"Livet skjer" - en unnskyldning for ikke å ta anvar for eget liv?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 21.55):

Både ja og nei, jeg jobber innen et fagfelt hvor jeg møter mange mennesker hvor "livet skjedde". Da ofte i form av tap av nære familie, oppsigelser på jobb, skilsmisser osv. 

Veldig mange av disse har desverre den holdningen du sikter til. Altså at de skyver ansvaret for en gitt situasjon over på absolutt alt annet enn seg selv, og med total mangel på "brette opp ærme, nok er nok". Det er helt merkelig opplevelse og være vitne til at noen er så utenforstående til hva deres egen rolle er i gitt situasjon og at ganske enkle grep kan gjøre mye forandring både på sikt men også umiddelbart. 

Når det er sagt så tror jeg mye av det henger sammen med at folk ikke er oppmerksom på hvor vanvittig lett det er å "dyrke mørket". Og hvor stor kraft det har at man gjør det. 

Det jeg spesielt legger merke til er at har man først " blitt en sånn", så er de det resten av livet. Mista jobben = yrkeslivet var ikke noe for meg. Ubetalte regninger = aldri ovenpå igjen. Skilsmisse = alene resten av livet. Kombineres gjerne med en barnefordelingssak hvor 1 fjer ble til 10 høns og man sa fra seg hele forsørgeransvaret fordi man ikke fikk hovedomsorgen. Osv.. det blir mye prinsipp saker i løpet av livet for disse og det er alltid den ene eller andre utløsene årsaken for 15 år siden sin skyld. 

 

Det hadde vært interessant og vite hva som er psykologien bak dette og hvorfor man er så ulike på disse tingene. Og før noen halshugger meg for den ganske generaliserte delen av innlegget. Noen ganger er generalisering og fakta, kan garantere at mange i offentlig etater kan signere innlegget mitt. Uten at det betyr at vi er elendige mennesker eller elendige i arbeidet vårt.

Dette! Er den andre halvdelen av de som "livet skjer". Nemlig de som tenker at jaja så gikk den bussen, men det kommer en ny om 10 min får ta den. Vs de over som ville avlyst resten av dagen på grunn av at de ikke har råd til bil og må ta buss. 

Anonymkode: 6778e...2f0

For en som har anstrengt seg hele livet med å ikke bli en sånn som du beskriver, så skjedde det ved at jeg var med folk som var psykisk syke, som projiserte alle egne mangler over på meg. Jeg hadde i utgangspunktet en ganske grei selvfølelse og selvtillit, men jeg visste liksom ikke i hvilken grad psyke mennesker er utsultet på nøyaktig det.  Man blir liksom en zombie, som dem, til slutt. Men jeg nekter å gjøre noen andre til zombier, i det minste. 

Anonymkode: 286cd...65f

[AnonymBruker]

On 5/28/2024 at 9:05 PM, Boetica said:

Selv om man tar ansvar for feilene sine, er det ikke bestandig feilen kan gjenopprettes, men fører til en kurs i livet. Å ta ansvar er ikke viskelær som fjerner alle feil. 

Nettopp. Kan legge til at man ikke engang trenger å ha gjort noen "feil". Sett flere mødre som hadde store karriereplaner som endte med å fokusere på tid med barna i stedet. Når de blir spurt om hva som skjedde med karriereplanene så svarer de ofte "livet skjer".  Jeg tror ikke de angrer på valgene sine. Men livet ble ikke helt som planlagt.  

Anonymkode: d532d...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 20.39):

Å bruke "livet skjer" som unnskyldning for å unngå å ta ansvar for egne handlinger eller mangel på handlinger, er å undergrave vår egen evne til å påvirke vår egen skjebne. Det er en invitasjon til passivitet og ansvarsfraskrivelse. Når denne frasen blir et skjold for å unngå ansvar for våre egne valg og handlinger, er det et problematisk fenomen.

Jaha? Jeg synes det uttrykker at det er ikke alt man har kontroll over. Det er bare så mye vi kan kontrollere selv i våre liv, alt annet, det er 'livet som skjer'. Så gjenstår det å se hva hvordan man håndterer dette 'livet skjer'.

Anonymkode: 382af...ee6

[AnonymBruker]

Jeg synes «livet skjer» er en helt grei måte å si at noen ganger blir ikke ting som vi hadde tenkt eller håpet. Det er et uttrykk som kan romme ganske mye, synes jeg. 

