Slettet

[AnonymBruker]

Javisst. Men hvorfor skrive her inne da?

Du kan få 5 unger om du vil du, men ikke forvent sympati om du kommer inn her igjen og klager på økonomi eller problemer med barn, søskenforhold eller sykdom. 
 

Anonymkode: a95e8...0fa

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 28. juni 2024 av Perelandra

[AnonymBruker]

Om du bare vil komme deg gjennom perioden 1-3 år er det kanskje lurt å vente såpass at man får det på avstand, og at det heller blir en tid man gleder seg til.

Om 1-3 år er den hardeste perioden er jo vanskelig å si nå som du enda ikke har opplevd noen andre perioder. Flere av diagnosene du forteller om er jo arvelige så det kan bli myye oppfølging i skolen og hjemme i senere år. 

Da vi fikk nr. 1 hadde bare en av oss fast jobb men vi eide egen bolig. Jeg ønsket ikke nr. 2 før begge hadde fast jobb nettopp fordi man aldri kan vite hvordan ting går seg til.

Skjønner at du ikke ble fornøyd med svarene du fikk men tror det er få som vil anbefale noen som helst å få nr. 2 når samlet inntekt er på 16 000 i mnd.

Anonymkode: b427f...4df

[Snublefot62]

Det er mange antakelser her som jeg stusser på.

For det første er det ingen garanti for at begge (eller noen av dere for den del) får fast jobb.

Det er ingen garanti for at dere får økt lønn pga utdanning. Det kan være bedre egnede kandidater eller ingen ledige stillinger med den utdanningen.

Det er ingen garanti for at neste barn blir like problemfritt som første. Vanlige ting som kan velte lasset er kolikk og problemer med søvn. I tillegg kan det dukke opp andre utfordringer.

Det er ingen garanti for at de to blir venner. For alt dere vet kan de gå hverandre på nervene fra dag en med krangling og sjalusi.

Og når stipendet er over - hva da?

Hva om dere må flytte og på det vanlige leiemarkedet - hva da? Dere er jo overhode ikke i stand til å betale vanlig markedsleie pluss strøm. Strøm alene vil jo kunne nærme seg det dere betaler i leie i dag.

På toppen av dette er livet fullt av usikkerhet for mange. Sykdom og utfordringer kan dukke opp rundt hjørnet når som helst. Og hva gjør dere da?

Det virker for meg som om dere har en veldig naiv tilnærming til livet og marginene er svært små. Han studerer allerede alle våkne timer av døgnet i følge deg og klarer på en eller annen magisk måte å være en pappa og? Og problemet med å ha jobb for han er nedsatt funksjonsevne? Nei. Problemet hans er ar han har ikke kapasitet til jobb og det er en forvridd virkelighet å tro noe annet.

Og hvorfor kan ikke du jobbe? I følge deg påvirker det tilleggsytelser. Men så snart han er utdannet kan du få deg en 100% stilling med inntekt på 700k i året?

Hvilken planet lever dere på egentlig? Jeg vil gjerne flytte dit dere bor for det høres dessverre fint og virkelighetsfjernt ut.

Og så vurderer dere å dra en unge til inn i dette?

Nei. Det er dumt, idiotisk og uansvarlig. Dere er i prinsippet ikke i stand til å forsørge dere selv nå engang…

[AnonymBruker]

Jeg håper for deres skyld at dere har noen rundt dere som kjenner dere og dere kan rådføre dere med.

Anonymkode: ddf48...705

[AnonymBruker]

Utrolig mye fordommer og antakelser her, blir helt matt.

økonomisk burde dette gå helt fint om dere klarer dere greit med det lille dere har i dag. Når nr 2 kommer vil far kun ha ca ett år igjen av studiene (du opptil 2 som du skal ha permisjon), dere får engangsstønad som vil dekke noen ekstra utgifter + fungere som buffer siden dere allerede har det meste til baby, og dere vil få en ekstra barnetrygd. Barnets første leveår er ikke dyrt, og dere har som sagt masse.

