Er ikke interessant nok for noen...

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir så lei meg. Har lenge prøvd å få litt nye vennskap, siden jeg har følt meg litt bortprioritert i vennskapene jeg har. Også i de lange vennskapene har jeg ofte følt meg tilsidesatt. For eksempel ved at jeg inviterer ei venninne til min bursdag, mens jeg ikke blir invitert tilbake når det er hennes tur. Så jeg har prøvd å få inn litt nye hobbyer og fritidssysler. Har kommet i kontakt med flere, men jeg blir litt lei av at det alltid er jeg som må dra i gang ting. Jeg maser ikke, men hører aldri noe hvis ikke jeg i blant tar kontakt selv. 

Virker også som jeg kjeder de. Jeg engasjerer meg i livet deres, hører etter. Men når det er min tur til å fortelle så distrahere de av mobilen, eller begynner å prate om seg selv igjen uten å spørre noe om meg. 

Også når det kommer til menn føler jeg der slik. Finner aldri noen som virkelig er nysgjerrig på meg. Nettdating likte jeg ikke i der hele tatt. Og menn jeg blir kjent med via hobbyer er kanskje litt interessert i starten, men etterhvert merker jeg at de går videre og vier andre kvinner mer oppmerksomhet. 

Føler selv jeg ikke er kjedelig. Synes jeg er ok smart, reflektert, oppegående. Men sumen av det jeg har skrevet her får meg likevel til å føle meg uinteressant, kjedelig, at det alltid finnes noen bedre enn meg. 

Igjen nå møtte jeg en mann som ga meg sommerfugler i magen. Vi viste begge interesse for hverandre og ting virket fint. Men nå, etter tre møter bare oss to, kjenner jeg igjen at ting stilner. Han er sliten, orker ikke i dag, han glemte at han hadde lovet å bli med kompiser på fotballkamp osv.

 

😔

Anonymkode: f561d...6b7

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i dette. Har følt meg som teflon. 

Begynner å bli godt voksen, og har sett et mønster tegne seg. De jeg får godt kontakt med er sånne som selv er oppsøkende og tar kontakt med "alle". De forholdene har fadet ut relativt raskt. 

Er par relasjoner har holdt lenge, og det er studievenner, da vi har faget til felles og aldri mangler tema å snakke om. 

Da jeg var yngre, avviste jeg enkelte som prøvde å ta kontakt fordi jeg syntes de var kjedelige, men kanskje det var nettopp disse jeg burde ha viet mer interesse. Istedet hadde jeg tendens til å velge de som var mer utadvendte og spennende, og kanskje derfor hadde flere venner å velge mellom. Disse forsvant jo raskt. 

Kan det være en ide å finne noen likesinnede? Det er jo mange som deg.

Og det er sannsynligvis lettere å bli kjent med en person hvis man gjør noe sammen på regelmessig basis, det kan være jobb eller fritid. Da er aktiviteten limet, og relasjonen får lov til å utvikle seg langsomt og på egne premisser, utvungent. I motsetning til der man går inn for å bli kjent og bli venner. 

Anonymkode: 0f702...d66

[AnonymBruker]

Så leit at du opplever det sånn. Jeg tror mange voksne bare har nok med seg selv og deres egne travle liv. Når det gjelder de konkrete eksemplene du nevner, så lurer jeg på om du er «flink» til å ta plass? Eller er du veldig høflig/forsiktig/rolig sånn at du har lett for å «forsvinne»?

Anonymkode: 30e0b...881