Valgte du jobben din basert på det du brenner for?

[AnonymBruker]

Begge deler. Hadde flere ting jeg var interessert i, og valgte studiet med best muligheter for sikker jobb, høy lønn og andre goder.

Anonymkode: d7e5f...6d5

[Bombasi]

Jeg visste aldri hva jeg ville bli, så jeg valgte studier som ga meg mange forskjellige muligheter, helt uten å tenke på lønn eller goder. Deretter valgte jeg jobben min fordi det var dit karrieren min førte meg. Vil si jeg har vært heldig (og kanskje litt dyktig?) for å få den jobben jeg fikk, men kan ikke si at jeg brenner for det jeg gjør, men jeg trives, og det er det aller viktigste. Lønn og goder har økt etterhvert som karrieren utviklet seg, så alt i alt er jeg godt fornøyd.

Endret 2. juni av Bombasi

[AnonymBruker]

Gikk for det jeg brenner for.

Har det kjempegøy hver eneste dag på jobb på jobb. Tjener bare rett over 1 mill. Kona tjener 1.5 mill og kjeder seg på jobb. Takke meg til morsom jobb selv om lønna er mye lavere! 

Anonymkode: 18cab...e97

[AnonymBruker]

Ble sykepleier. Var egentlig usikker, men ikke noe annet som fristet, så da ble det sykepleien. Syns det var spennende å lære om sykdommer, varierende dager og "spennende" situasjoner. Tenkte dessverre ikke over at livet ble "ødelagt" fordi man har så dårlige vilkår. Slitsomt med turnus, sjelden ferie når man ønsker, helgejobb, helligdager. 

Ikke nok med det, men alt dritt fulgte med. Underbemanning, sure pasienter (ja, det finnes mange, de tror de er eneste i verden og at de fortjener spesialbehandling), dårlig fagkompetanse (assistenter erstatter), hyppig vikarbruk. Ledelse (flere arbeidsplasser jeg har jobbet) som ikke bryr seg om problemer som oppstår, enten det er snakk om ansatte, pasienter eller organisatoriske problemer. Og ikke minst elendig budsjett. Alt skal spares på. Det er flaut. Maten er elendig, renholdet er elendig, mye er utdatert osv. 

Det hadde vært kjekt å være sykepleier hvis alt var som det burde være. Hvis man fikk tid å yte det som er god sykepleie. Og ikke minst, tid til å oppdatere seg i arbeidstiden. Tid til pasientene. Ikke konstant dårlig samvittighet. 

Vil bort fra yrket, og orker ikke å jobbe med mennesker. Ikke fordi jeg ikke liker mennesker, men fordi mennesker blir ikke prioritert her i Norge. Og da går det utover yrkene hvor man jobber tett på mennesker.

Anonymkode: f2486...f41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ble sykepleier. Var egentlig usikker, men ikke noe annet som fristet, så da ble det sykepleien. Syns det var spennende å lære om sykdommer, varierende dager og "spennende" situasjoner. Tenkte dessverre ikke over at livet ble "ødelagt" fordi man har så dårlige vilkår. Slitsomt med turnus, sjelden ferie når man ønsker, helgejobb, helligdager. 

Ikke nok med det, men alt dritt fulgte med. Underbemanning, sure pasienter (ja, det finnes mange, de tror de er eneste i verden og at de fortjener spesialbehandling), dårlig fagkompetanse (assistenter erstatter), hyppig vikarbruk. Ledelse (flere arbeidsplasser jeg har jobbet) som ikke bryr seg om problemer som oppstår, enten det er snakk om ansatte, pasienter eller organisatoriske problemer. Og ikke minst elendig budsjett. Alt skal spares på. Det er flaut. Maten er elendig, renholdet er elendig, mye er utdatert osv. 

Det hadde vært kjekt å være sykepleier hvis alt var som det burde være. Hvis man fikk tid å yte det som er god sykepleie. Og ikke minst, tid til å oppdatere seg i arbeidstiden. Tid til pasientene. Ikke konstant dårlig samvittighet. 

Vil bort fra yrket, og orker ikke å jobbe med mennesker. Ikke fordi jeg ikke liker mennesker, men fordi mennesker blir ikke prioritert her i Norge. Og da går det utover yrkene hvor man jobber tett på mennesker.

Anonymkode: f2486...f41

Som sykepleier har du mange muligheter!  

