Gå til innhold

Er det rart at mange menn i 30-årene vil ligge rundt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er klart, jeg snakker om å finne en livspartner, ikke å hodeløst hoppe inn i et forhold når man er 18 år.  Og det er mye enklere når man er helt ung og ikke har så mange problemer eller midler. 

Det vil alltid være noen som ikke får til personlige forhold,  men det forandrer ikke det faktum at det er lettere å få til om man finner hverandre tidlig...

Anonymkode: a2dea...b31

Ikke legg så mye press på folk. Vi kjenner ikke oss selv så godt så ung, så det som er rett da trenger ikke være det siden. Jeg er glad for forholdet jeg hadde som ung, han er snill og vi har hatt det trygt. Men langsiktig og livet ut er vi ikke riktige for hverandre, å det går fint. Livet går videre selv om det oppstår endringer. 

Syns ikke noe om, tvang ellers mestrer du ikke, tankegangen. Det er ikke sånn livet fungerer, du vet ikke hvilke utfordringer noen vi møte i fremtiden. Å mye er utenfor vår egen kontroll. 

Ta en chillpill å la 18 åringene være ifre til å ta ting i sitt tempo. 

Anonymkode: 2f0f4...9ce

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Sannhetsøkende skrev (25 minutter siden):

Denne skal jeg kopiere og ta vare på 👏👏👏👏👏 Takk for en flott forklaring 🙏

Vi har lenge sett hvordan menn bruke biologi forklaringen til egen fordel. Alltid skal de komme best ut av det. 

Så det alderspresset,  om at dama skal være pur ung og han mye eldre, er noe de har skapt selv ved å bare gjette seg til det? Enda driver menn spesielt og maser om aldersforskjell feil vei. Menn skal være eldst sier de.

Og det siste du nevner, mangler sosial kontroll over et problematisk adferd hos kvinner. Er det at kvinner i dag har tatt tilbake mer av makta og bestemmer over seg selv, du da tenker på? Har sett mange menn, noen kvinner mener vi samfunnsmessig har gjort en stor feil ved å la kvinner frigjøre seg. De sier det har gått for langt. Helt ærlig så ser ikke jeg det samme. Men joda, noen drar ting for langt ved å gå inn for å ødelegge for det motsatte kjønn. Det gjelder begge veier.  Men de fleste av oss vil leve vårt eget liv, ikke ødelegge for noen. 

Det med sosial kontroll, dem savner at familie og venner passer på at kvinner ikke har "for mange" sexpartnere. Er vist nok et samfunnsproblem med for lite slutshamming. 

Aldersforskjeller. Dem har laget seg en ide om det dem kaller maksimal reproduktiv verdi. Som hos kvinner vist nok skal være i gjennomsnitt når dere er 21 år. Som da, igjen basert på deres hypoteser, er den alder som alle menn ønsker at partner skal ha. 

  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Fremmed fugl skrev (5 minutter siden):

Det med sosial kontroll, dem savner at familie og venner passer på at kvinner ikke har "for mange" sexpartnere. Er vist nok et samfunnsproblem med for lite slutshamming. 

Aldersforskjeller. Dem har laget seg en ide om det dem kaller maksimal reproduktiv verdi. Som hos kvinner vist nok skal være i gjennomsnitt når dere er 21 år. Som da, igjen basert på deres hypoteser, er den alder som alle menn ønsker at partner skal ha. 

Kunne ønske det sank inn i dem at de ikke er i en posisjon til å utøve noe sosial kontroll og bør begynne å kose seg med boller og saft istede. 

Anonymkode: 2f0f4...9ce

  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannhetsøkende skrev (23 minutter siden):

Også godt skrevet og velformulert innlegg👏👏👏

Det er mer logi i de to innleggene til deg og fremmed fugl en det er i forskning innen biologi. Det er tydelig at de ikke har satt seg inn i hvordan det egentlig er, men leter etter svar som tilfredsstiller dem som menn. 

Er viktig å være klar over at det ikke er fra realfag som disse tullete tingene om biologi og evolusjon som forklaring til ting i menneskelige relasjonee kommer, men fra myke fag der forskerne har en meget svak bakgrunn innenfor biologi. 

  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Fremmed fugl skrev (1 minutt siden):

Er viktig å være klar over at det ikke er fra realfag som disse tullete tingene om biologi og evolusjon som forklaring til ting i menneskelige relasjonee kommer, men fra myke fag der forskerne har en meget svak bakgrunn innenfor biologi. 

Hva er et mykt fag? Om det er bevisst at noen forskere har lite kunnskap, hvorfor har de lov å dokumentere sine funn?

