Barnet mitt er den "fattigste" i klassen.

[AnonymBruker]

Hei, bare et lite hjertesukk! Lurer på om det er noen her som kjenner seg igjen i problemstillingen.

Barnet mitt er den eneste av sitt kjønn i klassen som bor i leilighet. De andre har rekkehus eller enebolig. H*n snakker nå om dette hver eneste dag, og kvier seg for å ta med venner hjem. H*n er redd for å få spørsmål om hvorfor ikke vi også har hus.

Jeg hadde en følelse av at dette kunne bli et "problem" da vi flyttet til bydelen rett før skolestart, men mannen min avfeiet meg. Det var han som ønsket å bo i dette området. Selv skulle jeg ønske vi heller hadde bosatt oss i en bydel der leilighet er det mest normale, slik det var der vi bodde før. Jeg føler det er for sent å flytte igjen nå, barnet har nettverk her. Det må sies at hverken jeg eller mannen noensinne har hatt noen husdrøm, vi liker det mer "lettstelte" leilighetslivet. Det eneste problemet her er altså kontrasten mellom barnet og vennene. 

Noen flere i samme situasjon?

Anonymkode: 44d31...6a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det må sies at hverken jeg eller mannen noensinne har hatt noen husdrøm, vi liker det mer "lettstelte" leilighetslivet. Det eneste problemet her er altså kontrasten mellom barnet og vennene. 

Er ikke barnet stort nok til at dere kan snakke om prioriteringer og valg? 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

H*n er redd for å få spørsmål om hvorfor ikke vi også har hus.

Det finnes jo greie svar på dette, som ikke (bare) har med inntekt å gjøre, men hva man ønsker å prioritere? Ikke ta for gitt at alle som bor i rekkehus eller enebolig, dømmer de som bor annerledes. Det skal mer til for å bli definert som "fattig". 

Anonymkode: f8103...4c1

[AnonymBruker]

Fattig pm man bor i leilighet skjerp deg.

Anonymkode: 6c09f...a27

[AnonymBruker]

Dette blir jo litt til iht hva dere selv gjør det til. Dere må jo fremsnakke det dere har. Snakk om alt positivt ved å bo der dere bor

Anonymkode: 6e010...813

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sånn at man automatisk er fattig fordi man bor i leilighet, jeg bor i ett av byens dyreste strøk, der leilighet koster det samme som eller mer enn mange hus. Dere må åpenbart ta samtalen om penger og prioriteringer, men også at dere ønsker leilighet fordi det er for mye vedlikehold ect med hus. 

Når det er sagt så tenker jeg at dette er en problemstilling dere burde tenkt over før dere flyttet. Det å skille seg ut som barn pga penger, bosted, klær, fritidsaktiviteter ect er faktisk skikkelig kjipt, og  ikke noe man bør utsette barna for når det kan unngås. Bedre å ha dårlig råd blandt andre som har dårlig råd, enn å være den eneste blandt bedre stilte. Jeg vokste selv om i et strøk med mye penger, der mine foreldre var arbeiderklasse og snudde på krona, det var virkelig ikke noe stas. Joda jeg hadde tak over hodet, mat i magen, klær på kroppen, campingferie på sommeren, og gode foreldre, men det hjelper ikke når man er utenfor hver dag på skolen fordi man ikke har de rette klærene, aldri har vært i syden, ikke har hytte på fjellet, ikke kan stå på slalom, ikke har råd til å ri/spille tennis/seile, ikke har vært å spist på X og Y, og alle snakker ned der du bor og det foreldrene dine driver med. Jeg skjulte dette for foreldrene mine hele oppveksten, de har aldri visst hvor ille det var. Men det har preget hele livet mitt, ikke minst med at jeg ikke har en krets med venner fra barndommen, og at jeg aldri føler meg god nok. Selv nå med millioninntekt, bra bolig og god jobb føler jeg meg stort sett underlegen og mindre verdt enn andre. Hvorfor folk bevisst gjør slik mot ungene sine kommer jeg aldri til å forstå.

Anonymkode: 47432...7f1

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg er kjipt. Er det et snobbete område med mye fokus på materielle ting? Barn har ikke formeninger om dette om det ikke er noe de har hørt hjemme. 
 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fattig pm man bor i leilighet skjerp deg.

Anonymkode: 6c09f...a27

Fattigdom er relativt. Ingen i Norge er fattige om du sammenligner med Afrikas Horn, og ingen i Norge er utrygge om du sammenligner med Gaza.

