beveget meg mer. Begynt å gå til butikken isteden for å ta bilen. Ta meg noen lange turer i helga, men langt fra noe power walk, kun rolig gange med lydbok ol. på øret. Absolutt ikke noe hardtrening på noen måte.

Jeg har ønsker om å få inn noe styrke, men trening er vanskelig. Jeg sliter med det. Og det absolutt aller verste jeg kan gjøre er å pushe meg, for da faller jeg av. Derfor akkurat nå så går jeg, mer bevegelse. Jeg er dritt lei av alle som snakker om disse skrittene, men det er faktisk noe i det. Faktisk. 10000 skritt er ikke et mål jeg har til dagen, men mer bevegelse. Om jeg kun klarer å få til 30 min et par dager i uka, så er det mer enn ingenting. Men vet også at når det er helg og ingen jobb så har jeg mer energi og har hatt med gjerne 1.5-2 timer ute der jeg går.

Beklager et langt innlegg, men følte for å dele litt av min erfaring 😅

Anonymkode: 9a61a...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Unødvendig. Denne "unningen" er tatt unna i godt monn på forskudd for lenge og vel siden. 

Anonymkode: 8e5e3...ce6

Folk som deg i kommentarene 😒Hva er vitsen? Er du bare ute etter å skamlegge andre og få de til å føle seg verre når de er tøffe nok til å spørre om hjelp om et sårbart tema? Eller er du kanskje såå uintelligent at du faktisk tror at løsningen er å droppe alt kos og gå hardt inn, slanke seg for harde livet og straffe seg selv? For en som har levd med spiseforstyrrelser i ulike varianter, så vet jeg at det å kutte ut kos og straffe seg selv fordi man har "kost seg for mye" er å gjøre alt verre. Men det vet kanskje ikke du? Eller ville vil du bare være en dritt og pumpe deg opp på andres bekostning? Er du så "liten"? 

Anonymkode: 9f50d...9c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Om du orker å lese et langt svar fra noen som også har drevet med mye jojo, og som står midt oppi en reise selv. Jeg har 20kg igjen til målet. Og jeg vet at denne gangen så er det siste gang. Jeg bare kjenner det inni meg, jeg har på en eller annen måte endelig klart å finne motivasjonen til å faktisk gjennomføre. Dette er siste gangen.

Min erfaring er at et kurs ikke vil fungere. For man må faktisk gjennomføre på egenhand. Et kurs gjør ikke jobben. Du må være motivert til å gjennomføre. Et kurs kan gi deg informasjon, oppskrifter, tips og triks. Men hvor mye av det de kan fortelle deg vet du egentlig allerede? 

Og en diett funker sjeldent. Knekkebrød dietten funker supert for vektnedgang, men hvor lenge holder man ut? Ikke særlig lenge for man sulter seg selv, og det går mot alle instinkter kroppen har. 

Problemet er ofte at man ser etter en «quick fix». En diett med mange restriksjoner vil ikke fungere for man faller av.

Du må være motivert til å endre livsstilen. Man må selvsagt passe på kaloriinntaket når man skal ned i vekt, men man kan ha et normalt kosthold og fortsatt klare det. En endret livsstil betyr at man ikke kan fortsette i de samme banene som har ført til at man er der man er i dag. Mitt problem er todelt. Man har alt «dritt» av sjokolade, chips, is, kake, kjeks. Men også mat; fløtesaus, ostesaus, pasta, pizza, lasagne. Grønsaker; smørbakte for det smaker jo så godt med fett. Jeg har lokalisert mitt problem, og det er der livsstilsendringne kommer inn. Finne tilbake til at godterier hører til helgen, samme gjør all den gode maten; helgemat. Og finne meg gode oppskrifter til hverdagsmat.

Man kan spise karbohydrater og fortsatt få det til. Jeg har gått ned 5.5kg på 2 måneder nå og jeg også tenkte «alle andre enn meg». Men jeg fant styrken et sted. Jeg gjør smarte valg. Jeg spiser fortsatt pølse, sushi, pizza. Men i moderasjon. Man kan spise normal mat, men i mindre porsjoner. Man kan kose seg, men man må passe på kaloriene. Det er i bunn enkelt, kalorier inn vs kalorier ut. Og når man finner ut av hvor mye man kan spise, så må man bare finne ut av hva man skal spise for at man fortsatt skal være motivert.

Man må faktisk ha viljen og styrken til å gjennomføre, for det er beinhardt.

