Valgte du jobben din basert på det du brenner for?

[AnonymBruker]

Eller tenkte du også på godene som følger med?

Da jeg var ung valgte jeg etter hjertet, mens de fleste andre valgte etter hodet - fornuften. 
Jeg får inntrykk av at det var lurt, å velge fornuftig, ikke nødvendigvis noe du virkelig brant for. Men når jeg leser her på kvinneguiden, og ser folk ønsker å bytte yrke basert på fornuft og goder, så er det ikke måte på hvor mye du bør brenne for det du velger å studere, spesielt ser jeg dette dukker opp i forbindelse med IT og programmering. 
Så derfor må jeg nesten spørre: Du som har jobb, valgte du fordi du visste at du kom til å få en fet lønn og mange goder, eller valgte du fordi du synes det er dritkult det du jobber med? Fortell gjerne hva du jobber som også.
Personlig skulle jeg gjerne har valgt noe fornuftig da jeg var yngre, og skjønner helt ærlig ikke hva som er problemet med det. Man kan da bli god i jobben sin selv om man ikke hadde interessene som barn.

Anonymkode: 129c1...6a6

[AnonymBruker]

Ingen av delene, endte der tilfeldig og ble mer og mer interessert, uten at jeg på noen måte brenner for det. Det var tilfeldigvis innen en bransje med generelt gode betingelser, så det er jeg selvsagt glad for.

Anonymkode: 0b22a...c23

[AnonymBruker]

Om jeg skulle fulgt hjertet hadde jeg jobbet 60+ timer i uka.

Nå jobber jeg en vanlig 8-16 jobb, med veldig gode betingelser. Litt lav lønn (550), men overlever det. Er en ekstremt enkel jobb, og er aldri sliten etter en dag på arbeid. Mye fleksibilitet, og lite ansvar. 

Anonymkode: 29284...f7f

[AnonymBruker]

Valgte etter interesse, men også med et blikk på ordnede arbeidsforhold og lønn. Det er flere yrker jeg kunne trivdes godt i. Jeg har hatt mitt yrke i 20 år, enda ikke lei. Godt betalt er det også. 

Anonymkode: e2fc0...829

[AnonymBruker]

Jobber i Barnehage,trives greit.Liker barna,men mye mas.Så brenner ikke for det.Eller litt kansje,brenner for barna som har utfordringer og diagnoser.

Anonymkode: 8bdf6...bbc

[Andro]

Ja

[AnonymBruker]

Valgte jobben min ut fra hva jeg tror gir meg selv best livskvalitet alt i alt. Det innebærer vel en kombinasjon av de to, men kanskje nærmere det du kaller fornuften.

Jeg vil ikke vie livet mitt til jobb og spisse albuer, og jeg kommer neppe til å angre på at jeg ikke jobbet mer nå om 10-20-30-40-50 år. Samtidig tror jeg at det å kun gjøre det jeg brenner for ville medført en totalpakke i livet som ville gitt mer stress og uforutsigbarhet enn tilfredsstillelse. 

Jeg jobber som jurist i staten, er i første halvdel av 30-årene og tjener 700 000 før overtid og kompensasjon for reiser og vakter. Har en hel del mer action i arbeidet enn man nok tenker når man hører noe så dølt som jurist i staten, blant annet da en del reising og ekstraarbeid når det skjer litt dramatiske ting på mitt felt (noe det jevnlig gjør). Kjeder meg ikke mye på jobb, selv om jeg ikke alltid gjør ting jeg har drømt om siden jeg var liten, og sliter meg heller ikke ut. Alt ekstraarbeid kan jeg få som avspasering time for time + timelønn på toppen eller som 50-100% overtid, det velger jeg selv. Får ta ferie akkurat når jeg vil bare jeg gir litt forvarsel.

Synes jeg har fått en god deal. Kan stort sett lage meg de arbeidsdagene jeg ønsker meg, tenker aldri over når neste lønning kommer inn og trives godt med oppgavene selv om jeg nok ikke kan sies å brenne veldig for dem. Hadde jeg kun brukt hodet hadde jeg sikkert prøvd å få bedre betalt et annet sted eller klore meg videre oppover, men jeg mistrives veldig med det jaget. Hadde jeg kun brukt hjertet hadde jeg sikkert gjort noe litt annet, men da hadde jeg pådratt meg masse bekymringer utenfor jobb som jeg ikke har i dag. Folk er forskjellige, og denne mellomtingen fungerer best for akkurat meg.

