Lurer du innimellom på om du kan få noe bedre?

[AnonymBruker]

Jeg bare tenker på hvor utrolig mange forskjellige personligheter og utseender som finnes. Og som vil passe oss. 

Det er jo ikke lett å finne den perfekte «match» i kjærligheten, og hvordan klarer man å slå seg til ro (les: velge 1 person) man blir sammen med?  For der finnes jo alltid noe bedre der ute som vil passe enda bedre sannsynligvis; finere utseendemessig og anna type personlighet. 
Alltid noen som er vakrere, bedre, osv osv.. hvordan slå seg til ro med tredje eller fjerde-best, eller nest best..?

Anonymkode: d57e1...1aa

[AnonymBruker]

Det er jo sykdommen i det unge voksne samfunnet, og grunnen til at mange ikke slår seg til ro eller får barn før det nesten er for sent (altså etter fylte 38, når man blir pensjonist før ungene flytter ut). Tenk om det er noe bedre rundt neste sving, eller rundt svingen etter det, eller etter det??? 

Anonymkode: dc587...10f

[AnonymBruker]

Nei, det lurer jeg aldri på.  Jeg er sikker på at jeg har funnet han som er best for meg. Føler meg hjemme sammen med ham, det er viktigst for meg.

Skjønner ikke hvorfor du snakker om utseende. Jeg velger da ikke livspartner ut ifra utseende, men hvem jeg trives sammen med i hverdagen.

Anonymkode: fabe8...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo sykdommen i det unge voksne samfunnet, og grunnen til at mange ikke slår seg til ro eller får barn før det nesten er for sent (altså etter fylte 38, når man blir pensjonist før ungene flytter ut). Tenk om det er noe bedre rundt neste sving, eller rundt svingen etter det, eller etter det??? 

Anonymkode: dc587...10f

Er enig at det er et problem, også for meg. For eksempel var jeg på date med ei jente jeg hadde god kjemi med, ting til felles og god tone. Følte det gikk litt for «lett» og det mangla litt på tiltrekning, det må være pga det utseende fikserte samfunnet. Pga. dette synes jeg det er veldig vanskelig å velge 1!  Ts

Anonymkode: d57e1...1aa

[AnonymBruker]

Jeg tenkte det mer og mer da forholdet ikke gikk bra nok og ble mer som et vennskap, i dårligere forstand enn det som er bra.

Mener vi ikke hadde sex og det aldri har blott barn på oss. Vi var fastlåst og for unge til at det var verdt det.

Men tidligere i forholdet var jeg så knyttet at det virket umulig å skulle leve med noen andre, det var bare ikke et tema.

Anonymkode: 79326...6e9