Drømmen om jente.

[AnonymBruker]

Jeg var jenta som kom etter 2 gutter, og mamma ble skuffet.
Ikke likte jeg dokker, kjoler, sminke og generelt overfladiske "jentete" ting. Ikke var jeg interessert i noen av hennes interesser, jeg ble veldig lik min far. Ble gamer og har veldig nerdete interesser. På grunn av dette har jeg alltid hatt mer til felles med pappa og brødrene mine. Så ting blir ikke nødvendigvis som en ser for seg. Mamma hadde også tenkt at med ei datter så fikk hun bli bestemor på en annen måte. Men nå ble det jo ikke barn på meg engang, så ja...

Skjønner at det kan være kjipt å ha mindre og mindre til felles med guttene dine, men det kommer ingen garanti. Hverken for at du får ei datter, eller at hun potensielt kommer til å ha mer til felles med deg. Du burde ikke få barn kun med hensikt for å prøve å få ei jente.

Anonymkode: a2221...ee9

[Tanuki]

jeg har 2 friske gutter og er fornøyde med dem. Eldste har veldig like interesser som jeg, er ikke bråkete, bryr seg om andre etc. Yngste er bare 7 måneder, men er en drøm av en baby. Det eneste jeg misliker me ha gutter er utalget av barneklær, skulle ønske det ikke var så voldsmot med grønt, blått, dinosaurer, biler etc. 

Var jeg deg TS ville jeg ikke gått for nr.3, stor sjanse for at det blir gutt også. Ville heller fokusert på barna mine som individer, ikke som kjønn.

[AnonymBruker]

Har tre jenter og to gutter .... Guttene mine er de mest hengivne og åpne. Jentene, not so much! Elsker guttene mine så høyt også jentene, men gutter er noe for seg selv 🤩🤩🤩😍😍😍. Vær takknemlig, tenker jeg. 

Anonymkode: 9aff6...566

[hekho]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Nå blir jeg nok slaktet her og det er nok av tråder om dette emnet,men jeg klarer ikke gi fra meg tanken om å få en jente. Jeg har 2 gutter på 8 og 6 år. De er veldig guttete og vi har mindre og mindre til felles jo større de blir. Jeg er 39 år så tiden begynner å renne ut.  Jeg har så lyst å prøve på en siste på en liten jente. Flere som har hatt det slikt og har forsont seg at det blir bare gutter. Jeg elsker de overalt på denne jord,men savnet er så stort etter et jentebarn.

Anonymkode: 4c43f...28d

Mor til en venn var i nøyaktig samme situasjon - det ble tvillinggutter tidlig i 40-årene  😅 

Muligens upopulær tanke men; Går det ikke an å velge kjønn ved kunstig befruktning, i alle fall i utlandet? 

[AnonymBruker]

hekho skrev (5 timer siden):

Mor til en venn var i nøyaktig samme situasjon - det ble tvillinggutter tidlig i 40-årene  😅 

Muligens upopulær tanke men; Går det ikke an å velge kjønn ved kunstig befruktning, i alle fall i utlandet? 

Har ikke råd til det. Stakkars dame😬😬

Anonymkode: 4c43f...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Har ikke råd til det. Stakkars dame😬😬

Anonymkode: 4c43f...28d

Hvorfor er det synd på dama? 

Anonymkode: 5d063...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Så fint! Men de fleste kvinner er vel ikke som deg, selv om det alltid blir dratt inn historier om jenter som er guttejenter osv. i samfunnet generelt ser jeg likevel lite til det i det brede lag 

Anonymkode: fdcec...cbe

Er fult klar over det. Men det er sjansen man må ta hvis ved å få barn. Selv om det er en jente man får. Er det ingen garanti for at det blir prinsessa som mor ønsket seg. 

Ønsker man seg barn tar man det man får og elsker barnet sitt uansett, ellers lar man være 

Anonymkode: 5d063...46d

[AnonymBruker]

Er glad for å lese at mange sier barna er mer enn kjønnet sitt. Jeg svarte tidlig i tråden at jeg aldri har vært så jentete av meg og har mer til felles med gutter. Det hadde vært belastende å merke at mamma var skuffet over at jeg ikke ble den jenta hun ønsket seg.