Anonymkode: 2f0f4...9ce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Summen av ditt sexliv sånn du beskriver det er altså at du har brutt loven og kjøpt sex fordi? 

Anonymkode: 7f8e7...a96

Vil du at jeg skal forklare ressonnementet bak og fortelle historien om hvordan jeg mistet jomfrudommen? Okei, det kan jeg. 

Det begynte da jeg fylte 20 år gammel og framdeles aldri hadde hatt en kjæreste, hatt sex eller kysset. Det var ikke så gøy, jeg vet ikke om du noensinne har vært en voksen mannlig jomfru, men det er ikke en behagelig identitet å ha. Rundt da kom jeg også over en studie som hevdet at dersom en mann var jomfru ved 25, var det en 70% sjanse for at han også var det ved fylte 40. Det var ikke slik jeg ville at de neste tyve årene mine skulle se ut så jeg gjorde en beslutning, jeg skrev en kontrakt med meg selv om at dersom jeg ikke hadde hatt sex innen jeg var 25 måtte jeg ta livet av meg. det må da være tilstrekkelig motivasjon til å få meg ut av skallet mitt, tenkte jeg. 

Jeg stresset ikke så mye, jeg hadde tross alt 5 år på meg, masse tid. Dessuten hevdet statistikken at folk i denne aldersgruppen har sex rundt hundre ganger i året, så i løpet av fem måtte det da hende for meg i hvert fsll én gsng, ikke sant? Sånn ble det ikke. Og i sommeren 2019, da jeg fylte 24, begynte jeg å stresse. 

Jeg begynte å dra ut hver helg, ikke en arena jeg var komfortabel i, men jeg hadde fremgang, og jeg klarte til og med å bli invitert på naschpiel et par ganger. Men det viser seg at for å få uforpliktende sex, behøver man en kapasitet til påtrengenhet jeg slett ikke evner. Så det ble ikke noe ut av det. Ting var stadig på rett spor og jeg ble bedre og bedre dag for dag, som de synger. 

Så kom 2020, og barene stengte. Min aveny for å prøve ble nedstengt, det ble tabubelagt å befinne seg innenfor en meter av andre mennesker. Dette lovet ikke godt. 

Jeg lastet ned tinder, noe som er i mot hele mitt verdisyn, (jeg forsto tidlig at tinder forringer kjærligheten, og at sosiale medier burde kalles antisosiale medier, jeg er motstander av begge og før tinderprofilen hadde jeg ingen). Jeg fikk en del matsjer, og enkelte av dem skrev også til meg først, men her er det tydelig at det er et språk som jeg ikke har lært som trengs, for samtalene døde hurtig ut. I tillegg merket jeg at tinder gjorde noe dårlig med hjernen min og at fokuset ikke ble på å finne meg en kjæreste lenger, men av bekreftelsesrusen jeg opplevde fra å oppbygge meg flere og flere matsjer. Utrolig ondsondig app det der. 

Uansett, den lite fruktfulle digitale søken ledet meg ingensteds, 25-års dagen min nærmet seg med stormskritt, og to dager før den kastet jeg inn håndklet. Jeg satte meg på kystbussen til storbyen for å møte en dame jeg hadde gjort en avtale med. 

Dette var en 25 år gammel dame fra australia, omtrent 170 høy, veldig vakker, og veldig dyr i drift. Hun gjorde et poeng av å presisere at hun var selvstendig næringsdtivende, og hun holder framdeles på, jeg kan lenke deg til profilen hennes.

Jeg booket kun en halvtime, da jeg som til dels uerfaren gikk ut ifra at det ville gå for meg med det samme hun tok på meg. Dessuten hadde jeg lest at gjennomsnittlig samleie kun varte rundt 5 minutter, så hvor mye tid trengte jeg egentlig? 

Idet jeg ankom ble jeg godt motatt, og betalte henne de avtalte 2000kr. Vi snakket litt, og jeg betrodde til henne at jeg var jomfru, det tror jeg ikke jeg skulle ha gjort. Tonen hennes endret seg umiddelbart, virket nesten som hun ble irritert. Men, vi gikk framdeles i gang. 

Jeg, før den tid hadde forestilt meg at idet man har sex, tar en slags kåthetsdemon over kroppen og styrer bevegelsene dine, at dette var innstinktivt og kom naturlig, at apellet med sex kanskje var det at det tillot to personer å unslippe bevisstheten en stund og smelte sammen til en. 

Sånn er det altså ikke. Man må framdeles bevege seg manuelt, man er framdeles fanget i sitt eget sinn, man slipper ikke unna tankene, selv da. 

