Det skjedde noe da jeg nærmet meg midten av 40-årene

[AnonymBruker]

Jeg var nylig i et forhold med en sutrete og jævlig needy mann som prøvde å presse på meg sex daglig med syting og silent treatment…. Har bodd alene i seks måneder nå og opplever akkurat det samme som deg! Synes menn er heslige og blir sur om noen ympter frampå om noe som kan minne om noe seksuelt. Håper det går over 😅

Anonymkode: 04cdf...e9a

[AnonymBruker]

Godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det sånn😅 Ts

Anonymkode: f56d8...4cc

[AnonymBruker]

Grattis. Rene vg-overskriften dette. Jobber du som journalist eller?

Anonymkode: 5059e...8e8

[AnonymBruker]

Jeg datet en som jeg fant ut var bipolar, høyt oppe og etter en stund var han langt nede. Han hadde slutter på medisinene for han hadde det så bra med meg. Altså, det gidder jeg ikke. En ting er sykdom men å være godt voksen og ikke ta medisinene og så skylte han på meg når han gikk i kjelleren. Senere datet jeg en som jeg etter hvert innså var voldelig, kom meg bort før han rakk å skade meg. Snakket med svogeren til eksen hans og fikk min misstanke bekreftet. Etter det var jeg ferdig med menn i fem år, da dukket det opp en fantastisk mann som jeg nå har vert gift med i 10 år.

Anonymkode: 279f4...43d

[AnonymBruker]

Jeg er 45+ og håper dere ikke låser dere av for mye. Jeg er selv i et lykkelig forhold. Nei, han er ikke perfekt. Jeg er heller ikke perfekt. Men vi elsker hverandre og finner ut av det. Jeg håper dere er åpne for det samme.

Anonymkode: 32bcb...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Grattis. Rene vg-overskriften dette. Jobber du som journalist eller?

Anonymkode: 5059e...8e8

Det var ikke meningen. Du får i så fall være glad det ikke var pluss artikkel i tillegg da.

Anonymkode: f56d8...4cc

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (På 7.6.2024 den 8.40):

Har vært ferdig med menn lenge, kommer aldri til å se meg tilbake. Det finnes ikke en eneste positiv ting en mann kan tilføre livet mitt.

K445

Anonymkode: 10c09...c38

Nei som 445-årig kvinne vil en jevnaldrende mann sjelden tilføre vitalitet til et forhold....🤔

[AnonymBruker]

Etter 17 år med eksen var jeg så ferdig med menn at jeg aaaaldri skulle finne meg en mann igjen. Men så var jeg singel en stund. Lærte å kjenne meg selv godt. Fant ut hva jeg fortjente, og hva jeg ville ha og ikke ville ha igjen i en mann. Og jammen santen fant jeg en mann som var hyggelig og normal og som klarte å holde et hjem ryddig uten å krangle om hvem sin jobb det var å plukke opp den sokken 😂 (eksen min kom inn til meg på kjøkkenet mens jeg lagde middag for å fortelle meg at det lå et godtepapir på gulvet i stuen jeg måtte plukke opp. Han gikk faktisk FORBI det godtepapiret for å komme inn på kjøkkenet 🙄 Men det var min jobb siden han tjente mest, selv om vi hadde 100% stilling begge to. Ungene derimot var 50% hans selv om jeg hadde hatt de i magen 9 måneder og nesten var alenemor for dem fordi han hadde trening og golf og fest)

Anonymkode: 9515b...f3d

[AnonymBruker]

Jeg er 46 år, og har vært singel i flere år.