Og personlighet kan nok ha vel så mye å si for hvilket forhold man får. Bli ordentlig kjent med guttene dine og finn ting dere kan trives med å gjøre sammen. 

Anonymkode: 66850...2f1

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt. Selvom de er «tabu» å se høyt så må det være lov å føle det sånn. Jeg ønsket meg veldig en jente selvom jeg var kjempe glad for å bli gravid uavhengig av kjønn, men innerst inne håpet jeg veldig på det uten å tørre å si det høyt. Jente ble det🩷 det er jo ikke for sent å prøve på en til, men risikoen for at det blir gutt nr. 3 er jo høy, så du bør jo være forberedt på det. Redd du da blir veldig skuffet om det skulle bli slik. Det finnes muligheter for å velge kjønn i noen land via IVF om dere ønsker å ta den så langt, men er nok best å la det være opp til tilfeldighetene. 

Anonymkode: 1b8fe...d0a

[AnonymBruker]

Jeg bare skjønner ikke hvorfor noen ønsker det ene kjønnet mer enn det andre..  Ikke er jeg guttejente heller, men ikke jentejente heller... Hva nå enn det er. Hva er fellesnevneren for de som ønsker jente, tro? 

Anonymkode: b6cd9...337

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg bare skjønner ikke hvorfor noen ønsker det ene kjønnet mer enn det andre..  Ikke er jeg guttejente heller, men ikke jentejente heller... Hva nå enn det er. Hva er fellesnevneren for de som ønsker jente, tro? 

Anonymkode: b6cd9...337

Jeg har veldig godt forhold med mamma og kanskje derfor.  Jeg bør nok skjerpe meg ja. Jeg bruker mye energi å gruble på dette ikke verdt det.

Anonymkode: 4c43f...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har veldig godt forhold med mamma og kanskje derfor.  Jeg bør nok skjerpe meg ja. Jeg bruker mye energi å gruble på dette ikke verdt det.

Anonymkode: 4c43f...28d

Var litt krass der, kunne vært litt mer undrende, beklager. 😊 Du har jo rett på dine egne følelser, altså. ❤️  Men har du ikke et godt forhold til sønnene dine også da? ❤️

Anonymkode: b6cd9...337

[AnonymBruker]

Jeg er ufrivillig barnløs, og synes slike tanker er vel merkelige, men jeg har et annet perspektiv på problemstillingen, for jeg er gift med en mann som er denne gutten moren ble skuffet over, for det var jente som var selve drømmen.  Hun har aldri helt klart å legge skjul på at det er datteren som er favoritten (de har en sønn til, men da hadde de allerede fått Datteren, så da gjorde det liksom ikke så mye).

Så når det snakkes om at sønner ikke er like investert i foreldrenes (morens) liv, trekker jeg alltid litt på skuldrene, for de guttene som er "andrevalget" merker sånt, altså.  Det hjelper selvfølgelig ikke at vi er barnløse heller.

(Nå har den andre sønnen gjort opp for seg med å gi dem tre jentebarnebarn, mens datteren har tre sønner.  Det blir dermed ikke gjort voldsom forskjell på barnebarna, heldigvis).

 

Anonymkode: ec63c...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Var litt krass der, kunne vært litt mer undrende, beklager. 😊 Du har jo rett på dine egne følelser, altså. ❤️  Men har du ikke et godt forhold til sønnene dine også da? ❤️

Anonymkode: b6cd9...337

Joda det har jeg. De er verdens beste skapninger,elsker de hadde ikke byttet de ut. Det er vel heller den idiotiske tanken som er der å fotfølger meg at tenk om jeg hadde en jente. Den kommer som regler når de herjer med pappaen og gjør sikkelig guttete ting,da står jeg der lost.

Anonymkode: 4c43f...28d

[AnonymBruker]

Veldig mange dømmende folk her... Hvis du har mulighet for å prøve å få en til, hvorfor ikke? Blir det gutt så elsker du han like mye som du ville gjort en jente uansett.