Opplever det ikke som ansvarsfraskrivelse. Synes ikke begrepet viser noe til hvem sin feil det var eller hvorfor - bare at noen ikke ble som man hadde tenkt. Det kan selvsagt være at «livet skjedde» fordi noe var utenfor ens kontroll - man ble syk, man mistet jobben i nedbemanning, man mistet noen man var glad i osv. Men det kan også være at man selv tok feil valg eller ikke fikk til det man hadde lyst til av ulike årsaker. 

Alene er det jo uansett en veldig vag formulering. Det trenger utdyping hvis man skal forstå hvorfor noe ble som det ble. 

Anonymkode: f1b46...1cc

[Gjest Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nettopp. Kan legge til at man ikke engang trenger å ha gjort noen "feil". Sett flere mødre som hadde store karriereplaner som endte med å fokusere på tid med barna i stedet. Når de blir spurt om hva som skjedde med karriereplanene så svarer de ofte "livet skjer".  Jeg tror ikke de angrer på valgene sine. Men livet ble ikke helt som planlagt.  

Anonymkode: d532d...7ce

Jeg vil ikke kalle dette "livet skjer" Heller et valg man tar. At det endrer kursen i livet er greit nok, men det er fortsatt et valg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nettopp. Kan legge til at man ikke engang trenger å ha gjort noen "feil". Sett flere mødre som hadde store karriereplaner som endte med å fokusere på tid med barna i stedet. Når de blir spurt om hva som skjedde med karriereplanene så svarer de ofte "livet skjer".  Jeg tror ikke de angrer på valgene sine. Men livet ble ikke helt som planlagt.  

Anonymkode: d532d...7ce

Dette er ikke "livet skjer" dette er jo konsekvenser av at de har fått andre prioriteringer og viser nettopp den sunne egenskapen med å kunne stake ut ny kurs når plan A ble skrinlagt. 

På den andre siden så er jo ikke det at man har prioritert barn ensbetydende med at man ikke kan bli karrierekvinne hvis det fortsatt er et mål. 

"Livet skjer" betegner jo nettopp ofte det folk oppfatter at er utenfor deres kontroll. Prioriteringer som karriere, barn osv har man gjerne kontroll på. Sånn sett bort fra tilfeller med barnløshet, bortgang av barn og lignende. 

Anonymkode: 6778e...2f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

For en som har anstrengt seg hele livet med å ikke bli en sånn som du beskriver, så skjedde det ved at jeg var med folk som var psykisk syke, som projiserte alle egne mangler over på meg. Jeg hadde i utgangspunktet en ganske grei selvfølelse og selvtillit, men jeg visste liksom ikke i hvilken grad psyke mennesker er utsultet på nøyaktig det.  Man blir liksom en zombie, som dem, til slutt. Men jeg nekter å gjøre noen andre til zombier, i det minste. 

Anonymkode: 286cd...65f

Ja det virker definitivt til og være en "arvelig/sosial" ond sirkel hvor det gjerne brer seg ut i familien/andre nære. 

Mulig at som oftes skyldes underliggende og gjerne udiagnostisert pysksykdom. Du nevner litt av det jeg mener med at det er "lett" å dyrke både mørkt og denne ondesirkelen og at i dems nærvær er det lett å falle ned i samme gryta. 

Det som er litt trist og ikke minst etisk vanskelig er at vi som møter disse menneskene i vårt arbeid er (litt avhengig av rolle) bundet på hender og føtter. Man kan ganske lett identifisere disse individene og man kan gjerne ønske de bedre liv uten at man har noen reell mulighet til å hjelpe eller nå igjennom. Det skal som "hovedregel" være snakk om fare for liv før man kan sette i gang større tiltak av betydning. For det er til syvende å sist ikke ulovlig å være en "raring" ei heller psykisk syk, ha lite kontroll på økonomi, bolig, være en person som har "gitt opp".

Samtidig så er det med god grunn at vi har så sterke værn om vår frihet og lignende. Bamsegutt saken som nrk hadde viser denne delen av samfunnet veldig godt mener jeg hvis man ser forbi nrk sin elendig rolle i saken men bare ser på mennesker, og som kjent endte det med å være en etisk katastrofe. 

Absolutt en interessant tematikk, godt at du har staket deg ut en annen kurs i livet!

Anonymkode: 6778e...2f0

[AnonymBruker]

Hvilke folk omgås du siden du faktisk begynner å mislike uttrykket? Hører det nesten aldri jeg. Jeg begynner å mislike folk som deg, som alltid legger noe mer i ting, overanalyserer og har nada peiling på hvordan folk egentlig har det. Du er sikker en person som får ting til å handle om deg, til syvende og sist.

