Hvordan holder dere ufrivillige barnløse ut prøvingen?

[AnonymBruker]

Ufrivillig barnløs her. 35 år. Har prøvd halvannet år, en SA denne perioden. Har nå blitt henvist til utredning/hjelp. Spørsmålet er; hvordan holder dere andre ut dette? Jeg skjønner jo at det ikke er noe å gjøre rent konkret, og dagene går jo, også for meg, men jeg synes det er så utrolig vanskelig. Synes alt er tungt, ventingen tærer på. Blir nedstemt av at "alle" rundt meg blir gravide og venter både nummer 2 og 3. Jeg ser kollegaer gå ut i permisjon, og skulle så gjerne ønske det var meg. Har noen noen tips til hvordan håndtere det hele? Svaret er neppe å grave seg ned i egen elendighet og misunnelse, men det er så vanskelig. Hører gjerne andres tanker. 

Anonymkode: 428a3...796

[AnonymBruker]

Helt ærlig så vet jeg ikke...

5år som ufrivillig barnløs. 4 år med IVF. 7 avbrutte sykluser og 10 innsett. 4 uttak. 4 kjemiske og 2 MA. Mange hundre tusen kroner fattigere. 

De siste årene husker jeg ikke så mye av... Man bare gjør det man må gjøre på et vis.

Og folk rundt har fått både 1, 2 og 3 barn. Venninner som har ett ligg på byen må ta abort fordi de ble gravide. De vet ikke om din IVF og du må støtte dem i valget de tar (selvfølgelig). Andre som ikke vet om din IVF opplever ufrivillige aborter og søker din trøst.

Man planlegger babyshowers, deltar i dåp, shopper gaver og gratulerer med dagen til barna som er født og sender meldinger på morsdager. I julen får man julekort fra familier med ønske om god jul. Julen er jo familietid. 17.mai er barnas dag, hipp hurra så glad vi er, ikkesant?

Alle har nok med sitt. De som vet hva du står i sier ikke så mye. De vet kanskje ikke hva de skal si, selv om du har sagt at du gjerne vil bli spurt om prosessen.

Det er en vanvittig ensomt. Men man bare gjør det.

Anonymkode: 6ec59...d49

[AnonymBruker]

Mener å huske at jeg også stilte dette spørsmålet på kvinneguiden når jeg var i din situasjon.

Kort fortalt om min historie: ufrivillig barnløs i 5 år, 6 spontanaborter og 2 IVF forsøk. Et på riksen og et privat. Årene før vi begynte med ivf var jævlige, året med ivf på riksen var jævlig, så begynte vi med ivf privat og ble godt ivaretatt og ikke minst gravide. Er nå gravid i uke 28.

Hvordan man holder ut? Det lurte jeg på mange ganger. Hadde tidvise selvmordstanker, var veldig langt nede, så ikke glede i noe. Det er kjempeslitsomt og belastende å stå i. Har vært i 5 babyshowers undervis, venninnene mine ble gravide på første forsøk, til og med på prevensjon og ingen av de opplevde aborter. Selv om jeg unnet de dette, så føltes det også så urettferdig og ble en ekstra belastning for meg. 
 

Mine beste tips til deg som hjalp meg:

- Om dere har mulighet: gå privat. Jeg angrer på at vi ikke gjorde det med en gang. Der er det så og si ingen ventetid, du blir sett/hørt/ivaretatt på en helt annen måte enn i det offentlige, noe som er utrolig viktig i denne situasjonen. Vi følte ikke at vi hadde økonomi til det, men vi valgte Hausken, de har rentefri nedbetaling over 2 år. Vi betaler 2000kr i mnd, og det er det vel verdt. De var så utrolig flinke på Hausken, og der ble vi gravide på første forsøk.

- Tillat deg selv å ha det dritt. Vær forbanna, gråt, skrik, et eller annet du føler behov for. Det er en drittsituasjon!

- Dersom du har fortalt folk rundt deg om situasjonen ville jeg også sagt til de hva du ikke ønsker å høre. Jeg måtte tilslutt be folk om bekrefte følelsene jeg hadde, istedenfor å komme med falske håp og positive kommentarer. Det gjorde meg bare mer irritert og gjorde at jeg følte meg enda mer alene.