Anonymkode: ce053...20c

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter, og jeg trives virkelig som guttemamma. Elsker å se gleden i øynene deres over en gravemaskin eller traktor eller andre ting som jeg aldri har kjent glede over selv.

Det eneste jeg syns er litt trist er at jeg selv har et veldig godt forhold til mamma, hun har vært tett på under begge graviditer og vi kan snakke om alt. Hvis jeg er heldig nok til å bli bestemor en dag, er jeg avhengig av at svigerdatter er komfortabel nok med meg til å "slippe meg inn", på en måte. I tillegg er det statistisk sett oftere sånn at familier flytter nærmere mors familie. Men igjen, man har ingen garanti for hvordan fremtiden blir. For alt jeg vet kan jeg få et supert forhold med mine svigerbarn, slik at den mormor-relasjonen aldri blir et savn likevel. 

Anonymkode: eecc8...e96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Veldig mange dømmende folk her... Hvis du har mulighet for å prøve å få en til, hvorfor ikke? Blir det gutt så elsker du han like mye som du ville gjort en jente uansett.

Anonymkode: ce053...20c

Nope det er åpenbart ikke sånn

Anonymkode: 01073...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2024 den 18.49):

Du har ingen garanti fir å do jebte som vil være deg

å man bør ikke få barn om kjønn er så viktig 

Anonymkode: 01073...6d7

Dette. Jeg har en av hver og hos oss er det gutten som er den «rolige», den vi kan ta med på cafe f. eks., jenta vår sitter ikke stille mer enn 10 minutter så det er absolutt ikke sånn at jenter bare er snille og stille og liker å sitte med dukker…

 

ts, jeg tenker at hvis du vil ha et barn til, med trykk på barn, kjør på, så er det absolutt lov å håpe på jente🤞🏼 men motivasjonen for å få en jente til er den største grunnen for å prøve en gang til bør du la være. Klarer du å se for deg et liv med tre gutter, hvor minstemann kanskje også risikerer å ha spesielle behov? Eller har dere det egentlig ganske bra sånn som livet er nå?  

Anonymkode: 08fc4...e7b

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter og jeg lover deg når de blir eldre kan dere plutselig ha mye til felles!  Mine gutter er 14 og 17, vi gjør mye gøy sammen enda. Det kan være alt fra å spise sushi, spille bowling, gå tur i fjellet, gå på treningssenter, se på tv-serier, shopping og mye annet.  

Venninna mi ville også ha jente etter to gutter. Fikk gutt. Ville derfor prøve på nummer fire og fikk gutt igjen. Fire gutter på sju år er heftig 🙃

Anonymkode: 497a5...583

[hekho]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg bare skjønner ikke hvorfor noen ønsker det ene kjønnet mer enn det andre..  Ikke er jeg guttejente heller, men ikke jentejente heller... Hva nå enn det er. Hva er fellesnevneren for de som ønsker jente, tro? 

Anonymkode: b6cd9...337

Jenter flytter oftere nærmere familien når de skal etablere seg, mens gutter har mer tendens til å etablere seg borte. Når jenter selv blir mødre søker de oftest hjelp og støtte hos sin egen mor, og mormor får ofte nærere relasjon til barnebarn enn farmor (ref artikkelen). Selv om det selvfølgelig ikke alltid er slik, er det nok en del som tenker litt på dette. Kvinner får også barn tidligere enn menn som øker sjansen for å få oppleve store deler av barnebarnas oppvekst.

I tillegg passer statistisk sett også døtre mer på foreldrene sine når de blir gamle. Dette ser vi som er 30-40 nå blant vår foreldregenerasjon ift besteforeldregenerasjonen som har vært pleietrengende og gått bort de siste årene.

Selvfølgelig ikke sikkert det blir sånn for neste generasjon foreldre, men slik har det i alle fall vært historisk, så tenker det er naturlig å ønske seg en jente.

https://viover60.no/artikler/derfor-farfar-minst-populaer/