Er samboer helt på jordet?

[AnonymBruker]

Hei

 

Jeg er frustrert for tiden. Min samboer og jeg er veldig uenig i fordeling av ansvar/plikter og til dels økonomi. Jeg har ingen barn og hun har 3 barn fra før. Vi har vært sammen i et år nå og hun forventer at jeg skal være med å betale for barna hennes sin mat og ting de trenger ellers. Hun får barnebidrag av barnefar. 

Vi eier ikke bolig felles, men jeg leier av henne til markedspris. Jeg betaler ellers halvparten av faste utgifter som strøm, tv/internett osv.  I tillegg er det jeg som utfører vedlikehold og oppgradering på huset, men hun synes det er urimelig at hun må betale for materiellet til oppgradering eller vedlikehold. 
 

I huset ellers gjør hun lite annet enn å lage mat og vaske sine og barnas klær. Jeg tar oppvasken, rydder og støvsuger. Hun har ikke vasket gulvene på det året vi har vært samboere. 
Jeg vasker mine egne klær og lager min egen mat, da hun sier hun har nok med sitt. 
Dessverre er de veldig lite ryddige av seg, mens jeg er ryddig av person. 
 

Føler jeg bruker all min tid på å hjelpe hun og barna, mens det aldri kommer noe min vei. 

Hører med til historien at jeg studerer på deltid og jobber 60-70% stilling. Hun er på AAP.

Hun sier det er å forvente av bonuspappa-rollen og at det er helt vanlig, men jeg har vanskeligheter med å tro at de fleste menn finner seg i dette.

 

Er hun helt på jordet?

 

Anonymkode: 718a9...ac2

[AnonymBruker]

Hun er en snylter. 

Anonymkode: f2a88...e42

[AnonymBruker]

Jeg tenker det blir naturlig dersom dere får et felles barn, så det ikke blir markant forskjellsbehandling, men per dags dato så syns jeg hun er urimelig. Vil ikke forbause meg om dette er et samboerskap hun har gått inn i for å lette egen økonomi, i hvert fall kan det virke sånn ut i fra hvordan du beskriver saken. 

Anonymkode: 24073...06f

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg ikke orket å være med på. Hun bruker deg. 

Du skal gjøre masse for henne, men hun skal ikke gjøre noe for deg. 

Er du tjeneren dems... 

Anonymkode: 5da6d...e68

[Trolltunge]

Om hun eier huset er det selvfølgelig hun som skal betale materialer til oppussing, og være takknemlig for at du utfører. Mat vet jeg ikke om jeg hadde lagt meg opp i. Ting barna trenger er hennes ansvar. 

[Stor pike]

Dere bor sammen og lager hver deres mat? Merkelig. 

[Tantemor]

Jeg ville sagt at jeg er med på halve av mat dersom hun vasker klærne mine sammen med deres, samt at dere vasker gulv annenhver uke. Er det store utgifter på reparasjoner (feks nytt vindu eller ny slange/ledning what ever så må hun påkoste det. 

Måtte gå inn og legge til noe da jeg etterpå så du må lage egen mat. Hun må jo lage middag til deg også vel hvis du skal dele på utgifter til mat! 

Endret 4. juni av Tantemor

[AnonymBruker]

Dette minner meg mer om et kolektiv enn et samboer par.

Anonymkode: 137a9...28d

[Hmmmmmm]

Ville du ha kostet på et leie objekt det du har og kommer til å gjøre? Hvis ikke, så ikke gjør det.

Hvordan formulerer hun det når det kommer til ting ungene hennes trenger? Spør hun deg for penger? 

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal vurdere å være særboer til barna hennes er flyttet….. bare bodd sammen et år, og forholdet er godt på vei nedover.

Anonymkode: e0aa7...6a1

[Smeltemann]

Hun er en snylter.  Ta din hatt å gå.

