Kvinne, 40 år, singel og uten barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2024 den 3.34):

Jeg står i samme situasjon som deg.

eneste jeg bruker å tenke på er hva bestemoren min brukte å si :

Husk jenta mi at jo mer du har (materialisme og relasjoner) jo mere har du å miste/skal du en dag miste

før så syntes jeg det var latterlig å si noe sånn fordi man burde jo ikke gå gjennom livet og ikke tørre elske noen eller eie noe men alikevel finner jeg ofte trøst i hennes ord. 

 

Anonymkode: 5d666...1e9

Ts her. ❤️ Sender deg en klem. Bestemødre er bare best! Har også gode minner fra mine.

Anonymkode: e26b7...784

[AnonymBruker]

isw skrev (18 timer siden):

TS: Hvordan går det med deg?

Tar dag for dag. Takk for omtanken❤️

Anonymkode: e26b7...784

[VetAlt]

Du er i stand til å jobbe, men jobber ikke?

[AnonymBruker]

VetAlt skrev (38 minutter siden):

Du er i stand til å jobbe, men jobber ikke?

Hei Vetalt. Du har kommentert flere ganger med hets og nedsnakk, hva får du ut av det?

Og tror du helt ærlig at noen som er i stand til å jobbe virkelig ikke gjør det frivillig?

Anonymkode: e26b7...784

[AnonymBruker]

2 hours ago, VetAlt said:

Du er i stand til å jobbe, men jobber ikke?

Trådstarter har forklart situasjonen i åpningsinnlegget. 

Anonymkode: 4d8e5...c41

[AnonymBruker]

On 8/5/2024 at 8:47 AM, AnonymBruker said:

Meg du siterer. Selv om menn kan få barn i lengre perioder enn kvinner. Så handler det jo også om hva som er realistisk.  I tillegg er ikke sorgen kun over å ikke ha barn. Det er over å ALDRI ha hatt kjæreste, er arbeidsløs, er venneløs, tør ikke måte folk, slitt med mobbing også i voksen alder,   lever med skam og sorg.

Så jeg kjenner meg veldig igjen i det trådstarter skriver.  Dette med at alt bare skal ordne seg om jeg tar meg sammen tror jeg ikke er realistisk. Jeg har forsøkt siden barnehagen å få være som alle andre uten å klare det.

Men jeg søker jobber, og jeg skal til fastlegen denne uken for å prøve å få gjort noe med depresjonen. 

Anonymkode: 4d8e5...c41

Var hos fastlegen denne uken og kan anbefale det om du trenger noen å snakke med. Jeg har frikort så for meg ble det jo også helt gratis. 

Anonymkode: 4d8e5...c41

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Var hos fastlegen denne uken og kan anbefale det om du trenger noen å snakke med. Jeg har frikort så for meg ble det jo også helt gratis. 

Anonymkode: 4d8e5...c41

Edit: Nevnte det med frikort også fordi du skrev om sykemelding. Så tenkte kanskje du også har frikort. 

Anonymkode: 4d8e5...c41

[AnonymBruker]

A4-livet er da vitterlig ingenting å trakte etter. Alle som går i de baner forsvinner bare i sin egen boble og kommer aldri tilbake. De har ikke liv igjen etter de fikk barn og har gjeld til pipa, noen av de angrer også.. Jeg har aktivt valgt vekk barn, ikke for meg. Søk etter partner er naturlig da, vi fungerer bedre sammen enn alene. (Selv om bitterhønene her på KG sier de ikke trenger menn).😁

Nå er ikke jeg kvinne så kan nok ikke sette meg helt inn i din situasjon, men du vil få ett bedre liv hvis du trener deg til å drite i andres meninger. Det forbedret livskvaliteten og selvtilliten min betraktelig.

Jeg tror dessuten du må snakke med noen om depresjonen din.

Anonymkode: d33a1...b3b

[AnonymBruker]

Tror nok mye også handler om konformitet , altså det menneskelige behov for å være som andre , «være en av gjengen». Søk derfor etter andre som du kan identifisere deg med. Vi har lett for å sammenligne oss med andre, gjerne faktisk de som har det helt motsatte av det vi har. 
 