Opplevelsen var ganske ubehagelig, faktisk. Jeg kunne merke det at dette var ikke noe hun hadde spesielt behov for, og under akten behandlet hun meg nedlatende og til tider hånlig. Det ble ikke som jeg forestilte meg overhode, og innen tiden vår var gått, hadde jeg framdeles ikke fått utløsning. Jeg spurte om vi kunne utvide tiden, og hun sa nei. Jeg tok henne i hånden, takket henne, og dro min vei.

Dette viste seg å være en ganske nedbrytende opplevelse for psyken. Tingen jeg hadde opphøyd på en pidestal som noe livsdefinerende og hellig ble plutselig en skitten og forferdelig negativ ting. Jeg utviklet en hel haug med komplekser, deriblant at penisen min var for liten, at jeg ikke var i stand til å ha og nyte sex som et normalt menneske, at jeg var fundamentalt ødelagt som et menneske og jeg var ute av stand til romantikk, seksualitet og parforhold, at jeg var avskylig for kvinner, osv, osv. I tillegg begynte jeg å tenne på ganske destruktive ting som å bli misbrukt og nedverdiget etter dette. Jeg gikk inn i en periode med ganske alvorlig rusmisbruk, mistet jobben og mye annet. 

Jeg hadde nok vært død, med mindre det var for en hyggelig jente jeg ble kjent med en stund etterpå, som tok hele initiativet og hadde god, sunn, gjensidig sex med meg og viste meg at også jeg kunne være et objekt for begjær og at jeg var i stand til å være en kilde til nytelse for andre. Takker gud for henne hver dag. 

Så for å oppsummere, ærede dommer, det er hvorfor jeg brøt sexkjøpsloven. 

Anonymkode: 00297...7b6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ikke legg så mye press på folk. Vi kjenner ikke oss selv så godt så ung, så det som er rett da trenger ikke være det siden. Jeg er glad for forholdet jeg hadde som ung, han er snill og vi har hatt det trygt. Men langsiktig og livet ut er vi ikke riktige for hverandre, å det går fint. Livet går videre selv om det oppstår endringer. 

Syns ikke noe om, tvang ellers mestrer du ikke, tankegangen. Det er ikke sånn livet fungerer, du vet ikke hvilke utfordringer noen vi møte i fremtiden. Å mye er utenfor vår egen kontroll. 

Ta en chillpill å la 18 åringene være ifre til å ta ting i sitt tempo. 

Anonymkode: 2f0f4...9ce

Tror du må ha misforstått det jeg har skrevet. Legger press/tvang på folk? Hva snakker du egentlig om? 

Det fremstår som om du er fornøyd med egne valg, flott! Jeg pekte på at samfunnsnormene, og ikke enkeltindivider alene, har ansvar har når folk ender opp alene uten å ville det. 

Anonymkode: a2dea...b31

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror du må ha misforstått det jeg har skrevet. Legger press/tvang på folk? Hva snakker du egentlig om? 

Det fremstår som om du er fornøyd med egne valg, flott! Jeg pekte på at samfunnsnormene, og ikke enkeltindivider alene, har ansvar har når folk ender opp alene uten å ville det. 

Anonymkode: a2dea...b31

Når du bruker en ordlyd som: mange takler ikke parforhold. Så får du alle forhold som avsluttes til å handle om at det skal være noe galt med de i forholdet, derav, forbli eller feil.

Samfunsnormer er bare meninger, ikke virkeligheten som vil passe til hver eneste sjel som finns. Et samfunn er aldri noe annet enn enkeltindivider. Ingen kan ha avtar foruten dem det gjelder, da vi må ha ta de valgene og manøvrere det selv. 

Foruten politiet om det et vold osv. Å vi snakket jo om kjærlighet, men samfunnet kan ikke ha en hånd med forbi et individs egene meninger om sin kropp foruten når loven er brutt. Foruten om loven er hensynsløs.  

Anonymkode: 2f0f4...9ce

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hva er et mykt fag? Om det er bevisst at noen forskere har lite kunnskap, hvorfor har de lov å dokumentere sine funn?

Anonymkode: 2f0f4...9ce

Myke fag er det som ikke er realfag. Mykt betyr at fakta ofte er relativt, da man ikke måler noe som er objektivt.

Akademia operer innenfor ulike siloer, der det enkelte silo selv definerer sine regler. Slik at en artikkel blir vurdert av folk som tilhører samme gjeng. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Fremmed fugl skrev (6 minutter siden):

Myke fag er det som ikke er realfag. Mykt betyr at fakta ofte er relativt, da man ikke måler noe som er objektivt.

Akademia operer innenfor ulike siloer, der det enkelte silo selv definerer sine regler. Slik at en artikkel blir vurdert av folk som tilhører samme gjeng. 