Slik jeg har forstått det du skriver har dere gode utsikter til jobb og høyere lønn ettersom dere begge har erfaring, og du nevnte noe om jobbtilbud allerede så det er jo veldig bra. I tillegg skriver du at dere har familie som kan stille opp. Syns dette høres veldig greit ut.

Det er altså snakk om å leve økonomisk stramt i en kort periode og dere har allerede bevist at det er noe dere mestrer.

ang diagnosene er det ikke noe jeg skal uttale meg. Regner med at dere vet best og har god kommunikasjon med lege, det var tross alt ikke en del av problemstillingen du presenterte kun forklaring på hvorfor dere ikke jobber deltid vedsiden av studiene. Jeg skjønner veldig godt at du velger ekstra stipend over deltidsjobb når du har små barn. De andre som kommenterer her vet selvfølgelig heller ikke nok om dere til å uttale seg for mye om diagnosene deres, men de gjør det åpenbart likevel. Ikke legg for mye i det. Som sagt, dere og legene deres vet best. Mannen har jo allerede vist at han mestrer yrket sitt på tross av diagnosene f eks, så ikke hør på de som sier at han ikke får det til.

Anonymkode: 559ad...746

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (4 timer siden):

Det er mange antakelser her som jeg stusser på.

For det første er det ingen garanti for at begge (eller noen av dere for den del) får fast jobb. Det foreligger allerede jobbtilbud, har du ikke lest tråden?

Det er ingen garanti for at dere får økt lønn pga utdanning. Det kan være bedre egnede kandidater eller ingen ledige stillinger med den utdanningen. Ts skriver jo at utdanning gir økt lønn der de har jobbet.

Det er ingen garanti for at neste barn blir like problemfritt som første. Vanlige ting som kan velte lasset er kolikk og problemer med søvn. I tillegg kan det dukke opp andre utfordringer. Sant nok, men dette gjelder da for alle familier.

Det er ingen garanti for at de to blir venner. For alt dere vet kan de gå hverandre på nervene fra dag en med krangling og sjalusi. Igjen, dette er ts klar over.

Og når stipendet er over - hva da? som alle andre som er ferdig å studere vel, jobb.

Hva om dere må flytte og på det vanlige leiemarkedet - hva da? Dere er jo overhode ikke i stand til å betale vanlig markedsleie pluss strøm. Strøm alene vil jo kunne nærme seg det dere betaler i leie i dag. reell problemstilling. Ts sier de leier billig pga de kjenner utleierne, så kunne vært lurt å ta en prat med dem. Ellers må de vel finne et nytt sted å bo eller få hjelp av familie (som hun har sagt er en mulighet). Men lurt å ha en plan for dette.

På toppen av dette er livet fullt av usikkerhet for mange. Sykdom og utfordringer kan dukke opp rundt hjørnet når som helst. Og hva gjør dere da? kan ikke stoppe å leve pga muligheten for å bli syk, det kan skje alle. Aap/ufør er vel svaret her om det er snakk om langvarig sykdom. Lirt med gode forsikringer selvsagt. 

Det virker for meg som om dere har en veldig naiv tilnærming til livet og marginene er svært små. Han studerer allerede alle våkne timer av døgnet i følge deg og klarer på en eller annen magisk måte å være en pappa og? Og problemet med å ha jobb for han er nedsatt funksjonsevne? Nei. Problemet hans er ar han har ikke kapasitet til jobb og det er en forvridd virkelighet å tro noe annet. ikke kapasitet til jobb vedsiden av studiene pga diagnoser, men fungerer helt fint i jobb.

Og hvorfor kan ikke du jobbe? I følge deg påvirker det tilleggsytelser. hvem velger ikke gratis tilleggstiden fra Lånekassen enn deltidsjobb når man har små barn?Men så snart han er utdannet kan du få deg en 100% stilling med inntekt på 700k i året? skjønte ikke spørsmålet men ts har nevnt at det foreligger jobbtilbud

Hvilken planet lever dere på egentlig? Jeg vil gjerne flytte dit dere bor for det høres dessverre fint og virkelighetsfjernt ut. Uenig 

Og så vurderer dere å dra en unge til inn i dette?