Jeg veier meg hver dag, bare fordi jeg liker statistikken det gir meg. Vekta den varierer, salt og karbohydrater binder vann, hormoner spiller inn. Et godt eksempel er denne uken for meg. Mandag veide jeg meg, torsdag hadde jeg «gått opp» 1 kg, mens i dag er jeg totalt sett denne uka ned 0.5kg. Vektnedgang er ikke lineær, den går opp og ned. Men det som er viktig er at man fortsetter arbeidet. Selv i perioder der man føler seg umotivert av talla på vekta. Den kan gå opp selv om man gjør alt riktig, og den kan gå ned når man gjør alt «feil».

Og for å nevne det, jeg har problemer med trening. Noe av det stammer fra press fra forelder som barn, og noe av det har med at jeg lever med kroniske smerter. Trening er ikke enkelt. Og jeg trener absolutt ikke nok, og enda gitt det har jeg gått ned 5.5kg. Og trening; jeg har kun beveget meg mer. Begynt å gå til butikken isteden for å ta bilen. Ta meg noen lange turer i helga, men langt fra noe power walk, kun rolig gange med lydbok ol. på øret. Absolutt ikke noe hardtrening på noen måte.

Jeg har ønsker om å få inn noe styrke, men trening er vanskelig. Jeg sliter med det. Og det absolutt aller verste jeg kan gjøre er å pushe meg, for da faller jeg av. Derfor akkurat nå så går jeg, mer bevegelse. Jeg er dritt lei av alle som snakker om disse skrittene, men det er faktisk noe i det. Faktisk. 10000 skritt er ikke et mål jeg har til dagen, men mer bevegelse. Om jeg kun klarer å få til 30 min et par dager i uka, så er det mer enn ingenting. Men vet også at når det er helg og ingen jobb så har jeg mer energi og har hatt med gjerne 1.5-2 timer ute der jeg går.

Beklager et langt innlegg, men følte for å dele litt av min erfaring 😅

Anonymkode: 9a61a...be4

Setter stor pris på at du tar deg tid til å skrive. Gode råd. Tusen takk. Ts

Anonymkode: 3c699...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Folk som deg i kommentarene 😒Hva er vitsen? Er du bare ute etter å skamlegge andre og få de til å føle seg verre når de er tøffe nok til å spørre om hjelp om et sårbart tema? Eller er du kanskje såå uintelligent at du faktisk tror at løsningen er å droppe alt kos og gå hardt inn, slanke seg for harde livet og straffe seg selv? For en som har levd med spiseforstyrrelser i ulike varianter, så vet jeg at det å kutte ut kos og straffe seg selv fordi man har "kost seg for mye" er å gjøre alt verre. Men det vet kanskje ikke du? Eller ville vil du bare være en dritt og pumpe deg opp på andres bekostning? Er du så "liten"? 

Anonymkode: 9f50d...9c4

Man blir ikke slankere av å "unne seg" noe godt konstant. De aller fleste er overvektige fordi de har "unnet seg" altfor mye over for lang tid.

Å foreslå for folk som vil ned i vekt at de bare kan fortsette å unne seg usunne, fetende greier jevnt og trutt vil ikke være særlig nyttig.

Men, som mange andre vil du altså ha en tråd full av gode råd som ikke hjelper? Hvilken nytte har egentlig det? Trøsten i felles skjebne? Alle forblir store og stappmette?

Eller er det kanskje på tide å stikke en finger i bakken og innse hvorfor man er feit?

Ingen dør av å la være å stappe kjeften fullt av godteri eller for mye mat. 

Anonymkode: 8e5e3...ce6

[AnonymBruker]

Jeg er også en jo-jo slanker. Har prøvd så mange ganger, sannheten er at jeg går like fort opp og går videre opp i vekt mellom hver gang. Du kan tenke deg hvor fornøyd jeg var med vekta på det meste nå sist, når den er over 10 kg mer enn første gang jeg slanket meg.

Men nå var det så mye at bare hele meg ristet, som at «hallo, dette går bare ikke lengre!!» alle klær begynte å bli for små, alt satt trangt og ekkelt, følte meg bare vel i joggebukse som jeg ikke kunne gå ut i, formen var elendig, huden uren, ingen energi og humøret likeså. 
 

Jeg fikk bare en motivasjon ett sted. Også startet jeg. 16:8 har jeg hatt god effekt av tidligere og jeg vet det ikke er farlig å kjenne på sult. Så det er mitt beste råd for deg, prøv en stund å se i alle fall. 
 