Anonymkode: c8c18...54e

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvilke folk omgås du siden du faktisk begynner å mislike uttrykket? Hører det nesten aldri jeg. Jeg begynner å mislike folk som deg, som alltid legger noe mer i ting, overanalyserer og har nada peiling på hvordan folk egentlig har det. Du er sikker en person som får ting til å handle om deg, til syvende og sist.

Anonymkode: c8c18...54e

😂 Her var det noen som følte seg truffen ja. Du vil velte deg i selvmedlidenhet uforstyrret skjønner jeg. Vær så god om du vil leve livet slik.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

For en som har anstrengt seg hele livet med å ikke bli en sånn som du beskriver, så skjedde det ved at jeg var med folk som var psykisk syke, som projiserte alle egne mangler over på meg. Jeg hadde i utgangspunktet en ganske grei selvfølelse og selvtillit, men jeg visste liksom ikke i hvilken grad psyke mennesker er utsultet på nøyaktig det.  Man blir liksom en zombie, som dem, til slutt. Men jeg nekter å gjøre noen andre til zombier, i det minste. 

Anonymkode: 286cd...65f

Det å ta avstand fra slike destruktive, energisugende personligheter er noe av det viktigste man kan gjøre i livet. Ofte er det ikke før du har de på avstand og kommet deg til hektene at du ser hvor ødeleggende de er for deg. Jeg unngår glasset er alltid halvtomt- mennesker. For litt og litt så får de folk i sine omgivelser til å visne hen. Mange av de gir dessverre opp å forbedre seg, hengir seg til offermentalitet og kapitulerer fremfor å ta tak. Og resultatet blir et sort hull som trekker til seg lyset rundt for å slukke det.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

[Lava Anne]

Det er jo bare en frase, og det kommer an på hvem som bruker frasen.

For meg blir den bedre og bedre. Mennesker evner aldri fullt ut å ta genuine og gode valg til enhver tid, selv når de vet hva som er rett. Derfor angrer de så ofte.

Vi vil det gode, og gjør det onde, og så videre. Og vi vet bedre, men gjør det likevel ikke, og så videre.

Jeg er enig med deg i at det kan tolkes som ansvarsfraskrivelse. Samtidig er vi vel alle ofre for dette støtt og stadig.

[AnonymBruker]

Herregud alt hva folk irriterer seg over. Hva angår det deg ts ? Har du ikke nok med eget liv?

Anonymkode: 5e570...dd7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Herregud alt hva folk irriterer seg over. Hva angår det deg ts ? Har du ikke nok med eget liv?

Anonymkode: 5e570...dd7

Høres ut som om du irriterer deg litt du også. Ingen som har tvunget deg til å delta i akkurat denne tråden. Men likevel, her er du og freser. Ansvar er ikke bare enkelt, og livet er som de sier, ikke for pyser.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

😂 Her var det noen som følte seg truffen ja. Du vil velte deg i selvmedlidenhet uforstyrret skjønner jeg. Vær så god om du vil leve livet slik.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

Hvordan i all verden klarte du å dra det ut av det jeg skrev? Det er du som hele tiden hører frasen " livet skjer". Jeg hører den aldri og sier den heller aldri. Selvmedlidenheten er det vel du som har, tenker jeg. Og jeg tror fremdeles du får alt til å handle om deg. Det er du sikkert flink til å få til, helt uforstyrret.Kjenner liksom typen😉

Anonymkode: c8c18...54e

[AnonymBruker]

Jeg bruker utrykket på en annen måte enn hva du beskriver her. Så da har vi vel bare to oppfatninger av hva uttrykket betyr. 

 

Anonymkode: 963c9...db1

[AnonymBruker]

Her tror jeg du rett og slett har feiltolket hva folk mener når de sier noe sånt. Det brukes jo for å trøste/beskrive at det ikke er alt man har kontroll over. Dødsfall, at man tar feil valg pga informasjon man ikke har, sykdom, uhell, osv. 

Anonymkode: 9e9a0...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 22.10):

Selv om livet skjer, så er det også mye som kan planlegges og forutses. Jeg ble «halshugget» i en tråd, da jeg mente at økonomisk uføre og lavtlønnede kunne takke seg selv.