Barn vil høre til og passe inn og ha det samme som andre har. Som forelder tar man et valg om hvor barnet skal vokse opp, og er det som fattigste i klassen kommer det jo sånne «problemer» om dette med type bolig er et statussymbol der man bor.

Anonymkode: ef05c...439

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet?  Vi bor selv i en veldig homogen bydel, hvor majoriteten bor i hus. Har ikke merket noe til spørsmål rundt leilighet vs hus enda, men kanskje det kommer (3.klasse). 

Anonymkode: 00aca...b36

[AnonymBruker]

Nei altså, det er jo bare tull. Vi bor i leilighet av eget valg. Råd til hus, valgt bort, ønsker å heller bo i leilighet. Det er faktisk helt lov. Snakk med barnet. 

Anonymkode: 68635...3d0

[AnonymBruker]

Dere har jo ikke lyst på hus! Da er vel ikke noe "fattigdomstema" inne i bildet her? 

Dere får jo bare fortelle barnet at han skal fortelle at det er et VALG dere har tatt hvis det skulle bli et tema, ikke at dere bor i leilighet fordi dere ikke har råd til hus! Folk velger forskjellig med alt her i livet, det har unger faktisk bare godt av å forstå.

Anonymkode: c3c16...b8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei altså, det er jo bare tull. Vi bor i leilighet av eget valg. Råd til hus, valgt bort, ønsker å heller bo i leilighet. Det er faktisk helt lov. Snakk med barnet. 

Anonymkode: 68635...3d0

Jo da. Og så kan du gi kle barnet ditt som en hippie i ullklær med middelaldersnitt og ransel fra 60-tallet mens alle andre har Canada goose jakke og DB. 

Barn sammenligner seg med andre, og velger man å bo i leilighet i et område der alle andre bor i hus skiller barnet seg ut og kjenner på det. 

Vil man bo i leilighet bør man bo et sted der de andre barna også bor i leilighet, eller der det er blandet.

Minner om alle disse sakene rundt russen der du måtte veie under x kg, foreldrene måtte tjene mer enn x kr osv for at man kunne få plass på bussen. Helt på trynet, men likevel virkeligheten til barn og ungdom som bodde der.

Anonymkode: ef05c...439

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hei, bare et lite hjertesukk! Lurer på om det er noen her som kjenner seg igjen i problemstillingen.

Barnet mitt er den eneste av sitt kjønn i klassen som bor i leilighet. De andre har rekkehus eller enebolig. H*n snakker nå om dette hver eneste dag, og kvier seg for å ta med venner hjem. H*n er redd for å få spørsmål om hvorfor ikke vi også har hus.

Jeg hadde en følelse av at dette kunne bli et "problem" da vi flyttet til bydelen rett før skolestart, men mannen min avfeiet meg. Det var han som ønsket å bo i dette området. Selv skulle jeg ønske vi heller hadde bosatt oss i en bydel der leilighet er det mest normale, slik det var der vi bodde før. Jeg føler det er for sent å flytte igjen nå, barnet har nettverk her. Det må sies at hverken jeg eller mannen noensinne har hatt noen husdrøm, vi liker det mer "lettstelte" leilighetslivet. Det eneste problemet her er altså kontrasten mellom barnet og vennene. 

Noen flere i samme situasjon?

Anonymkode: 44d31...6a1

Jeg var det barnet.

Mitt råd til dere er å flytte tilbake til vante omgivelser.

Ikke bare kvier man seg til å ta med folk, klesstilen vil skille seg ut, mobiler og annet. Ferier er et HELVETE å komme tilbake fra, for folka har vært i feriebolig nummer tre og fem, mens fattiglusa var på (....)

Vet at min mor trodde hun ga meg en bedre sjanse, men faktum er at min 'skoleflinkhet" druknet i utenforskap. Dette er et stort problem, og noe det til og med er skrevet bøker om. Mannen din virker ikke å være helt oppgående, engasjert eller i fornektelse.

Anonymkode: 0db71...015

[AnonymBruker]

Vi bor i et område med mye penger. Mange med enebolig, dyre biler og flere hytter. Men så er det også familier som bor i leiligheter, både pga økonomi, men også fordi de ønsket det. Hører aldri barna snakke om det, egentlig. De vet hvem som bor hvor, men det er aldri noe tema. De henger med de barna de trives med, og møtes jo også ofte utenfor hjemmet (på fotballbanen, stranda etc). Når det er sagt, er det kanskje andre grunner til at det kan være problematisk å ha dårligere råd i velstående miljøer.