Blir det merket som forskning som er utested? 

Når vi hører at noe er forsket på vil det jo ha en pålitelighet bare utav assosiasjonene vi har til at forskning skal være objektivt og testet. Men om de ikke er poleitelige og fortsatt spiller oss et puss basert på det virkemidlet, så syns jeg det burde vært ulovlig. I mine øyne er det manipulasjon.

Anonymkode: 2f0f4...9ce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Blir det merket som forskning som er utested? 

Når vi hører at noe er forsket på vil det jo ha en pålitelighet bare utav assosiasjonene vi har til at forskning skal være objektivt og testet. Men om de ikke er poleitelige og fortsatt spiller oss et puss basert på det virkemidlet, så syns jeg det burde vært ulovlig. I mine øyne er det manipulasjon.

Anonymkode: 2f0f4...9ce

Sorry for skrivefeil 😂

Anonymkode: 2f0f4...9ce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 7.6.2024 den 9.40):

Fordi mange av oss ikke fikk en ungdomstid overhode. Selv har jeg bare hatt sex 2 ganger og aldri hatt kjæreste i en alder av snart 29. Første gang som 25-åring, mot betaling, vel å merke.

Skal jeg da hoppe inn i et forhold med en jevnaldrende alenemor som har hatt sex tusenvis av ganger med et titalls partnere? Ei som har kjørt inn seksualiteten sin grundig, og som slett ikke kommer til å ha like intense følelser som meg i et parforhold, da det har blitt noe hverdagslig? "Sex er ikke så viktig", erkjenner hun, i det hun slår seg til ro med meg.

Er det summen av sexlivet du unner meg?

Anonymkode: 00297...7b6

Du velger ditt liv.

Jeg fant min mann da han var nesten 29 og hadde lite erfaring slik som deg (men han hadde ikke kjøpt sex). Jeg hadde to kjæresteforhold bak meg, og han var da den tredje personen i mitt liv jeg hadde sex med. Vi har et bra sexliv. 

Han fikk da en kjæreste som var slank, vakker, i begynnelsen av 20-åra som ikke hadde ligget rundt. Synes du han valgte feil som ikke bare lå med meg og deretter kastet meg på dør for å begynne å ligge rundt? 

I dag har vi giftet oss og har barn. Vi har da i løpet av livet begge to hatt få sexpartnere. Vi har herlig sex rett som det er, men et ekte forhold er så mye mer enn bare sex.

Hva ser du etter? Partner for sex, eller partner for et ekte forhold?

De holdningene du ser ut til å ha gjør at jeg sikkert hadde droppet å bli kjent med deg den gang jeg lette etter kjæreste…

Anonymkode: b512e...115

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Luksusbia
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Vil du at jeg skal forklare ressonnementet bak og fortelle historien om hvordan jeg mistet jomfrudommen? Okei, det kan jeg. 

Det begynte da jeg fylte 20 år gammel og framdeles aldri hadde hatt en kjæreste, hatt sex eller kysset. Det var ikke så gøy, jeg vet ikke om du noensinne har vært en voksen mannlig jomfru, men det er ikke en behagelig identitet å ha. Rundt da kom jeg også over en studie som hevdet at dersom en mann var jomfru ved 25, var det en 70% sjanse for at han også var det ved fylte 40. Det var ikke slik jeg ville at de neste tyve årene mine skulle se ut så jeg gjorde en beslutning, jeg skrev en kontrakt med meg selv om at dersom jeg ikke hadde hatt sex innen jeg var 25 måtte jeg ta livet av meg. det må da være tilstrekkelig motivasjon til å få meg ut av skallet mitt, tenkte jeg. 

Jeg stresset ikke så mye, jeg hadde tross alt 5 år på meg, masse tid. Dessuten hevdet statistikken at folk i denne aldersgruppen har sex rundt hundre ganger i året, så i løpet av fem måtte det da hende for meg i hvert fsll én gsng, ikke sant? Sånn ble det ikke. Og i sommeren 2019, da jeg fylte 24, begynte jeg å stresse. 

Jeg begynte å dra ut hver helg, ikke en arena jeg var komfortabel i, men jeg hadde fremgang, og jeg klarte til og med å bli invitert på naschpiel et par ganger. Men det viser seg at for å få uforpliktende sex, behøver man en kapasitet til påtrengenhet jeg slett ikke evner. Så det ble ikke noe ut av det. Ting var stadig på rett spor og jeg ble bedre og bedre dag for dag, som de synger. 

Så kom 2020, og barene stengte. Min aveny for å prøve ble nedstengt, det ble tabubelagt å befinne seg innenfor en meter av andre mennesker. Dette lovet ikke godt. 