Anonymkode: a6969...658

[AnonymBruker]

Jeg valgte å bli dyrlege fordi jeg elsket dyr. 
Dårlig valg. 🙄 Jeg burde latt dyr forbli en hobby. Nå eier jeg ikke engang dyr selv lenger, jeg orker ikke. 

Gikk fort på veggen i klinisk praksis (smådyr), med høyt arbeidspress, minimal/ingen støtte og en lønn det faktisk ikke gikk an å leve av. 
Nå jobber jeg i akademia. Ikke akkurat noen gullgruve, men bedre enn smådyr. Må ha fleksibilitet pga barn og en mann som jobber turnus, så jobb er også valgt mtp det. 

Anonymkode: a4b01...3dd

[AnonymBruker]

Jeg valgte utdanning basert på det jeg brenner for. Men fikk ikke så mye uttelling av det, da jeg ikke fikk jobb innen feltet etterpå 😅

Men fikk jobb i en spennende bransje (luftfart), som jeg ikke hadde særlig mye peiling på. MEN, etter hvert som jeg lærte og kom inn i det, så fant jeg ut at det fagfeltet var skikkelig kult, og nå brenner jeg for jobben min! Men jeg hadde ikke drømt om eller vurdert det som en karrierevei da jeg var ung.  

Anonymkode: 4a26a...14c

[AnonymBruker]

Valgte utdannelse ut fra interesse - men også med det «kravet» at det skulle lede til en konkret jobb med ok arbeidsbetingelser. Har gått videre innenfor dette feltet - og kan med hånda på hjertet si at jeg virkelig brenner for jobben min. 

Jeg har nok hatt flaks (i tillegg til å ha jobbet hardt) som fikk drømmejobben - godt betalt, gode betingelser og superspennende. 

Anonymkode: 0abdf...6a7

[SPOCA]

Ja, jeg valgte det jeg brenner for, nemlig læreryrket.

[AnonymBruker]

On 6/2/2024 at 3:40 PM, AnonymBruker said:

Eller tenkte du også på godene som følger med?

Da jeg var ung valgte jeg etter hjertet, mens de fleste andre valgte etter hodet - fornuften. 
Jeg får inntrykk av at det var lurt, å velge fornuftig, ikke nødvendigvis noe du virkelig brant for. Men når jeg leser her på kvinneguiden, og ser folk ønsker å bytte yrke basert på fornuft og goder, så er det ikke måte på hvor mye du bør brenne for det du velger å studere, spesielt ser jeg dette dukker opp i forbindelse med IT og programmering. 
Så derfor må jeg nesten spørre: Du som har jobb, valgte du fordi du visste at du kom til å få en fet lønn og mange goder, eller valgte du fordi du synes det er dritkult det du jobber med? Fortell gjerne hva du jobber som også.
Personlig skulle jeg gjerne har valgt noe fornuftig da jeg var yngre, og skjønner helt ærlig ikke hva som er problemet med det. Man kan da bli god i jobben sin selv om man ikke hadde interessene som barn.

Anonymkode: 129c1...6a6

Da jeg begynte i arbeid var det en sommerjobb som jeg kom over ved en tilfeldighet. Jeg ble der i over ti år! Livet ville ha det til at jeg skulle få barn i ung alder og jeg rakk å bli over 30 før jeg kom i mål med studier/grad, og kunne med trygghet gå for jobb innen fagfeltet jeg brenner for - IT/datateknikk  

Nå har jeg enda ti arbeidsår bak meg, og stortrives. Lønnen er ikke fet (selv om den er fetere enn før) og godene er ikke mange, men jeg har det mye bedre enn tidligere.

Anonymkode: c564c...5f7

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Man skal ikke brenne for jobben sin!!!

Det er fritiden du skal leve for, jeg er drittlei arbeidslivet! 

Drittlei å høre på folk som skal fortelle deg om arbeidslivet!

Samme faen hva du jobber med så handler det kun om en ting: TID ER PENGER!!

Anonymkode: a6969...658

Jeg er ikke drittlei, men jeg ble det da jeg jobbet med noe jeg ikke hadde stor interesse for. Nå har jeg min tidligere hobby som jobb, og har et brennende engasjement for den både på arbeid og i fritiden. Jeg tjener greit nok, noe over snitt, og har det bra både i og etter jobb. Med familieliv og alt annet så føles det som om det er mer tid på jobb enn fri, og da er det veldig kjekt å trives og.