[tussi84]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hei

 

Jeg er frustrert for tiden. Min samboer og jeg er veldig uenig i fordeling av ansvar/plikter og til dels økonomi. Jeg har ingen barn og hun har 3 barn fra før. Vi har vært sammen i et år nå og hun forventer at jeg skal være med å betale for barna hennes sin mat og ting de trenger ellers. Hun får barnebidrag av barnefar. 

Vi eier ikke bolig felles, men jeg leier av henne til markedspris. Jeg betaler ellers halvparten av faste utgifter som strøm, tv/internett osv.  I tillegg er det jeg som utfører vedlikehold og oppgradering på huset, men hun synes det er urimelig at hun må betale for materiellet til oppgradering eller vedlikehold. 
 

I huset ellers gjør hun lite annet enn å lage mat og vaske sine og barnas klær. Jeg tar oppvasken, rydder og støvsuger. Hun har ikke vasket gulvene på det året vi har vært samboere. 
Jeg vasker mine egne klær og lager min egen mat, da hun sier hun har nok med sitt. 
Dessverre er de veldig lite ryddige av seg, mens jeg er ryddig av person. 
 

Føler jeg bruker all min tid på å hjelpe hun og barna, mens det aldri kommer noe min vei. 

Hører med til historien at jeg studerer på deltid og jobber 60-70% stilling. Hun er på AAP.

Hun sier det er å forvente av bonuspappa-rollen og at det er helt vanlig, men jeg har vanskeligheter med å tro at de fleste menn finner seg i dette.

 

Er hun helt på jordet?

 

Anonymkode: 718a9...ac2

Hun utnytter deg vil jeg påstå, både i form av det økonomiske og arbeid i hjemmet. Det som er det riktige er at Hun alene egentlig skal betale alt selv for mat og klær til barna sine. Det er jo ikke felles barn, så du har ingen ansvar for å bidra økonomisk her. Klart det er mange bonus fedre som bidrar noe på den økonomiske fronten all like vel, men det er da mer enn bonus og ikke noe hun kan kreve av deg.

Når det gjelder arbeidsfordeling i hjemmet så er det helt tullete at hun ikke kan vaske dine klær samtidig mens hun vasker klærne for seg og barna. Å lage mat til hele familien istedenfor bare seg selv og barna er også helt bak mål. Hun lager jo mat uansett, så med mindre du ikke kan spise det hun lager så hvorfor skal du måtte lage din egen mat?

Ellers går jeg ut i fra at hun er syk på et eller annet vis siden hun går på aap, og det kan bety at hun har begrenset med kapasitet til å gjøre mye husarbeid. Jeg syns derimot ikke at det kan forventes at det er du som alltid skal vaske, støvsuge og ta oppvasken. Slik deler man på, og noe av dette burde hun fint klare inne i mellom. 

For meg høres det som hun bruker deg som hushjelp. Gir hun deg egentlig noe tilbake i det hele tatt?

[AnonymBruker]

Du bør flytte med noen uten barn?

Anonymkode: df1d8...a97

[tussi84]

tussi84 skrev (Akkurat nå):

Hun utnytter deg vil jeg påstå, både i form av det økonomiske og arbeid i hjemmet. Det som er det riktige er at Hun alene egentlig skal betale alt selv for mat og klær til barna sine. Det er jo ikke felles barn, så du har ingen ansvar for å bidra økonomisk her. Klart det er mange bonus fedre som bidrar noe på den økonomiske fronten all like vel, men det er da mer enn bonus og ikke noe hun kan kreve av deg.

Og når det gjelder materialer til hjemmet for reparasjoner og hun eier boligen alene så skal hun stå for kostnadene.

Når det gjelder arbeidsfordeling i hjemmet så er det helt tullete at hun ikke kan vaske dine klær samtidig mens hun vasker klærne for seg og barna. Å lage mat til hele familien istedenfor bare seg selv og barna er også helt bak mål. Hun lager jo mat uansett, så med mindre du ikke kan spise det hun lager så hvorfor skal du måtte lage din egen mat?

