Er alle arbeidsplasser kjipe?

[AnonymBruker]

Jeg er 19 år og har jobbet  v/ 4 ulike arbeidsplasser. Jeg har lagt merke til at jeg ikke har trivdes på en eneste en... Jeg har i alle de 4 jobbene opplevd at organiseringen stadig svikter, at jeg har kjipe kollegaer og helt håpløse systemer. Jeg har generelt på alle arbeidsplassene følt meg under "trussel" fra sur ledelse som har liten forståelse for vårt arbeid, kjent på at det er ingen som klarer å holde et ordentlig system gående og at ingen har interesse av å gjøre noe som ikke tjener en selv. Det skremmer meg at jeg ikke opplever å ha trivdes ved noen av arbeidsplassene... Kan det ha noe med at jeg har hatt jobber jeg ikke har en lidenskapelig interesse for (mtp. karrierevalg; at jeg har jobbet i butikk og på sykehus når planen er å bli ingeniør?). Jeg frykter at personligheten min hindrer min trivsel. Jeg er egentlig en person som trives godt på f.eks. skole og er veldig komfortabel i det "sosiale samspillet", men jeg frykter mitt store kontrollbehov kan spille en rolle i dette. Jeg sliter spesielt når andre mennesker roter med "min tid" eller hvis noen ødelegger planen jeg har laget i hodet; jeg er fullstendig klar over at dette er en svakhet, men jeg er så redd det kommer til å spille inn for resten av livet mitt. Er det noe galt med meg eller har alle arbeidsplasser store mangler?

K19.

 

 

 

Anonymkode: ad3bd...0f2

[AnonymBruker]

Hvis man ikke trives alle steder, har det ingenting med stedene å gjøre. 

Anonymkode: bd0c4...49c

[Beneath the Moon]

Nei, du har nok bare vært uheldig. De stedene jeg har jobbet og jobber nå har det vært et godt og inkluderende arbeidsmiljø. 

[AnonymBruker]

Jeg har samme opplevelse. Er nå blitt ufør pga psykiske og fysiske plager, men da jeg jobbet (har hatt 5 forskjellige jobber) opplevde jeg negativitet og en eller annen drittsekk i systemet. Mye baksnakking, dårlig arbeidsmiljø osv.

Skjønner hvorfor noen foretrekker å heller bli ufør enn å jobbe i et giftig miljø over lengre tid. Slike ting kan faktisk gå veldig utover psyken.

Anonymkode: e5bb3...54b

[AnonymBruker]

Jeg er 40 år, har hatt mange jobber. Bare en hvor jeg virkelig følte at jeg var på rett hylle og elsket jobben. Det firmaet eksisterer ikke lenger, jeg gråt da vi mistet jobben pga nedbemanning og etterhvert konkurs. Nå jobber jeg for å fø familien, ikke fordi jeg er så glad i jobben min. Men, er positive ting med den og. Noen fine folk. Noen kjekke arbeidsoppgaver. Får brukt mange sider av meg selv. Prøver å være positiv og holde ut. 

Anonymkode: 9a829...e75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 19 år og har jobbet  v/ 4 ulike arbeidsplasser. Jeg har lagt merke til at jeg ikke har trivdes på en eneste en... Jeg har i alle de 4 jobbene opplevd at organiseringen stadig svikter, at jeg har kjipe kollegaer og helt håpløse systemer. Jeg har generelt på alle arbeidsplassene følt meg under "trussel" fra sur ledelse som har liten forståelse for vårt arbeid, kjent på at det er ingen som klarer å holde et ordentlig system gående og at ingen har interesse av å gjøre noe som ikke tjener en selv. Det skremmer meg at jeg ikke opplever å ha trivdes ved noen av arbeidsplassene... Kan det ha noe med at jeg har hatt jobber jeg ikke har en lidenskapelig interesse for (mtp. karrierevalg; at jeg har jobbet i butikk og på sykehus når planen er å bli ingeniør?). Jeg frykter at personligheten min hindrer min trivsel. Jeg er egentlig en person som trives godt på f.eks. skole og er veldig komfortabel i det "sosiale samspillet", men jeg frykter mitt store kontrollbehov kan spille en rolle i dette. Jeg sliter spesielt når andre mennesker roter med "min tid" eller hvis noen ødelegger planen jeg har laget i hodet; jeg er fullstendig klar over at dette er en svakhet, men jeg er så redd det kommer til å spille inn for resten av livet mitt. Er det noe galt med meg eller har alle arbeidsplasser store mangler?

K19.

 

 

 

Anonymkode: ad3bd...0f2

Jeg tipper at om du er en "ingeniør" av type, så vil arbeidsmiljøet i et typisk ingeniøryrke antagelig passe deg mye bedre enn både butikkjobb og helsevesen.

Som jeg forsøker å fortelle barna mine, jo lenger du kommer i studieløp og karriere, jo likere deg selv blir de menneskene du henger sammen med.
Om du trives på ingeniørstudier, så er det den typen mennesker som er der, du vil møte i en ingeniørjobb også.

