Gruer meg til 08-kullet går ut av ungdomsskolen

[AnonymBruker]

2008-kullet på skolen jeg jobber på har kommet mitt hjerte nær, og nå skal de forlate skolen de har tilbrakt 10 år på. Da jeg begynte å jobbe på skolen hadde de såvidt begynt i 2.klasse, så jeg har kjent dem gjennom nesten hele skoleløpet. Det var den første klassen jeg jobbet med og var med dem i 2 år. Jeg ble glad i dem og de ble glad i meg, og jeg har hatt jevnlig kontakt med mange av elevene gjennom hele skoleløpet. Jeg hadde en sorg da jeg sluttet å jobbe med dem etter 3.klasse, en sorg da de gikk over til ungdomsskolen og nå sorg over at de snart er borte. Kontakten har jo blitt mindre og mindre etter de begynte på ungdomsskolen, så sorgen var større den gangen jeg måtte slutte å jobbe i klassen. Snakket med to av dem i dag og mimret litt, og jeg merker det stikker litt i meg at tiden med dem er over. Har innsett at det faktisk var en ganske magisk klasse. Sjeldent flotte elever som foreldrene kan være stolte av.

Det er nå jeg først innser hvor fort tiden går. Et skoleløp er over på et knips. Har ikke egne barn, så kan ikke relatere til annet.

Beklager om det virker patetisk å bli så emosjonell av at et kull går ut av ungdomsskolen, men i en verden med mye egoisme og hat er det vel tross alt bedre med kjærlighet og folk som bryr seg?

Anonymkode: 3e1c9...9b4

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

2008-kullet på skolen jeg jobber på har kommet mitt hjerte nær, og nå skal de forlate skolen de har tilbrakt 10 år på. Da jeg begynte å jobbe på skolen hadde de såvidt begynt i 2.klasse, så jeg har kjent dem gjennom nesten hele skoleløpet. Det var den første klassen jeg jobbet med og var med dem i 2 år. Jeg ble glad i dem og de ble glad i meg, og jeg har hatt jevnlig kontakt med mange av elevene gjennom hele skoleløpet. Jeg hadde en sorg da jeg sluttet å jobbe med dem etter 3.klasse, en sorg da de gikk over til ungdomsskolen og nå sorg over at de snart er borte. Kontakten har jo blitt mindre og mindre etter de begynte på ungdomsskolen, så sorgen var større den gangen jeg måtte slutte å jobbe i klassen. Snakket med to av dem i dag og mimret litt, og jeg merker det stikker litt i meg at tiden med dem er over. Har innsett at det faktisk var en ganske magisk klasse. Sjeldent flotte elever som foreldrene kan være stolte av.

Det er nå jeg først innser hvor fort tiden går. Et skoleløp er over på et knips. Har ikke egne barn, så kan ikke relatere til annet.

Beklager om det virker patetisk å bli så emosjonell av at et kull går ut av ungdomsskolen, men i en verden med mye egoisme og hat er det vel tross alt bedre med kjærlighet og folk som bryr seg?

Anonymkode: 3e1c9...9b4

Tar av meg hatten for deg som er en så varm og god støtte for dagen unge❤️

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 07142...05f

[Grevling]

Det var rundt 2008 jeg ble ferdig med grunnskolen. Som tiden flyr..

Koselig at du bryr deg sånn om elevene. Er ikke rart når du har fulgt dem i så mange år. Skjønner godt at det da blir vemodig.

Endret 3. juni av Grevling

[AnonymBruker]

Vit at dere lærer som virkelig ser og bryr dere om elevene, dere blir alltid husket. Sånn sett varer noen lærere for alltid ❤️

Anonymkode: a2827...10a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette handler mye om at disse var din første klasse.
Men om de nå går i 10. klasse, så har du jo hatt noen andre i 6 år, som du antagelig også har blitt glad i.

Og det er litt av det du må lære deg som lærer også, å gi slipp på elevene. (På samme måte som vi foreldre må. For de vokser opp og forsvinner ut av redet raskere enn vi klarer å forstå.)

Anonymkode: a22ff...e07

[AnonymBruker]

Ja, kan skjønne hva du mener. Hadde en lærer som ble veldig glad i klassen sin som jeg har kontakt med fortsatt. Hadde henne gjennom barneskolen så var vemodig når jeg begynte på ungdomsskolen. Hun kom noen ganger på besøk i klasserommene til ungdomsskolen og var til og med innstilt på å se oss i russetoget som var i året 2008 hehe. Utenom min klasse så hadde hun mest spesialundervisning med mindre grupper så da var det bare min klasse hun hadde i en full periode. Det er samtidig viktig å tenke at det til syvende og sist er en jobb, og må gi slipp så langt det er nødvendig og fokusere på nye klasser. Men for all del kan du sikkert holde kontakt med de som har lyst til å holde kontakten.