 

Tiden går uansett, tiden føles lang når man har det fælt. Prøv å gjør noe godt for deg selv. Som sagt, vil anbefale dere å gå privat, alt snudde for meg da. Da fikk jeg et nytt håp og ikke minst konkrete datoer og ting å forholde meg til. Det hjalp mye på psyken. 
 

Jeg ønsker deg masse lykke til og alt godt❤️

Anonymkode: ec56b...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mener å huske at jeg også stilte dette spørsmålet på kvinneguiden når jeg var i din situasjon.

Kort fortalt om min historie: ufrivillig barnløs i 5 år, 6 spontanaborter og 2 IVF forsøk. Et på riksen og et privat. Årene før vi begynte med ivf var jævlige, året med ivf på riksen var jævlig, så begynte vi med ivf privat og ble godt ivaretatt og ikke minst gravide. Er nå gravid i uke 28.

Hvordan man holder ut? Det lurte jeg på mange ganger. Hadde tidvise selvmordstanker, var veldig langt nede, så ikke glede i noe. Det er kjempeslitsomt og belastende å stå i. Har vært i 5 babyshowers undervis, venninnene mine ble gravide på første forsøk, til og med på prevensjon og ingen av de opplevde aborter. Selv om jeg unnet de dette, så føltes det også så urettferdig og ble en ekstra belastning for meg. 
 

Mine beste tips til deg som hjalp meg:

- Om dere har mulighet: gå privat. Jeg angrer på at vi ikke gjorde det med en gang. Der er det så og si ingen ventetid, du blir sett/hørt/ivaretatt på en helt annen måte enn i det offentlige, noe som er utrolig viktig i denne situasjonen. Vi følte ikke at vi hadde økonomi til det, men vi valgte Hausken, de har rentefri nedbetaling over 2 år. Vi betaler 2000kr i mnd, og det er det vel verdt. De var så utrolig flinke på Hausken, og der ble vi gravide på første forsøk.

- Tillat deg selv å ha det dritt. Vær forbanna, gråt, skrik, et eller annet du føler behov for. Det er en drittsituasjon!

- Dersom du har fortalt folk rundt deg om situasjonen ville jeg også sagt til de hva du ikke ønsker å høre. Jeg måtte tilslutt be folk om bekrefte følelsene jeg hadde, istedenfor å komme med falske håp og positive kommentarer. Det gjorde meg bare mer irritert og gjorde at jeg følte meg enda mer alene.

 

Tiden går uansett, tiden føles lang når man har det fælt. Prøv å gjør noe godt for deg selv. Som sagt, vil anbefale dere å gå privat, alt snudde for meg da. Da fikk jeg et nytt håp og ikke minst konkrete datoer og ting å forholde meg til. Det hjalp mye på psyken. 
 

Jeg ønsker deg masse lykke til og alt godt❤️

Anonymkode: ec56b...a86

Vil bare tilføye at å få utredning privat ikke koster så mye, tror vi betalte rundt 2000kr. Det er fort gjort å sjekke sædkvalitet, se om du har nok egg av god kvalitet osv. kanskje dere ikke har behov for ivf, men noen enkle medisiner? 

Anonymkode: ec56b...a86

[AnonymBruker]

Vil også anbefale å gå privat. Det har blitt fryktelig dyrt å gå offentlig, vi sparte oss til fant, ettersom man ikke får dekket medisinene for mer enn 3 forsøk. Og vi tok jo 3 forsøk offentlig før vi gikk privat... Så nå koster hvert uttak og innsett 20-30000 bare i medisiner... 

Får ikke det offentlige deg gravid på første forsøk (uttak og x-antall innsett) så bare gå privat.

Anonymkode: 6ec59...d49

[AnonymBruker]

For å være ærlig var det tider jeg ikke helt skjønte hvordan jeg skulle overleve. Det var utrolig belastende å ikke ha noe kontroll over verken egen kropp eller når forsøkene ble planlagt. Synes hver jævla jul, påske og sommerferie skapte trøbbel. Og mensen kom aldri til riktig tid. 

Jeg har dessverre ikke noe særlig tips. Hvis dere har råd, ville jeg reist til Mexico eller noe annet sted langt unna. 

Også må jeg også si at det var verdt det. Vi fikk to barn, etter mange forsøk (i to omganger). Og med tiden har strevet fra prøvingen falmet. 