Det som foreldre ikke har er : frihet, egentid, mulighet til å ta store valg i livet på basis av hva som faktisk føles riktig - og ikke ta hensyn til hva som er det beste for barna. Husk det! Fokuser på det som man faktisk har og ikke det man ikke har. Det man ikke har , har også sine ulemper .

Anonymkode: c1b34...c1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Tror nok mye også handler om konformitet , altså det menneskelige behov for å være som andre , «være en av gjengen». Søk derfor etter andre som du kan identifisere deg med. Vi har lett for å sammenligne oss med andre, gjerne faktisk de som har det helt motsatte av det vi har. 
 

Det som foreldre ikke har er : frihet, egentid, mulighet til å ta store valg i livet på basis av hva som faktisk føles riktig - og ikke ta hensyn til hva som er det beste for barna. Husk det! Fokuser på det som man faktisk har og ikke det man ikke har. Det man ikke har , har også sine ulemper .

Anonymkode: c1b34...c1d

Ja du har nok rett i det. Jeg savner samhold. Være en del av "klubben".  Føles som man står utenfor og ser inn, det er utrolig smertefullt. Venner forsvinner etterhvert etter mange "Vi måtte dra inn til de isteden pga de har barn" eller i jobbsammenheng blir man forlangt gjøre mer enn de som har barn, man blir satt nederst på rangstigen.

Så er det ikke noe frihet med det, tvert imot. I mitt tilfelle har jeg alltid tatt vare på de eldre i min familie, det blir på en måte krevd av meg også, i og med jeg er uten barn. 

Jeg har veldig lyst til å flytte, men klarer det ikke. Blir som ett mentalt fengsel på en måte. En er bare "stuck"

Anonymkode: e26b7...784

[isw]

AnonymBruker skrev (På 17.8.2024 den 13.28):

Ja du har nok rett i det. Jeg savner samhold. Være en del av "klubben".  Føles som man står utenfor og ser inn, det er utrolig smertefullt. Venner forsvinner etterhvert etter mange "Vi måtte dra inn til de isteden pga de har barn" eller i jobbsammenheng blir man forlangt gjøre mer enn de som har barn, man blir satt nederst på rangstigen.

Så er det ikke noe frihet med det, tvert imot. I mitt tilfelle har jeg alltid tatt vare på de eldre i min familie, det blir på en måte krevd av meg også, i og med jeg er uten barn. 

Jeg har veldig lyst til å flytte, men klarer det ikke. Blir som ett mentalt fengsel på en måte. En er bare "stuck"

Anonymkode: e26b7...784

Skjønner veldig godt at det er lett å bli "stuck" i gamle vaner. Og ja, jeg forstår at det er tungt å bli utelatt når venner får barn. Jeg opplever det som sagt selv. Ting er ikke som de var (f.eks. nyttårsaften hvor alle venner pleide å samles før).

Men jeg er av den bestemte overbevisning at dette er litt lettere i større byer. Kanskje du en gang får mot til å flytte og "starte på nytt"?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, isw said:

Skjønner veldig godt at det er lett å bli "stuck" i gamle vaner. Og ja, jeg forstår at det er tungt å bli utelatt når venner får barn. Jeg opplever det som sagt selv. Ting er ikke som de var (f.eks. nyttårsaften hvor alle venner pleide å samles før).

Men jeg er av den bestemte overbevisning at dette er litt lettere i større byer. Kanskje du en gang får mot til å flytte og "starte på nytt"?

Om man skal flytte til byen for å "starte på nytt" bør man i hvert fall først ha prøvd på å få nye venner der man bor. Tror det er lett å "dra nissen med på  lasset" om man prøver å starte på nytt et nytt sted. Altså at man flytter til ny by også ender man opp med samme problem som hjembygda fordi man ikke er flink nok til å ta initiativ til å få nye venner. Det er nok av ensomme mennesker i de største byene i landet. 

Skriver dette for jeg er selv en som er ensom fordi jeg er dårlig til å ta initiativ og som lett føler meg avvist og derfor slutter å prøve.

Anonymkode: 43061...df0