Ellers går jeg ut i fra at hun er syk på et eller annet vis siden hun går på aap, og det kan bety at hun har begrenset med kapasitet til å gjøre mye husarbeid. Jeg syns derimot ikke at det kan forventes at det er du som alltid skal vaske, støvsuge og ta oppvasken. Slik deler man på, og noe av dette burde hun fint klare inne i mellom. 

For meg høres det som hun bruker deg som hushjelp. Gir hun deg egentlig noe tilbake i det hele tatt?

 

[AnonymBruker]

TS her:

 

Hun sier hun vil ha fellesskapsfølelsen og derfor vil hun vi skal kjøpe inn ting sammen og dele alt av utgifter likt. Hun sier hun vil jeg også skal ha eierskap til stedet vi bor, men det kan virke som hun bare vil jeg skal ha eierskap til utgiftene.
 

Hun vasket klærne mine sporadisk før og laget mat, men hun klaget og bar seg over å måtte gjøre det så da fant jeg ut det var bedre for husfreden å gjøre de tingene selv. Da kan jeg i tillegg ha et bedre kosthold enn det hun og barna liker. 
 

Jeg syntes vi hadde det bedre som særboere, men hun insisterte og sa hun ville ha en samboer og ikke en kjæreste..

Anonymkode: 718a9...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hei

 

Jeg er frustrert for tiden. Min samboer og jeg er veldig uenig i fordeling av ansvar/plikter og til dels økonomi. Jeg har ingen barn og hun har 3 barn fra før. Vi har vært sammen i et år nå og hun forventer at jeg skal være med å betale for barna hennes sin mat og ting de trenger ellers. Hun får barnebidrag av barnefar. 

Vi eier ikke bolig felles, men jeg leier av henne til markedspris. Jeg betaler ellers halvparten av faste utgifter som strøm, tv/internett osv.  I tillegg er det jeg som utfører vedlikehold og oppgradering på huset, men hun synes det er urimelig at hun må betale for materiellet til oppgradering eller vedlikehold. 
 

I huset ellers gjør hun lite annet enn å lage mat og vaske sine og barnas klær. Jeg tar oppvasken, rydder og støvsuger. Hun har ikke vasket gulvene på det året vi har vært samboere. 
Jeg vasker mine egne klær og lager min egen mat, da hun sier hun har nok med sitt. 
Dessverre er de veldig lite ryddige av seg, mens jeg er ryddig av person. 
 

Føler jeg bruker all min tid på å hjelpe hun og barna, mens det aldri kommer noe min vei. 

Hører med til historien at jeg studerer på deltid og jobber 60-70% stilling. Hun er på AAP.

Hun sier det er å forvente av bonuspappa-rollen og at det er helt vanlig, men jeg har vanskeligheter med å tro at de fleste menn finner seg i dette.

 

Er hun helt på jordet?

 

Anonymkode: 718a9...ac2

Hun høres ut som en snylter, finn deg noen andre.  Du betaler til full marknadspris  begge skal jo vinne på at den andre "leier" av den andre, her er det bare hun som vinner. Betaler du andre faste utgifter også som feks kommunale avgifter? 

Jeg ville funnet noen andre, hun utnytter deg. 

Anonymkode: 4805f...59d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

TS her:

 

Hun sier hun vil ha fellesskapsfølelsen og derfor vil hun vi skal kjøpe inn ting sammen og dele alt av utgifter likt. Hun sier hun vil jeg også skal ha eierskap til stedet vi bor, men det kan virke som hun bare vil jeg skal ha eierskap til utgiftene.
 

Hun vasket klærne mine sporadisk før og laget mat, men hun klaget og bar seg over å måtte gjøre det så da fant jeg ut det var bedre for husfreden å gjøre de tingene selv. Da kan jeg i tillegg ha et bedre kosthold enn det hun og barna liker. 
 

Jeg syntes vi hadde det bedre som særboere, men hun insisterte og sa hun ville ha en samboer og ikke en kjæreste..