Anonymkode: e4464...e1c

[AnonymBruker]

En arbeidsplass er litt som å ta bussen. Man kan velge å irritere seg over medpassasjerer eller ikke. Noen ganger er det for fullt, for varmt, forsinkelser etc. 

Men stort sett så får deg den til målet. 

På jobben er målet å få betalt. Så må vi jenke oss og tilpasse oss for å få det til å funke sånn nogenlunde. 

Anonymkode: 40a42...2d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har samme opplevelse. Er nå blitt ufør pga psykiske og fysiske plager, men da jeg jobbet (har hatt 5 forskjellige jobber) opplevde jeg negativitet og en eller annen drittsekk i systemet. Mye baksnakking, dårlig arbeidsmiljø osv.

Skjønner hvorfor noen foretrekker å heller bli ufør enn å jobbe i et giftig miljø over lengre tid. Slike ting kan faktisk gå veldig utover psyken.

Anonymkode: e5bb3...54b

Kjipt å høre! I stedet for at folk disser uføre, bør man heller rette kritikken mot alle de menneskene som ødelegger arbeidshverdagen til kollegaene sine med mobbing, trakassering, baksnakking, ryktespreding etc.

Over 80000 mennesker sier de blir mobbet på jobb. Dette provoserer meg mye mer enn antall uføre!!

Anonymkode: c91c5...27c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har samme opplevelse. Er nå blitt ufør pga psykiske og fysiske plager, men da jeg jobbet (har hatt 5 forskjellige jobber) opplevde jeg negativitet og en eller annen drittsekk i systemet. Mye baksnakking, dårlig arbeidsmiljø osv.

Skjønner hvorfor noen foretrekker å heller bli ufør enn å jobbe i et giftig miljø over lengre tid. Slike ting kan faktisk gå veldig utover psyken.

Anonymkode: e5bb3...54b

Dere som ikke tror at noen VELGER å bli ufør, les denne kommentaren. 

Anonymkode: bd0c4...49c

[Portia Catonis]

Du er 19 år og har prøvd 4 (ufaglærte) jobber... Er jeg overrasket over at du ikke trives? Nei… Jeg er 40, har hatt over 20 jobber, og trivdes i sånn ca 3 av dem, hvorav 2 var sommerjobber med en lønn jeg ikke kunne levd av. 

Ta en utdannelse, kom deg inn i en ingeniørjobb og du vil se at arbeidslivet er helt annerledes enn på en butikk eller restaurant. Men det krever av deg at du jobber med deg selv for å tilpasse deg andre. Ingen liker en konfliktmaker.

[strilamann]

Felles for alle arbeidsplasser jeg har hatt er at det er feil type mennesker som blir sjefer. Det er som oftest mennesker som ønsker penger og makt, og som ikke bryr seg om eller innser at de mangler både kunnskap og evner. Ofte er det de som har vært lengst et sted som blir sjefer også, slik at de har begrenset erfaring med hvordan det fungerer i andre bedrifter. 

Så man ender stort sett alltid opp med inkompetente sjefer som detaljstyrer uvesentligheter og lar være å ta tak i de store viktige problemene.

[Portia Catonis]

2 minutter siden, strilamann said:

Felles for alle arbeidsplasser jeg har hatt er at det er feil type mennesker som blir sjefer. Det er som oftest mennesker som ønsker penger og makt, og som ikke bryr seg om eller innser at de mangler både kunnskap og evner. Ofte er det de som har vært lengst et sted som blir sjefer også, slik at de har begrenset erfaring med hvordan det fungerer i andre bedrifter. 

Så man ender stort sett alltid opp med inkompetente sjefer som detaljstyrer uvesentligheter og lar være å ta tak i de store viktige problemene.

Enig. Min opplevelse i så godt som alle mine lavtlønnede/ufaglærte stillinger var at sjefen gjerne var veldig ung, og ble rykket opp fra egne rekker. Vedkommende hadde null erfaring utenifra eller noe som helst utdannelse eller kompetanse innen ledelse. Det er selve oppskriften på et elendig arbeidsmiljø.

[AnonymBruker]

Det kan nok ha noe med interesse å gjøre. Jeg har jobbet i helsevesen i mange år og hatt det helt greit der. Etter mange år begynte jeg å studere noe helt annet. Nå har jeg gjennomført master (5 år) og jeg merker jo lengre i studieforløpet jeg kom desto mer irriterte jeg meg over ting i helsevesenet. Merker mer og mer at mine kollegaer ikke er på samme hylle som meg, vi har fått forskjellige interesser etc. Det er jo ikke deres feil, og ikke arbeidsplassens feil heller. Det har med meg og mine interesser å gjøre. For vi har en fantastisk leder og fine kollegaer.