Jeg lastet ned tinder, noe som er i mot hele mitt verdisyn, (jeg forsto tidlig at tinder forringer kjærligheten, og at sosiale medier burde kalles antisosiale medier, jeg er motstander av begge og før tinderprofilen hadde jeg ingen). Jeg fikk en del matsjer, og enkelte av dem skrev også til meg først, men her er det tydelig at det er et språk som jeg ikke har lært som trengs, for samtalene døde hurtig ut. I tillegg merket jeg at tinder gjorde noe dårlig med hjernen min og at fokuset ikke ble på å finne meg en kjæreste lenger, men av bekreftelsesrusen jeg opplevde fra å oppbygge meg flere og flere matsjer. Utrolig ondsondig app det der. 

Uansett, den lite fruktfulle digitale søken ledet meg ingensteds, 25-års dagen min nærmet seg med stormskritt, og to dager før den kastet jeg inn håndklet. Jeg satte meg på kystbussen til storbyen for å møte en dame jeg hadde gjort en avtale med. 

Dette var en 25 år gammel dame fra australia, omtrent 170 høy, veldig vakker, og veldig dyr i drift. Hun gjorde et poeng av å presisere at hun var selvstendig næringsdtivende, og hun holder framdeles på, jeg kan lenke deg til profilen hennes.

Jeg booket kun en halvtime, da jeg som til dels uerfaren gikk ut ifra at det ville gå for meg med det samme hun tok på meg. Dessuten hadde jeg lest at gjennomsnittlig samleie kun varte rundt 5 minutter, så hvor mye tid trengte jeg egentlig? 

Idet jeg ankom ble jeg godt motatt, og betalte henne de avtalte 2000kr. Vi snakket litt, og jeg betrodde til henne at jeg var jomfru, det tror jeg ikke jeg skulle ha gjort. Tonen hennes endret seg umiddelbart, virket nesten som hun ble irritert. Men, vi gikk framdeles i gang. 

Jeg, før den tid hadde forestilt meg at idet man har sex, tar en slags kåthetsdemon over kroppen og styrer bevegelsene dine, at dette var innstinktivt og kom naturlig, at apellet med sex kanskje var det at det tillot to personer å unslippe bevisstheten en stund og smelte sammen til en. 

Sånn er det altså ikke. Man må framdeles bevege seg manuelt, man er framdeles fanget i sitt eget sinn, man slipper ikke unna tankene, selv da. 

Opplevelsen var ganske ubehagelig, faktisk. Jeg kunne merke det at dette var ikke noe hun hadde spesielt behov for, og under akten behandlet hun meg nedlatende og til tider hånlig. Det ble ikke som jeg forestilte meg overhode, og innen tiden vår var gått, hadde jeg framdeles ikke fått utløsning. Jeg spurte om vi kunne utvide tiden, og hun sa nei. Jeg tok henne i hånden, takket henne, og dro min vei.

Dette viste seg å være en ganske nedbrytende opplevelse for psyken. Tingen jeg hadde opphøyd på en pidestal som noe livsdefinerende og hellig ble plutselig en skitten og forferdelig negativ ting. Jeg utviklet en hel haug med komplekser, deriblant at penisen min var for liten, at jeg ikke var i stand til å ha og nyte sex som et normalt menneske, at jeg var fundamentalt ødelagt som et menneske og jeg var ute av stand til romantikk, seksualitet og parforhold, at jeg var avskylig for kvinner, osv, osv. I tillegg begynte jeg å tenne på ganske destruktive ting som å bli misbrukt og nedverdiget etter dette. Jeg gikk inn i en periode med ganske alvorlig rusmisbruk, mistet jobben og mye annet. 

Jeg hadde nok vært død, med mindre det var for en hyggelig jente jeg ble kjent med en stund etterpå, som tok hele initiativet og hadde god, sunn, gjensidig sex med meg og viste meg at også jeg kunne være et objekt for begjær og at jeg var i stand til å være en kilde til nytelse for andre. Takker gud for henne hver dag. 

Så for å oppsummere, ærede dommer, det er hvorfor jeg brøt sexkjøpsloven. 

Anonymkode: 00297...7b6

Det eneste jeg ser er at du forsøker å rettferdiggjøre valget basert på en pakt med deg selv. Godt du fant deg ei dame etter den vonde opplevelsen da. Generelt har det vært få menn som er blitt dømt etter den paragrafen. Når jeg leser litt mellom linjene må jeg bare innse at jeg aldri kommer til å forså helt hvordan det er å være en mann i 30- årene. Får en følelse at du på en måte føler du må ha sex med flere bare fordi du tror at kvantitet er bedre enn kvalitet. Husk at det er veldig mye meg enn sex som også betyr noe i ett langt liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Vil du at jeg skal forklare ressonnementet bak og fortelle historien om hvordan jeg mistet jomfrudommen? Okei, det kan jeg. 

