Har jeg vært en dårlig venn etter hun mistet sin far?

[AnonymBruker]

Min venninne fra barndommen som jeg var nær til vi var 19 år og flyttet til hver vår by mistet sin far for 2 år siden og jeg har følt veldig på at jeg ikke har vært der nok for henne eller på en god nok måte. Men samtidig så er vi jo ikke like nære som vi var og hun bor langt unna.

Hennes far døde helt uventet og hun sendte et bilde på snap om det dagen etter. Jeg sendte da en melding tilbake der jeg skrev at det var helt grusomt å høre og at jeg kondolerte mye også at dersom det var noe jeg kunne gjøre for henne så måtte hun bare si fra. 

Jeg bor fortsatt på vårt hjemsted og hun kom etter hvert hjem for å være med moren og planlegge begravelse. Jeg husker ikke helt nøyaktig men hun sendte vel ett par snapper som virket var sendt til alle i den perioden og jeg svarte av og til. Jeg valgte å ikke spørre om hun ønsket besøk i denne perioden hun var hjemme siden jeg tenkte hun hadde nok med å sørge og planlegge begravelse. Jeg sendte heller ikke blomster, men kom ikke på det før i ettertid. Har sagt flere ganger at jeg er der for henne og om jeg kan gjøre noe men hun har ikke svart med konkrete ting hun ønsker fra meg.

Jeg angrer mest på at jeg ikke møtte opp i begravelsen, men jeg glemte å spørre når den var og tenkte også hun hadde sagt fra om hun ville ha meg der siden ikke alle begravelser er åpne for alle? Jeg fant ut av at begravelsen hadde vært da hun sendte bilde av heftet for begravelsen dagen etter den hadde vært. 

Vi har snakket vedlig lite om dødsfalelt til faren og hvordan det går med henne etter dette egentlig. Jeg har vært redd for å spørre for mye, rippe opp i vonde ting osv. Vi snakket om det senere en gang kanskje ett halvt år etter han døde da vi møttes når hun var i hjembyen og hun fortalte da litt om dødsårsak og hvordan hun opplevde å miste sin far og begravelsen osv. Og jeg bestemte meg da for å si at jeg angret veldig på at jeg ikke kom i begravelsen og var der for henne og hun svarte da: “Ja, jeg drev ikke akkurat å inviterte folk i begravelsen”. Husker ikke helt hva jeg svarte henne da, men jeg ble litt skiplet fordi jeg ikke ville vinkle det på feil måte og ha fokuset på meg liksom også at hun kanskje følte på at…. Ja, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det på en god nok måte men jeg følte veldig på at det bare ble en feil måte av meg å ta det opp på?

Etter dette har vi ikke snakket mer om faren anne ann hun nevnte at det var vondt/rart å feire jul uten han. Men vi har jo generelt sett lite kontakt da. Vi sender kanskje gjennomsnitt en snap til hverandre i uka men det er bilder som sendes til alle og ikke er ment for å svare på, vi snakkes aldri over melding, ringer aldri hverandre. Eneste er at vi møtes 2 gang i året hver sommer og vinter.

Har jeg vært en dårlig venn? Jeg føler kanskje spesielt på det at jeg ikke var i begravelsen og at jeg også tok det opp på en veldig dårlig måte i ettertid at jeg skulle ønske jeg var der for henne. 

Anonymkode: 0cd35...ee0

[Seff]

Kommer litt an på hvor lenge det er siden dere flyttet til hver deres by og kontakten ble sjeldnere, men det virker jo som om dere har noe kontakt. Og ja, hun har et poeng angående det med begravelsen, info om tid og sted pleier å stå i dødsannonsen slik at de som ønsker, kan komme, det er veldig sjelden at man inviterer folk.

[AnonymBruker]

I slike situasjoner så mener jeg det er du som burde oppsøkt informasjon om tid og sted for begravelsen, og gått i denne. 

Anonymkode: 42754...bfd

[AnonymBruker]

Hva skal hun med din anger? Uavhengig av hvor mye dere møttes så er ikke det noe å legge på henne. Hun var nok veldig klar over at du ikke var der og det var unødvendig å si du angrer. 

Anonymkode: 31d29...8bb

[AnonymBruker]

Jeg har vært i din venninnes situasjon.

De fleste var som deg "...det er bare å si fra om...".  For meg gikk det greit, jeg tok opp telefonen og snakket når jeg behøvde det. Det var mitt behov, for hva skal man egentlig "hjelpe" med i en slik situasjon? 