Så jeg tror det er litt hos deg og. Men det er en fin trening å lære seg å ha det fint på et sted som ikke er skapt for deg også. Det gjør deg til et bedre menneske og lærer deg å samarbeide med alle slags mennesker. For uansett hvor du ender opp blir du nødt til det. Du finner nok din vei og en arbeidsplass du trives med etter hvert.

Anonymkode: 7805a...d40

[AnonymBruker]

Av alle steder jeg har jobbet, er det kun et sted jeg ikke har trivdes. Det var på den eneste kvinnedominerte plassen, innen hjemmebaserte tjenester i en av norges største byer. Utenom det har jeg likte meg godt på arbeid. Har da vært i privat industri, med gode fagforeninger og god kommunikasjon mellom alle. 

Du har hatt jobber som ikke krever utdannelse. Vil tro at dette endrer seg når du har tatt utdannelsen og fått deg en relevant jobb. Så hold ut og ta utdannelsen du ønsker  Mye endrer seg med årene og arbeidsplassene skal du se 

Anonymkode: 7a312...7c1

[AnonymBruker]

Tenkt over at du kanskje må gå i deg selv om alle plasser bare fremstår som dårlige for deg?

Det hender, ganske ofte at det er personene selv som er problemet når de aldri finner ett sted de trives eller har mye konflikter.

Jeg har også hatt jobber jeg ikke trivdes i, spesielt om jeg ikke likte jobben i seg selv, derfor byttet jeg til noe som har har interesse for.

Jeg synes det blir for enkelt å skylde på at sjefer, for da kan man veldig enkelt bli sin egen sjef.

Anonymkode: ae380...358

[Dishwalla]

Jeg er over 40 år gammel, og har aldri jobbet et kjipt sted. Jeg har hatt noen jobber der noen av oppgavene var kjipe, jeg har møtt noen kollegaer som jeg kunne klart meg uten, og har til å med opplevd et par kjipe ledere, men det er alltid vært noe positivt å finne ved hvert sted jeg har jobbet. Kanskje det handler litt om grunnholdning? Hvis du har en kjip kollega er det sikkert en annen kollega du trives med? Er det kjedelige oppgaver så er garantert ikke absolutt alle oppgaver kjedelig. 

[AnonymBruker]

Når du er misfornøyd med alle andre, så er det som regel på tide å ta en titt i speilet. Da er det du som må endre holdninger og innstilling, ikke alle andre. 

Anonymkode: cfad6...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når du er misfornøyd med alle andre, så er det som regel på tide å ta en titt i speilet. Da er det du som må endre holdninger og innstilling, ikke alle andre. 

Anonymkode: cfad6...9e5

Ikke nødvendigvis.
Har selv dårlig erfaring fra de fleste arbeidsplasser. Har høyere utdanning, men endt opp i lavtlønnede yrker hele veien, og gudbedre så mange sladrekjerringer og dårlige sjefer jeg har vært borti. Flere av de verste sjefene har riktignok vært i samme bransje og på samme arbeidsplass, men det er faktisk et utbredt problem. Sjefsrollene tiltrekker seg ofte ikke de menneskene som burde være sjef, men det som gjelder i dag om du vil ha jobb, er jo at du kjenner noen i bedriften.

Anonymkode: 0835d...af9

[AnonymBruker]

Det høres fælt ut, men jeg har stort sett bare trivdes på arbeidsplasser der de ansatte har hatt høy utdanning, nærmere bestemt mastergrad. Har jobbet som vasker, sekretær (både på kontor og i helse), sykepleier og er nå jurist. Alle tar ansvar for sitt og er opptatt av å gjøre en god jobb, det er ingen baksnakking, alle respekterer andres meninger, lav terskel for "dumme" spørsmål, lavt sykefravær, osv. Og vi er på min nåværende arbeidsplass åtte kvinner og to menn. 

I andre yrker med litt lavere utdanning har det vært høyt sykefravær, baksnakking og slurv med arbeidsoppgaver. Og ikke minst sjefer som har forskjellsbehandlet og ikke fulgt opp det som har skapt problemer. 

Det finnes mange gode arbeidsplasser, men jeg tenker du helt sikkert passer best i et ingeniør-yrke og derfor ikke finner "plassen" din 😊

Anonymkode: 79f6d...202

[AnonymBruker]

Det er masse fine arbeidsplasser. Må innrømme at jeg ikke trivdes på jobbene jeg hadde som student, men det var primært fordi jeg syntes oppgavene var så kjedelige, ikke at arbeidsmiljøet var så dårlig. Men etter utdanningen har jeg nesten bare hatt fine erfaringer. Det gjelder imidlertid å kjenne til sine særegenheter som ansatt, og å ta hensyn til andre og være et «lag». Noen ganger må man akseptere at det ikke blir helt sånn som du ønsker, selv om du vet at det hadde blitt best hvis du fikk det som du ville. Slappe av litt. Så bra ts virker oppmerksom på det.

Anonymkode: 5da15...980