Sol79 Skrevet 30. mai 2024 #61 Skrevet 30. mai 2024 Barnehageårene er jo en dans på roser. Travelt, men de er jo i seng til kl 19, så da har man masse tid til andre gjøremål. Også skulle de aldri noe på kvelden, annet enn å bade. 😅 Opplever småskolen som aller travlest. De har sitt eget liv og skal følges opp med lekser, venner og fritidsaktiviteter. Tiden etter jobb strekker ikke til, pluss at de etterhvert er oppe lenger og lenger på kvelden. Nyt barnehageårene. De er fantastiske. 1 1
Amadeus89 Skrevet 30. mai 2024 #62 Skrevet 30. mai 2024 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Toddler-perioden er den tyngste. Den er morsom også, hver alder har sin sjarm, men toddler perioden er grunnen til at jeg kun har ett barn 😆 Anonymkode: a94a0...843 Utdyp vær så snill
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2024 #63 Skrevet 30. mai 2024 Babytid var verst, men har en på 5,5 nå og jeg venter fortsatt på at det skal bli koselig å være mamma. Jeg hater det. Anonymkode: 799ba...115 1
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2024 #64 Skrevet 30. mai 2024 Har to gutter på 2 og 5 år. På eldste var det første året uten tvil tyngst, på yngstemann synes jeg alderen han er i nå foreløpig tyngst. Mye energi, mye vilje, tester grenser konstant. 5 åringen har også mye vilje, men er på mange måter en drøm nå enn tidligere. Anonymkode: 5ccac...a1e 1
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2024 #65 Skrevet 30. mai 2024 Tre barn på 15, 19 og 22 år. Syns tenårene har vært aboslutt tyngst. Eldstemann på 22 er forsåvidt ikke "ferdig" enda, og det er mye krangling, surmuling og diskusjoner selv om han er myndig for lengst. Har aldri bekymret meg så mye som nå. Mye enkelere å "ta ungen under arma og gå" når han/hun får et raserianfall. Gud som jeg ønsker meg tilbake til da de var sånn 10-11 år. *sukk* Men jeg VET at det blir bra til slutt og at de kommer ut i andre enden som bra folk. Anonymkode: f21eb...428 1 1 1
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2024 #66 Skrevet 30. mai 2024 Sol79 skrev (7 timer siden): Barnehageårene er jo en dans på roser. Travelt, men de er jo i seng til kl 19, så da har man masse tid til andre gjøremål. Også skulle de aldri noe på kvelden, annet enn å bade. 😅 Opplever småskolen som aller travlest. De har sitt eget liv og skal følges opp med lekser, venner og fritidsaktiviteter. Tiden etter jobb strekker ikke til, pluss at de etterhvert er oppe lenger og lenger på kvelden. Nyt barnehageårene. De er fantastiske. Min unge har ikke sovnet før klokka 21 i sitt liv, og før skolestart ble den gjerne 23 også. Det holdt på å ta livet av meg. Sover heldigvis bedre nå (er 11 år nå), men barn som sover fra klokka sju så man har kvelden for seg selv høres fullstendig utopisk ut. Amadeus89 skrev (4 timer siden): Utdyp vær så snill Toddlere som er supermobile men ikke eier konsekvenstenkning, klatrer opp på noe eller løper utfor en kant så snart man snur ryggen til, ikke sover, ikke kan være alene to sekunder, griser når de spiser, man ikke kan føre en intelligent samtale med enda, som kan finne på å trasse over årstidsadekvate klær etc… Perioden fra min begynte å krabbe og klatre (6 måneder) til rundt 2,5 år var fullstendig kaotisk og jeg tror jeg sov 3 timer i døgnet i snitt, og absolutt ikke i strekk. Anonymkode: a94a0...843 1
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2024 #67 Skrevet 30. mai 2024 Det ene barnet har vært krevende hele veien. Det andre har vært enkelt hele veien, med unntak av søvnløsheten første 2 årene. Anonymkode: 51d3f...10b