Det startet med at jeg datet kun rare menn, den ene rarere enn den andre. Så fant ut at jeg fikk ta en pause, og jobbe med meg selv. Og den varte i 1,5 år. Og da jeg følte meg litt klar for å date igjen, så kom corona. Så da la jeg fra meg den planen. Men så var det og så utrolig deilig å være singel, gjøre nøyaktig hva jeg ønsker, ikke ta hensyn til noen andre. Jeg har og en søster og noen venninner, som er sammen med udugelige menn, og klager mye over de. Det hjelper jo ikke. Og ser jeg rundt meg så er jo venner og familie, sammen med menn, som ikke bidrar noe hjemme, og ganske kjedelige sofagriser. 

Er kun en av mine venner, som er sammen med en mann som virkelig bidrar, og behandler henne utrolig bra. 

Og jeg har vært gift, og vært i flere forhold. Og det som går igjen er at de bidrar lite, og svikter og stikker med en gang det dukker opp noen problemer. 

Jeg har ikke stengt døra fullstendig, for å møte en mann. Men da må det bli særbo, jeg orker ikke å bo med en mann igjen.

Anonymkode: fb31f...9e5

[AnonymBruker]

Det kommer ikke av alder, men av erfaringer med menn.

Er midt i 40-årene selv, og kunne ikke sett for meg et liv uten mannen. Eller med en mann, for den sags skyld. Det å være to om alt, alltid ha noen som er der for deg og heier på deg, en å reise på ferier med og gå ut og spise med, som alltid er der når du trenger å prate, eller bli holdt om natten. 

Min erfaring med menn har aldri vært annen enn god. Fra tidligere kjærester, egen mann, mannlige kollegaer, og en far som alltid har vært tilstedeværende og støttende. 

Anonymkode: 9cc66...718

[AnonymBruker]

Er også i 40 årene. Ble skilt etter 16 års ekteskap fra en udugelig mannebaby som utviklet seg til en bitterkuk. Sekundet han flyttet ut; Herre for en frihetsfølelse 🤭💐🥳

Jeg begynte derimot å date ganske raskt. Mest fordi jeg bare ville ut i verden og møte nye mennesker. Ble en del venninneturer på byen også. Måtte liksom riste fra meg litt. 
 

Jeg koste meg med dating og møtte fine menn. Et par ble det litt mer seriøs dating med, men ikke noe som varte. I prosessen ble jeg mer og mer klar over hvem jeg var som singel i 40 årene og hva jeg søkte og ville ha om jeg skulle involvere meg med noen. Jeg var på ingen måte ute etter ny ektemann/samboer. Ville ha en kjæreste, men også en bestevenn. Noen som jeg kan prate med alt om, null drama, latter og en som løfter meg og hjelper meg med å vokse.

Etter ca 8 mnd var jeg klar for en pause og fokusere på meg selv. Men da traff jeg han og lynet slo ned fra klar himmel🤷🏻‍♀️😬🤭

I han fant jeg en partner og støttespiller. En som gjør meg lykkelig og som hver dag viser med ord og handling hvor viktig jeg er for han.

Jeg tenker du bare trenger tid. Og at om den rette personen dukker opp så vil du kjenne på noe fint igjen. Nyt heller at du har nådd det stadiet der du velger deg selv og egen lykke over alt annet og OM en mann skulle dukke opp så skal han bringe noe POSITIVT inn i livet ditt. 

Anonymkode: 1b62c...a2b

[AnonymBruker]

Helt ferdig, stoler ikke på noen.

Anonymkode: 3874f...55d

[AnonymBruker]

TomSawyer skrev (6 timer siden):

Nei som 445-årig kvinne vil en jevnaldrende mann sjelden tilføre vitalitet til et forhold....🤔

Haha, 445 årig kvinne ja. Kanskje du rett og slett savner gamle dager og tiden under Christian kvart av Danmark😂❤️

Anonymkode: 01252...87a

[imagineme]

Vært singel nå i et par år etter å ha vært gift i mange og jeg stortrives. Om jeg mot formodning skulle treffe noen en gang i fremtiden, så blir det særboerskap. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Helt ferdig, stoler ikke på noen.

