Drømmen om jente.

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2024 den 19.34):

Som livslang pappajente er denne tråden snål lesing.

Anonymkode: 414a9...7a8

Samme her. Nå som pappa nærmer seg 70 og jeg 40 har jeg begynt å tenke på hvor trist det blir den dagen pappa ikke lever lengre. Mamma er strengere og kjipere. Er glad i begge to, men båndet og kjærligheten jeg har med min far er så utrolig mye sterkere❤️ Broren min derimot er mest lik mamma. Så dette er på ingen måte skrevet i stein 

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har to gutter, og jeg trives virkelig som guttemamma. Elsker å se gleden i øynene deres over en gravemaskin eller traktor eller andre ting som jeg aldri har kjent glede over selv.

Det eneste jeg syns er litt trist er at jeg selv har et veldig godt forhold til mamma, hun har vært tett på under begge graviditer og vi kan snakke om alt. Hvis jeg er heldig nok til å bli bestemor en dag, er jeg avhengig av at svigerdatter er komfortabel nok med meg til å "slippe meg inn", på en måte. I tillegg er det statistisk sett oftere sånn at familier flytter nærmere mors familie. Men igjen, man har ingen garanti for hvordan fremtiden blir. For alt jeg vet kan jeg få et supert forhold med mine svigerbarn, slik at den mormor-relasjonen aldri blir et savn likevel. 

Anonymkode: eecc8...e96

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har en utrolig god og varm svigermor. Flyttet til min manns hjemby og kan skravle med henne om det meste. Inviterer henne og svigerfar på middag med jevne mellomrom, og rett før jeg giftet meg med sønnen hennes skrev jeg ett kort til henne, hvor jeg takket for at hun hadde oppdratt en så snill og omsorgsfull mann. De trående her inne om kjipe svigermødre kan ødelegge inntrykket. For jeg har flere venninner som også setter stor pris på sine svigermødre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Joda det har jeg. De er verdens beste skapninger,elsker de hadde ikke byttet de ut. Det er vel heller den idiotiske tanken som er der å fotfølger meg at tenk om jeg hadde en jente. Den kommer som regler når de herjer med pappaen og gjør sikkelig guttete ting,da står jeg der lost.

Anonymkode: 4c43f...28d

Slike følelser tror jeg nok at jeg også hadde kjent på om begge barna mine helst ville være sammen med faren og hadde mest til felles med ham. Men jeg tror ikke kjønn er det mest utslagsgivende, selv om det nok øker sjansen for å ha mer felles om en er av samme kjønn. Jeg svarte deg tidligere i tråden at jeg har to jenter, hvorav jeg har mer til felles med den yngste av dem. Og den eldste er veldig lik faren sin som person. 

Jeg kan bli litt misunnelig på farens tette bånd til eldstejenta noen ganger. Den yngste er nok omtrent like knyttet til oss begge, og ikke veldig lik noen av oss, men er en roligere type sånn som jeg. Begge elsker å herje med pappaen sin, og han er mye bedre på det enn meg. 

Jeg er ikke enig i at en kvinne og sønn aldri helt kan forstå hverandre som noen har vært inne på, det handler om andre/flere ting enn kjønn. Nå har jeg altså ingen sønner selv. Men det mennesket jeg har hatt mest til felles med, og som har forstått meg best her i livet, var morfar, selv om han var mann og jeg er kvinne.

Jeg skulle gjerne hatt en sånn umiddelbart tett og fantastisk relasjon til mine barn som jeg hadde til morfar, men de er ikke like lette å forstå seg på, må jeg si. Og vi får de barna vi får, og det er vår jobb som mamma å ta imot dem, elske dem, støtte og oppdra dem akkurat som de er. Det går an an å jobbe med relasjonen, og jobbe for å finne felles interesser. Ofte så handler det nok om å interessere seg for det barna er interesserte i. Å få dem interesserte i våre lidenskaper, kan vi jo prøve på, men ofte må det gå motsatt vei, siden vi er foreldrene, og de voksne i relasjonen. 

Anonymkode: 7fe68...aa7

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (9 minutter siden):

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har en utrolig god og varm svigermor. Flyttet til min manns hjemby og kan skravle med henne om det meste. Inviterer henne og svigerfar på middag med jevne mellomrom, og rett før jeg giftet meg med sønnen hennes skrev jeg ett kort til henne, hvor jeg takket for at hun hadde oppdratt en så snill og omsorgsfull mann. De trående her inne om kjipe svigermødre kan ødelegge inntrykket. For jeg har flere venninner som også setter stor pris på sine svigermødre

Både jeg og min søster har også flyttet nærmere svigerforeldre våre og har et bedre forhold til svigermor. 