Det begynte da jeg fylte 20 år gammel og framdeles aldri hadde hatt en kjæreste, hatt sex eller kysset. Det var ikke så gøy, jeg vet ikke om du noensinne har vært en voksen mannlig jomfru, men det er ikke en behagelig identitet å ha. Rundt da kom jeg også over en studie som hevdet at dersom en mann var jomfru ved 25, var det en 70% sjanse for at han også var det ved fylte 40. Det var ikke slik jeg ville at de neste tyve årene mine skulle se ut så jeg gjorde en beslutning, jeg skrev en kontrakt med meg selv om at dersom jeg ikke hadde hatt sex innen jeg var 25 måtte jeg ta livet av meg. det må da være tilstrekkelig motivasjon til å få meg ut av skallet mitt, tenkte jeg. 

Jeg stresset ikke så mye, jeg hadde tross alt 5 år på meg, masse tid. Dessuten hevdet statistikken at folk i denne aldersgruppen har sex rundt hundre ganger i året, så i løpet av fem måtte det da hende for meg i hvert fsll én gsng, ikke sant? Sånn ble det ikke. Og i sommeren 2019, da jeg fylte 24, begynte jeg å stresse. 

Jeg begynte å dra ut hver helg, ikke en arena jeg var komfortabel i, men jeg hadde fremgang, og jeg klarte til og med å bli invitert på naschpiel et par ganger. Men det viser seg at for å få uforpliktende sex, behøver man en kapasitet til påtrengenhet jeg slett ikke evner. Så det ble ikke noe ut av det. Ting var stadig på rett spor og jeg ble bedre og bedre dag for dag, som de synger. 

Så kom 2020, og barene stengte. Min aveny for å prøve ble nedstengt, det ble tabubelagt å befinne seg innenfor en meter av andre mennesker. Dette lovet ikke godt. 

Jeg lastet ned tinder, noe som er i mot hele mitt verdisyn, (jeg forsto tidlig at tinder forringer kjærligheten, og at sosiale medier burde kalles antisosiale medier, jeg er motstander av begge og før tinderprofilen hadde jeg ingen). Jeg fikk en del matsjer, og enkelte av dem skrev også til meg først, men her er det tydelig at det er et språk som jeg ikke har lært som trengs, for samtalene døde hurtig ut. I tillegg merket jeg at tinder gjorde noe dårlig med hjernen min og at fokuset ikke ble på å finne meg en kjæreste lenger, men av bekreftelsesrusen jeg opplevde fra å oppbygge meg flere og flere matsjer. Utrolig ondsondig app det der. 

Uansett, den lite fruktfulle digitale søken ledet meg ingensteds, 25-års dagen min nærmet seg med stormskritt, og to dager før den kastet jeg inn håndklet. Jeg satte meg på kystbussen til storbyen for å møte en dame jeg hadde gjort en avtale med. 

Dette var en 25 år gammel dame fra australia, omtrent 170 høy, veldig vakker, og veldig dyr i drift. Hun gjorde et poeng av å presisere at hun var selvstendig næringsdtivende, og hun holder framdeles på, jeg kan lenke deg til profilen hennes.

Jeg booket kun en halvtime, da jeg som til dels uerfaren gikk ut ifra at det ville gå for meg med det samme hun tok på meg. Dessuten hadde jeg lest at gjennomsnittlig samleie kun varte rundt 5 minutter, så hvor mye tid trengte jeg egentlig? 

Idet jeg ankom ble jeg godt motatt, og betalte henne de avtalte 2000kr. Vi snakket litt, og jeg betrodde til henne at jeg var jomfru, det tror jeg ikke jeg skulle ha gjort. Tonen hennes endret seg umiddelbart, virket nesten som hun ble irritert. Men, vi gikk framdeles i gang. 

Jeg, før den tid hadde forestilt meg at idet man har sex, tar en slags kåthetsdemon over kroppen og styrer bevegelsene dine, at dette var innstinktivt og kom naturlig, at apellet med sex kanskje var det at det tillot to personer å unslippe bevisstheten en stund og smelte sammen til en. 

Sånn er det altså ikke. Man må framdeles bevege seg manuelt, man er framdeles fanget i sitt eget sinn, man slipper ikke unna tankene, selv da. 