De har ikke valgt å bli syk, men økonomien deres blir påvirket av deres valg. De har muligens valgt bort forsikringer, god utdanning og lønninger å leve av. Og da kan de heller ikke klage over sin økonomi.

Jeg er ufør selv (ung), men lever ganske godt i det. Har aldri vært i jobb, men jeg har høyere utdanning. Økonomisk har jeg levd på studielån, tiltakspenger, AAP og uføretrygd. Har EK på over 200 000 kr, bare fordi at jeg underveis har tatt valg som har vært gode. Jeg har tenkt mye «hva hvis», og jeg har vært opptatt av å spare og forsikre meg selv der jeg kan.

Er evig takknemlig for at jeg slipper å sitte på gata, så jeg blir nesten irritert på vegne av de som har hatt evne til å jobbe - men som har tatt dårlige valg og nå klager på hvor lite de får utbetalt. Vær glad du i det hele tatt får penger til å leve. Det skulle bare mangle at vi unge uføre får tillegget, når vi ikke har hatt kapasitet til å tjene våre egne penger. De har i det minste hatt forutsetninger til å spare opp en buffer eller skaffe seg forsikringer i løpet av livet, men det er vel av den samme ulla som ikke ser vitsen med innboforsikring, reiseforsikring etc. For det «skjer jo ikke meg», jo det kan skje deg.

Det skulle bare mangle at jeg skal ta vare på de pengene jeg får av staten. Å være syk i Norge i dag er et privilegium, så prøv heller å vis takknemlighet enn å klage.

Dette ble langt, men jeg brukte eksempelet mitt til å illusterere.

Anonymkode: 7b3b3...9fb

Jeg er også ufør, jeg er en av heldige som har høy sats og også fikk erstatning.

Økonomien min er likevell et fullstendig kaos og kilde til grubling 24/7, det hindrer meg i å nyttiggjøre meg behandling, s jeg trenger for å klare det økonomiske.

Veldig mange som har samme diagnose som meg har like problemer med å styre økonomien, til tross for at det ikke egentlig er evnen det står på.

Har du tenkt over før du setter deg på din høye hest at mange, ikke alle psykiske lidelser kan gjøre deg så kognitivt svekket at du ikke er i stand til å ivareta egne forpliktelser?

Og før du ber folk søke hjelp, det er alvorlig krise i psykisk helsevesen, dem er mye verre en folk flest utenfor tror, det er veldig ofte IKKE hjelp å få.

Anonymkode: b5625...7a7

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Her tror jeg du rett og slett har feiltolket hva folk mener når de sier noe sånt. Det brukes jo for å trøste/beskrive at det ikke er alt man har kontroll over. Dødsfall, at man tar feil valg pga informasjon man ikke har, sykdom, uhell, osv. 

Anonymkode: 9e9a0...c21

Hva noen mener når de sier det. Som det har kommet frem i tråden så er det både og hva folk mener med det. Men problemet er at folk fra begge grupper føler seg støtt av diskusjonen. De som ikke bruke det som en unnskyldning for å være ansvarsløse og tafatte har ikke noen grunn til det. Det er sløvpeisene og de kapitulerende individene som bør skjerpe seg.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er også ufør, jeg er en av heldige som har høy sats og også fikk erstatning.

Økonomien min er likevell et fullstendig kaos og kilde til grubling 24/7, det hindrer meg i å nyttiggjøre meg behandling, s jeg trenger for å klare det økonomiske.

Veldig mange som har samme diagnose som meg har like problemer med å styre økonomien, til tross for at det ikke egentlig er evnen det står på.

Har du tenkt over før du setter deg på din høye hest at mange, ikke alle psykiske lidelser kan gjøre deg så kognitivt svekket at du ikke er i stand til å ivareta egne forpliktelser?

Og før du ber folk søke hjelp, det er alvorlig krise i psykisk helsevesen, dem er mye verre en folk flest utenfor tror, det er veldig ofte IKKE hjelp å få.

Anonymkode: b5625...7a7

Et genuint forslag til deg og andre i din situasjon - søk økonomiske verge. 

Så har du en som faktisk skjøter økonomien for deg og dine økonomiske interesser. 

Anonymkode: 6778e...2f0

[Bombasi]

"Livet skjer" er for meg en beskrivelse av ting som skjer rundt meg som har vært et uhell eller som man ikke kan gjøre noe med. Det nytter derfor ikke å ta ansvar for å unngå hendelsen, det bare skjer, enkelte ganger på tross for at du gjorde alt du kunne for unngå det. 

Endret 31. mai av Bombasi