Anonymkode: 5d063...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har to gutter, og jeg trives virkelig som guttemamma. Elsker å se gleden i øynene deres over en gravemaskin eller traktor eller andre ting som jeg aldri har kjent glede over selv.

Det eneste jeg syns er litt trist er at jeg selv har et veldig godt forhold til mamma, hun har vært tett på under begge graviditer og vi kan snakke om alt. Hvis jeg er heldig nok til å bli bestemor en dag, er jeg avhengig av at svigerdatter er komfortabel nok med meg til å "slippe meg inn", på en måte. I tillegg er det statistisk sett oftere sånn at familier flytter nærmere mors familie. Men igjen, man har ingen garanti for hvordan fremtiden blir. For alt jeg vet kan jeg få et supert forhold med mine svigerbarn, slik at den mormor-relasjonen aldri blir et savn likevel. 

Anonymkode: eecc8...e96

Jeg har ingen problemer med å se noe av dette, og det er jo nesten et mantra her inne i tillegg til statistikken. Men dette her føler jeg er at man kan påvirke i veldig stor grad selv, gjennom relasjonen og oppveksten man gir sønnene sine! 

Nå har jeg 2 av hver, men om det er noen jeg skal vedde penger på at slår seg ned her i byen/omegn så er det sønnene mine. Jeg har selv et godt forhold til mine foreldre, men min mann er veldig hjemmekjær og har et veldig nært forhold til søsknene sine, så om det skulle bli oss så måtte det bli å slå seg ned her sammen med storfamilien. Og da er det jo fort slik at farmor blir den nærmeste, selv om barna forguder mormor og det å dra på ferier til andre siden av landet❤️

Anonymkode: 9feaf...f0e

[AnonymBruker]

Forståelig det❤️ Jeg har ei jente, er gravid på ny og hadde vært veldig koselig med en søster til henne! Får jeg gutt så blir jeg jo selvsagt glad, det viktigste er at baby er frisk, men det er lov å ønske seg, ingenting galt i det❤️

Anonymkode: b291f...c49

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg TS, og tror mange bærer på slike tanker. Om enten det ene eller andre kjønnet.
Har selv to flotte jenter som jeg elsker overalt på jord. Men føler på en sorg over å ikke få oppleve å få en sønn. Vi skal ikke ha flere barn, og min mann har en annen tilnærming til dette da kjønn ikke betyr noe som helst for ham. Derfor forstår  han ikke helt savnet jeg har etter en sønn. 

Dette handler ikke om at «man ikke er glad i de barna man har». Dere må bare klappe igjen dere som skriver sånt tull! Det går fint an å ha et savn mot å få det kjønnet man ikke har. Det handler også om at man kan ha et ønske å få oppleve begge kjønn. Og dette gnålet om at kvinner som ønsker seg jenter bare vil sminke seg og flette hår er også bare tull. Mine jenter liker jenteting. Men de samler også på steiner, pinner, leker med Lego , spiller fotball osv…

Hvis dere skal hudflette kvinner som ønsker seg døtre må dere gjøre det samme med mannfolk som kun vil ha sønner og! Men de skriver dere aldri noe negativt om. Helt latterlig.

Anonymkode: a821b...1c5

[AnonymBruker]

Må innrømme at jeg følte på akkurat det samme da jeg ble gravid. Og det kommer jo kun av personlig erfaring (som med det meste). Broren min har ikke i nærheten det samme forholdet til moren vår som jeg har og hun har overhodet aldri gjort noen ting for å forskjellsbehandle oss heller. Bare sånn han er

Anonymkode: b1204...6b6

[AnonymBruker]

Jeg hadde også to gutter. Mannen ville ikke ha flere. Etter mye mas fra meg kom lillesøster da guttene var 7 og 9 år, jeg var da 39 (ganske likt din situasjon). Lillesøster er nå 1,5 år og virkelig familiens midtpunkt. Hun er skikkelig pappajente, men det gjør meg ingenting, hun er den vi manglet. Håper virkelig at du får jenta di tilslutt du også 

Anonymkode: 06765...001

[AnonymBruker]

Jeg mistet mi jente langt ut i svangerskapet, og FYFAEN jeg blir så forbanna når barnets kjønn er det viktigste. Nei fordi det er ikke det! Det viktigste for meg var at barnet var friskt, alt jeg ønsket var å få et levende barn. Fikk en lillebror i etterkant og han er bare verdens deiligste unge! Er like glad i ham som i søsteren. SÅ HOLD KJEFT om uviktige ting. 
Takk. Hade. 