Opplevelsen var ganske ubehagelig, faktisk. Jeg kunne merke det at dette var ikke noe hun hadde spesielt behov for, og under akten behandlet hun meg nedlatende og til tider hånlig. Det ble ikke som jeg forestilte meg overhode, og innen tiden vår var gått, hadde jeg framdeles ikke fått utløsning. Jeg spurte om vi kunne utvide tiden, og hun sa nei. Jeg tok henne i hånden, takket henne, og dro min vei.

Dette viste seg å være en ganske nedbrytende opplevelse for psyken. Tingen jeg hadde opphøyd på en pidestal som noe livsdefinerende og hellig ble plutselig en skitten og forferdelig negativ ting. Jeg utviklet en hel haug med komplekser, deriblant at penisen min var for liten, at jeg ikke var i stand til å ha og nyte sex som et normalt menneske, at jeg var fundamentalt ødelagt som et menneske og jeg var ute av stand til romantikk, seksualitet og parforhold, at jeg var avskylig for kvinner, osv, osv. I tillegg begynte jeg å tenne på ganske destruktive ting som å bli misbrukt og nedverdiget etter dette. Jeg gikk inn i en periode med ganske alvorlig rusmisbruk, mistet jobben og mye annet. 

Jeg hadde nok vært død, med mindre det var for en hyggelig jente jeg ble kjent med en stund etterpå, som tok hele initiativet og hadde god, sunn, gjensidig sex med meg og viste meg at også jeg kunne være et objekt for begjær og at jeg var i stand til å være en kilde til nytelse for andre. Takker gud for henne hver dag. 

Så for å oppsummere, ærede dommer, det er hvorfor jeg brøt sexkjøpsloven. 

Anonymkode: 00297...7b6

Takk for at du delte. Dette ga meg utvider innsikt, og jeg ser at mange menn kan slite hvis det er dette som møter dem i livet.

Jeg ser at det virker som du fra starten var på jakt etter en sexpartner. Jeg lurer på om du har sett på kvinner fra starten av som potensielle personer å ha sex med? Eller har du faktisk møtt kvinner som individer og mennesker du kan bli kjent med, bli glad i osv? Dette skriver jeg av ren nysgjerrighet. Jeg er selv kvinne, og har aldri i mitt liv sett etter en sexpartner da jeg kun er interesser i forhold og da må bli kjent med andre ordentlig før jeg ønsker sex.

Anonymkode: b512e...115

  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når du bruker en ordlyd som: mange takler ikke parforhold. Så får du alle forhold som avsluttes til å handle om at det skal være noe galt med de i forholdet, derav, forbli eller feil.

Samfunsnormer er bare meninger, ikke virkeligheten som vil passe til hver eneste sjel som finns. Et samfunn er aldri noe annet enn enkeltindivider. Ingen kan ha avtar foruten dem det gjelder, da vi må ha ta de valgene og manøvrere det selv. 

Foruten politiet om det et vold osv. Å vi snakket jo om kjærlighet, men samfunnet kan ikke ha en hånd med forbi et individs egene meninger om sin kropp foruten når loven er brutt. Foruten om loven er hensynsløs.  

Anonymkode: 2f0f4...9ce

Jeg skrev jo ikke det, så det forklarer hvorfor det fremstår som om du svarer på et innlegg jeg ikke har skrevet. Skrev at flere ikke får til personlige forhold. 

Når det gjelder samfunnets ansvar for borgerne i det, ser det ut til at du er hakket med liberal enn meg, helt ok det. 

Anonymkode: a2dea...b31

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir det merket som forskning som er utested? 

Når vi hører at noe er forsket på vil det jo ha en pålitelighet bare utav assosiasjonene vi har til at forskning skal være objektivt og testet. Men om de ikke er poleitelige og fortsatt spiller oss et puss basert på det virkemidlet, så syns jeg det burde vært ulovlig. I mine øyne er det manipulasjon.

Anonymkode: 2f0f4...9ce

Innenfor myke fag fremfor alt, så må man faktisk lese selve artikkelen, og også sjekke ut referanser. Er fasjinerande hva man kan oppdage. Som den artikkelen som jeg nevnte som bruker historien i en svensk bok til å understøtte diverse tull. Uten å ta med den kroniske psykiske sykdommen, eller andre helt opplagte relevante ting som forstyrrer fortellingen. I Morgenbladet presenterte forfatteren det som forskning, når han brukte en manipulert fortelling om enn fiksjonsbok til å diskutere med seg selv basert på ikke alminnelig aksepterte hypoteser om menneskets biologi. 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
Fremmed fugl skrev (26 minutter siden):

Innenfor myke fag fremfor alt, så må man faktisk lese selve artikkelen, og også sjekke ut referanser. Er fasjinerande hva man kan oppdage. Som den artikkelen som jeg nevnte som bruker historien i en svensk bok til å understøtte diverse tull. Uten å ta med den kroniske psykiske sykdommen, eller andre helt opplagte relevante ting som forstyrrer fortellingen. I Morgenbladet presenterte forfatteren det som forskning, når han brukte en manipulert fortelling om enn fiksjonsbok til å diskutere med seg selv basert på ikke alminnelig aksepterte hypoteser om menneskets biologi. 