Nei. Det er dumt, idiotisk og uansvarlig. Dere er i prinsippet ikke i stand til å forsørge dere selv nå engang… uenig

 

Anonymkode: 559ad...746

[AnonymBruker]

Barn koster veldig lite frem til de når skolealder. Mine 3 brukte omslagsbody og strømpebukse til de nærmet seg året og vi arvet massevis av tøy og utstyr innad i familien. Det er når de begynner med idrett, skal ha telefon/pc, skal ha tannregulering og konfirmasjon, når de vokser 10 cm i året og har en mening om hvilke klær og sko de vil ha, når de skal ha reisekort på kollektivtrafikken og moped, at titusenlappene flagrer ut av hendene 😅

Anonymkode: 8188c...27a

[AnonymBruker]

Hvis økonomien bedrer seg om 2 år og dere alt har et barn, så hvorfor ikke få en til. Går det nå, går det de to neste åra tenker jeg. Engangsstønaden kommer dere langt med, og det er jo barnetrygd etc. i tillegg. Pluss, ikke sikkert man blir gravid med en gang og en graviditet er 9 mnd. Plutselig er det bare et år igjen. Ville vel prøvd å skaffe en ekstrajobb for en av dere frem til nummer to kommer, men hvis ikke det er mulig er det andre måter å spare inn på. Lever dere sparsomt og ønsker å få det til, så går det nok så lenge det går nå. 90 tusen fordelt på 1 år og 3 mnd er jo noen tusen ekstra i mnd også. 

Anonymkode: b25d6...a03

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 28. juni 2024 av Perelandra

[mommyaka]

Ts

Går derres første barnet i barnehagen nå? Hva skjer når dere tar examen og dere begynner å lete etter jobb...skal dere gå på dagpenger til dere kanskje får jobb en gang? 

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (46 minutter siden):

Ts

Går derres første barnet i barnehagen nå? Hva skjer når dere tar examen og dere begynner å lete etter jobb...skal dere gå på dagpenger til dere kanskje får jobb en gang? 

Studenter har ikke krav på dagpenger rett etter studiet.

Anonymkode: 3c942...a35

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Studenter har ikke krav på dagpenger rett etter studiet.

Anonymkode: 3c942...a35

Enda verre...

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (1 time siden):

Ts

Går derres første barnet i barnehagen nå? Hva skjer når dere tar examen og dere begynner å lete etter jobb...skal dere gå på dagpenger til dere kanskje får jobb en gang? 

Skal ingen starte å studere da med mindre man allerede har jobbtilbud før man starter tilfelle man ikke får jobb med en gang? Ts mener forøvrig at det ikke vil være noe problem å få jobb etter endt utdanning og at det allerede foreligger jobbtilbud så skjønner ikke hvorfor du problematiserer dette.

Anonymkode: 559ad...746

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skal ingen starte å studere da med mindre man allerede har jobbtilbud før man starter tilfelle man ikke får jobb med en gang? Ts mener forøvrig at det ikke vil være noe problem å få jobb etter endt utdanning og at det allerede foreligger jobbtilbud så skjønner ikke hvorfor du problematiserer dette.

Anonymkode: 559ad...746

Hvorfor.

For de de har 1 et nå..

De vil ha 1 til.

De begge studere og har sykdom..

Det er absolutt ingen garanti at de får fast jobb rett etter studiene...

De må faktisk ta examen 

Og om de prøver å bli gravid nå og skulle blitt gravid mens hun søker jobb..er ikke jobb mulighet like store 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Skal ingen starte å studere da med mindre man allerede har jobbtilbud før man starter tilfelle man ikke får jobb med en gang? Ts mener forøvrig at det ikke vil være noe problem å få jobb etter endt utdanning og at det allerede foreligger jobbtilbud så skjønner ikke hvorfor du problematiserer dette.

Anonymkode: 559ad...746

Hvorfor det er flere som problematiserer dette? TS mener jo at ingen ting er noe problem. Og det er ikke nødvendigvis et problem i seg selv å få barn i studietiden, uten å være sikker på å ha en jobb etterpå, men her er det et helt kobbel med diagnoser på begge foreldre som potensielt kan føre til problemer i arbeidslivet. TS mener selvsagt ikke det, men TS mener heller ikke at det er noe problem at fire personer skal leve av 16k i måneden heller. Så da er det uvisst hvor realistisk den planen er? Legg til at det er en ikke ubetydelig risiko for at både et kommende barn OG barnet de allerede har kan få en eller flere av foreldrenes diagnoser, flere av dem har en betydelig arvbarhet. Det er beintøft å følge opp barn som krever mye ekstra.

