Vil ikke være alene, men er ikke klar for å møte noen heller

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i ett år. Jeg som gjorde det slutt og var mentalt ferdig lenge før det faktiske bruddet, sikkert et par år før jeg faktisk gikk. Så kan trygt si at jeg er HELT over han. 

Jeg savner nærhet, å ha noen å snakke fortrolig med, en å ta vare på, noen som tar vare på meg. Jeg savner det fysiske, sex og kos også. Føler at livet mitt går sin gang uten at noen ser det, jeg har ikke noe livsvitne.... 

Har vært på datingapper innimellom men har aldri en samtale med noen. Sletter som regel appen etter kort tid og prøver igjen med samme følelse. 

Har vært i to lange forhold i løpet av livet. Ingen av de har vært spesielt gode. Det første var preget av psykisk vold, det andre var preget av utroskap, men var på mange måter "godt" i den forstand at han var en drømmemann inntil utroskapen kom for dagen... Dvs det var aldri stygge ord eller slikt som i mitt første forhold. 

Jeg vet ikke hvorfor det å treffe en ny er så vanskelig for meg. Vil så gjerne oppleve kjærlighet, i det minste ha det litt gøy med noen... men tanken på å bli kjent med noen, møte en fremmed byr meg helt i mot. 

Kan noen hjelpe meg å forstå meg selv her. Savnet etter noen å holde rundt er så stor at jeg ofte gråter meg i søvn. Ellers har jeg et rikt liv med god jobb, interesser, venner osv. Men det blir ikke det samme..jeg vil så gjerne ha noen. 

Hjelp. Synes det er så leit at jeg ikke klarer å kaste meg ut i det når jeg egentlig vil. 

Anonymkode: b0d7e...c1f

[AnonymBruker]

Les bøker og styrk opp psyken. Life is a bumpy road og livet du ønsker deg er det kun du selv som kan skape. 

Anonymkode: 0f1cc...0a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Les bøker og styrk opp psyken. Life is a bumpy road og livet du ønsker deg er det kun du selv som kan skape. 

Anonymkode: 0f1cc...0a5

Psyken?? Hmm, jeg leser mye god litteratur, men lite selvhjelp om det er det du mener. Tror ikke jeg kommer til å begynne heller.Og hvorfor skal jeg lese det egentlig, jeg har god selvfølelse, god selvtillit og har det livet jeg ønsker meg ellers.. Jobb, penger, mange gode venner, et aktivt sosialt liv, fritidsinteresser. Så livet mitt er på stell det, men jeg savner virkelig en livspartner. Og da er det psyken min som er dårlig altså, for folk med sterk psyke kan ikke ønske noen å dele livet med? Ok. 

Anonymkode: b0d7e...c1f

[AnonymBruker]

Psyken nevnes fordi du har opplevd traumatiske opplevelser i relajsoner og sliter emosjonelle med å møte noen.

Vet desverre ikke hva som vil hjelpe om du trenger å snakke med noen. Men en del får det jo bedre av å bare våge litt. Men hvordan hadde det passet for deg å våge? Kanskje app blir for mye? Møter du ikke noen i ditt aktive sosiale liv? 

 

Anonymkode: adedb...9a3

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Du er redd, det setter seg i kroppen og du reagerer anderledes enn før. Det er definisjonen på traume, jeg har samme erfaring som deg, men i motsatt rekkefølge og med enda et ødeleggende forhold oppå der igjen.

Med en gang jeg forsto han ikke var god gikk jeg, men det tok 2 år før jeg fikk han noenlunde ut av livet mitt. Måtte flytte bort. 

Tror det er en forsvarsmekanisme, er du klar til å være i en relasjon der du setter grenser for seg selv? 

Jeg føler jeg har gått med på så mye jeg egentlig ikke vil at kroppen og noen ganger hodet også bare streiker. Feks treffer jeg eksen min, og han er glad og fornøyd prøver jeg være det samme tilbake, men det er umulig, munnen vil ikke smile, stemmen er helt anstrengt og alt veldig ubehagelig. Tror det er en måte for kroppen eller hjernen å si i fra at dette er farlig, du kan bli såret, eller skadet (i mitt tilfelle)

Anonymkode: 8ffac...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Psyken nevnes fordi du har opplevd traumatiske opplevelser i relajsoner og sliter emosjonelle med å møte noen.

Vet desverre ikke hva som vil hjelpe om du trenger å snakke med noen. Men en del får det jo bedre av å bare våge litt. Men hvordan hadde det passet for deg å våge? Kanskje app blir for mye? Møter du ikke noen i ditt aktive sosiale liv? 

 

Anonymkode: adedb...9a3

Ikke som vekker noen som helst interesse, nei..dessverre.

Anonymkode: b0d7e...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Psyken?? Hmm, jeg leser mye god litteratur, men lite selvhjelp om det er det du mener. Tror ikke jeg kommer til å begynne heller.Og hvorfor skal jeg lese det egentlig, jeg har god selvfølelse, god selvtillit og har det livet jeg ønsker meg ellers.. Jobb, penger, mange gode venner, et aktivt sosialt liv, fritidsinteresser. Så livet mitt er på stell det, men jeg savner virkelig en livspartner. Og da er det psyken min som er dårlig altså, for folk med sterk psyke kan ikke ønske noen å dele livet med? Ok. 