Anonymkode: 3874f...55d

Det der sa faktisk mormoren min til meg da jeg var i mitt første ordentlige forhold. Var sammen med en gutt på vgs, og nesten to år. Da vi hadde vært sammen noen uker snakket jeg med mormor og fortalte henne om forelskelsen, og hun sa ret etter hun klemte meg og takket for besøket at jeg ikke måtte stole så mye på han selv  jeg den fangen drømte om å gifte meg allerede etter noen helger med han. Egentlig er mennesker litt naive når vi tror på kjærligheten hver eneste gang vi møter folk vi liker. 

Anonymkode: 01252...87a

[AnonymBruker]

Jeg er 41 år og kjenner på det samme. Selvsagt etter ti år i et forhold som har ødelagt meg helt. Jeg vil bare være alene for alltid. 

Anonymkode: 201d2...8f4

[AnonymBruker]

Det et hormoner og instinkter som gjør at man finner seg en make, sånn at man kan lage barn. Tenker det er helt naturlig å ikke ville finne en make når man er ferdig med prosjekt barn og hormonene har roet seg, uavhengig av kjønn.

Anonymkode: 45b7a...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.6.2024 den 9.27):

Jeg ble også ferdig med menn etter et par hundre år

Anonymkode: 58a27...5d7

 

TomSawyer skrev (7 timer siden):

Nei som 445-årig kvinne vil en jevnaldrende mann sjelden tilføre vitalitet til et forhold....🤔

 

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Haha, 445 årig kvinne ja. Kanskje du rett og slett savner gamle dager og tiden under Christian kvart av Danmark😂❤️

Anonymkode: 01252...87a

Dere er nå innmari morsomme  Jeg hadde bursdag i forrige uke, og hjernen min er ikke helt enig med seg selv om jeg fortsatt er 44 eller om jeg har fylt 45 😅

Anonymkode: 10c09...c38

[Etk]

Jeg er også singel etter et langt, og til slutt vondt samboerskap med en del psykisk vold. 
Vil overhodet ikke bli samboer igjen, den følelsen av å eie min egen tid, egen økonomi og å kunne pleie meg selv vil jeg aldri gi slipp på igjen! 
Nyter virkelig mitt eget selskap og trenger jeg en klem så er det katten som må trø til.

Har søster jeg reiser på ferie med, voksne barn som klarer seg selv og en elsker som kommer et par ggr i mnd. 
Funnet en bra balanse i livet og har faktisk aldri vært lykkeligere!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kommer ikke av alder, men av erfaringer med menn.

Er midt i 40-årene selv, og kunne ikke sett for meg et liv uten mannen. Eller med en mann, for den sags skyld. Det å være to om alt, alltid ha noen som er der for deg og heier på deg, en å reise på ferier med og gå ut og spise med, som alltid er der når du trenger å prate, eller bli holdt om natten. 

Min erfaring med menn har aldri vært annen enn god. Fra tidligere kjærester, egen mann, mannlige kollegaer, og en far som alltid har vært tilstedeværende og støttende. 

Anonymkode: 9cc66...718

Min erfaring med menn er også langt fra dårlig. Men etter at eksmannen min dro (som jeg da bodde med, hadde felles økonomi med, felles venner med, var med hverandres familie mm), lærte jeg meg å gjøre mange ting aleine eller med familie/venner/kjente og oppdaget at jeg likte det og var flink til det. Jeg kan fint dra på ferie uten en kjæreste. 

Nå er jeg med en mann som jeg riktignok opplever at jeg kan stole på, er støttende og alltid kan henvende meg til, men vi jobber mye og mye om hverandre, har mindre overlapp i våre sosiale liv og bor foreløpig hver for oss. Jeg er mer skeptisk enn tidligere i livet til å knytte alle deler tett sammen. Jeg har jo sett hvor galt det kan gå, og bruker mer tid på å etablere tillit. 

Anonymkode: d85f4...f56