Anonymkode: 25602...0b2

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (21 timer siden):

Tar av meg hatten for deg som er en så varm og god støtte for dagen unge❤️

Takk for det!

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

❤️

Anonymkode: 07142...05f

❤️

Grevling skrev (20 timer siden):

Det var rundt 2008 jeg ble ferdig med grunnskolen. Som tiden flyr..

Koselig at du bryr deg sånn om elevene. Er ikke rart når du har fulgt dem i så mange år. Skjønner godt at det da blir vemodig.

Ja, tiden flyr voldsomt!

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vit at dere lærer som virkelig ser og bryr dere om elevene, dere blir alltid husket. Sånn sett varer noen lærere for alltid ❤️

Anonymkode: a2827...10a

Det er godt å høre! Skal sies at jeg ikke er lærer, men det er av mindre betydning. Tror ikke jeg hadde fått den gode kontakten om jeg var lærer og hadde ansvaret med mange andre ting å tenke på. Jeg var den som gikk rundt og snakket mye med elevene, løste konflikter, spilte fotball og lekte alt mulig. Jeg var heller ikke bundet til en elev i denne klassen.

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg tenker at dette handler mye om at disse var din første klasse.
Men om de nå går i 10. klasse, så har du jo hatt noen andre i 6 år, som du antagelig også har blitt glad i.

Og det er litt av det du må lære deg som lærer også, å gi slipp på elevene. (På samme måte som vi foreldre må. For de vokser opp og forsvinner ut av redet raskere enn vi klarer å forstå.)

Anonymkode: a22ff...e07

Det har nok noe med saken å gjøre. Samtidig har jeg sett i ettertid at det færreste klasser har så bra miljø som dette trinnet hadde. Har hatt andre klasser, men aldri jobbet tett på en klasse over 2 år siden den gangen. Dessuten har jeg mest enkeltelever nå, siden jeg ikke er lærer. Den gangen var jeg ufaglært assistent, i dag fagarbeider. Savner litt å være ufaglært siden det ofte innebærer å kun være i en klasse, uten ansvar for enkeltelever.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, kan skjønne hva du mener. Hadde en lærer som ble veldig glad i klassen sin som jeg har kontakt med fortsatt. Hadde henne gjennom barneskolen så var vemodig når jeg begynte på ungdomsskolen. Hun kom noen ganger på besøk i klasserommene til ungdomsskolen og var til og med innstilt på å se oss i russetoget som var i året 2008 hehe. Utenom min klasse så hadde hun mest spesialundervisning med mindre grupper så da var det bare min klasse hun hadde i en full periode. Det er samtidig viktig å tenke at det til syvende og sist er en jobb, og må gi slipp så langt det er nødvendig og fokusere på nye klasser. Men for all del kan du sikkert holde kontakt med de som har lyst til å holde kontakten.

Anonymkode: 25602...0b2

Veldig flott gjort av denne læreren. Virker som hun brydde seg🙂 Men ja, man må jo gi slipp til slutt.

Anonymkode: 3e1c9...9b4

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, og har også sendt mange elever vider. Blir emosjonell hver gang, og det hender til og med jeg må gråte litt. Men det jeg også har lært, er at dette går over ganske fort. I ferien er jeg opptatt med andre ting, og så kommer høsten med nye elever. Tenker ofte på tidligere elever, og lurer på hvordan de har det, men det er mer som et godt minne enn et smertefullt savn. Uansett tenker jeg det er fint med en jobb der mang faktisk får muligheten til å bry seg og føle på ting.  

Anonymkode: 5b932...374

[AnonymBruker]

Det er ikke patetisk i det hele tatt. Jeg tenker du er gull verdt både som person og lærer ❤️

Anonymkode: 11b83...0c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2024 den 22.02):

Det er ikke patetisk i det hele tatt. Jeg tenker du er gull verdt både som person og lærer ❤️

Anonymkode: 11b83...0c4

Tusen takk🙂 Ikke lærer, men uansett🙂

Anonymkode: 3e1c9...9b4

[AnonymBruker]

Da var det over. Var ikke klar over det, men de slutta en dag tidligere enn resten av elevene. Plutselig er de borte uten at jeg fikk sagt farvel og ønsket dem lykke til videre. Føler faktisk litt sorg over det, og har felt noen tårer. Trøsten er at mange av dem skal gå på videregående en kort distanse unna. Så jeg vil sikkert se dem igjen nå og da. Men likevel er de jo borte fra det daglige.