Men alle fant jo ut av når begravelsen var, det var ikke noe jeg hadde invitert til, nei. Det var dødsannonser og varsling hos begravelsesbyrå, og jungeltelegrafen selvfølgelig. Så om ei venninne som bodde på hjemstedet hadde "glemt" dette ville jeg syntes det var lite omtenksomt. Her fløy folk inn fra hele landet for å støtte. 

Anonymkode: 42f33...1ee

[AnonymBruker]

Du har vært svært passiv da. Ikke oppsøkt informasjon og ventet på at hun skal si hva hun trenger. Det er noe med å ta ansvar og vise mer initiativ som er en god venn. Ikke sitte der å være redd for å si noe feil. Mange «gode» unnskyldninger du lager for deg selv. Husker ikke på å sende blomster en gang. Tydelig at du ikke har prøvd så hardt for å være der for henne eller bare tenke på hva hun kunne trenge. Du virker selvsentrert. Når du er i krise er det vanskelig å organisere seg. Da er det godt at noen tar initiativ. Sende snap her og der hvor du sier at du er der for henne er veldig tamt. Du sitter å venter på at hun skal si hva hun trenger, det vet msn ikke i krise.

Anonymkode: f9e28...fa2

[AnonymBruker]

Ikke alle dødsannonser blir publisert i avisa, men tenker at man har selv et ansvar og finne det ut. Står det ikle tydelig annonse i avisa eller familie deler det på Facebook så regner man det er privat sermoni. Og forvente og bli innvitert i begravelsen er ikke noe man kan forvente at vedkommende skal huske på eller familiens ansvar og gjøre, med mindre det ikke er en stengt sermoni. Men sammtidig så er det ikke alle som orker og gå o begravelser kan være tøft for mange, så jeg hengte meg ikke opp i hvem som var der eller ikke i mine foreldres begravelse, mistet også mamma veldig uventet og tidlig. Dere er sammtidig  ikke så veldig nære lengre, så plutselig at du skal være der masse for henne kan føles litt unnaturlig. Jeg tenker hun nok ble litt skarp fordi det vekker litt vonde minner, og du ble litt sjokket av hennes litt krasse svar netopp pga dårlig sammvitighet. Jeg ville latt det passere, så faller det seg naturlig for deg en dag, så si at du skjønner at du burde sjekket opp når tiden var, og beklager det men at du også tenke masse på henne i den tiden, og syntes det var vanskelig og vite hva di burde og ikke forhold til og være der for henne, siden dere ikke så nære lengre som dere engang var. Så tenker jeg at dere for forsette vennskapet som nå, og tilgi deg selv litt

Anonymkode: f41f1...cce

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig. Når jeg mistet Mamma så ville jeg være alene. Orket ikke å snakke om der. Og ville bare ha mine nærmeste i begravelsen. Men vi er forskjellige, så vanskelig å vite hva som er rett her 

Anonymkode: 16fb1...c38

[AnonymBruker]

Seff skrev (15 timer siden):

Kommer litt an på hvor lenge det er siden dere flyttet til hver deres by og kontakten ble sjeldnere, men det virker jo som om dere har noe kontakt. Og ja, hun har et poeng angående det med begravelsen, info om tid og sted pleier å stå i dødsannonsen slik at de som ønsker, kan komme, det er veldig sjelden at man inviterer folk.

Det var 11 år siden vi flyttet til hver vår by og mistet da gradvis mer og mer kontakt. Som sagt så hadde vi nesten ikke noe personlig kontakt da jeg fikk vite at hennes far døde. Med det mener jeg at vi sendte en og annen snap til hverandre, men da bare samme snap som ble sendt til alle og med upersonlige ting i livet som hva hun hadde til middag eller konsert hun var på og slike ting.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette er vanskelig. Når jeg mistet Mamma så ville jeg være alene. Orket ikke å snakke om der. Og ville bare ha mine nærmeste i begravelsen. Men vi er forskjellige, så vanskelig å vite hva som er rett her 

Anonymkode: 16fb1...c38

Ja, det var akkurat dette jeg følte på. At jeg ikke visste hva hun ønsket. Men jeg burde kanskje vært ærlig med henne og bare spurt f.eks "Ønsker du at jeg skal komme på besøk, snakke om det osv eller vil du helst bare være i fred?" Men det er uansett for sent og ikke noe å gjøre med nå. Vi har uansett enda mindre kontakt nå enn før uansett da.

Anonymkode: 0cd35...ee0

[AnonymBruker]

Ring henne en søndag og slå av en ordentlig prat. Ta initiativ. 

Anonymkode: 739a0...fcf