Samarbeid om barn med bonusfar

[AnonymForelder]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 21.04):

Dette er HELT vanlig (pre)tenåringsadferd. Og for å korrigere / endre adferden hjelper det lite å mase eller å håndheve rigide regler. Han kan lese seg litt opp på hvordan tenåringshjernen fungerer og hva som fungerer best for å nå inn, nå og da, til en tenåring. 

Man skal ikke gi opp tenåringene og la dem surre rundt, men måten det gjøres på er viktig for effekten man ønsker og din metode er ofte den man lykkes best med. 

Anonymkode: d97d0...a44

Her er jeg nysgjerrig på din teori, og har helt annen oppfatning på hva som er lurt å gjøre. Håndheve "rigide regler" skal man ikke gjøre, men heller ikke la dem surre rundt? Hva er mellomtingen? Problemet er jo at jo mer dem ser av null-konsekvensen, jo lengre ønsker dem å tøye strikken. Det blir jo en slags evig grensetesting. Hvordan vet dem hvor grensen går når man aldri får satt grensen (dvs aldri slår hardt ned)? 

I mitt hode er det ren logikk i at hvis man setter tydelige regler tidlig, og kommer seg over den kneika, så vil barnet lære seg hva som er lurt og ikke lurt mtp. å få viljen sin. For det er jo det barn ønsker seg, gjennomslag av vilje, er det ikke? Så kan man slakke opp reglene etterhvert heller, hva tenker du om det?