Anonymkode: b4ea5...ad9

[AnonymBruker]

Ja, og nei… Jeg prøvde å jobbe med noe jeg brant for, men det endte opp med luselønn, knapper og glansbilder. Jeg ødela to fine hobbyer på veien. Prøvde så å gå etter hodet, studere noe «fornuftig», men jobber fantes ikke (for de med kun bachelorgrad) og interessen for faget forsvant som dugg for solen.

Så da gikk jeg for en gammel drøm, nemlig å jobbe på cruiseskip, som Jane McDonald i «The Cruise» (dokusåpe-serie fra 90-tallet). Kan ikke si jeg brenner for det, men jeg lever drømmen.

 

Anonymkode: c5ae3...d7d

[AnonymBruker]

Alt dette var betingelser da jeg valgte utdannelsen min; 

1. Arbeidsmarked og jobbmuligheter, også fremover. Og geografisk og internasjonalt. 

2. Interesser, valgte noe jeg visste jeg trivdes med. Men ikke det jeg brant mest for da jeg visste det ville være begrensede muligheter

3. Fleksibilitet og arbeidstider. Visste jeg ikke ville jobbe turnus, eller føle meg bundet til et sted.

4. Lønn og goder. Det gir mye frihet og lavere skuldre gjennom livet å ha dette på stell. 

40 år gamle meg fatter ikke at 19 år gamle jeg tenkte slik, men fikk nok god veiledning hjemmefra da jeg drømte stort om reiseliv og markedsføring en stund. 

Anonymkode: c3bcc...2bd

[AnonymBruker]

Valgte etter interesse, evner kombinert med god lønn. Kan vel ikke påstå at jeg brenner for noe, men jeg er dyktig og engasjert i jobben min.

Anonymkode: 1c42b...811

[AnonymBruker]

Nei, ingen brennende hjerte her. Det var ganske tilfeldig at jeg havnet innen finans. Fikk en jobb jeg søkte på innen inkasso, og så ballet det bare på seg.

Jobber nå som finansrådgiver I bank. Kan ikke bytte bransje da det betaler for greit 😅

Anonymkode: a28dd...b4d

[AnonymBruker]

Litt tilfeldigheter gjorde at jeg havnet i mitt yrke. Visste bare at jeg ikke ønsket 8 til 4 jobb. Var i diverse serviceyrker, før jeg havnet i helse. Tok da utdanning, og noen år senere videreutdanning. Videreutdanning tok jeg for å komme unna tunge løft, og for å sikre meg jobb med den pasientgruppen jeg trives best å jobbe med. Har mye frihet i min jobb, dvs ikke bundet inne på en avdeling.

Anonymkode: 59daa...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Eller tenkte du også på godene som følger med?

Da jeg var ung valgte jeg etter hjertet, mens de fleste andre valgte etter hodet - fornuften. 
Jeg får inntrykk av at det var lurt, å velge fornuftig, ikke nødvendigvis noe du virkelig brant for. Men når jeg leser her på kvinneguiden, og ser folk ønsker å bytte yrke basert på fornuft og goder, så er det ikke måte på hvor mye du bør brenne for det du velger å studere, spesielt ser jeg dette dukker opp i forbindelse med IT og programmering. 
Så derfor må jeg nesten spørre: Du som har jobb, valgte du fordi du visste at du kom til å få en fet lønn og mange goder, eller valgte du fordi du synes det er dritkult det du jobber med? Fortell gjerne hva du jobber som også.
Personlig skulle jeg gjerne har valgt noe fornuftig da jeg var yngre, og skjønner helt ærlig ikke hva som er problemet med det. Man kan da bli god i jobben sin selv om man ikke hadde interessene som barn.

Anonymkode: 129c1...6a6

Jeg valgte fornuftig. Jeg har alltid blitt fortalt at om en blir skikkelig god i noe så er det uansett interessant. Det har vært rett for meg. Jeg syns jeg har en interessant jobb og jeg har en veldig god lønn og veldig hode betingelser. Etter 12 år i arbeidslivet har jeg en ikke stressende jobb og tjener 1,3 millioner..

Anonymkode: 404f3...ffd

[AnonymBruker]

Jeg valgte utelukkende pga mulighet for fast jobb, få en yrkestittel og fast lønn. Jeg har hele mitt liv hatt dette yrket nederst på alle lister over hva jeg ville og jeg hater den faktisk. 

