Jeg forstår ikke hvordan folk klarer å drikke alkohol og at noen blir alkoholikere.

[AnonymBruker]

Alkohol smaker jo ikke godt.

Anonymkode: 0f374...63f

[AnonymBruker]

Smaken er som baken 😊

Anonymkode: 78975...eac

[AnonymBruker]

Du trenger ikke forstå det, bare innse det.

Anonymkode: 52f4a...d58

[AnonymBruker]

Noen drikker for å fylle igjen et tomrom. De kan drikke fordi de føler seg ensom, ikke vil være utenfor eller opplever et drikkepress. Ofte i tenårene starter dette drikkepresset med at en må drikke alkohol og om ikke i voksenalder klarer komme seg ut av den troen på en ikke trenger å drikke alkohol, kan denne alkohol-depresjonen gå dypere og man bruker alkohol mer som en medisin for å fylle igjen et tomrom.

En blir å tro at det å drikke alkohol ved hver fredags- eller lørdagskveld er normalt og noe alle gjør, selv om det ikke er tilfelle. En blir å tro at må ha alkohol for å ha det gøy.

Anonymkode: 548b5...e43

[AnonymBruker]

Noen tåler alkohol bedre enn andre. De har lettere for å bli alkoholikere for de som blir kjempedårlig av alkohol gjerne ikke orker å drikke så ofte. Ingen regel uten unntak, seff. Anbefaler podcasten til K Schau, om "alkohol", med han forskeren som har skrevet bok om alkohol. Den forklarer hvor giftig alkohol er for alle.

Anonymkode: c4e2b...f60

[Gjest LanoAltforstor]

.

Endret 17. juni av LanoAltforstor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Alkohol smaker jo ikke godt.

Anonymkode: 0f374...63f

Jeg synes alkohol er kjempegodt. Men, på samme måte som at jeg begrenser inntaket av sjokolade og snacks, som jeg også synes er godt, så begrenser jeg inntaket av alkohol. Elsker smaken av f.eks brandy, men liker ikke å føle meg beruset. 🤷‍♂️ 

Anonymkode: 86207...9f7

[AnonymBruker]

Jeg synes en tørr, tysk riesling (altså en type hvitvin) er noe av det aller beste som finnes å drikke nå på sommeren. Og mammas hjemmelagede tyttebærlikør til desserten på julaften, oh lala😍

Jeg er ikke alkoholiker av den grunn, og kommer heller aldri til å bli det. Alkoholisme er en psykisk sykdom på lik linje med andre rusavhengigheter.

Liker du ikke smaken av alkohol, så ikke drikk det. Enkelt og greit. Men det er ikke noe å skrive innlegg om på internettforum. 

Anonymkode: 2cfcd...362

[Gine]

Jeg liker heller ikke smaken på alkohol men folk er forskjellige.

[AnonymBruker]

Og jeg fatter ikke hvordan det ikke er mulig å like rødvin, noe av det beste jeg vet.

Samtidig fatter jeg ikke at folk klarer å like whiskey og annet brunt. Eller at man liker sjokolade, for den saks skyld, for meg er det bare søtt. 

Men jeg forstår jo at det er meg, og at andre har en annen smak. 

Anonymkode: a1d38...221

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Smaken er som baken 😊

Anonymkode: 78975...eac

Den endrer seg med alderen.

Anonymkode: cf724...d97

[AnonymBruker]

Jeg har sett mange eksempler på folk som for eksempel kutter enkelte matvarer etter ett enkelt tilfelle av matforgiftning, men som har null problem med å fortsette og drikke alkohol etter å ha gått på en smell og drukket seg styggdårlig flere ganger.

Alkohol for de fleste er en "acquired taste" for de fleste. Jeg kan egentlig bare snakke for min egen del, men jeg tror egentlig de færreste liker smaken av alkohol første gangen de drikker. Jeg hadde min alkoholdebut alt for tidlig i en alder av 13 år. Jeg hatet imidlertid smaken av alkohol, det var kun et middel til målet,  selv om jeg for å være helt ærlig ikke synes rusen var det helt store heller. Jeg strakk meg nok langt for å bli en av de kule kidsa, for å si det sånn. Kanskje var det derfor jeg etter en stund begynte å ekspirmentere med andre rusmidler i stedet.

Jeg la andre rusmidler på hylla etter en kort stund og lærte meg etter hvert i voksen alder og sette pris på alkohol, både smaken og virkningen. For mennesker som er på et bra sted i livet fungerer alkohol som "krydder' i tilværelsen og sosialt lim, men om du strever i utgangspunktet kan alkohol bli en virkelighetsflukt som det er vanskelig å komme seg ut av. Bare de som har vært der kan forstå hvilken fantastisk herlig symptomdempende effekt alkohol har der og da, når livet går i motbakke. Jeg har absolutt ikke noe problem med å forstå hvordan dette er noe man kan bli avhengig av.

Anonymkode: 7d07b...fa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Den endrer seg med alderen.

Anonymkode: cf724...d97

Det gjør baken også.

Anonymkode: 52f4a...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

[...]Jeg kan egentlig bare snakke for min egen del, men jeg tror egentlig de færreste liker smaken av alkohol første gangen de drikker. [...]

Anonymkode: 7d07b...fa5

Jeg er en av de få. 😅

Min første smak av alkohol var en ørliten smaksprøve fra min fars likørglass. Smakte godt, men brant litt i munnen, og jeg visste jo man kunne bli full av alkohol (og fulle folk hadde jeg på det tidspunktet bare sett på tv- ikke noe for meg, tenkte jeg), så jeg turde ikke snike meg smaker på egenhånd. 

Første gang jeg "drakk" på ordentlig var som 14-åring på fest med venner, cola og hjemmebrent. Mens de andre bøttet innpå både øl og sprit satt jeg og nippet til min ene drink, slik jeg var vant til å se min far drikke når han tok seg en dram i helgene. Det smakte annerledes, men jeg syntes det var godt, og i motsetning til de andre drakk jeg bare den ene og kunne observere på trygg avstand når de senere sjanglet langs landeveien og spydde i grøfta. Jeg konstaterte at fyll fortsatt ikke var noe for meg.  Sprit og brus ble i årene fremover nytt med måte.

Øl har jeg imidlertid aldri forstått at noen klarer å svelge ned. 😨

Anonymkode: 86207...9f7

[Gjest Anonyme-meg]

Å jeg skjønner ikke at noen ikke forstår at folk er forskjellige. 

Eller at det går an å ha et normalt forhold til alkohol og at det da går helt fint å drikke med barn til stede. 

Og at barn har godt av å se at man kan ha et godt forhold til alkohol. 

Og jeg skjønner heller ikke all den praten om alkohol rundt høytider, 17mai og andre dager hvor barn er i fokus. Når det er helt stille alle de andre dagene i året. Barn som lever med alkoholiserte foreldre, er det ikke bare de dagene som er vanskelig og vonde. 

[AnonymBruker]

Jeg liker smaken bedre enn rusen. Spesielt glad i øl og en finfin måte å nyte smaken uten rusen er å drikke lettøl. Procecco smaker også godt, men holder med et glass eller to

Anonymkode: a41b5...57f

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (5 minutter siden):

Å jeg skjønner ikke at noen ikke forstår at folk er forskjellige. 

Eller at det går an å ha et normalt forhold til alkohol og at det da går helt fint å drikke med barn til stede. 

Og at barn har godt av å se at man kan ha et godt forhold til alkohol. 

Og jeg skjønner heller ikke all den praten om alkohol rundt høytider, 17mai og andre dager hvor barn er i fokus. Når det er helt stille alle de andre dagene i året. Barn som lever med alkoholiserte foreldre, er det ikke bare de dagene som er vanskelig og vonde. 

Jeg er enig. Mine barn som ikke har vært eksponert for voksne+ alkohol i noen særlig grad tror at én øl er det som skal til for å bli sjanglefull slik man ser alkoholikere på gaten. Jeg er ingen purist på dette med å ikke drikke alkohol foran barn skal sies heller, det bare har ikke blitt sånn. Men de har sett meg drikke lettøl/alkoholfri øl i flere anledninger, og da jeg forklarte at jeg antakelig ikke ville være nevneverdig ulik om det faktisk var alkohol i ølen ble de veldig overassket. Dette er store barn.