Jeg spiser ikke før 11-12 tiden og slutter å spise ca 19-20. Spiser maks tre måltider og tenker at det skal være sunn og god mat. Mye proteiner, grønnsaker og frukt til hvert måltid. 
feks. Egg/omelett/speilegg til frokost med salat og frukt etterpå.
Måltid på ettermiddagen av cottage cheese med smak av vanilje og gresk yoghurt og bær/frukt på. Middag i 18-20 tiden av rent kjøtt/fisk, mye grønnsaker og frukt. 
 

Første uken slapp mye vannvekt og det ga motivasjon, slik at jeg passet mer på hva jeg drikker også. Prøver å få til minst mulig kalorier. Før spiste jeg hva jeg ville, hvor mye og når. Nå er det ingen små spising, ingen godteri og sukker i hverdagene, kun til helg, og mest mulig vann. Hvis jeg må ha ett glass juice eller lignende, så vet jeg hva det betyr av kalorier. 
 

Håper dette kan virke motiverende. Jeg har så langt kommet meg ned 10 kg, så da er det «bare» 10 til i første omgang. Men jeg vet bedre nå enn før, at det kan ta lang tid, men -0,2 hver uke, blir mye til slutt og er mye bedre enn ingenting eller vektøkning. 
 

Lykke til ts, håper du kan føle på mestring og den vellykka følelsen du håper på! 

Anonymkode: e2a26...c9e

[AnonymBruker]

Min erfaring er å gjøre ting enkelt. Jeg har nå gått ned 20 kg på to år. Å det er tre enkle grep jeg har gjort.

1. 50% av tallerken min til middag er salat eller grønnsaker.

2. Alle brød måltider er byttet ut med knekkebrød. Her er det mye å velge i. Men jeg spiser et sånn halvgrovt vanlig.

3. Jeg prøver å gå til jobb hver dag. noen dager må jeg levere/hente i barnehagen så da blir det bil.

Også er det de helvetet helgene da.. de er livsfarlige særlig vis man har barn som får lørdagsgodt. Jeg spiser litt. Men er veldig bevis på det.

Anonymkode: adc43...9cc

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er helt håpløst. Jeg er en jojo- slanker. Klarer aldri holde på en diett over tid. Har ikke motivasjon eller viljestyrke til å trene slik jeg bør. Jeg er nå 40 år snart og føler for å gi opp. Trist å tenke på at jeg aldri skal være fornøyd / komfortabel i egen kropp. Føler alle andre får det til.. og er så vellykka. Noen som har noen råd til hva som kan være en god veileder for meg? Et kurs eller noe. Har gitt opp å klare det alene

Anonymkode: 3c699...e5f

Jeg var deprimert og fedme grad tre i 2020. Da var jeg 32 år og singel. Bodde alene, i samme by som foreldrene mine og tenkte akkurat som deg, at alle venninnene mine hadde jo alt. Jeg leide leilighet og var singel på femte året. I begynnelsen av koronapandemien var jeg innom han forrige fastlegen min og turte å gå på vekten for første gang på flere år. Etterpå skjekket han blodtrykk, kolesterol og blodsukker. Det var litt høyt kolesterol men ellers helt normalt. Neste gang jeg hadde time hos han sa jeg at det ble siste gang jeg så han, og da sa han at han virkelig ønsket meg alt godt i fremtiden, men at han håpet jeg ville klare å gå ned 80 kg da jeg flyttet fra hjembyen fordi selv om blodtrykk og det meste så bra ut sa han at det var fordi jegvar såpass ung. Begynte rett og slett å faste. Droppet frokost og kveldsmat helt, og også alkohol, godteri og sjokolade. Skrev en lapp på kjøkken og kjøleskapet hvor det sto: Ingenting smaker så godt at det er verdt å ofre for en tidlig død. Nå, nesten fire år senere har jeg enda 40 kg igjen å gå ned, men det er mye lettere gå turer/ droppe kvelder og frokost og alkohol/ sjokolade. Lykke til. Husk å elsk deg selv hele tiden, og de dagene du ikke klarer å begrense inntaket, blir det ikke lettere uka eller dagen etterpå. Ikke kritiser deg selv fordi du veier eller spiser for mye en dag. Det er det samme som hvis du punkterer ett dekk på bilen, for så å gå ut å knivstikke de tre andre dekkene. Hvis du har ett barn som elsker godteri, vil du jo ikke la barnet få kjeks og snop fire- seks ganger om dagen likevel. Du må være din egen strenge tante Sofie. Ikke kjøp sjokoladeplater bare fordi det er på salg. Velg heller å kose deg med gulrøtter. Det er også sukker, men metter bedre enn godis. Lykke til