Men jeg har lønn, fast jobb og kan forsørge barna mine og nå er jeg for gammel til å kunne velge på nytt. 

Anonymkode: 1bbdb...5da

[AnonymBruker]

Valgte jobb ut i fra hva jeg er naturlig god på, og interessert i. Skulle nok tenkt mer på godene, ser jeg nå

Anonymkode: 2c8e2...f07

[AnonymBruker]

Den jobben jeg har nå var det egentlig bare flaks at jeg fikk. Jeg hadde sagt opp tidligere jobb og var forberedt på å gå lang tid uten, men søkte på det som var ledig og av interesse. 

På den måten er jeg jo innenfor noe jeg er interessert i, men noe jeg aldri hadde sett meg for i. 

Det var en midlertidig løsning som nå har blitt til 9 år og mye kurs og videreutvikling. Jeg brenner for jobben nå, men det var ikke gitt at det skulle bli sånn.

Anonymkode: ce9d3...6c8

[Stjertmeis]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Valgte jobben min ut fra hva jeg tror gir meg selv best livskvalitet alt i alt. Det innebærer vel en kombinasjon av de to, men kanskje nærmere det du kaller fornuften.

Jeg vil ikke vie livet mitt til jobb og spisse albuer, og jeg kommer neppe til å angre på at jeg ikke jobbet mer nå om 10-20-30-40-50 år. Samtidig tror jeg at det å kun gjøre det jeg brenner for ville medført en totalpakke i livet som ville gitt mer stress og uforutsigbarhet enn tilfredsstillelse. 

Jeg jobber som jurist i staten, er i første halvdel av 30-årene og tjener 700 000 før overtid og kompensasjon for reiser og vakter. Har en hel del mer action i arbeidet enn man nok tenker når man hører noe så dølt som jurist i staten, blant annet da en del reising og ekstraarbeid når det skjer litt dramatiske ting på mitt felt (noe det jevnlig gjør). Kjeder meg ikke mye på jobb, selv om jeg ikke alltid gjør ting jeg har drømt om siden jeg var liten, og sliter meg heller ikke ut. Alt ekstraarbeid kan jeg få som avspasering time for time + timelønn på toppen eller som 50-100% overtid, det velger jeg selv. Får ta ferie akkurat når jeg vil bare jeg gir litt forvarsel.

Synes jeg har fått en god deal. Kan stort sett lage meg de arbeidsdagene jeg ønsker meg, tenker aldri over når neste lønning kommer inn og trives godt med oppgavene selv om jeg nok ikke kan sies å brenne veldig for dem. Hadde jeg kun brukt hodet hadde jeg sikkert prøvd å få bedre betalt et annet sted eller klore meg videre oppover, men jeg mistrives veldig med det jaget. Hadde jeg kun brukt hjertet hadde jeg sikkert gjort noe litt annet, men da hadde jeg pådratt meg masse bekymringer utenfor jobb som jeg ikke har i dag. Folk er forskjellige, og denne mellomtingen fungerer best for akkurat meg.

Anonymkode: b4ea5...ad9

Så deilig!

Jeg er tidligere jurist i staten. Etter snaue 5 år nå i advokatfirma har jeg søkt meg sårt tilbake til staten igjen. Da kan jeg jobbe og nerde med det jeg brenner for, men uten å brenne meg ut (som jeg nå har gjort), samtidig som jeg har gode vilkår. 

[AnonymBruker]

Ja- jobber som anestesisykepleier på et stort sykehus med akuttfunksjon. Det er en spennende, utfordrende og svært variert jobb. Mye uforutsigbarhet- man vet aldri hva vakten vil bringe, men jeg trives veldig godt med det. 

Anonymkode: f9e1f...12b

[AnonymBruker]

Du kan alltids endre karriere senere, som velge med hjerte senere ved få ny jobb. Selv om det til nå har vært sjeldent, er det fortsatt de som tar en 360 graders omsving når det gjelder jobb.

Anonymkode: f65b4...851

[AnonymBruker]

Man skal ikke brenne for jobben sin!!!

Det er fritiden du skal leve for, jeg er drittlei arbeidslivet! 

Drittlei å høre på folk som skal fortelle deg om arbeidslivet!

Samme faen hva du jobber med så handler det kun om en ting: TID ER PENGER!!

Anonymkode: a6969...658