Anonymkode: b0d7e...c1f

? Du gikk rett i forsvar her du. Hvorfor det tror du? Jeg synes du fikk et godt og velmenende råd jeg. 
Hva er det du vil høre? 

Ok, du sier du har alt på stell, du sliter ikke med noe, og du vil ha nærhet… men du er ikke klar. Da er det vel bare å vente til du blir klar da

Anonymkode: 57718...73e

[AnonymBruker]

Meg som skrev over.

Det har ikke noe med at du har svak psyke å gjøre, tvert imot høres det ut som du har sterk psyke som klarer å ha et normalt liv etter hva du har gjennomgått.

Jeg fikk barn, til utdanning, oppdro barna til velfungerende voksne, men forhold nr 2 kom jeg ut av som ufør pga forsvarsverk jeg hadde laget meg som liten klappet sammen under den psykiske volden.

Anonymkode: 8ffac...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ikke som vekker noen som helst interesse, nei..dessverre.

Anonymkode: b0d7e...c1f

Synd, det hadde jo vært det letteste 😕 Menn gjemmer seg 😅

Anonymkode: adedb...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kjenner meg igjen. Du er redd, det setter seg i kroppen og du reagerer anderledes enn før. Det er definisjonen på traume, jeg har samme erfaring som deg, men i motsatt rekkefølge og med enda et ødeleggende forhold oppå der igjen.

Med en gang jeg forsto han ikke var god gikk jeg, men det tok 2 år før jeg fikk han noenlunde ut av livet mitt. Måtte flytte bort. 

Tror det er en forsvarsmekanisme, er du klar til å være i en relasjon der du setter grenser for seg selv? 

Jeg føler jeg har gått med på så mye jeg egentlig ikke vil at kroppen og noen ganger hodet også bare streiker. Feks treffer jeg eksen min, og han er glad og fornøyd prøver jeg være det samme tilbake, men det er umulig, munnen vil ikke smile, stemmen er helt anstrengt og alt veldig ubehagelig. Tror det er en måte for kroppen eller hjernen å si i fra at dette er farlig, du kan bli såret, eller skadet (i mitt tilfelle)

Anonymkode: 8ffac...8ec

Det er 12 år siden det ble slutt mellom meg og han som utsatte meg for psykisk vold, og jeg føler absolutt at jeg kan sette grenser idag.. Mitt siste forhold var på alle måter kjærlig og trygt, helt til jeg fikk vite hva som foregikk bak min rygg.. Det var selvsagt vondt, men det ble aldri "stygt" mellom oss..

Jeg er vel kanskje redd, ikke for å ikke klare å sette grenser men for at jeg skal "mislykkes" nok en gang, bli såret osv. Det eneste som er vondt med å se tilbake på mitt første forhold er det at det er så sårt å tenke på hvem jeg var den gangen, at jeg lot ting skje som jeg aldri ville funnet meg i i dag... Og det at jeg rett og slett føler meg som en helt annen person nå. 

Godt mulig jeg har noen traumer jeg selv tror jeg ikke har. Men føler meg så ferdig med det, så glad, så fornøyd med livet ellers. Skjønner ikke helt meg selv her. 

 

Anonymkode: b0d7e...c1f

[AnonymBruker]

Da er nok 1 år alene for kort tid. Du må lære deg å trives med livet før man kan gå inn i nye forhold. Jeg har vært alene i 6 år. Først nå kan jeg prøve å date men har ikke vært på apper. Har truffet en i det virkelige liv som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med. 

Anonymkode: 055ea...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da er nok 1 år alene for kort tid. Du må lære deg å trives med livet før man kan gå inn i nye forhold. Jeg har vært alene i 6 år. Først nå kan jeg prøve å date men har ikke vært på apper. Har truffet en i det virkelige liv som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med. 

Anonymkode: 055ea...c00

Trives i og for seg i eget selskap.. Men ja, savner det å være nær noen da. Og sex. Jeg er altfor glad i sex til at jeg orker å være alene i 6 år😳 

Anonymkode: b0d7e...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trives i og for seg i eget selskap.. Men ja, savner det å være nær noen da. Og sex. Jeg er altfor glad i sex til at jeg orker å være alene i 6 år😳 

Anonymkode: b0d7e...c1f

Hva om du laster ned appen på nytt?

Du trenger ikke å gå på date med noen i første omgang, men prøv å svipe på noen. De kommer ikke gjennom skjermen, hold fast på det 😅😊

Men er litt bekymret for hva du tenker om de som kanskje vil være veldig ufin? 

Anonymkode: adedb...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Trives i og for seg i eget selskap.. Men ja, savner det å være nær noen da. Og sex. Jeg er altfor glad i sex til at jeg orker å være alene i 6 år😳 

Anonymkode: b0d7e...c1f

Du trenger ikke være alene i 6 år. Jeg har valgt det, eller jeg har valgt og ikke være på apper. Har du det travelt, må du bruke datingapper. Det er nok den mest effektive måten å treffe noen på. 

Anonymkode: 055ea...c00