Million Skrevet 30. mai 2024 #68 Skrevet 30. mai 2024 (endret) Jeg synes de to første årene var tyngst, fordi min sønn ikke sov natten gjennom før han ble to år. Så de to første årene var det ingen sammenhengende nattesøvn å få noengang, natt etter natt ble vi/jeg vekket, ofte hver time natten gjennom. Var jeg veldig, veldig heldig, kunne jeg få to timer sammenhengende søvn før barnet våknet og skrek igjen. Det var virkelig tungt. Men da han ble to år, måneden før han fylte to faktisk, sov han plutselig natten gjennom etter at jeg hadde en liten prat med han. Hadde lest noe (tips) i en avisartikkel, og tok praten. Og mirakler over alle mirakler, det virket, og han begynte å sove natten gjennom. Det var fantastisk, men to år uten søvn var ødeleggende for helsen min. Ofte rakk jeg ikke sovne igjen før neste runde med skriking, og det tar på helsen, særlig når man skal opp før kl 06 og gå på jobb hver dag under disse søvnløse årene. Men uansett, å få lov til å sove hele nettene igjen var så fantastisk, at uansett hva som oppsto av trassanfall og rabalder senere, var bare "piece of cake" og lett å takle. Synes resten av barndommen gikk helt fint. Tenårene var ikke noe problem heller med han. Endret 30. mai 2024 av Million
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2024 #69 Skrevet 30. mai 2024 Million skrev (4 timer siden): Jeg synes de to første årene var tyngst, fordi min sønn ikke sov natten gjennom før han ble to år. Så de to første årene var det ingen sammenhengende nattesøvn å få noengang, natt etter natt ble vi/jeg vekket, ofte hver time natten gjennom. Var jeg veldig, veldig heldig, kunne jeg få to timer sammenhengende søvn før barnet våknet og skrek igjen. Det var virkelig tungt. Men da han ble to år, måneden før han fylte to faktisk, sov han plutselig natten gjennom etter at jeg hadde en liten prat med han. Hadde lest noe (tips) i en avisartikkel, og tok praten. Og mirakler over alle mirakler, det virket, og han begynte å sove natten gjennom. Det var fantastisk, men to år uten søvn var ødeleggende for helsen min. Ofte rakk jeg ikke sovne igjen før neste runde med skriking, og det tar på helsen, særlig når man skal opp før kl 06 og gå på jobb hver dag under disse søvnløse årene. Men uansett, å få lov til å sove hele nettene igjen var så fantastisk, at uansett hva som oppsto av trassanfall og rabalder senere, var bare "piece of cake" og lett å takle. Synes resten av barndommen gikk helt fint. Tenårene var ikke noe problem heller med han. Samme gjør min, valgte å løse det med amming og samsoving. Anonymkode: cc19f...bd5 1
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2024 #70 Skrevet 30. mai 2024 Jeg har ei på 18. Syns det var slitsomt da hun var 1-3 år,for da måtte vi konstant passe på,kunne ikke blunke en gang,for hun var høyt og lavt. Etterhvert ble hun mye roligere,og klarte mer selv,kunne være litt alene osv. Så kom tenårene og de har vært (og er fortsatt) slitsomme,mye krangling,mange bekymringer. Mange vanskelige tanker om framtiden, og hva man skal gjøre med livet sitt. Jeg kan ikke hjelpe med alt jeg skulle ønske.. Jeg kan ikke beskytte henne,jeg kan ikke bestemme over henne,alt er annerledes nå som hun er 18 på papiret. Men langt fra voksen,mener nå jeg da.... Anonymkode: f62cb...038
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2024 #71 Skrevet 30. mai 2024 Det var tyngst og mest travelt når han gikk på vgs, begynte å feste… mye henting, engstelse og nattevåk, og i russetiden. Jeg sov nok mindre enn han i den mest travle måneden det varte. mentalt tyngste var da han ble dumpet av kjæresten etter 2 år, og koronaen kom… da gikk han i kjelleren og har slitt veldig med å komme seg opp igjen, ikke var det mulig å få han i tale heller, sånt tærer på en mor. Småbarnstiden var easy-peasy i forhold til det som kom senere, selv om det ofte føltes hektisk. Det var også kortere mellom gledesøyeblikkene da enn det ble senere, sikkert derfor senere føles tyngre og vanskeligere også Anonymkode: 087a9...2f7 1