Jeg har alltid vært et overfølsomt menneske og er nostalgisk av natur. Det gir et stikk i magen at jeg aldri får se dem vandre rundt i gangene her igjen. Aldri slå av en prat med dem i frimuttene lengre. Togturen jeg var med dem på i 2.klasse er bare et fjernt minne, det samme er da jeg møtte trøste ei fordi hun var redd etter at Trump vant valget i 2016 og noen hadde sagt at det snart ble 3.verdenskrig. Hoppeklemmene jeg fikk fra en elev daglig er borte for lengst og jeg er ikke lenger hennes store helt. Det er naturlig at slike ting avtar når man nærmer seg ungdomsårene.

Selv om det var begrenset hvor mye kontakt jeg hadde med dem de tre årene de gikk på ungdomsskolen, så har de alltid vært ekstra mye i tankene mine. Helt unike elever som jeg kommer til å savne mye.

Samtidig vet jeg at etterhvert som tiden går så aksepterer man at ting forandrer seg, at relasjoner avtar og forsvinner mens nye oppstår. Slik er livet.

Anonymkode: 3e1c9...9b4

[AnonymBruker]

Så flott at du er en så god person og blir så glad i barna og ungdommene du jobber med. Det virker som om du ser det gode i dem og ikke henger deg opp i det slitsomme (som mange gjør, og da særlig med ungdommer) 

Da min sønn gikk ut av ungdomsskolen i fjor så var det noen lærere som tørket en tåre. Det er godt å se at de blir såpass glad i ungdommene. 

Her er 2008 kullet unormalt stort at klasserom måtte deles og musikkrom måtte gjøres om til klasserom, så jeg tror ungdomsskolen her trekker et lettet sukk.

Anonymkode: 07c3c...4b3

[AnonymBruker]

Elise, er det deg?

Anonymkode: 07142...05f

[AnonymBruker]

For meg høres det veldig rart å bli så emosjonell når du sluttet å være læreren deres i tredjeklasse og har hatt lite med dem å gjøre de tre siste årene. 

Anonymkode: d63d2...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så flott at du er en så god person og blir så glad i barna og ungdommene du jobber med. Det virker som om du ser det gode i dem og ikke henger deg opp i det slitsomme (som mange gjør, og da særlig med ungdommer) 

Da min sønn gikk ut av ungdomsskolen i fjor så var det noen lærere som tørket en tåre. Det er godt å se at de blir såpass glad i ungdommene. 

Her er 2008 kullet unormalt stort at klasserom måtte deles og musikkrom måtte gjøres om til klasserom, så jeg tror ungdomsskolen her trekker et lettet sukk.

Anonymkode: 07c3c...4b3

Takk for det.

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Elise, er det deg?

Anonymkode: 07142...05f

Nei, heter ikke Elise..

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

For meg høres det veldig rart å bli så emosjonell når du sluttet å være læreren deres i tredjeklasse og har hatt lite med dem å gjøre de tre siste årene. 

Anonymkode: d63d2...087

Enig i at det er rart. Jeg er ikke lærer, men var assistent i 2 år. Sluttet med dem etter tredje klasse, men hadde MYE med dem å gjøre til de sluttet på barnetrinnet. Så ble naturlig nok kontakten mindre fra 8. og stadig mindre etterhvert utover ungdomsskolen. Men det var alltid hyggelig å slå av en prat for å mimre.

Det var nok bare en unik gjeng som gjorde inntrykk på meg og som jeg ble glad i. Iallefall et knippe av elevene. Og de viste så tydelig at de var glad i meg også.

Jeg har sikkert et litt rart følelsesliv. Har alltid vært sårbar for tap av relasjoner i livet, siden jeg mistet en forelder som barn. I voksen alder har jeg stort sett vært ensom og har heller ikke barn, ei heller livspartner. Hadde nok ikke tenkt så mye på dette om jeg hadde et vanlig liv privat.

Anonymkode: 3e1c9...9b4

[AnonymBruker]

Vi var på 10 trinn avslutning i kveld og det var flere lærere som tok til tårene. Dette beviser at de bryr seg om ungdommene 

Anonymkode: f9cd5...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi var på 10 trinn avslutning i kveld og det var flere lærere som tok til tårene. Dette beviser at de bryr seg om ungdommene 

Anonymkode: f9cd5...8c6

Så herlig 🙂

Anonymkode: 3e1c9...9b4

[AnonymBruker]

Fantastisk at du bryr deg! Samtidig kan det blir FOR mye følelser. 

Greit å kjenne på sorg og tap en liten stund, men tenker det normaliserer seg fort🙂

Anonymkode: 148f0...3df

[AnonymBruker]

Her feirer Sjetne skole at 08 kullet gikk ut av ungsomskolen i går kveld 🙈🤣😂🙈 

Anonymkode: bd721...9f7