Anonymkode: 59b29...d71

[AnonymBruker]

Vil du ha et BARN til? Det er det som teller. 
Hva gjør du hvis du får en gutt til? Går du i bakken? 
Hva gjør du hvis du får et barn med spesielle behov? 
 

Jeg har tre gutter. Jeg fikk ikke et barn til fordi jeg desperat ønsket meg en jente, men fordi jeg ville ha et barn til. Kjente jeg et lite stikk av skuffelse på OUL? Ja. Men det gikk fort over, og ingen jente kunne vært mer velkommen. Etterhvert viste det seg at gutt nummer tre har en diagnose som gjør hverdagen tung, og som vil prege hele resten av livet hans - og vårt. Angrer jeg? Nei. Men hadde jeg valgt et barn til hvis jeg hadde visst? Nei. 
Kjønn er SÅ UVIKTIG. Foreslår at du tenker alvorlig over takknemlighet over hva du har, statistikk som tilsier at det er mer enn 50% sjanse for enda en gutt, og uvissheten som alltid fører med det å få et barn til. 

Anonymkode: 21c95...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2024 den 22.25):

Jeg forstår deg veldig godt. Selvom de er «tabu» å se høyt så må det være lov å føle det sånn. Jeg ønsket meg veldig en jente selvom jeg var kjempe glad for å bli gravid uavhengig av kjønn, men innerst inne håpet jeg veldig på det uten å tørre å si det høyt. Jente ble det🩷 det er jo ikke for sent å prøve på en til, men risikoen for at det blir gutt nr. 3 er jo høy, så du bør jo være forberedt på det. Redd du da blir veldig skuffet om det skulle bli slik. Det finnes muligheter for å velge kjønn i noen land via IVF om dere ønsker å ta den så langt, men er nok best å la det være opp til tilfeldighetene. 

Anonymkode: 1b8fe...d0a

RISIKO for å få gutt nummer tre? Eh… Tenk over hvilke ord du bruker…

Anonymkode: 21c95...508

[AnonymBruker]

Mødre og sønner har et helt spesielt bånd, noe som nok også er litt av grunnen til at mange kvinner ser på voksne menn som bortskjemte og tiltaksløse. De blir rett og slett dullet mer med enn døtre.
Mødre og døtre har lett for å havne i et venninneforhold der både konkurranse og sjalusi vokser frem. 
Jeg er vokst opp med bare søstre og min mann med bare brødre. Han og brødrene gjør alt for foreldrene sine, mens hver gang jeg og søstrene mine samles sammen med moren vår ender det stort sett opp med uenigheter. 

Anonymkode: c57b6...06f

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (På 26.5.2024 den 19.05):

Sett bort ifra hårfletting, sminkedall og rosa glitterkjole kan du vel gjøre det meste med gutter? Dra på tur bør være uproblematisk

Enig. Å få jentete jente er ingen garanti heller. Plutselig får man ei som insisterer på å ha pønkersveis, piercinger og skinnjakke med kjetting hver dag 😁

Anonymkode: bf7a4...6c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2024 den 20.48):

Ikke sikkert jentemamma egentlig er det du ønsker deg altså. Har to jenter på nå 6 og 8, den ene er da allerde skikkelig pre-teen og det har vært sosialt drama siden barnehagen… og det blir ikke bedre de neste 10 årene. Jeg ser på guttemammaer med ren misunnelse akkurat nå og vil antagelig gjøre det lenge. Det er som å snakke med folk på en annen planet rett og slett. De har null anelse om hvordan livet er som jentemamma. Ja, de er søte i kjoler som små, men fra de blir trassige småbarn er sjarmen forbi og kommer ikke tilbake egentlig… 

Livet med to gutter skal jeg love det har masse fordeler!

Anonymkode: 155a5...576

Dette stemmer ☺️ Hilsen guttemamma! 🩵

Anonymkode: bf7a4...6c4

[AnonymBruker]

Jeg har gutt - jente - gutt…

og var helt lik som deg, ønsket meg veldig jente. Men det er virkelig ikke så idyllisk som man tror.. det er guttene jeg har best bånd med nå idag. Guttene er mye enklere og oppfører seg så bra. Helt fra de var små har alt vært enklere med guttene.. Hos oss er jenta en stor utfordring. Så ble overhodet ikke som jeg hadde fantasert om.. 

Anonymkode: 47ce5...68d

[AnonymBruker]

On 5/26/2024 at 6:57 PM, AnonymBruker said:

Jeg syns også denne problemstillingen er ganske tullete. Man kan jo "bonde" like mye med en gutt/mann, akkurat som at en jente kan hate deg. Men man skal uansett aldri få barn fordi man savner noen å dra på venninnetur med. 

Og hvis argumentet også er litt at man gjerne vil kle i søte kjoler: get over it.

Anonymkode: 3c1f5...715

Nei, problemstillingen er at gutter kan ha typiske gutteinteresser. Som fotballspill og Fortnite. Og hvis du som mor, ikke ønsker å dyrke samme interesser, noe som er ganske vanlig at 30-40 år gammel kvinne ikke gjør, så føler man at man sklir fra hverandre. 

Samtidig, hvis det er noe hjelp TS, husk at livet går i faser. Min tante har 3 sønner, hun hadde veldig lyst på ei datter men ga opp etter nr 3. Mine tre fettere er nå voksne menn og min tante har nå 4 barnebarn og alle er jenter 😅 Hennes drøm ble oppfylt, bare skippet en generasjon.

Anonymkode: bc2dd...9cc

[Tanuki]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Nei, problemstillingen er at gutter kan ha typiske gutteinteresser. Som fotballspill og Fortnite. Og hvis du som mor, ikke ønsker å dyrke samme interesser, noe som er ganske vanlig at 30-40 år gammel kvinne ikke gjør, så føler man at man sklir fra hverandre. 

Samtidig, hvis det er noe hjelp TS, husk at livet går i faser. Min tante har 3 sønner, hun hadde veldig lyst på ei datter men ga opp etter nr 3. Mine tre fettere er nå voksne menn og min tante har nå 4 barnebarn og alle er jenter 😅 Hennes drøm ble oppfylt, bare skippet en generasjon.

Anonymkode: bc2dd...9cc

høres merkelig ut å skli fra hverandre fordi man ikke liker "gutte"interesser. Finn på noe annent å gjøre felles da. Gutten min spiller Minecraft og går på kampsport, ikke noe som jeg er veldig interessert i. Men vi har funnet ut at vi begge liker bowling,  male , og prøver mye nytt sammen.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2024 den 19.32):

Jeg skjønner godt at du ønsker deg jente, mammaer bonder ofte på en helt annen måte med jenter. På samme måte som fedre gjør med sønner. Jeg har selv bare jenter som er voksne nå. Det er helt fantastisk alt det koselig vi har gjort sammen i oppveksten og nå. Det har alltid vært gøy å pynte de opp, drive med hobbyaktiviteter sammen, bake til høytider, fritidsakt som er like som mine interesser osv. Vi har fra de var små dratt på jentetur i inn og utland. Nå drar vi fast på juleshopping og spaturer sammen. Vi har masse hyggelige tradisjoner til jul og bursdager osv. De elsker å dra på ferieturer med oss fortsatt og besøker oss ofte. Jeg vet jeg ikke hadde opplevd det samme med bare gutter sånn er det bare. 

Anonymkode: 0fada...36f

Det kan du virkelig ikke vite. Og sånn er det ikke bare. Jeg gjør absolutt alt du ramser opp med mine to gutter. 

Anonymkode: 01bd9...da1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2024 den 20.00):

Hvorfor sier folk at det ikke stemmer! Det er slik i 80 prosent av tilfellene. Både i min egen familie og mine venninners har mor et annet forhold til døtre som voksne. Sjelden man hører at en mann reiser på storbyferie med samme interesser som mor, i vår familie drar gutta mer på fotballtur. Da blir sjelden damene med.

Det samme med storbytur med shopping, jenter og døtre drar som regel 

Anonymkode: fdcec...cbe

Dette har jo i stor grad med kultur å gjøre, og ikke kjønn. Jenter kan like fotball. Gutten kan elske storbyferie. Konseptene «jentetur» og «fotballtur» er jo noe vi har lagd selv. Hvis ungene vokser opp med foreldre med slike tradisjonelle og stereotypiske mønstre, så blir de slik i voksenlivet. Men det er jo i høy grad noe man kan påvirke selv. 

Anonymkode: 01bd9...da1