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2024 #72 Skrevet 31. mai 2024 AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 20.02): Jeg har et barn på snart 2,5 år og et barn på 5 mnd, og jeg lurer på hva jeg har i vente. Når syns du det var vanskeligst/mest travelt? Det er jo ekstremt travelt nå, og man har ingen tid til seg selv. Likevel føler jeg at det går greit, men er jo redd det skal bli mye verre. Det er jo alltid enklere når barn blir litt større og kan klare mer selv? Eller? Legg gjerne til antall barn og alder på alle da du syns det var tyngst. Syns du den tiden jeg er i, er den verste/beste? Anonymkode: 94058...8a8 Spedbarnstiden er tyngst synes jeg, pga søvnmangel og at man aldri får en pause. Jeg synes det ble veldig mye mer behagelig når de begynte på skolen. Men så kommer det en del bekymringer igjen når de blir ungdommer, men det er ikke direkte slitsomt. Anonymkode: ea639...9cb 1
Tanuki Skrevet 31. mai 2024 #73 Skrevet 31. mai 2024 1-3 var hardest for meg, utømmelige mengder energi og sterk vilje.
Skravlehøna Skrevet 31. mai 2024 #74 Skrevet 31. mai 2024 AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 20.10): Første året er helt jævlig. Alltid. Dere som skriver manglende språk, hvorfor ikke benytte tegn? Anonymkode: 21192...3e5 Første året trenger slett ikke være jævlig. Mitt første år med barnet mitt var helt fantastisk. 3
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2024 #75 Skrevet 31. mai 2024 Slapp av, det blir ikke ordentlig tungt før de er tenåringer. Absolutt den verste og lengste fasen man skal gjennom som forelder. Anonymkode: 548eb...8e6
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2024 #76 Skrevet 31. mai 2024 Amadeus89 skrev (På 28.5.2024 den 20.14): Skjønner ikke Hvordan noen orker å få flere barn etter at man har hatt første. Vært så ufattelig tungt første år, og total omveltning av livet før barn. I tillegg til at alt annet rakner (dårligere økonomi, forholdet, sex, egen helse, karriere). Egentlig sjokkert over hvor tungt det er med barn i 2024. Det er ikke noe tyngre enn det var i 1974, problemet ligger faktisk hos foreldrenes innstilling og manglende omstillingsevne. Anonymkode: 814a3...51d 1
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2024 #77 Skrevet 31. mai 2024 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Det er ikke noe tyngre enn det var i 1974, problemet ligger faktisk hos foreldrenes innstilling og manglende omstillingsevne. Anonymkode: 814a3...51d I 1974 var 70 prosent husmødre på fulltid. Da orket de mer, nå er det plutselig fei. Prevensjon og lovlig abort er grunnen til at så mange kvinner jobber. Anonymkode: 0eb3d...49b 2
Rucula Skrevet 31. mai 2024 #78 Skrevet 31. mai 2024 Fra 2-6. Vi har hatt gode og dårlige perioder. Gutten min er straks 4 og er i en sinnsykt vanskelig fase. Han har fren til dette vært en drøm å forholde seg til. Nå er det sånn at jeg tiltider har lyst til å stikke til skogs
Rucula Skrevet 31. mai 2024 #79 Skrevet 31. mai 2024 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Det er ikke noe tyngre enn det var i 1974, problemet ligger faktisk hos foreldrenes innstilling og manglende omstillingsevne. Anonymkode: 814a3...51d Der hadde man ikke krevende jobber som også tappet deg totalt for krefter 2
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2024 #80 Skrevet 31. mai 2024 AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 20.05): Jeg anbefaler et COS-kurs. Tror dere har havnet i en ond sirkel med dårlig grensesetting om dere har det sånn. Anonymkode: 21192...3e5 Dette ble sagt for å hjelpe foreldre på riktig vei…ikke krenke … ikke rart dere har det tungt om der går i pakken når noen gir dere velmente råd Anonymkode: a9a61...9fb
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå