Var dere kommet helt "ovenpå" da dere gikk for nr 2?

[AnonymBruker]

Har et barn på 2 år og føler meg sliten og trett, barnet har aldri sovet en natt igjennom. 

Pga min alder må vi kjøre på med en til om vi ønsker ganske snart. Og det er da jeg lurer på om det kanskje er dumt før man føler seg helt ovenpå igjen, eller blir det uansett ikke før om flere år?😅

Følte dere andre dere uthvilt og opplagte når dere startet prøving med nr 2?

Anonymkode: c859e...755

[AnonymBruker]

Nei, på ingen måte. Har ganske nøyaktig to år mellom barna. Eldste var ikke i nærheten av å sove gjennom natta før hun var 3 år. Forstår ærlig talt ikke at vi kunne finne på å gå for nummer to i den situasjonen vi var i, men nå 10 år senere er jeg veldig fornøyd med det. Nummer 2 var et enklere barn med et normalt søvnmønster. 

Anonymkode: 1bd14...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nei, på ingen måte. Har ganske nøyaktig to år mellom barna. Eldste var ikke i nærheten av å sove gjennom natta før hun var 3 år. Forstår ærlig talt ikke at vi kunne finne på å gå for nummer to i den situasjonen vi var i, men nå 10 år senere er jeg veldig fornøyd med det. Nummer 2 var et enklere barn med et normalt søvnmønster. 

Anonymkode: 1bd14...32f

Er det jeg er redd for, at det skal ta flere år til også har toget gått. 

Anonymkode: c859e...755

[AnonymBruker]

Ja, det var vi. Førstemann var en krevende liten fyr så jeg ville gi ham all oppmerksomhet før vi fikk nr. 2. Nå ble nr. 2 mye enklere da, men det visste vi jo ikke. Det skal sies at vi var i begynnelsen/midten av 20-årene da vi fikk den første, så vi hadde jo sånn sett god tid.

Anonymkode: 8ef9d...eb1

[AnonymBruker]

Nei, overhodet ikke. Eldste var også to da vi ble gravide igjen uten å ha planlagt skikkelig (dvs brukte ikke prevensjon alle gangene, og ups). Nei, det var omtrent 5 år i en unntakstilstand for oss, og særlig meg. Jeg jobbet 100%, men måtte langtidssykemelde meg etter permisjonen med minsten. Hadde jeg valgt igjen ville jeg ventet et par år til, eller vært fornøyd med den ene. 

Anonymkode: 48301...ed3

[AnonymBruker]

For meg var det viktig å komme tilbake til at livet føltes overkommelig og ok ut før vi starta på neste. Var deprimert etter første fødsel og tenkte at vi burde vente til jeg ikke bare var fri fra selvmordstanker men at de fleste dager var ok eller gode.

Pluss at eldste sov jevnt over ok, parforholdet og sexlivet var ca. tilbake til en ny normal og sist men slett ikke minst: at jeg følte at kroppen og underlivet var noenlunde fungerende. Jeg fikk noen problemer med underlivet etter første fødsel og følte jeg måtte vente til plagene var til å leve med. 

Anonymkode: 1f8df...de6

[AnonymBruker]

Vi gjorde det, men vi har vært heldige med at storebror raskt fant seg en god døgnrytme og begynte å sove natta gjennom. Han var 16 mnd da jeg ble gravid igjen. 

Anonymkode: 3c7aa...902

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja, det var vi. Førstemann var en krevende liten fyr så jeg ville gi ham all oppmerksomhet før vi fikk nr. 2. Nå ble nr. 2 mye enklere da, men det visste vi jo ikke. Det skal sies at vi var i begynnelsen/midten av 20-årene da vi fikk den første, så vi hadde jo sånn sett god tid.

Anonymkode: 8ef9d...eb1

Hvor mange år mellom dem er det?

Anonymkode: c859e...755

[AnonymBruker]

Overhode ikke. Det tar mange år. Og vi ønsket ikke å føle på det heller, for så og måtte starte på nytt. 

Anonymkode: 63f61...a32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor mange år mellom dem er det?

Anonymkode: c859e...755

Og når ble nr 1 enklere?😅

Anonymkode: c859e...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

For meg var det viktig å komme tilbake til at livet føltes overkommelig og ok ut før vi starta på neste. Var deprimert etter første fødsel og tenkte at vi burde vente til jeg ikke bare var fri fra selvmordstanker men at de fleste dager var ok eller gode.

Pluss at eldste sov jevnt over ok, parforholdet og sexlivet var ca. tilbake til en ny normal og sist men slett ikke minst: at jeg følte at kroppen og underlivet var noenlunde fungerende. Jeg fikk noen problemer med underlivet etter første fødsel og følte jeg måtte vente til plagene var til å leve med. 

Anonymkode: 1f8df...de6

Alle kan vel enes om at man ikke bør få barn ved så alvorlig psykisk sykdom. Er her mer snakk om den slitenhet en og mangelen på energi og søvn som småbarnslivet kan føre med seg. 

Anonymkode: c859e...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor mange år mellom dem er det?

Anonymkode: c859e...755

Fire år mellom dem. Da førstemann var litt over tre følte jeg meg klar for å begynne på nytt.

Anonymkode: 8ef9d...eb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Har et barn på 2 år og føler meg sliten og trett, barnet har aldri sovet en natt igjennom. 

Pga min alder må vi kjøre på med en til om vi ønsker ganske snart. Og det er da jeg lurer på om det kanskje er dumt før man føler seg helt ovenpå igjen, eller blir det uansett ikke før om flere år?😅

Følte dere andre dere uthvilt og opplagte når dere startet prøving med nr 2?

Anonymkode: c859e...755

Hadde det på samme måte da nummer to kom. Eldste var 2.5 år da nummer to ble født. 

Planla ikke flere etter det, men brått kom nummer tre da yngste var 4 år. Følte meg helt ovenpå innen den graviditeten. Syns graviditet og babytid gikk like bra begge gangene uansett. 

Anonymkode: b1bcf...572

[AnonymBruker]

absolutt ikke. Hadde vi vært det hadde vi ikke gått for flere

Anonymkode: 70151...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Alle kan vel enes om at man ikke bør få barn ved så alvorlig psykisk sykdom. Er her mer snakk om den slitenhet en og mangelen på energi og søvn som småbarnslivet kan føre med seg. 

Anonymkode: c859e...755

Ja, og? Noen blir syke av søvnmangel og den påkjenningen fødsel og småbarnsliv er. Jeg svarte på det, jeg mener man bør ikke bare være frisk men ha flest gode overkommelige dager før man velger å få en til.

Anonymkode: 1f8df...de6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ja, og? Noen blir syke av søvnmangel og den påkjenningen fødsel og småbarnsliv er. Jeg svarte på det, jeg mener man bør ikke bare være frisk men ha flest gode overkommelige dager før man velger å få en til.

Anonymkode: 1f8df...de6

Men er ikke det urealistisk dersom det ikke skal være for stor avstand mellom barna?

Anonymkode: c859e...755

[AnonymBruker]

Jeg var ung da jeg fikk barna, 23 år med første, så jeg føler at jeg kom meg veldig fort. Jeg vet ikke om det hadde vært slik om jeg var eldre. Men for å si det slik; Da andre på min alder festet om natta, så hadde jeg nattevåk. 

Nå hadde jeg ikke giddet noen av delene  

Anonymkode: 44876...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men er ikke det urealistisk dersom det ikke skal være for stor avstand mellom barna?

Anonymkode: c859e...755

Jo, for oss var det det. Vi ville ikke ha 4+ år mellom.

Anonymkode: 63f61...a32

[AnonymBruker]

Ja, det vil jeg si. Førstemann sov natta gjennom fra 2 mnd, jeg hadde en enkel fødsel uten noen skader, bare et lite klipp. Så fysisk kom jeg meg veldig fort tilbake i gammel form. Han var 1,5 år da jeg ble gravid med nr 2, da hadde vi prøvd i ca 4 mnd. Heldigvis gikk det like glatt med nr 2 også, innser at vi har vært griseheldig.

Anonymkode: e50ca...ca1

[Arkana]

Ja, det var vi, selv om vi begynte å prøve på nr 2 så tidlig at det bare er to år mellom dem. Nr 1 var et enkelt barn som sov gjennom natten tidlig. Vi ville nok likevel gått for nr 2 da vi gjorde fordi vi ønsket tette barn og det var viktigere for oss enn at formen nødvendigvis var 100%. Når det er sagt mener jeg man faktisk skal ha overskudd til et barn til før man tar det valget og så må man nesten selv vurdere hvor uthvilt man må være for å ha overskudd. Husk at det uansett blir lettere og lettere. Bare svangerskapet i seg selv tar jo flere måneder og det eldste barnet kommer til å ha utviklet og forandret seg mye på den tiden. Det er jo ikke sånn at dere skal få nr 2 akkurat i dag.