Anonymkode: beccd...9c2

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo ikke sånn at man automatisk er fattig fordi man bor i leilighet, jeg bor i ett av byens dyreste strøk, der leilighet koster det samme som eller mer enn mange hus. Dere må åpenbart ta samtalen om penger og prioriteringer, men også at dere ønsker leilighet fordi det er for mye vedlikehold ect med hus. 

Når det er sagt så tenker jeg at dette er en problemstilling dere burde tenkt over før dere flyttet. Det å skille seg ut som barn pga penger, bosted, klær, fritidsaktiviteter ect er faktisk skikkelig kjipt, og  ikke noe man bør utsette barna for når det kan unngås. Bedre å ha dårlig råd blandt andre som har dårlig råd, enn å være den eneste blandt bedre stilte. Jeg vokste selv om i et strøk med mye penger, der mine foreldre var arbeiderklasse og snudde på krona, det var virkelig ikke noe stas. Joda jeg hadde tak over hodet, mat i magen, klær på kroppen, campingferie på sommeren, og gode foreldre, men det hjelper ikke når man er utenfor hver dag på skolen fordi man ikke har de rette klærene, aldri har vært i syden, ikke har hytte på fjellet, ikke kan stå på slalom, ikke har råd til å ri/spille tennis/seile, ikke har vært å spist på X og Y, og alle snakker ned der du bor og det foreldrene dine driver med. Jeg skjulte dette for foreldrene mine hele oppveksten, de har aldri visst hvor ille det var. Men det har preget hele livet mitt, ikke minst med at jeg ikke har en krets med venner fra barndommen, og at jeg aldri føler meg god nok. Selv nå med millioninntekt, bra bolig og god jobb føler jeg meg stort sett underlegen og mindre verdt enn andre. Hvorfor folk bevisst gjør slik mot ungene sine kommer jeg aldri til å forstå.

Anonymkode: 47432...7f1

Hva slags verdier var det i miljøet der'a? Man kan  fint være velbemidlet uten så ræva holdninger som overføres til barna. Barna mine er av de fattige i sin barnehage og skole. Men foreldrene er veldig opptatt av gode verdier, inkludering, gjenbruk og andre gode verdier. Så eneste måten vi skiller oss ut er at vi bor i knøttliten leilighet, mens mange bor i store hus med hage (dette er i Oslo). Jeg har ikke kommet i mål ennå, men skal prente inn i barna at vi er overhodet ikke mindre verdt bare fordi jeg ikke har råd til større leilighet. 

Anonymkode: 1fb99...2da

[AnonymBruker]

Vokste opp som fattig så disse andre som svarer i tråden har andre erfaringer med det. Vokse opp med andre verdier vil få barnet ditt til å sette pris på det man har, man føler at små ting for andre er kjempe stort. Luksus for meg selv som voksen nå er å kunne dra på butikken og handle det ungene liker å spise uten bekymring. Luksusmerker og dyre ferier er ikke verdiskaping i ett menneske og lærer bare om overforbruk, aldri sett verdien av dette. 

Barnet deres vokser opp med to foreldre med god råd og som setter bort maset med alt av vedlikehold av ett stort hus. Det vil muligens si at dere har bedre tid til barnet deres og at man slipper store utgifter man ellers har ved større eneboliger. Denne konkurransen av å eie og forbruke håper jeg etterhvert stilner eller at man finner seg andre omgangskretser som har like verdier som en selv. 

Anonymkode: f413d...8f4

[AnonymBruker]

"Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det!" passer her syns jeg.

Barn kan jo spørre barn helt uskyldig hvorfor de bor i leilighet når alle andre bor i hus, det trenger ikke være noe nedlatende med de spm. 

Og da kan man svare på en måte som får folk - og andre barn - til å forstå at man faktisk liker det sånn, det er ikke pga penger, men pga ønsker. 

"Hvorfor bor dere bare i leilighet?"
"Det er fordi vi liker å bo i leilighet."

"Hvorfor vil dere ikke bo i hus da?"
"Vi synes leilighet er best fordi da slipper vi vedlikehold med huset." f.eks. (eller andre grunner til at dere liker å bo i leilighet)

For min del så bor jeg nå i vertikal delt tomannsbolig og jeg gleder meg til datteren min skal flytte ut så jeg kan finne meg en mindre leilighet. 

Da vi vokste opp var vi "fattiglusa" i familien. Bodde i et gammelt, musebefengt hus med utedo osv. (Ikke alltid det er lukrativt selv om det er et hus.) Nå bodde vi uansett litt bort fra folk så de fleste visste ikke hvordan vi bodde, men resten av klassen jeg vokste opp i hadde ikke rike foreldre de heller. 