Anonymkode: ab518...9cb

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

- Om dere har mulighet: gå privat. Jeg angrer på at vi ikke gjorde det med en gang. Der er det så og si ingen ventetid, du blir sett/hørt/ivaretatt på en helt annen måte enn i det offentlige, noe som er utrolig viktig i denne situasjonen. Vi følte ikke at vi hadde økonomi til det, men vi valgte Hausken, de har rentefri nedbetaling over 2 år. Vi betaler 2000kr i mnd, og det er det vel verdt. De var så utrolig flinke på Hausken, og der ble vi gravide på første forsøk.

Anonymkode: ec56b...a86

Dette er mitt råd også, men forstår selvfølgelig om det ikke er mulig for dere.

For oss gav det endelig en følelse av kontroll, selv om vi ikke visste om det ville fungere. Vi hadde prøvd i 2 år og fikk ingen indikasjon i det offentlige på ventetid. Vi sendte henvisning i det offentlige og ventet 5 måneder på en forsamtale, og deretter visste vi ikke når vi kunne begynne. Da var jeg så langt nede psykisk at vi bestemte oss for at privat måtte være løsningen for oss.

I det private fikk vi startet syklusen etter. Ble utrolig nok gravid på første forsøk, men om jeg ikke hadde blitt det hadde det fremdeles vært helt riktig for oss å gå privat. Bare å vite at vi gjorde noe etter 2 år, uansett resultat, føltes helt riktig.

Anonymkode: 935ad...a42

[AnonymBruker]

Jeg var prøver i 7 år før jeg ble gravid på 3.forsøk. Det var tøft å stå i det, men det ble ikke mye enklere etter at barnet ble født. Da fikk jeg andre bekymringer, og årene som prøver har påvirket både utseende og væremåte

Anonymkode: 5c418...6c2

[AnonymBruker]

Vi har klart oss i over 4 år ved å huske på å pleie forholdet, ta en syklus av gangen, ikke ta sorgene på forskudd - men samtidig ikke ha for høye håp. Tatt pauser når vi har trengt det, levd så normalt vi har kunnet samtidig som vi har gjort livstilsendringer som skulle gi oss bedre sjanser. 

Ta eventuell utredning privat - verdt pengene.. Ved eventuell IVF /assistert befruktning  - vurder å ta det privat pga ventetid offentlig, men prøv å ha realistiske forventninger. Ivf er ikke noe vidunder kur. Tok 2 år med ivf før vi lykkes. Hatt flere mist under ivf. Det er tøft så viktig å ta vare på hverandre og forholdet oppi alt. 

 

Anonymkode: df3b7...51c

[AnonymBruker]

Som flere over her sier, har dere råd gå privat. 

Vi gikk først offentlig, og jeg har nærmest traumer av behandlingen jeg fikk der. Nå går vi privat, og det er noe helt annet. Jeg får individuell og tilpasdet behandling, og føler meg ivaretatt. 

Det er vanskelig med alle venninne som har barn og bare snakker om det, men man lærer seg å lukke øra, og heller tenke på noe annet. 

Men! Jeg syns det var verre å være enslig, og ønske å finne noen å få barn med, og være redd for at jeg ikke skulle få noen i livet mitt. Da jeg først fant mannen min viste seg at vi ikke kan få det til på egenhånd. Mem nå er vi i det minste to, og vi kan dele sorger og gleder, og vi forsøker. Og det er veldig godt. Støtte og omsorg til hverandre er veldig viktig. 

Anonymkode: 89b44...f41

[Fame]

Dere som klager så på offentlig, var alle dere på riksen? For de hører jeg mye dritt om. Jeg var i Porsgrunn og synes de var helt fantastiske 

[AnonymBruker]

Har selv hørt mye negativt om riksen men jeg er en av dem som først gikk privat og så offentlig(riksen) og har ingenting negativt å komme med! Det er naturlig nok større forhold og en får ikke den private nære oppfølgingen av en person hele veien, men alt i alt så opplevde jeg behandlingen på riksen som en veldig positiv opplevelse ☺️ 

Anonymkode: a47b7...5bf

[AnonymBruker]

Fame skrev (2 timer siden):

Dere som klager så på offentlig, var alle dere på riksen? For de hører jeg mye dritt om. Jeg var i Porsgrunn og synes de var helt fantastiske 

Riksen ja. 😅

Anonymkode: 6ec59...d49

[AnonymBruker]

Fame skrev (8 timer siden):

Dere som klager så på offentlig, var alle dere på riksen? For de hører jeg mye dritt om. Jeg var i Porsgrunn og synes de var helt fantastiske 

Var også på riksen, anbefaler ikke min verste fiende det stedet engang.

Anonymkode: ec56b...a86

[AnonymBruker]

Lot det bli en del av livet, men ikke være livet. 

Vi planla fremover som før, booket ferier og la planer. Jeg stod på i jobb, fokuserte på trening, og å leve som normalt. Droppet alt av googling og kjerringråd, tvangsprøving, og at det dominerte hver samtale vi hadde, så tok vare på oss og forholdet oppe i det hele. 

Personlig brydde jeg meg ikke så mye om offentlig kontra privat. Foretrakk faktisk samlebåndfølelsen da det var raskt og effektivt, uten dill og sykeliggjøring, og de jo i praksis gjør akkurat det samme medisinsk. 

Det sagt, på slutten (mislykket prøverør nr 9, da vi satt strek) var jeg sliten, og lettet for at vi klarte å si at nok er nok. 

Anonymkode: 7fd5e...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lot det bli en del av livet, men ikke være livet. 

Vi planla fremover som før, booket ferier og la planer. Jeg stod på i jobb, fokuserte på trening, og å leve som normalt. Droppet alt av googling og kjerringråd, tvangsprøving, og at det dominerte hver samtale vi hadde, så tok vare på oss og forholdet oppe i det hele. 

Personlig brydde jeg meg ikke så mye om offentlig kontra privat. Foretrakk faktisk samlebåndfølelsen da det var raskt og effektivt, uten dill og sykeliggjøring, og de jo i praksis gjør akkurat det samme medisinsk. 

Det sagt, på slutten (mislykket prøverør nr 9, da vi satt strek) var jeg sliten, og lettet for at vi klarte å si at nok er nok. 

Anonymkode: 7fd5e...134

De gjør overhodet ikke det samme medisinsk, ikke min erfaring hvertfall. Hos Riksen kjørte de på med Synarela, Gonal-f og Progynova. Samme greia alle 3 forsøk selv om det ga dårlige resultater. Innsett dag 2. Vagitorier som støttemedisin.

Privat har jeg fått; endometrioseoperasjon (Riksen mente jeg ikke hadde endo) og hysteroskopi. I tillegg har jeg gått på Pergoveris istedenfor Gonal-f: gir bedre egg. Har også fått Prednisolon pga endo, noe Riksen ikke ga for fem flate øre. Jeg har også fått blodfortynnende, noe Riksen mente var tull. Jeg tar Prolutex istedenfor vagitorier ved innsett, noe som også skal hun bedre resultater. Og de setter inn blastocyster, noe som gir større suksess. I tillegg tar de blodprøver i forbindelse med innsett for å se om man har riktig hormonbalanse. Det gjorde de aldri ved Riksen, de sa at kroppen ordner opp. I det private fikk vi også babyklister ved innsett.

I det private sjekket vi også spermen ekstra nøye og fant ut at spermen må hentes rett fra pungen for å ha sjanse til biologiske barn. Riksen sa at spermen er bra nok så lenge de finner levende sperm. Det er jo totalt feil! Sperm med DNA-skade svømmer også, men det blir ikke barn av de.

Så det er så langt unna "det samme" for vår del å gå privat vs offentlig. Men for de som ikke trenger så mye ekstra så vil jeg tro det er det samme.

Anonymkode: 6ec59...d49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De gjør overhodet ikke det samme medisinsk, ikke min erfaring hvertfall. Hos Riksen kjørte de på med Synarela, Gonal-f og Progynova. Samme greia alle 3 forsøk selv om det ga dårlige resultater. Innsett dag 2. Vagitorier som støttemedisin.