Anonymkode: 718a9...ac2

Hun har nok vært mer opptatt av å finne noen som hun kan snylte på, så hennes økonomiske og praktiske last blir lettere. Var nok ikke et kjærlighetsforhold hun egentlig søkte da dere møttes. 

Anonymkode: 24073...06f

[AnonymBruker]

Her mener jeg hun er på jordet. Selvsagt på sin plass at du betaler husleie og at dere deler felleskostnader slik som dere gjør, men du verken har - eller kommer til å ha - økonomisk ansvar for hennes barn. 
 

Jeg har selv et barn fra tidligere, hvor faren aldri har vært involvert. Nåværende samboer, som jeg også har to barn med, har jeg aldri tenkt skal betale for mitt barn, selv om vi har bodd sammen siden barnet var 7 (og nå er 17). Greit at vi deler matbudsjettet på 2, og deler utgifter til felles gaver og slik, men kostnader med bl.a sertifikat, hybel, klær og utstyr har alltid vært en selvfølge at jeg tar selv. 
 

Har dere mulighet til å sette dere ned i «fredstid» og gå gjennom disse punktene?

- Utgifter til vedlikehold; hun betaler eventuelt utstyr, du gjør jobben? Eventuelt at dere blir enige om hva som må gjøres i forkant. Blir litt feil om du vil oppgradere til ledbelysning i hele kåken, går igang med arbeidet og serverer fruen fakturaen til frokost 😅

 

- matutgifter; felles matkonto, dere blir enige om beløp hver mnd, hvor hun skal betale inn f.eks 3/5? 

- Avtale om at hun betaler alt av løpende utgifter for barna, som klær, fritidsaktiviteter, osv, men at dere spleiser på felles gave og slikt til jul og bursdag? Og at du selvsagt kan være med å dele utgiftene til felles ferier og slikt…?

Anonymkode: b77b5...c0f

[AnonymBruker]

Her må du stå opp for deg selv fyr!!! Du blir aldri lykkelig i dette forholdet. 

Anonymkode: d6322...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hei

 

Jeg er frustrert for tiden. Min samboer og jeg er veldig uenig i fordeling av ansvar/plikter og til dels økonomi. Jeg har ingen barn og hun har 3 barn fra før. Vi har vært sammen i et år nå og hun forventer at jeg skal være med å betale for barna hennes sin mat og ting de trenger ellers. Hun får barnebidrag av barnefar. 

Vi eier ikke bolig felles, men jeg leier av henne til markedspris. Jeg betaler ellers halvparten av faste utgifter som strøm, tv/internett osv.  I tillegg er det jeg som utfører vedlikehold og oppgradering på huset, men hun synes det er urimelig at hun må betale for materiellet til oppgradering eller vedlikehold. 
 

I huset ellers gjør hun lite annet enn å lage mat og vaske sine og barnas klær. Jeg tar oppvasken, rydder og støvsuger. Hun har ikke vasket gulvene på det året vi har vært samboere. 
Jeg vasker mine egne klær og lager min egen mat, da hun sier hun har nok med sitt. 
Dessverre er de veldig lite ryddige av seg, mens jeg er ryddig av person. 
 

Føler jeg bruker all min tid på å hjelpe hun og barna, mens det aldri kommer noe min vei. 

Hører med til historien at jeg studerer på deltid og jobber 60-70% stilling. Hun er på AAP.

Hun sier det er å forvente av bonuspappa-rollen og at det er helt vanlig, men jeg har vanskeligheter med å tro at de fleste menn finner seg i dette.

 

Er hun helt på jordet?

 

Anonymkode: 718a9...ac2

Ja, det er hun. 
Hun skal betale for egne barn (utstyr, aktiviteter etc), inkludert ferier og mat (dvs hun må betale mer enn halvparten av maten). 
Hun skal betale alt av vedlikehold i hus/hage.

Hun (og barna, avhengig av alder) skal gjøre mer enn halvparten av husarbeidet. 

Anonymkode: 98bba...5c7