Å det er rart at det er lov. 

Kunne ønske de ble bedre merket så det ble almennkjennt, fordi de som vill tro de tror uavhengig av om det er en god kilde eller ei, nettop fordi det forholdes vagt istede for å bli avklart jeg vet ikke om de har lyst eller kan tenke på det på den måten at de noensinne vil se problemene, fordi de har så lyst til at det skal fungere akkurat som de ønsker. 

Anonymkode: 2f0f4...9ce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremmed fugl skrev (2 timer siden):

Det med sosial kontroll, dem savner at familie og venner passer på at kvinner ikke har "for mange" sexpartnere. Er vist nok et samfunnsproblem med for lite slutshamming. 

Aldersforskjeller. Dem har laget seg en ide om det dem kaller maksimal reproduktiv verdi. Som hos kvinner vist nok skal være i gjennomsnitt når dere er 21 år. Som da, igjen basert på deres hypoteser, er den alder som alle menn ønsker at partner skal ha. 

Sånn ja. Men selv kan de ligge rundt og si at det er forskjell på kvinner og menn.  For menn er programmerte til å spre genene sine. 

Ja, har snakket med noen få menn som mener kvinner er å sitt beste når hun er 21 år. Og at alle menn uansett alder vil ha henne på 21 år uansett. Det er visst bare sånn menn er. Merker jo at disse mannfolka ofte ikke har den største selvtilliten.  Ser man hvordan det virkelig er ute i samfunnet så får jo stort sett kvinner og menn partnere langt oppi årene.  

Fremmed fugl skrev (2 timer siden):

Er viktig å være klar over at det ikke er fra realfag som disse tullete tingene om biologi og evolusjon som forklaring til ting i menneskelige relasjonee kommer, men fra myke fag der forskerne har en meget svak bakgrunn innenfor biologi. 

Det er godt det finnes menn som deg, som viser til en annen type forskning. Er så vandt med mannsjåvister som viser til forskning hvor menn kommer mye bedre ut enn kvinner. De samme typene som ønsker seg tilbake til 50 årene. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannhetsøkende skrev (1 time siden):

Sånn ja. Men selv kan de ligge rundt og si at det er forskjell på kvinner og menn.  For menn er programmerte til å spre genene sine. 

Ja, har snakket med noen få menn som mener kvinner er å sitt beste når hun er 21 år. Og at alle menn uansett alder vil ha henne på 21 år uansett. Det er visst bare sånn menn er. Merker jo at disse mannfolka ofte ikke har den største selvtilliten.  Ser man hvordan det virkelig er ute i samfunnet så får jo stort sett kvinner og menn partnere langt oppi årene.  

Det er godt det finnes menn som deg, som viser til en annen type forskning. Er så vandt med mannsjåvister som viser til forskning hvor menn kommer mye bedre ut enn kvinner. De samme typene som ønsker seg tilbake til 50 årene. 

Den beste studie jeg har sett på det med store aldersforskjeller (i studien mer enn 8 år), fant man en negativ seleksjon som forklaring når mannen var mer enn 8 år eldre enn kvinnen, hos både mannen og kvinnen. Det vil si at begge parter hadde vanskelig å finne en partner i sammen alder som dem selv. Menn som hadde mer enn 8 år eldre kvinnelige partnere var i motsatt til øvrige menn mer fysisk attraktive enn gjennomsnittet. 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 7.6.2024 den 8.22):

Inntrykket mitt er at mange menn ikke får muligheter (i form av damer) før rundt 30-årene. De har tidligere ikke vært særlig populære og har ikke fått "rast fra seg" slik mange av deres jevnaldrende kvinner gjorde i starten eller midten av tyveårene. Er det da rart at disse mennene gjerne føler et sterkere behov for å ligge rundt enn kvinner på samme alder?

Jeg kjenner flere slike menn og føler slike får mye tyn her inne på forumet, men jeg forstår dem egentlig godt.

Anonymkode: 94d69...788

Forståelig i 30- og 40-årene, men damer vil ikke forstå det, de vil mene at da bør man slå seg til ro, være ferdig med løse forbindelser osv. Nope.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...