Anonymkode: f7e5e...d4b

[AnonymBruker]

Ikke hør på alle skeptikerne her.

Vi fikk førstemann uplanlagt veldig tidlig før vi i det hele hadde rukket å starte på studiene. Det fungerte såpass fint å kombinere barn og studier, at vi gikk for nummer to også før vi var ferdige med studieperioden. Det er ikke bare økonomi som er viktig, selv om den delen også gikk helt ok. Man får redusert bhgpris som student, og familiestudentboligene er ofte subsidierte. 

I tillegg skal man ikke undervurdere den fleksibiliteten studielivet gir. Periodevis var det travelt (under praksis og eksamener), men ellers hadde vi det ganske fleksibelt. Vi kunne levere sent og hente tidlig i bhg flere ganger i uka. Lange sommer- og juleferier. Mye energi som unge foreldre. Bli godt kjent med andre studentfamilier i samme situasjon. En virkelig fin tid!

 

Ikke noe problem med lån osv senere.

Anonymkode: 46fa8...2e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke hør på alle skeptikerne her.

Vi fikk førstemann uplanlagt veldig tidlig før vi i det hele hadde rukket å starte på studiene. Det fungerte såpass fint å kombinere barn og studier, at vi gikk for nummer to også før vi var ferdige med studieperioden. Det er ikke bare økonomi som er viktig, selv om den delen også gikk helt ok. Man får redusert bhgpris som student, og familiestudentboligene er ofte subsidierte. 

I tillegg skal man ikke undervurdere den fleksibiliteten studielivet gir. Periodevis var det travelt (under praksis og eksamener), men ellers hadde vi det ganske fleksibelt. Vi kunne levere sent og hente tidlig i bhg flere ganger i uka. Lange sommer- og juleferier. Mye energi som unge foreldre. Bli godt kjent med andre studentfamilier i samme situasjon. En virkelig fin tid!

 

Ikke noe problem med lån osv senere.

Anonymkode: 46fa8...2e7

Du fikk med deg at begge foreldre har diagnoser på det psykiske plan? Mange her har reagert på det i tillegg til en dårlig økonomisk situasjon.

Anonymkode: b86b0...26d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ikke hør på alle skeptikerne her.

Vi fikk førstemann uplanlagt veldig tidlig før vi i det hele hadde rukket å starte på studiene. Det fungerte såpass fint å kombinere barn og studier, at vi gikk for nummer to også før vi var ferdige med studieperioden. Det er ikke bare økonomi som er viktig, selv om den delen også gikk helt ok. Man får redusert bhgpris som student, og familiestudentboligene er ofte subsidierte. 

I tillegg skal man ikke undervurdere den fleksibiliteten studielivet gir. Periodevis var det travelt (under praksis og eksamener), men ellers hadde vi det ganske fleksibelt. Vi kunne levere sent og hente tidlig i bhg flere ganger i uka. Lange sommer- og juleferier. Mye energi som unge foreldre. Bli godt kjent med andre studentfamilier i samme situasjon. En virkelig fin tid!

 

Ikke noe problem med lån osv senere.

Anonymkode: 46fa8...2e7

Det er ingen som har advart mot å få barn som student på generell basis. Men her er det to stk som lever svært marginalt økonomisk. Med mange diagnoser som i stor grad kan påvirke deres muligheter i arbeidslivet.  Og hvor mye fleksibilitet har far når han studerer 16 timer i døgnet - for å hente med på førsteåret bachelor? Null, er svaret på det. 

Anonymkode: f7e5e...d4b

[Perelandra]

Tråden er ryddet for sitater hvorfor TS selv har valgt å fjerne innholdet, samt svar til dette.

Tråden stenges da trådstarter har fjernet teksten i hovedinnlegget og endret tittelen. 

Perelandra, mod.