Barna mine har vokst opp i leide leiligheter og jeg har aldri hørt noe om at noen disser oss eller ungene fordi at vi bodde i leiligheter. 

Vet at det er andre tider nå og at ting er forskjellig andre steder i landet, men jeg tenker uansett at alt blir bedre ved å ta det positivt og ikke vri det over til at det er stakkarslig eller fattigslig. 
 

Anonymkode: 326db...b00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva slags verdier var det i miljøet der'a? Man kan  fint være velbemidlet uten så ræva holdninger som overføres til barna. Barna mine er av de fattige i sin barnehage og skole. Men foreldrene er veldig opptatt av gode verdier, inkludering, gjenbruk og andre gode verdier. Så eneste måten vi skiller oss ut er at vi bor i knøttliten leilighet, mens mange bor i store hus med hage (dette er i Oslo). Jeg har ikke kommet i mål ennå, men skal prente inn i barna at vi er overhodet ikke mindre verdt bare fordi jeg ikke har råd til større leilighet. 

Anonymkode: 1fb99...2da

Hvilke verdier tror du foreldrene til russebusselevene som utestenger folk har? Tror du alt barna gjør kommer av det foreldrene ønsker å lære dem? Eller forstår du at det kan utvikles en egen kultur hos barna som foreldre ikke nødvendigvis har innsikt i eller lærer folk opp til? Sånn svar som ditt provoserer meg faktisk, for det er sånne holdninger som du fremviser her som gjør at barn ikke gir beskjed om hvordan de egentlig har det, og som viser hvorfor dette er noe mange holder skjult for sine foreldre. I barnehagen merkes ikke dette, det blir tydeligere når barna blir eldre, og dine barn kommer garantert til å å merke det. MEN, det er slett ikke sikkert du får vite om det! Mine foreldre visste ingenting om hvordan jeg hadde det, jeg skånte dem slik de fleste barn skåner sine foreldre. Jeg visste at de jobbet hardt og gjorde så godt de kunne, og jeg ville ikke at de skulle bli lei seg, så jeg lot som alt var bra. Jeg viste aldri de på skolen at det gikk inn på meg heller, jeg bare lot som å det ikke affiserte meg når de rakket ned på foreldrene mine, huset vårt, klærene mine og hvor vi hadde vært på ferie. Men det var mange tårer, dagdrømmer om å flytte og vondt i magen på vei til og fra skolen. Så dere som tror det bare handler om oppdragelse, hvordan man tar det og lignende vas, dere aner ikke hvordan barna egentlig har det. Som voksen har jeg møtte mange, mange som både har hatt og har det på samme måte som meg. Ikke undervurder hva utenforskapet gjør med barn.

Anonymkode: 47432...7f1

[AnonymBruker]

Når ble det å bo i leilighet likestilt med å være «fattig»? Vet du hva leiligheter koster i dag for der første? For det andre, så er det mange som vil og velger å bo i leilighet fremfor hus? Ikke alle ønsker tomt og alt vedlikehold som hører med hus, ei heller x antall rom å vaske. Alle har jo ulike preferanser på bosted som alt annet i livet. 
 

Her tror jeg dere heller skal fokusere på barnet deres, og hvorfor barnet har disse holdningene og tankene rundt det å bo i leilighet. Barnet må jo ha fått disse tankene fra ett sted, fra dere foreldre kanskje? Kanskje på tide å snakke med barnet om verdier, holdninger, hva som er viktig her i livet?
 

Mine barn, som også bor i leilighet, har aldri sett en sammenheng mellom det å bo her og være fattig. De vil heller ikke bo i hus, stortrives i leiligheten vår, og vil ikke flytte. Alle andre i klassen bor i hus. Barna mine mangler ikke noe, har alt de trenger og mer til. Vi har god råd. 

Anonymkode: 68918...77a

[Lille39]

Du er da ikke fattig selv om du bor i leilighet. 
Selv bodde jeg i hus til jeg flyttet til en liten leilighet. Med hus er det mye ansvar, lettere med leilighet. 
Det er praktisk mrd mindre sted, slipper så mye vask☺️☺️

[got2go]

Jeg bor i leilighet fordi jeg bruker pengene mine på reising. Er langt ifra fattig 😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Fattig pm man bor i leilighet skjerp deg.

Anonymkode: 6c09f...a27

For et barn som ser rundt seg og ser at hele hennes (om enn lille) verden bor i hus og rekkehus, så kan det føles sånn. 
 

skjerp deg selv! 

Anonymkode: 875d3...948