Og jobben min handler for øvrig ikke om at tid er penger, selv om tiden jeg bruker jo blir penger for meg.

Anonymkode: c564c...5f7

[Summeer]

Jeg studerte noe helt annet, og det var uten annen plan enn at jeg kunne reise mens jeg studerte (backpacket i to år med bøker i sekken og kom hjem for å ta eksamen og jobbe i åtte uker før jeg reiste ut igjen) kom hjem, startet på en master før jeg etter et halvt år kjente at motivasjonen ikke var der og fikk jobb på et kundesenter. Det ene ledet til det andre, jeg gjorde karriere innen et godt betalt felt der utdanningen min nå er relevant selvom jeg har jobbet meg opp gjennom noe annet. Jeg er på mitt 19. friår 😆 

jeg kommer nok til å anbefale mine barn å ha litt mer plan for veien de vil gå. Jeg har hatt griseflaks med å være god i noe som få er gode i, og som er godt betalt og er en trygg jobb. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2024 den 15.40):

Eller tenkte du også på godene som følger med?

Da jeg var ung valgte jeg etter hjertet, mens de fleste andre valgte etter hodet - fornuften. 
Jeg får inntrykk av at det var lurt, å velge fornuftig, ikke nødvendigvis noe du virkelig brant for. Men når jeg leser her på kvinneguiden, og ser folk ønsker å bytte yrke basert på fornuft og goder, så er det ikke måte på hvor mye du bør brenne for det du velger å studere, spesielt ser jeg dette dukker opp i forbindelse med IT og programmering. 
Så derfor må jeg nesten spørre: Du som har jobb, valgte du fordi du visste at du kom til å få en fet lønn og mange goder, eller valgte du fordi du synes det er dritkult det du jobber med? Fortell gjerne hva du jobber som også.
Personlig skulle jeg gjerne har valgt noe fornuftig da jeg var yngre, og skjønner helt ærlig ikke hva som er problemet med det. Man kan da bli god i jobben sin selv om man ikke hadde interessene som barn.

Anonymkode: 129c1...6a6

Jeg planla en utdanning fra videregående, men pga livet skjedde så måtte jeg gi fra meg læreplassen for å finne en best mulig betalt jobb. Ung og uten utdanning så havnet jeg ved en tilfeldighet i yrket jeg ennå har. Det var jo noe jeg var interessert i fra før, kanskje hakket mer enn andre og, men jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å elske det. 

Jeg har alltid likt å sortere, rydde og gjøre rent, jeg var ekstremt nøye da jeg som tidlig ungdom hadde eget bad og soverom å holde orden på. Renholdsyrket er ikke det beste for kroppen eller lommeboka, men jeg elsker jobben min. Om jeg skulle tatt utdanning i senere tid så vet jeg ikke om noe annet jeg heller vil drive med. Jeg står fritt nå til høyere utdanning, men jeg trives så godt her jeg er. 

Jeg har derimot valgt bedre arbeidsplasser innenfor yrket, det er steder som er bedre betalt enn andre plasser. Stedet jeg nå er ansatt har flere goder enn hva mange andre renholdere har. 

Anonymkode: 5e32c...8b7

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2024 den 15.40):

Eller tenkte du også på godene som følger med?

Da jeg var ung valgte jeg etter hjertet, mens de fleste andre valgte etter hodet - fornuften. 
Jeg får inntrykk av at det var lurt, å velge fornuftig, ikke nødvendigvis noe du virkelig brant for. Men når jeg leser her på kvinneguiden, og ser folk ønsker å bytte yrke basert på fornuft og goder, så er det ikke måte på hvor mye du bør brenne for det du velger å studere, spesielt ser jeg dette dukker opp i forbindelse med IT og programmering. 
Så derfor må jeg nesten spørre: Du som har jobb, valgte du fordi du visste at du kom til å få en fet lønn og mange goder, eller valgte du fordi du synes det er dritkult det du jobber med? Fortell gjerne hva du jobber som også.
Personlig skulle jeg gjerne har valgt noe fornuftig da jeg var yngre, og skjønner helt ærlig ikke hva som er problemet med det. Man kan da bli god i jobben sin selv om man ikke hadde interessene som barn.