Privat har jeg fått; endometrioseoperasjon (Riksen mente jeg ikke hadde endo) og hysteroskopi. I tillegg har jeg gått på Pergoveris istedenfor Gonal-f: gir bedre egg. Har også fått Prednisolon pga endo, noe Riksen ikke ga for fem flate øre. Jeg har også fått blodfortynnende, noe Riksen mente var tull. Jeg tar Prolutex istedenfor vagitorier ved innsett, noe som også skal hun bedre resultater. Og de setter inn blastocyster, noe som gir større suksess. I tillegg tar de blodprøver i forbindelse med innsett for å se om man har riktig hormonbalanse. Det gjorde de aldri ved Riksen, de sa at kroppen ordner opp. I det private fikk vi også babyklister ved innsett.

I det private sjekket vi også spermen ekstra nøye og fant ut at spermen må hentes rett fra pungen for å ha sjanse til biologiske barn. Riksen sa at spermen er bra nok så lenge de finner levende sperm. Det er jo totalt feil! Sperm med DNA-skade svømmer også, men det blir ikke barn av de.

Så det er så langt unna "det samme" for vår del å gå privat vs offentlig. Men for de som ikke trenger så mye ekstra så vil jeg tro det er det samme.

Anonymkode: 6ec59...d49

Jeg opplevde ulike metoder i det offentlige, ikke et standard opplegg, de prøvde noe nytt hver gang. Hadde totalt fire forsøk der da ett ble avbrutt. Så to på privat klinikk i Norge. 

Mine tre siste forsøk var på en av de beste klinikkene i Europa, resultatene var omtrent som på det de prøvde både offentlig og privat i Norge. Tross at de der kunne teste og bruke metoder som ikke var lov i Norge. 

Statistisk er det ikke forskjell mellom offentlige og private klinikker i Norge. 

Grunnen til at jeg syntes det offentlige var like greit var at privat klinikk i utland krevde mye tid og mange undersøkelser, egguttak i narkose, heldagsopphold på sykehus (riktignok enerom, og med meny og topp service). Det ble litt i overkant. 

Anonymkode: 7fd5e...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Personlig brydde jeg meg ikke så mye om offentlig kontra privat. Foretrakk faktisk samlebåndfølelsen da det var raskt og effektivt, uten dill og sykeliggjøring, og de jo i praksis gjør akkurat det samme medisinsk. 

Anonymkode: 7fd5e...134

Fint at du hadde den opplevelsen. Min erfaring med riksen var at vi ventet først 1 år fra henvisning til første forsøk, deretter 6 mnd mellom hvert innsett, selvom det var fryseforsøk. Hadde mange aborter, og riksen gadd ikke bry seg med å gi støttemedisiner. Mente selv at jeg trengte prednisolon pga autoimmune sykdommer og hyperaktivt immunforsvar. Jeg sa til riksen at jeg følte kroppen min støtte fra seg embryo, noe de lo av. Gikk tilslutt da privat, fikk starte opp på første syklus, fikk prednisolon og blodfortynnende og ble da gravid på første forsøk uten å abortere.
 

Følte de på riksen ikke tok meg noe på alvor siden jeg var ung (25 år), men det hjelper ikke å være ung når man har prøvd i 4 år og vært gjennom 6 aborter. Da er det noe som er galt, alt er ikke uflaks. Følte meg ikke sykeliggjort i det private, følte meg ivaretatt og forstått.

Anonymkode: ec56b...a86

[AnonymBruker]

Hver uke gjorde vi et poeng ut av å ha noe å glede seg til. Det kunne være banalt som tre retters middag midt i uken, kino på torsdag kveld, langtur med hunden på søndag.

Planla og dro på ferier, kjøpte "feil" leilighet uten barnerom fordi vi da var nærmere museer, restauranter og andre ting å bruke tid på, tok på meg store prosjekter på jobb, skiftet jobb, tok del i livene til venners barn med liv og lyst fordi tenk om det er de som skal ta vare på oss når vi blir gamle...

Også gråt vi da vi følte for å gråte, skrek da vi følte for å skrike, forbannet verden og universet da det føltes riktig.

Hun kom etterhvert, den lille mirakelbabyen vår, og foreløpig har hun det helt fint i sentrumsleiligheten vår uten barnerom.

Anonymkode: a0702...294

[AnonymBruker]

Fame skrev (13 timer siden):

Dere som klager så på offentlig, var alle dere på riksen? For de hører jeg mye dritt om. Jeg var i Porsgrunn og synes de var helt fantastiske 

Jeg var på Riksen. Burde skrevet det da det faktisk kan være bra andre steder. 

Anonymkode: 89b44...f41