Anonymkode: a41b5...57f

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Jeg kunne aldri blitt alkoholikere, jeg synes ikke alkohol er godt. Jeg kunne lett blitt sprøytenarkoman selv om jeg har sprøyteskrekk. Jeg har misbrukt tabletter over en lav sko. Så lenge jeg fikk det på resept så var det lovlig, tenkte jeg. Ofte var jeg redd for å ikke få ny resept og jeg visste utmerket hvor jeg kinne kjøpe mer på gata. Hadde det skjedd ville antakelig veien vært kort til første sprøyte og videre misbruk av sterkere saker. Jeg fikk heldigvis hjelp og er nå rusfri. Heldigvis mistet jeg ikke jobben heller til tross for at mine nærmeste kolleger så meg rusa på jobb.

Hadde jeg likt alkohol så hadde nok det blitt misbrukt også sammen med tabletter.

Allikevel trur jeg det finnes mange alkoholikere som i begynnelsen ikke likte smaken, men de likte rusen. De begynner å ruse seg av en årsak eller fler. De vil døyve det vonde i livet med rus. Etterhvert er de avhengige og feks alkohol er jo lov å kjøpe så mye du måtte orke av, så sant du er edru når du kjøper det. 
Ei venninne av meg var ei som sjelden drakk alkohol. Nå idag er hun alkoholiker og har ingen ønske om å slutte med det. Pga ting som skjedde i hennes liv så drakk hun seg full. Det vonde klarer ikke slippe taket, så misbruket har fortsatt og nå er hun avhengig av rusen. Nå drikkes det så og si daglig. Veldig trist å se, men svært lite jeg får gjort med det. Jeg ruset meg også for å døyve vonde ting som hadde skjedd i mitt liv. Det er ikke sånn at noen bestemmer seg for å bli rusmisbruker en kjedelig Onsdagskveld. Det kommer gradvis og alle mener de lett kan slutte når som helst.

Anonymkode: 55672...6c5

[Tabris]

Det fortsetter å overraske meg hvor mange folk på KG som ikke forstår det grunnleggende konseptet "folk er forskjellige".

Jeg kan ikke fordra ansjos. Jeg synes det er så fælt at jeg ikke klarer å få det ned engang. Men det betyr ikke at jeg ikke forstår at det finnes folk der ute som liker ansjos.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har sett mange eksempler på folk som for eksempel kutter enkelte matvarer etter ett enkelt tilfelle av matforgiftning, men som har null problem med å fortsette og drikke alkohol etter å ha gått på en smell og drukket seg styggdårlig flere ganger.

Alkohol for de fleste er en "acquired taste" for de fleste. Jeg kan egentlig bare snakke for min egen del, men jeg tror egentlig de færreste liker smaken av alkohol første gangen de drikker. Jeg hadde min alkoholdebut alt for tidlig i en alder av 13 år. Jeg hatet imidlertid smaken av alkohol, det var kun et middel til målet,  selv om jeg for å være helt ærlig ikke synes rusen var det helt store heller. Jeg strakk meg nok langt for å bli en av de kule kidsa, for å si det sånn. Kanskje var det derfor jeg etter en stund begynte å ekspirmentere med andre rusmidler i stedet.

Jeg la andre rusmidler på hylla etter en kort stund og lærte meg etter hvert i voksen alder og sette pris på alkohol, både smaken og virkningen. For mennesker som er på et bra sted i livet fungerer alkohol som "krydder' i tilværelsen og sosialt lim, men om du strever i utgangspunktet kan alkohol bli en virkelighetsflukt som det er vanskelig å komme seg ut av. Bare de som har vært der kan forstå hvilken fantastisk herlig symptomdempende effekt alkohol har der og da, når livet går i motbakke. Jeg har absolutt ikke noe problem med å forstå hvordan dette er noe man kan bli avhengig av.

Anonymkode: 7d07b...fa5

Jeg har likt rødvin siden jeg fikk lov å begynne å smake litt. Har foreldre som var opptatt av god mat og vin kombinasjoner, og jeg fikk nippe litt fra fylte 16. 

Synes også bruken av "acquiered taste" er veldig merkelig. Hvor mange likte kaffe? Eller de fleste typer grønnsaker, for den sags skyld? Jeg har en lang, lang liste av ting jeg ikke likte i tenårene, som jeg nå er veldig glad i. 

Men mulig jeg er rar. Jeg har spydd opp både blåskjell, jordbær og mye annet, og fortsetter å spise det allerede dager senere. Alkohol har jeg imidlertid aldri spydd opp igjen. 

Anonymkode: a1d38...221