Anonymkode: 129c1...6a6

Valgte ut ifra interesse. I utgangspunktet et lavtlønnsyrke med lite gunstige (få/ingen?) - fordeler. Siden interessen aldri tok slutt har jeg alltid fortsatt å «bygge meg opp» og har nå gode arbeidsforhold, god lønn osv. Jeg hadde ikke maktet en jobb som ikke interesserte meg, da hadde jeg neppe utviklet meg selv eller hatt særlig «drive» til å jobbe hardt og stå på. 

[Mayer]

Nei, hadde tidspress siste semester av VG3 og måtte velge noe. Landet på noe jeg tenkte kunne passe noenlunde. Jobber fremdeles innen dette (ferdigutdannet 2020). Trives, men ikke noen drømmejobb. Den betaler regningene og er en trygg jobb, og jeg har tilpasset meg yrket så godt som mulig. På sikt vil jeg enten jobbe mindre eller kanskje bytte jobb p.ga. jeg tror den kan bli helsebelastende på sikt.

Endret 4. juni av Mayer

[AnonymBruker]

Valgte utdanning etter hva jeg hadde interesse for, og brant for: barn som trenger det lille ekstra.

Jobbet fram til i høst som spesialpedagog på skolen (i 8 år), nå har jeg jobbet et år som kontaktlærer. Synes også det er svært givende, så gyver løs på andre året som kontaktlærer fra høsten av.

Anonymkode: 288e6...311

[AnonymBruker]

Jeg valgte i utgangspunktet en utdannelse med tanke på hva som var fornuftig. Jeg kom meg greit gjennom studiene, selv om den store interessen aldri var der. Men da jeg kom ut i jobb fant jeg meg aldri helt til rette. Jeg falt ikke til ro i yrket, og følte litt på at jeg ikke hadde samme kapasitet som kollegene, side de elsket det de gjorde og kunne jobbe døgnet rundt om det var nødvendig. Jeg ville helst hjem så fort som mulig på slutten av dagen, for jeg brydde meg jo ikke om faget på den måten. 

Følte etter en stund at jeg var på helt feil plass i livet, og begynte å jobbe mot å komme inn i en bransje jeg virkelig brant for. Og lyktes med det. Gikk ned i lønn, fikk mer ansvar og til tider veldig ukomfortabel arbeidstid, men jeg elsker jobben min. Jeg er likeverdig kollegene mine, fordi ingen velger en slik jobb uten å være engasjert og interessert. Jeg har mer overskudd og større kapasitet, fordi jeg elsker det jeg holder på med. Det var verdt det, og jeg er stolt av at jeg turte å prøve og fikk det til.

Jeg vil ikke si hva jeg jobber med, for det finnes nesten ingen slike stillinger i Norge. Og min blir ikke ledig med det første, for jeg har tenkt til å klamre meg fast.

Anonymkode: 6e283...35e

[AnonymBruker]

Nei, ble en helt tilfeldig jobb. Tok det jeg fikk på en måte. 

Anonymkode: e7937...ab9

[Smeltemann]

Kun på grunn av pengene.  Er vel derfor alle jobber.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2024 den 15.40):

Eller tenkte du også på godene som følger med?

Da jeg var ung valgte jeg etter hjertet, mens de fleste andre valgte etter hodet - fornuften. 
Jeg får inntrykk av at det var lurt, å velge fornuftig, ikke nødvendigvis noe du virkelig brant for. Men når jeg leser her på kvinneguiden, og ser folk ønsker å bytte yrke basert på fornuft og goder, så er det ikke måte på hvor mye du bør brenne for det du velger å studere, spesielt ser jeg dette dukker opp i forbindelse med IT og programmering. 
Så derfor må jeg nesten spørre: Du som har jobb, valgte du fordi du visste at du kom til å få en fet lønn og mange goder, eller valgte du fordi du synes det er dritkult det du jobber med? Fortell gjerne hva du jobber som også.
Personlig skulle jeg gjerne har valgt noe fornuftig da jeg var yngre, og skjønner helt ærlig ikke hva som er problemet med det. Man kan da bli god i jobben sin selv om man ikke hadde interessene som barn.

Anonymkode: 129c1...6a6

For meg så fulgte det ene det andre. Altså interessen og lønna.  Økonom.

Anonymkode: 94ae3...81d